Gå til innhold

Samboer bestemmer at jeg ikke får drikke alkohol


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Sier du det til alle de damene som nekter mannen sin å pule andre damer?

Eller til de damene som bestemmer at mannen må være med å vaske huset og oppdra ungene?

Eller er det kun de gangene bestemmelsene harmonerer med dine verdier at det er feil å bestemme over partner?

Anonymkode: d9076...a80

Ikke meg du spør.

Men du må sette regler for slikt? Ellers vil han bare være utro, droppe husvask, og gi f i ungene? 

Det er jo bare sykt.... 

Anonymkode: aeb37...2e6

  • Liker 3
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Din historie ts kunne vært min mann sin. Han sier også at jeg nekter han å ta seg et par glass, at han drikker sjelden og at jeg er kontrollerende. Han skjønner ikke hvorfor jeg reagerer så sterkt om han vil ta seg et glass. I virkeligheten mister han kontrollen etter de første 1-2 glassene, og klarer ikke å stoppe. Han blir uforutsigbar og ubehagelig. Dette skjer oftest flere helger i måneden

Anonymkode: ee077...c05

  • Liker 4
  • Hjerte 4
  • Nyttig 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Vi har vært sammen i 10 år og har 3 barn sammen. Da vi møttes var jeg fri og singel/barnløs og var glad i festlivet og å flørte. Kanskje litt for glad fordi jeg nok hadde behov for å fylle et tomrom, men har aldri hatt direkte alkohol problemer eller utviklet noen form for avhengighet..  Da vi ble sammen drakk jeg fortsatt en del. Tok gjerne en øl og to om vi bare var hjemme og så på film og drakk meg fort veldig beruset om vi var ute sammen. Kunne likevel fint droppe det om jeg ville. Og det ble mindre og mindre fordi samboer forståelig nok likte ikke at jeg drakk så mye. Så da vi fikk barn ble det helt stopp. Kan telle på 6 fingre situasjoner hvor jeg har vært ute på noe med alkohol i løpet av de siste 9 årene. Nå når barna er i skolealder så jeg for meg det ville bli enklere og så ihvertfall for meg 2-3 ganger hvor vi kunne bytte på å dra ut på no, enten det var bursdagsfeiring eller konsert. Men nei, det blir en stor konflikt hver gang bare jeg spør. Og han er ikke særlig sosial og glad i alkohol selv heller.

Om noen uker skal jeg i en bursdagsfeiring med venner på restaurant ute. Da jeg nevnte det for samboer fikk jeg umiddelbart svar ‘greit, men du kjører vel? Siden dette er i en hverdag svarte jeg ærlig at jeg så for meg to glass vin, men at jeg skulle være hjemme til kl 22, så det ville ikke påvirke dagen etterpå nevneverdig. Skal opp med ungene kl 07 som før. Da fikk jeg blankt nei. Det var uaktuelt.

Vi har de veldig bra i forholdet ellers så synes dette er litt vanskelig. Syns jo ikke det er greit. Samtidig er det ikke verdt kranglingen og den sure stemningen det blir om jeg vil drikke litt alkohol. Han klarer å vinkle det til at alkohol i sosiale lag er viktigere for meg enn familien min. Og det stemmer jo ikke. Så blir forvirret. Kan jo ikke forlate ham når alt er fint ellers bare for to glass vin?! Samtidig truer han med brudd om jeg drar ut og drikker alkohol.

Hva ville dere sagt og gjort her når jeg har bestemt meg for å bli i forholdet?

Familievernkontoret eller annen form for parterapi er dessverre uaktuelt fordi han nekter å bli med på det.

Anonymkode: 000df...983

Det går an å dra på denne bursdagsfeiringen uten å drikke alkohol. Eller er det alkoholen som gjør at du vil på den bursdagen? Tanken på å kose seg med vin midt i uka, fordi du fortjener å ta ett glass eller fem med dine venner? Da er det greit for deg som gjerne har drukket deg fra sans og samling hver kveld om du har fått "lov" av den pripne samboeren din.

