Bidrar man økonomisk når voksne barn flytter vekk for å studere?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Spørs jo litt på det voksne barnets alder. Barna kan jo også søke videre bidrag f.eks så lenge de holde på med videregående. 

Så opp til 20 år ville jeg bidratt. Det gjorde mine foreldre for oss.

Anonymkode: c2ade...266

det fremgår vel ganske tydelig av overskrift + HI at vi ikke snakker om videregående, men borteboende studenter

Anonymkode: cccc7...47a

[AnonymBruker]

Selvfølgelig gjør man det som forelder! Man tjener ikke mye som student, så foreldre bør bidra med det de kan!

Anonymkode: 02bc3...ba3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

beregningene som SIFO og NSO har gjort, viser at studentene trenger å skaffe over 70 000 kroner i tillegg til studielånet. Det er et nettobeløp. Brutto tilsvarer det vel ca 90 000, siden de må over frikortsgrensen.

Greier de det på en sommer?

Anonymkode: cccc7...47a

Med minimum to måneder sommerferie fra universitetet er de ikke langt unna. Det er også mulig å jobbe en helg i måneden, juleferie og påskeferie.

Anonymkode: d5f73...213

[katties]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 

jeg synes det blir litt moralistisk å ikke hjelpe nærmest av prinsipp. Slik studiefinansieringen er idag, skal du tilføre veldig store beløp før de ikke lenger trenger å leve nøkternt eller å budsjettere. 

Som jeg sa i et annet innlegg, fikk jeg låne et større beløp ved slutten av hvert studieår av mine foreldre, og det var det svært lite læring i, så det anbefaler jeg ikke.

Jeg tror heller ikke det er noe god læring i å studere på hjemstedet mens man fortsetter å bo hjemme.

Men å støtte en borteboende student med et mindre, fast beløp per måned, vil etter mitt syn ikke ta vekk noe av livslæren i å leve nøkternt, eller budsjettering.

Det skal ganske mye til før de vipper over fattigdomsgrensen, så jeg tenker at foreldrebidragene kun handler om hvor langt under fattigdomsgrensen de skal leve, og hvor mye god studietid de skal kaste vekk på en jobb som ikke tilfører noe relevant til CVen.

Jeg tror det er mange foreldre som ser tilbake på egen studietid i et nostalgisk lys, men fakta er at det har blitt mye vanskeligere de siste årene. For det første har studiestøtten blitt mindre i forhold til folketrygdens grunnbeløp, for det andre har vi uvanlig høy inflasjon og for det tredje har leieprisene økt voldsomt, de øker mer enn inflasjonen.

Her er en artikkel, et par år gammel så nå er det vel verre, som viser at de trenger 5-6000 mer per måned utover studiestøtten, for å nå SIFOs referansebudsjett.

Her er noen utregninger som NSO har gjort, bl.a. om forholdet til G:

For studieåret 2023/2024 får studenter utbetalt 137 907 kr i basisstøtte fra Lånekassen. Basert på tall fra SIFOs referansebudsjett, SSBs levekårsundersøkelse for studenter og leiemarkedsundersøkelse har NSO satt opp et studentbudsjett for 2023. Dette viser at dagens nivå på studiestøtte ikke strekker til. Med dagens nivå på studiestøtten går en student i minus med 6 407 kr i måneden. Det betyr et årlig underskudd på 70 477 kr i året, som må hentes inn ved å jobbe ved siden av studiene, eller gjennom hjelp fra familien eller andre. Dette gir ulike muligheter til å fokusere på studiene mellom de som får hjelp hjemmefra, og de som må bruke studietid på deltidsjobben. 

Studiestøtten har ikke fulgt den generelle velferdsutviklingen i Norge. Dette blir spesielt tydelig når en sammenligner studiestøtten mot utviklingen av grunnbeløpet i folketrygden (G). 

De har laget en interessant graf, som viser hvordan studiestøtten forholder seg til folketrygdens grunnbeløp, og det var da jeg så den, jeg bestemte meg for å støtte min student med et månedlig beløp. Selv studerte jeg på 90-tallet, omtrent på toppunktet i denne grafen, og det forteller meg at jeg skal være forsiktig med å moralisere utfra egen studetid:

Anonymkode: cccc7...47a

Jeg studerte 2010-2017. Det gikk dét også. Fikk 20 000 i gjeld i 2013-14 ca, men jobbet mer og hadde spart opp 50 000 når jeg var ferdig med studiene (inkludert nedbetaling av gjelda). Hvis det er helt krise med barnet så må man hjelpe, men det er bare bra at det er godt ubehagelig økonomisk i studietida. 

Endret 25. mai av katties

[AnonymBruker]

katties skrev (1 minutt siden):

Jeg studerte 2010-2017. Det gikk dét også. 

du hadde likevel større kjøpekraft enn dagens studenter, pga inflasjon og husleiepriser var lavere.

Anonymkode: cccc7...47a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Med minimum to måneder sommerferie fra universitetet er de ikke langt unna. Det er også mulig å jobbe en helg i måneden, juleferie og påskeferie.

Anonymkode: d5f73...213

Jeg synes ikke det er et mål at de skal være enten i studier eller arbeid i 100 prosent av tiden.

De jobbene de får er som regel verdiløse på CV'en, de tar bort tid fra studiene, og alle mennesker - også studenter - trenger noe tid til  avkobling, fritid og ferie.

