Samboer bestemmer at jeg ikke får drikke alkohol

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Sier du det til alle de damene som nekter mannen sin å pule andre damer?

Eller til de damene som bestemmer at mannen må være med å vaske huset og oppdra ungene?

Eller er det kun de gangene bestemmelsene harmonerer med dine verdier at det er feil å bestemme over partner?

Anonymkode: d9076...a80

De må jo bare pule rundt men om en ikke har åpent forhold må de tåle å bli singel

Hørt om likestilling?

[AnonymBruker]

Jeg tipper som fler med meg her, at du sikkert har vist han den idiotiske oppførselen din når du drikker, tipper du blir en ufyselig dame. Skjønner godt at han nekter seg å drikke. Få seg litt mer selvinnsikt,  ikke gjør deg til offer ved å bare servere din egen side av saken. 

Anonymkode: efaa2...8be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg tipper som fler med meg her, at du sikkert har vist han den idiotiske oppførselen din når du drikker, tipper du blir en ufyselig dame. Skjønner godt at han nekter seg å drikke. Få seg litt mer selvinnsikt,  ikke gjør deg til offer ved å bare servere din egen side av saken. 

Anonymkode: efaa2...8be

Ikke mer ufyselig enn at jeg beholdt de samme gode vennene, kjærester og til og med vennskapelige ekskjærester i livet før ham. Og han falt for meg og ville ha meg likevel selv om jeg drakk innimellom. Han ville til og med ha barn med meg og leve resten av livet sitt med meg.  Alkoholforbudet kom med barna. Fordi han har bestemt seg for å være avholds selv. Og liker å ha kontroll. Tror han føler han mister kontroll når han vet jeg jeg skal drikke alkohol og han ikke er tilstede. For det går stort sett greit når han er sammen med meg. Det er bare ikke så ofte han vil ut på noe selv. 

Anonymkode: 000df...983

[Sitronterte]

Jeg hadde nok aldri latt noen bestemme over meg. Jeg er altfor bestemt og fri som en kvinne til visse punkt. 
Ingen kan nekte meg noe. Gjerne kom med noen meninger og kanskje det er mulig å lage en avtale. Men å bestemme over meg, er ikke mulig overhode.

[AnonymBruker]

Alle med traumer fra alkohol på KG, altså 😅

De fleste går jo fra et for høyt forbruk, gjerne kombinert med litt flørt og moro, tidlig i 20-årene. Til å ta 2-3 glass med venninner her nå og da i 30-40 årene. 

Kan kjenne meg igjen i det TS skriver om seg selv. Og eneste mannen sier om jeg drar ut med venninner er; "kos deg!"

Anonymkode: aeb37...2e6

[AnonymBruker]

Sjalusi og kontrollbehov er kjernen her - ikke alkohol.

Anonymkode: 68403...b4a

[AnonymBruker]

Det høres helt jævlig ut å ha det sånn, synes jeg. Det er overhodet ingen liten ting at han får så voldsomme reaksjoner at du opplever ham som psykisk voldelig.

Kan du eventuelt prøve å ta kontakt med ATV? Alternativ til vold. Du kan sende dem en mail eller ringe. De har samtaler med folk som utsettes for vold. Da kjennes det kanskje ikke like grenseoverskridende ut som å gå til et krisesenter til samtale. 

Parterapi hjelper lite når partneren er psykisk voldelig, det er ihvertfall min erfaring. Parterapeuter er opptatt av ikke å ta side, lytte til begge og la begges stemmer høres like mye. Du trenger en som kan støtte deg og hjelpe deg til å finne gode strategier.

 Personlig hadde jeg druknet emosjonelt i et sånt forhold som det du er i.

Anonymkode: be700...6e7

[Yodas]

Det har gått inflasjon i uttrykket psykisk vold.

[Luckiness]

Ikke greit av henne å nekte. Men hun vet vel forhistorien din med mye drikking og kanskje hvordan oppførselen din har vært.

Jeg ville sagt at jeg tar meg et par glass vin, er hjemme til 22 og at hun heller kan nekte deg hvis du ikke holder deg til planen. 