Dra i bursdag du! Bevis for deg selv og dem rundt deg at du kan ha det trivelig uten alkohol!

Jeg utfordrer deg!

Anonymkode: 61f9a...0a9

  • Liker 3
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes vi mangler litt informasjon her. Har barna dine sett deg beruset? Jeg jobber med barn som er veldig traumatisert av å se en av foreldrene sine kraftig beruset og voldelig.

Kan det være sånn at mannen din ikke vil at barna skal oppleve å se deg dritings?

  • Liker 1
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

 Da vi møttes var jeg fri og singel/barnløs og var glad i festlivet og å flørte.

Kanskje litt for glad

  Tok gjerne en øl og to om vi bare var hjemme og så på film og drakk meg fort veldig beruset om vi var ute sammen

Vi har de veldig bra i forholdet ellers så synes dette er litt vanskelig.

Kan jo ikke forlate ham når alt er fint ellers bare for to glass vin?! 

Anonymkode: 000df...983

Så du ble dritings hver gang dere var ute, før han var livet å flørte og fylle, og du likte drikke når dere bare så en film?

En øl eller to er jo aldri det. Det er bare noe folk som liker å drikke sier.

Kanskje han vet det ikke blir bare to glass vin?

Han bestemmer uansett ikke hva du gjør.

Han burde la deg dra, og heller la deg ta konsekvensene av din oppførsel.

Viser det seg at du bare drikker to vinglass og spretter opp kl 7 neste morgen, har du jo vist at du har blitt voksen.

 

Anonymkode: 6c558...ec4

  • Liker 1
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg avsluttet med forrige fordi han drakk fem bokser sider i løpet av en helg.

Isolert høres det totalt urimelig ut. Ingen synes jeg var urimelig når de får hele historien.

Anonymkode: 75ad9...2fe

  • Liker 4
  • Hjerte 3
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg avsluttet med forrige fordi han drakk fem bokser sider i løpet av en helg.

Isolert høres det totalt urimelig ut. Ingen synes jeg var urimelig når de får hele historien.

Anonymkode: 75ad9...2fe

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er samboeren din muslim og fremstilte seg som liksom liberal og hadde liksom ingen problemer med at du drakk alkohol da dere møttes, men nå når dere har barn og er samboere/gifte med felles gjeld og du sitter i saksa så viser han sitt sanne jeg og et ikke så liberal muslim likevel?

Mange har dessverre gått i den fellen 

Anonymkode: c53bd...811

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Ok, så du bare ville ikke? 

Her blir jeg nysgjerrig på andre siden av historien...

Anonymkode: ba173...74a

Enig her, en så sterk motvilje må ha en grunn. Kanskje du er er motbydelig i fylla?

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Blåmonster
AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Vi har vært sammen i 10 år og har 3 barn sammen. Da vi møttes var jeg fri og singel/barnløs og var glad i festlivet og å flørte. Kanskje litt for glad fordi jeg nok hadde behov for å fylle et tomrom, men har aldri hatt direkte alkohol problemer eller utviklet noen form for avhengighet..  Da vi ble sammen drakk jeg fortsatt en del. Tok gjerne en øl og to om vi bare var hjemme og så på film og drakk meg fort veldig beruset om vi var ute sammen. Kunne likevel fint droppe det om jeg ville. Og det ble mindre og mindre fordi samboer forståelig nok likte ikke at jeg drakk så mye. Så da vi fikk barn ble det helt stopp. Kan telle på 6 fingre situasjoner hvor jeg har vært ute på noe med alkohol i løpet av de siste 9 årene. Nå når barna er i skolealder så jeg for meg det ville bli enklere og så ihvertfall for meg 2-3 ganger hvor vi kunne bytte på å dra ut på no, enten det var bursdagsfeiring eller konsert. Men nei, det blir en stor konflikt hver gang bare jeg spør. Og han er ikke særlig sosial og glad i alkohol selv heller.

