Far med en viss type personlighet

[AnonymBruker]

Jeg har barn med en mann som jeg opplever har en veldig ubehagelig personlighet. Til tider synes jeg personligheten skremmer meg litt, da jeg opplever han som en mann med mange humørsvingninger, ustabil og vanskelig å komme inn på. 

Vi hadde kun en kort relasjon på noen måneder da jeg ble gravid.  Vi er to motsatser og lever på helt forskjellige planeter. Han er dominerende, kald, arrogant, stå, utålmodig, egoistisk og usympatisk, mens jeg er helt motsatt med masse varme, empati og følelser. 

Vårt feller barn er høy-sensitiv og er et barn med mange følelser. Dette liker ikke barnets far, og flere ganger kritiserer han, rakker ned på og er negativ mot barnet. Jeg har prøvd å forklare at sensitive barn bør bli møtt på en annen måte, men far bryr seg ikke. Han sier han må lære å oppføre seg. 

Far har sine idealer og måter å være på, det er ofte my way or the highway. Det virker som om han vil at barnet skal bli som han og ser ned på barnet fordi barnet ikke oppfyller fars idealer, selv om barnet kun er 4 år gammelt. Denne måten å møte barn på skremmer meg, da jeg jeg har personlig erfaring med å møte et barn på denne måten kan være svært skadelig. 

Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, men selv om jeg elsker mitt barn over alt, så kan jeg bli veldig skuffet over at jeg fikk barn med en slik type mann i blant. Barnefar suger ofte ut all min energi, og det er vanskelig å snakke med han om ting. Jeg får også skylden for alt. Han mener han er en mye bedre foreldre enn meg og har svaret på alt, men sannheten er at han egentlig ikke kjenner barnet sitt. Han forstår ikke hva barnet egentlig har behov for og liker. 

Anonymkode: 6d67f...782

[AnonymBruker]

Hvis barnet har spesielle behov er det kanskje lettere for faren åvakseptere det hvis det er en offisiell diagnose og han fikk info fra en autoritetsperson. Hjelper ikke om du sier det er "høysensitivt"

Er far og barn på spekteret? 

Anonymkode: a08d6...6e3

[AnonymBruker]

Tydelig en mann med mange narsissistiske trekk her. Du har min fulle medfølelse. Anbefaler deg å søke opp "counterparenting" på youtube. Det er noe som heter "narcissists dont co-parent, they counterparent".  Det vil si at de ikke samarbeider med den andre forelderen, men gjør det stikk motsatte.

Anonymkode: 356c1...83b

[got2go]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg har barn med en mann som jeg opplever har en veldig ubehagelig personlighet. Til tider synes jeg personligheten skremmer meg litt, da jeg opplever han som en mann med mange humørsvingninger, ustabil og vanskelig å komme inn på. 

Vi hadde kun en kort relasjon på noen måneder da jeg ble gravid.  Vi er to motsatser og lever på helt forskjellige planeter. Han er dominerende, kald, arrogant, stå, utålmodig, egoistisk og usympatisk, mens jeg er helt motsatt med masse varme, empati og følelser. 

Vårt feller barn er høy-sensitiv og er et barn med mange følelser. Dette liker ikke barnets far, og flere ganger kritiserer han, rakker ned på og er negativ mot barnet. Jeg har prøvd å forklare at sensitive barn bør bli møtt på en annen måte, men far bryr seg ikke. Han sier han må lære å oppføre seg. 

Far har sine idealer og måter å være på, det er ofte my way or the highway. Det virker som om han vil at barnet skal bli som han og ser ned på barnet fordi barnet ikke oppfyller fars idealer, selv om barnet kun er 4 år gammelt. Denne måten å møte barn på skremmer meg, da jeg jeg har personlig erfaring med å møte et barn på denne måten kan være svært skadelig. 

Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, men selv om jeg elsker mitt barn over alt, så kan jeg bli veldig skuffet over at jeg fikk barn med en slik type mann i blant. Barnefar suger ofte ut all min energi, og det er vanskelig å snakke med han om ting. Jeg får også skylden for alt. Han mener han er en mye bedre foreldre enn meg og har svaret på alt, men sannheten er at han egentlig ikke kjenner barnet sitt. Han forstår ikke hva barnet egentlig har behov for og liker. 

Anonymkode: 6d67f...782

Ja, der har du for at du valgte å få barn med en du ikke kjente så godt.

[AnonymBruker]

got2go skrev (31 minutter siden):

Ja, der har du for at du valgte å få barn med en du ikke kjente så godt.

Det svaret hjelper sikkert TS enormt i situasjonen ... Hold kjeft.

Anonymkode: ceb62...17a

[got2go]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Det svaret hjelper sikkert TS enormt i situasjonen ... Hold kjeft.

Anonymkode: ceb62...17a

Hu har bare godt av å høre det. Slutt å bli krenka på andre folks vegne.

[AnonymMisbruker]

Sånn kan det fort bli når du får barn med hvem som helst. 