[AnonymBruker]

Luckiness skrev (12 minutter siden):

Ikke greit av henne å nekte. Men hun vet vel forhistorien din med mye drikking og kanskje hvordan oppførselen din har vært.

Jeg ville sagt at jeg tar meg et par glass vin, er hjemme til 22 og at hun heller kan nekte deg hvis du ikke holder deg til planen. 

Hun?

Anonymkode: 52753...7f1

[Luckiness]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hun?

Anonymkode: 52753...7f1

Han selvsagt *. Blandet kjønn da jeg nettopp leste en annen tråd om motsatt kjønn…

[AnonymBruker]

Yodas skrev (På 26.5.2024 den 15.03):

Det har gått inflasjon i uttrykket psykisk vold.

Kanskje det, men jeg tror det handler mer om at vi har mer fokus på begrepet i dag. Folk visste knapt hva psykisk vold var for bare 10 år siden.

I mitt tilfelle er det psykisk vold fordi samboer bruker stemme, ord og kroppsspråk på en måte at han skremmer meg nok til at han får det som han vil. Han kontrollerer på denne måten hvem jeg skal omgås/ikke omgås og når. Det går derimot stort sett greit per i dag (han var verre før) om jeg ikke er borte mer enn 2-3 timer og idet skal være en selvfølge at jeg ikke drikker alkohol. Kommer tema alkohol på banen blir reaksjonen hans så ubehagelig at jeg gruer meg i lang tid i forveien med å spørre. Oftest tørr jeg ikke og går glipp av ganske mye pga dette.

Jeg blir i forholdet fordi han er en god samboer og kjæreste ellers. Vi har en fin hverdag sammen. Det er bare de få dagene jeg ytrer ønske om litt alkohol det blir sur stemning.

Anonymkode: 000df...983

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.5.2024 den 8.55):

Sjalusi og kontrollbehov er kjernen her - ikke alkohol.

Anonymkode: 68403...b4a

Ja du har nok rett i det. Han føler nok han mister kontroll om jeg drikker alkohol. Samtidig vet han at det ofte hender jeg drøyer å bli med på ting om jeg ikke får ta noen glass selv. Feks julebord med jobben, utdrikningslag o.l. Det blir rett og slett slitsomt uten å drikke noe selv. Så jeg drøyer heller å bli med da. Noe han virker å være fornøyd med.

Anonymkode: 000df...983

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Kanskje det, men jeg tror det handler mer om at vi har mer fokus på begrepet i dag. Folk visste knapt hva psykisk vold var for bare 10 år siden.

I mitt tilfelle er det psykisk vold fordi samboer bruker stemme, ord og kroppsspråk på en måte at han skremmer meg nok til at han får det som han vil. Han kontrollerer på denne måten hvem jeg skal omgås/ikke omgås og når. Det går derimot stort sett greit per i dag (han var verre før) om jeg ikke er borte mer enn 2-3 timer og idet skal være en selvfølge at jeg ikke drikker alkohol. Kommer tema alkohol på banen blir reaksjonen hans så ubehagelig at jeg gruer meg i lang tid i forveien med å spørre. Oftest tørr jeg ikke og går glipp av ganske mye pga dette.

Jeg blir i forholdet fordi han er en god samboer og kjæreste ellers. Vi har en fin hverdag sammen. Det er bare de få dagene jeg ytrer ønske om litt alkohol det blir sur stemning.

Anonymkode: 000df...983

Jeg har svart tidligere i tråden, og det du har fortalt i dine siste svar endrer alt, etter min mening.

Du lurer deg selv - han er ingen god samboer og kjæreste. Dere har ikke en fin hverdag sammen.

For du kan ikke være deg selv i forholdet. Han kontrollerer deg med å skremme deg og isolere deg fra andre. Og han gjør det i så stor grad at du endre hvem du er og hva du sier og gjør.

Du lever med en voldelig mann, og en slik voldelig mann kan aldri være en god samboer eller kjæreste. Og eneste grunnene til at dere har "fine" hverdager sammen, det er at du utsletter deg selv og gjør akkurat som han vil. Og nei, dette er ikke bare "de få dagene du ytrer ønske om litt alkohol" - han kontrollerer jo til og med hvor lenge du skal møte andre, om du i det hele tatt får lov å møte dem. Du må endre din adferd, for hvis du ikke gjør som han vil, så skaper han så mye helvete at han skremmer deg til lydighet mot ham.