Om noen uker skal jeg i en bursdagsfeiring med venner på restaurant ute. Da jeg nevnte det for samboer fikk jeg umiddelbart svar ‘greit, men du kjører vel? Siden dette er i en hverdag svarte jeg ærlig at jeg så for meg to glass vin, men at jeg skulle være hjemme til kl 22, så det ville ikke påvirke dagen etterpå nevneverdig. Skal opp med ungene kl 07 som før. Da fikk jeg blankt nei. Det var uaktuelt.

Vi har de veldig bra i forholdet ellers så synes dette er litt vanskelig. Syns jo ikke det er greit. Samtidig er det ikke verdt kranglingen og den sure stemningen det blir om jeg vil drikke litt alkohol. Han klarer å vinkle det til at alkohol i sosiale lag er viktigere for meg enn familien min. Og det stemmer jo ikke. Så blir forvirret. Kan jo ikke forlate ham når alt er fint ellers bare for to glass vin?! Samtidig truer han med brudd om jeg drar ut og drikker alkohol.

Hva ville dere sagt og gjort her når jeg har bestemt meg for å bli i forholdet?

Familievernkontoret eller annen form for parterapi er dessverre uaktuelt fordi han nekter å bli med på det.

Anonymkode: 000df...983

Blir du veldig løs så skjønner jeg det, alså  søken på det motsatte kjønn. Føler det er noe du unnlater å fortelle, du må jo ha gjort noe i fylla da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror kanskje ikke TS er her lenger ...

Anonymkode: ba173...74a

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er så barnslig at jeg hadde blitt trassig. Hadde bare drukket enda mer for å understreke poenget mitt som er at jeg er voksen,jeg gjør som jeg vil. Hadde da gått å anskaffet barnevakt eller lignende hvis jeg skulle ut på byen istedet. Så får gubben sitte der å være sur.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du drikker to glass, stopper du da, eller har samboer opplevd flere ganger at du har drukket mer enn avtalt/at du ikke klarer å stoppe?

Flørter du når du drikker når du er i forhold?

Anonymkode: 9652c...153

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Ut fra det som står i hovedinnlegget har jeg forståelse for mannen.

Da dere møttes, Ts, kunne du ta bare et par øl om du og han var hjemme sammen. Men samtidig så skriver du at du ofte ble veldig full, og om dere var ute sammen ble du raskt veldig beruset.

Dvs. at når du nå skal ut så har han faktisk ingen grunn til å stole på deg, pga. dine egne tidligere handlinger.

Så kan du si at det er så mange år siden. Og ja, det er det. Samtidig så virker det på måten du skriver som om det å kunne begynne å drikke igjen nå som barna er blitt større er viktig for deg. Og mannen din er tydelig redd for at du skal utvikle samme forhold til alkohol som du hadde tidligere, og ikke minst redd for hva det kan få å si for både forholdet og familien og barna.

Han har ingen grunn til å tro at du holder deg til "et par glass", og derfor blir han redd for følgene.

At han ikke vil i parterapi, det ser jeg som et større problem. Men det virker som om noe skurrer, du sier på ene siden at dere har det veldig bra sammen - samtidig som du sier han ikke vil i parterapi? Om du har foreslått parterapi kun fordi du vil begynne å drikke alkohol igjen, så kan jeg egentlig forstå at han ikke vil være med til parterapi.

Måten du snakker om alkohol på inngir ikke at han kan stole på deg om du igjen begynner å drikke.

Kanskje du selv heller skal bearbeide årsakene til at du drakk deg så ofte så veldig beruset som du gjorde før du og han møttes? Det var en årsak til det, og om du ikke har bearbeidet det så vet nok mannen din at det er en reell risiko for at du kan falle tilbake i gamle alkoholvaner igjen.

Anonymkode: 134c6...bee

  • Liker 2
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mye drakk du de 6 gangene du har vært ute de siste 9 årene?

Ble du hengedrita så skjønner jeg mannen din godt. 

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 hours ago, Dojakitty said:

Enhver setning som starter med «samboer bestemmer at jeg…» forteller meg at forholdet er dødfødt.