[AnonymBruker]

Han høres ikke helt god ut, nei, men jeg syns det også er litt spesielt at du allerede har stemplet en 4-åring som høysensitiv. Dette bidrar sannsynligvis til at han blir verre, fordi han syns du er helt tullete. Små barn er sånn, uten at det er noe unormalt ved det. Man skal annerkjenne følelsene til helt vanlige barn i den alderen, for det er mye følelser og trass. Det hadde sannsynligvis vært lettere å nå gjennom til han hvis fokuset ditt var at sånn og sånn må man behandle barn, ikke høysensitive barn. Eller fokusert på at barnet liker/liker ikke sånn og sånn, punktum. Ikke barnet liker/liker ikke sånn og sånn, fordi barnet er høysensitivt. 

Anonymkode: dea31...2f6

[AnonymBruker]

Alle fireåringer er høysensitive. De er små barn som reagerer negativt på for mye stimuli. Og samfunnet vårt er en vandrende overstimulering, så det er ikke rart at barna blir ustabile. I tillegg har man en oppdragerkultur som validerer alle negative følelser som ekte og alvorlige. For en fireåring er dette helt drepen, da små barn trenger å få veiledning på hva som er viktig å reagere på og hva som ikke er viktig å reagere på. Hvis alle reaksjoner møter lik viktighet forstår ikke barnet hva som er viktig å klikke for, og klikker iveg for alle mulige slags småting. Jeg har jobbet i barnehage i 17 år, og den valideringskulturen som er blant foreldre nå er helt håpløs for den oppvoksende generasjon. Barn trenger trygge, selvsikre voksne som kan veilede barnet igjennom livets med- og motganger. Godt mulig at far til dette barnet er helt teit, men kanskje du må se litt på din oppdragerstil også? Jeg foreslår at dere går til mekling med problemstillingen og kanskje deltar på kos-kurs eller lignende via helsestasjonen. 

Anonymkode: 5b868...55d

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker said:

Alle fireåringer er høysensitive. De er små barn som reagerer negativt på for mye stimuli. Og samfunnet vårt er en vandrende overstimulering, så det er ikke rart at barna blir ustabile. I tillegg har man en oppdragerkultur som validerer alle negative følelser som ekte og alvorlige. For en fireåring er dette helt drepen, da små barn trenger å få veiledning på hva som er viktig å reagere på og hva som ikke er viktig å reagere på. Hvis alle reaksjoner møter lik viktighet forstår ikke barnet hva som er viktig å klikke for, og klikker iveg for alle mulige slags småting. Jeg har jobbet i barnehage i 17 år, og den valideringskulturen som er blant foreldre nå er helt håpløs for den oppvoksende generasjon. Barn trenger trygge, selvsikre voksne som kan veilede barnet igjennom livets med- og motganger. Godt mulig at far til dette barnet er helt teit, men kanskje du må se litt på din oppdragerstil også? Jeg foreslår at dere går til mekling med problemstillingen og kanskje deltar på kos-kurs eller lignende via helsestasjonen. 

Anonymkode: 5b868...55d

Jeg jobber selv i barnehage og har tatt COS-kurs. Min oppdragerstil er emosjonsfokusert som er den stilen som anbefales at man har. 
 

TS

Anonymkode: 6d67f...782

[AnonymBruker]

54 minutter siden, AnonymBruker said:

Han høres ikke helt god ut, nei, men jeg syns det også er litt spesielt at du allerede har stemplet en 4-åring som høysensitiv. Dette bidrar sannsynligvis til at han blir verre, fordi han syns du er helt tullete. Små barn er sånn, uten at det er noe unormalt ved det. Man skal annerkjenne følelsene til helt vanlige barn i den alderen, for det er mye følelser og trass. Det hadde sannsynligvis vært lettere å nå gjennom til han hvis fokuset ditt var at sånn og sånn må man behandle barn, ikke høysensitive barn. Eller fokusert på at barnet liker/liker ikke sånn og sånn, punktum. Ikke barnet liker/liker ikke sånn og sånn, fordi barnet er høysensitivt. 

Anonymkode: dea31...2f6

Det er ikke jeg, men barnehage og helsestasjon.

Jeg har prøvd det du andre du foreslår også. 
 

TS

Anonymkode: 6d67f...782

[AnonymBruker]

2 hours ago, got2go said:

Ja, der har du for at du valgte å få barn med en du ikke kjente så godt.

Ja, det har jeg  Men jeg får ikke gjort noe med saken nå. Man får bare å se fremover og gjøre det beste ut av situasjonen. Det viktigste for meg er at barnet har det bra og føler seg elsket og trygg. 

Anonymkode: 6d67f...782

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Tydelig en mann med mange narsissistiske trekk her. Du har min fulle medfølelse. Anbefaler deg å søke opp "counterparenting" på youtube. Det er noe som heter "narcissists dont co-parent, they counterparent".  Det vil si at de ikke samarbeider med den andre forelderen, men gjør det stikk motsatte.

Anonymkode: 356c1...83b

Takk for tips!  TS

Anonymkode: 6d67f...782