Dette er alvorlig psykisk vold, Ts!

Slutt å lure seg selv!

Barn har ikke godt av å leve i dette hele tiden!

Anonymkode: 134c6...bee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har svart tidligere i tråden, og det du har fortalt i dine siste svar endrer alt, etter min mening.

Du lurer deg selv - han er ingen god samboer og kjæreste. Dere har ikke en fin hverdag sammen.

For du kan ikke være deg selv i forholdet. Han kontrollerer deg med å skremme deg og isolere deg fra andre. Og han gjør det i så stor grad at du endre hvem du er og hva du sier og gjør.

Du lever med en voldelig mann, og en slik voldelig mann kan aldri være en god samboer eller kjæreste. Og eneste grunnene til at dere har "fine" hverdager sammen, det er at du utsletter deg selv og gjør akkurat som han vil. Og nei, dette er ikke bare "de få dagene du ytrer ønske om litt alkohol" - han kontrollerer jo til og med hvor lenge du skal møte andre, om du i det hele tatt får lov å møte dem. Du må endre din adferd, for hvis du ikke gjør som han vil, så skaper han så mye helvete at han skremmer deg til lydighet mot ham.

Dette er alvorlig psykisk vold, Ts!

Slutt å lure seg selv!

Barn har ikke godt av å leve i dette hele tiden!

Anonymkode: 134c6...bee

Lest begge svarene dine og tok begge til meg. Syns du svarer godt fra begges synsvinkel jeg.

Nei, det er ikke riktig av ham å kontrollere meg på denne måten med bruk av psykisk vold. Samtidig skjønner jeg  frykten hans mtp på hvordan jeg har brutt løfter (på riktignok urimelig strenge regler)  og drukket for mye i fortiden. Han har svært strenge  regler rundt alkohol. Skulle trodd han hadde erfaring med alkoholisme fra tidligere i livet. Men det har han faktisk ikke.

Syns dette er så vanskelig for jeg elsker ham så høyt og elsker hverdagen med ham. Men føler meg samtidig fanget og innelåst i forholdet.

Anonymkode: 000df...983

[AnonymBruker]

Jeg har også svart tidligere i tråden, og jeg burde kanskje holdt meg borte fra å svare igjen - fordi denne prøblemstillingen er vanskelig for meg å se nøytralt på. Jeg opplevde som jeg skrev fysisk og psykisk vold bl.a. i forbindelse med alkoholforbruk, men jeg opplevde også kontroll i forhold til hvem jeg snakket med og hvor jeg beveget meg. Selv en tur på butikken måtte "godkjennes" i mitt tilfelle. Jeg håper og tror det ikke er såpass ille for deg, men jeg gjenkjenner mekanismene du beskriver for å få deg til å love ting du egentlig føler ikke er rett (finner ikke helt riktig ord her), og at noen ganger så kan man gå over de grensene fordi kravet i utganspunktet var så feil.  Det  ble også veldig vanskelig å holde kontakt med familie og venner, fordi alt skulle godkjennes og vurderes og kritiseres og settes opp mot om jeg respekterte ham og hans behov.

Det jeg sliter mye med noen år etterpå er at jeg på en måte er programmert til å føle at jeg gjør noe galt selv om det er helt hverdagslige ting alle gjør/må gjøre. Det er ikke noe problem å forstå med hodet at det er tullete eller hvorfor det har satt seg i kroppen, men kroppen blir allikevel anspent og jeg blir urolig  Så ikke undervurder hva det gjør med deg å la ham sette grenser for hva som er ok og ikke - i forhold til at du er et voksent menneske som skal kunne vurdere slikt selv. Ja, man skal kunne komme frem til kompromisser i et forhold, men de skal ikke tvinges gjennom på den måten du beskriver. 