Enig, men av litt andre grunner enn deg. Ja, det finnes selvsagt folk som lever med kontrollerende partnere. Men det finnes enda flere folk som ikke klarer å komme til enighet om noe med en partner, inngå et kompromiss eller vise lojalotet til en felles beslutning. Eller ta voksenansvar for sin familie.

 

Det finnes folk som sier "Samboer bestemmer at jeg ikke får dra på ferie i år". Ja, da er forholdet døfødt. Ikke fordi samboer er kontrollerende, men fordi det de egentlig burde ha sagt var "Vi har bestemt oss for å ikke dra på ferie i år fordi vi har valgt å prioritere nye vinduer til vårt trekkfulle hus, slik at poden skal slippe å ha 14 grader på rommet sitt til vinteren".

 

Du trenger ikke late som om det er samboer som har deg under pisken når det egentlig bare er vanlig voksenansvar det handler om.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ikke meg du spør.

Men du må sette regler for slikt? Ellers vil han bare være utro, droppe husvask, og gi f i ungene? 

Det er jo bare sykt.... 

Anonymkode: aeb37...2e6

Nei, jeg personlig må ikke det.

Men selvfølgelig, hadde han plutselig skjenet ut, så hadde jeg måttet det, og særlig hvis vi hadde barn sammen.

Anonymkode: d9076...a80

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden du har fått lov til å drikke tidligere, så mistenker jeg at han er redd for at du ikke klarer å stoppe etter to glass. Og at du blir full, og at han har erfart at du er motbydelig i fylla.

Anonymkode: 48bc4...829

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle svar!

Skal prøve å svare på spørsmålene som går igjen.

Ja han er sjalu og kontrollerende generelt dessverre, men det har bedret seg litt siste 2 årene.

Grunnen til at han ikke liker at jeg drikker alkohol er nok fordi han ikke liker alkohol og er avholds selv. Han husker nok med gru hvordan jeg kunne bli da jeg drakk meg for full og flørtet rundt i tiden rett før vi ble sammen. Jeg ville den gang forsøke å få ham litt sjalu, men da visste jeg jo ikke at dette var en svakhet hos ham. Har angret veldig i ettertid på hvordan jeg var og hva dette gjorde mot ham.

Han kunne forståelig nok også bli såret om vi skulle ha filmkveld sammen og så drakk jeg meg brisen og mistet konsentrasjonen underveis i filmen. Han følte nok jeg var mer opptatt av alkoholen enn ham…men sannheten var at jeg i starten av forholdet var svært usikker på meg selv og var redd for å være for kjedelig for ham. Likte meg selv bedre brisen ‘og kul’.
I dag 10 år modnere blir jeg flau bare av å tenke på hvor umoden og usikker jeg var den gang. Men det er stor forskjell på 26 år gamle meg og 37 år gamle meg med 3 barn.

Det var da vi fikk barn kontrolleringen begynte. Jeg fikk ikke møte venner kveldstid og ihvertfall ikke med alkohol. Da jeg endelig fikk lov å dra på sommerfest med jentegjengen min en kveld fikk jeg urimelig streng ‘innetid’ og måtte være hjemme SENEST  kl 24 og fikk ihvertfall ikke lov å bli med dem til byen. i løpet av festen mellom 20-23 ringte han meg sikkert 5 ganger fordi han ikke fikk sove, fordi ungene ikke fikk sove osv osv. Da klokka var 2315 ble fristelsen for stor da hele gjengen skulle en en kort tur på pub. Jeg tok taxi med dem for å ta en siste øl på favorittutestedet vår og tiden rant. Det var så gøy!! Så da jeg så på telefonen var klokka plutselig 0020 og fant 14 ubesvarte anrop fra samboer som jeg ikke hadde hørt pga høy musikk. Ringte opp igjen med det samme og han brølte høylytt i røret at jeg skulle komme meg til helvete hjem øyeblikkelig. Og ja det ble mildt sagt et helvete det neste døgnet. Og det ble 2 år før jeg fikk gå ut med alkohol igjen. Igjen med strengere innetider enn jeg hadde som 14-åring..Dette førte til en ond sirkel at dersom jeg endelig fikk gå på en fest så føltes det enklere med tilgivelse enn tillatelse. Endelig hadde jeg ‘sluppet ut’ og jeg ville føle meg fri. I stedet ble alt bare mye verre. Og nå føles det som jeg nærmest lever i husarrest på livstid. Jeg orker ikke ta kampen fordi han blir så sint, da oftest langsint. Truer stadig med brudd og argumenterer på en møte som gir meg skam og skyldfølelse. Så kan vel si at han utsetter meg for psykisk vold. Fordi han har en adferd som truer og krenker for å få meg ‘til å lye’ ham. Jeg har følt  meg ganske kuet siste årene. Men familiehverdagen er trygg og fin. Både for barna og oss. Så derfor er det vanskelig å gå for dette. For han ha jo rett. Er det virkelig verdt å ødelegge forholdet for 2-3 fester/konserter i året? Når det kommer til alkohol er jeg egentlig blandet. Det er jo en pris å betale  både mtp surmuling fra samboer men merker også kroppen strir i mot mer nå 10 år senere. Så kanskje bare forsone meg med å bli totalt avholds. Så slipper vi konflikt.  Om jeg forsoner meg med det er det vel lettere å ikke savne det. 

Anonymkode: 000df...983

  • Hjerte 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Vi har vært sammen i 10 år og har 3 barn sammen. Da vi møttes var jeg fri og singel/barnløs og var glad i festlivet og å flørte. Kanskje litt for glad fordi jeg nok hadde behov for å fylle et tomrom, men har aldri hatt direkte alkohol problemer eller utviklet noen form for avhengighet..  Da vi ble sammen drakk jeg fortsatt en del. Tok gjerne en øl og to om vi bare var hjemme og så på film og drakk meg fort veldig beruset om vi var ute sammen. Kunne likevel fint droppe det om jeg ville. Og det ble mindre og mindre fordi samboer forståelig nok likte ikke at jeg drakk så mye. Så da vi fikk barn ble det helt stopp. Kan telle på 6 fingre situasjoner hvor jeg har vært ute på noe med alkohol i løpet av de siste 9 årene. Nå når barna er i skolealder så jeg for meg det ville bli enklere og så ihvertfall for meg 2-3 ganger hvor vi kunne bytte på å dra ut på no, enten det var bursdagsfeiring eller konsert. Men nei, det blir en stor konflikt hver gang bare jeg spør. Og han er ikke særlig sosial og glad i alkohol selv heller.

Om noen uker skal jeg i en bursdagsfeiring med venner på restaurant ute. Da jeg nevnte det for samboer fikk jeg umiddelbart svar ‘greit, men du kjører vel? Siden dette er i en hverdag svarte jeg ærlig at jeg så for meg to glass vin, men at jeg skulle være hjemme til kl 22, så det ville ikke påvirke dagen etterpå nevneverdig. Skal opp med ungene kl 07 som før. Da fikk jeg blankt nei. Det var uaktuelt.

Vi har de veldig bra i forholdet ellers så synes dette er litt vanskelig. Syns jo ikke det er greit. Samtidig er det ikke verdt kranglingen og den sure stemningen det blir om jeg vil drikke litt alkohol. Han klarer å vinkle det til at alkohol i sosiale lag er viktigere for meg enn familien min. Og det stemmer jo ikke. Så blir forvirret. Kan jo ikke forlate ham når alt er fint ellers bare for to glass vin?! Samtidig truer han med brudd om jeg drar ut og drikker alkohol.

Hva ville dere sagt og gjort her når jeg har bestemt meg for å bli i forholdet?

Familievernkontoret eller annen form for parterapi er dessverre uaktuelt fordi han nekter å bli med på det.

Anonymkode: 000df...983

Du blir sakte men sikkert en dørmatte...

Fvk må han gå på om dere bryter opp

Anonymkode: 97cdc...a4a

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...