Jeg husker jeg så et foredrag på nett med en forsker som grovt delte opp "domestic abuse" i to. Den ene gruppa var voldsutøvere som økte volden om de følte de mistet kontrollen, men den roet seg om de følte seg trygge. Dvs at så lenge man lever etter vedkommendes regler - så ser det utenfra ganske rolig ut. Men man lever i et fengsel hvor man ikke får lov til å tenke eller vurdere noe selv. Det er veldig ødeleggende. Det blir lett en form for selvforakt der også, fordi man "godtar" regler man ikke er enig i, samtidig som man vet at konsekvensene for å bryte de kan være ganske store. Det er så lett at man føler seg fanget og ikke finner noen god vei ut. 

Jeg overså i mitt første svar at han nekter parterapi. Beklager. 

Jeg synes allikevel at du burde vurdere å søke støtte selv. Selv om dere har det greit i hverdagen, så tror jeg nok det påvirker barna mer enn du har lyst å innse og at de får med seg mer av dynamikken enn man tror når man står i situasjonen. Det å diskutere med noen utenfra kan hjelpe deg å se klarere hva som skjer. Jeg blander kanskje for mye egne erfaringer inn i svaret her - så du må vurdere selv hva som gjelder i ditt tilfelle, men jeg tror det at han nekter å snakke med noen utenforstående viser at han er klar over at han bruker ufine måter for å få viljen sin. 

Anonymkode: 556f2...8ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg har også svart tidligere i tråden, og jeg burde kanskje holdt meg borte fra å svare igjen - fordi denne prøblemstillingen er vanskelig for meg å se nøytralt på. Jeg opplevde som jeg skrev fysisk og psykisk vold bl.a. i forbindelse med alkoholforbruk, men jeg opplevde også kontroll i forhold til hvem jeg snakket med og hvor jeg beveget meg. Selv en tur på butikken måtte "godkjennes" i mitt tilfelle. Jeg håper og tror det ikke er såpass ille for deg, men jeg gjenkjenner mekanismene du beskriver for å få deg til å love ting du egentlig føler ikke er rett (finner ikke helt riktig ord her), og at noen ganger så kan man gå over de grensene fordi kravet i utganspunktet var så feil.  Det  ble også veldig vanskelig å holde kontakt med familie og venner, fordi alt skulle godkjennes og vurderes og kritiseres og settes opp mot om jeg respekterte ham og hans behov.

Det jeg sliter mye med noen år etterpå er at jeg på en måte er programmert til å føle at jeg gjør noe galt selv om det er helt hverdagslige ting alle gjør/må gjøre. Det er ikke noe problem å forstå med hodet at det er tullete eller hvorfor det har satt seg i kroppen, men kroppen blir allikevel anspent og jeg blir urolig  Så ikke undervurder hva det gjør med deg å la ham sette grenser for hva som er ok og ikke - i forhold til at du er et voksent menneske som skal kunne vurdere slikt selv. Ja, man skal kunne komme frem til kompromisser i et forhold, men de skal ikke tvinges gjennom på den måten du beskriver. 

Jeg husker jeg så et foredrag på nett med en forsker som grovt delte opp "domestic abuse" i to. Den ene gruppa var voldsutøvere som økte volden om de følte de mistet kontrollen, men den roet seg om de følte seg trygge. Dvs at så lenge man lever etter vedkommendes regler - så ser det utenfra ganske rolig ut. Men man lever i et fengsel hvor man ikke får lov til å tenke eller vurdere noe selv. Det er veldig ødeleggende. Det blir lett en form for selvforakt der også, fordi man "godtar" regler man ikke er enig i, samtidig som man vet at konsekvensene for å bryte de kan være ganske store. Det er så lett at man føler seg fanget og ikke finner noen god vei ut. 

Jeg overså i mitt første svar at han nekter parterapi. Beklager. 

Jeg synes allikevel at du burde vurdere å søke støtte selv. Selv om dere har det greit i hverdagen, så tror jeg nok det påvirker barna mer enn du har lyst å innse og at de får med seg mer av dynamikken enn man tror når man står i situasjonen. Det å diskutere med noen utenfra kan hjelpe deg å se klarere hva som skjer. Jeg blander kanskje for mye egne erfaringer inn i svaret her - så du må vurdere selv hva som gjelder i ditt tilfelle, men jeg tror det at han nekter å snakke med noen utenforstående viser at han er klar over at han bruker ufine måter for å få viljen sin. 

Anonymkode: 556f2...8ff

Setter veldig pris på at du tok deg tid til å svare og delte din erfaring❤️ Det var til stor hjelp og støtte for meg.

Kjenner meg mye igjen i det du skriver selv om du nok opplevde enda verre kontroll enn meg. Skal likevel innrømme at det var verre før her også og at jeg fikk rådgiving eksternt pga dette uten å gå nærmere inn på det.

Ting ble altså mye bedre og det er nå ‘strenge innetider og alkohol som står igjen. Siden dette også handler om at samboer og jeg vi er to parter som samarbeider om familiehverdagen og logistikken, så høres det fornuftig og fair ut at han har noe han skal ha sagt. Alkohol er jo også noe offentlige instanser har et utelukkende negativt syn på. Så vil tro jeg ville fått lite sympati rundt omkring der dersom jeg la frem dette med at jeg ikke får drikke alkohol. Noe jeg også får bekreftet av enkelte svar her.

De jeg ville med HI var å lufte problemet for å finne ut om hvem som var mest urimelig her av meg eller samboer. Og selv om jeg får mest støtte i at samboer er for kontrollerende får jeg likevel blandet tilbakemelding rundt dette med alkohol.

Hadde jeg tidligere hatt et alkoholmisbruk, hadde jeg skjønt det, men det er altså ikke tilfelle her. Jeg vil bare kunne ta meg et par glass med venninner av og til. Ja om det så var bare to dager i året.

Her er det derimot kun totalt avholdenhet som gjelder. Med mindre jeg bare er med ham alene.

Anonymkode: 000df...983

[regine]

Vet du TS - dette hander IKKE om alkoholen. Det prinsipielle her er at din samboer vil kontrollere hvem du skal være sammen med og på hvilken måte. Han er jo negativ til at du har særlig sosial omgang. Og det er kontrollerende adferd de luxe! 

Om du er sammen med veninner, for å feire en bursdag/møtes en fredag etter jobb/gå en tur eller hva som helst: det skal du faktisk kunne gjøre. Jeg - og alle normale mennesker - forstår selvsagt at når man har barn må det koordineres med partner - men hallo: dette handler ikke om det. Det handler om at han blir sur, sint, grinete og lager helvete når du vil gjøre noe utenfor huset med andre. 

Om du - i en hvilken som helst sosial setting tar deg et glass eller to - er faktisk helt uvesentlig i denne saken. Det er mange her på KG som overhode ikke ser det prinsipielle og svare refleksmessig ut fra "jamen, hvorfor MÅ man drikke da, det skal ikke bety noe". Neivel, for noen betyr det ikke noe, men for andre er det del av kosen. Det er ikke sundt å spise kaker/mye søtt heller - men du hører skjeldent noen si at "jamen, du kan vel gå på kafe el å spise gulerøtter, kaka er vel ikke så viktig". 

Livskvalitet kalles det forøvrig, alle de tingene vi gjør selv om de ikke er supersunne. 

Og din samboer tar fra deg en viktig del av din livskvalitet. Som andre sier - han ER ingen god samboer/partner med den oppførselen han viser og dette må du ta på alvor. For din egen del og for dine barns del. 

[Vicctoria]

Nå snakker jeg kun etter egen erfaring, men er du sikker på at det ikke ligger mer bak? Jeg var et stort festmenneske i starten av forholdet med min samboer, og hadde en tendens til å være veldig kranglete når jeg kom hjem. Men selv når jeg ikke var det så tæret det på han. Kan det hende han bare fikk en sinnsyk avsmak? Er fortsatt ikke greit altså, er helt på trynet spør du meg uansett. 
 

Forøvrig er det flere røde flagg her utover det. At han truer med å slå opp? Veldig ugreit. At han nekter parterapi? Også et rødt flagg hvis det er noe du ønsker. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.5.2024 den 1.05):

Jeg tipper som fler med meg her, at du sikkert har vist han den idiotiske oppførselen din når du drikker, tipper du blir en ufyselig dame. Skjønner godt at han nekter seg å drikke. Få seg litt mer selvinnsikt,  ikke gjør deg til offer ved å bare servere din egen side av saken. 

Anonymkode: efaa2...8be

Tåpelig innlegg

Anonymkode: 79de7...5f6