Anonymkode: cccc7...47a

[katties]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

du hadde likevel større kjøpekraft enn dagens studenter, pga inflasjon og husleiepriser var lavere.

Anonymkode: cccc7...47a

Husleia mi var 4900 i 2017, med 7500 kr fra Lånekassen. Ingen utbetaling i sommerferien. Det betyr at av de 2600 jeg (og mange andre) hadde igjen måtte man spare en tusenlapp hver måned for å kunne betale leia. Jobb ved siden av MÅTTE man ha.

Endret 25. mai av katties

[AnonymBruker]

katties skrev (1 minutt siden):

Husleia mi var 4900 i 2017, med 7500 kr fra Lånekassen. Ingen utbetaling i sommerferien. 

beklager, jeg skulle presisert at jeg ikke diskuterer din personlige økonomi og dine konkrete utgifter.

Det jeg mente å si var - rent generelt, som i "likt for alle"-  at selv om studenter i den perioden du nevnte, hadde like lav studiefinansieringsgrad som de har i dag, så hadde dere - rent generelt, på gruppenivå - større kjøpekraft fordi inflasjonen var lavere og fordi leieprisene - rent generelt - var lavere. De siste par årene har leieprisene øket kraftig, og de har øket mer enn den vanlige prisstigningen, som også har vært uvanlig høy.

Anonymkode: cccc7...47a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Jeg synes ikke det er et mål at de skal være enten i studier eller arbeid i 100 prosent av tiden.

De jobbene de får er som regel verdiløse på CV'en, de tar bort tid fra studiene, og alle mennesker - også studenter - trenger noe tid til  avkobling, fritid og ferie.

Anonymkode: cccc7...47a

Jobbene er absolutt ikke verdiløse for CV'en, spesielt sommerjobber er verdifullt for fremtidig karriere.  Det er heller ikke spesielt mange år man er student, tar du en bachelor er det kun to sommerferier du "går glipp" av.

Anonymkode: d5f73...213

[issoras]

1 hour ago, AnonymBruker said:

 

jeg synes det blir litt moralistisk å ikke hjelpe nærmest av prinsipp. Slik studiefinansieringen er idag, skal du tilføre veldig store beløp før de ikke lenger trenger å leve nøkternt eller å budsjettere. 

Som jeg sa i et annet innlegg, fikk jeg låne et større beløp ved slutten av hvert studieår av mine foreldre, og det var det svært lite læring i, så det anbefaler jeg ikke.

Jeg tror heller ikke det er noe god læring i å studere på hjemstedet mens man fortsetter å bo hjemme.

Men å støtte en borteboende student med et mindre, fast beløp per måned, vil etter mitt syn ikke ta vekk noe av livslæren i å leve nøkternt, eller budsjettering.

Det skal ganske mye til før de vipper over fattigdomsgrensen, så jeg tenker at foreldrebidragene kun handler om hvor langt under fattigdomsgrensen de skal leve, og hvor mye god studietid de skal kaste vekk på en jobb som ikke tilfører noe relevant til CVen.

Jeg tror det er mange foreldre som ser tilbake på egen studietid i et nostalgisk lys, men fakta er at det har blitt mye vanskeligere de siste årene. For det første har studiestøtten blitt mindre i forhold til folketrygdens grunnbeløp, for det andre har vi uvanlig høy inflasjon og for det tredje har leieprisene økt voldsomt, de øker mer enn inflasjonen.

Her er en artikkel, et par år gammel så nå er det vel verre, som viser at de trenger 5-6000 mer per måned utover studiestøtten, for å nå SIFOs referansebudsjett.

Her er noen utregninger som NSO har gjort, bl.a. om forholdet til G:

For studieåret 2023/2024 får studenter utbetalt 137 907 kr i basisstøtte fra Lånekassen. Basert på tall fra SIFOs referansebudsjett, SSBs levekårsundersøkelse for studenter og leiemarkedsundersøkelse har NSO satt opp et studentbudsjett for 2023. Dette viser at dagens nivå på studiestøtte ikke strekker til. Med dagens nivå på studiestøtten går en student i minus med 6 407 kr i måneden. Det betyr et årlig underskudd på 70 477 kr i året, som må hentes inn ved å jobbe ved siden av studiene, eller gjennom hjelp fra familien eller andre. Dette gir ulike muligheter til å fokusere på studiene mellom de som får hjelp hjemmefra, og de som må bruke studietid på deltidsjobben. 

Studiestøtten har ikke fulgt den generelle velferdsutviklingen i Norge. Dette blir spesielt tydelig når en sammenligner studiestøtten mot utviklingen av grunnbeløpet i folketrygden (G). 

De har laget en interessant graf, som viser hvordan studiestøtten forholder seg til folketrygdens grunnbeløp, og det var da jeg så den, jeg bestemte meg for å støtte min student med et månedlig beløp. Selv studerte jeg på 90-tallet, omtrent på toppunktet i denne grafen, og det forteller meg at jeg skal være forsiktig med å moralisere utfra egen studetid:

Anonymkode: cccc7...47a

Og hva er galt med litt moralisme? 

Både arbeidsliv og universiteter klager over studenter som ikke lenger viser vilje til å stå på, arbeide og klare seg på egenhånd. Alt skal bare komme seilende og man skal ikke strekke seg det lille ekstra. Jeg har definitivt tenkt å moralisere litt for å lære barna mine arbeidsmoral, av rent prinsipp . 😂 Det tror jeg de har alt å tjene på. 

At du innbiller deg at en jobb som ikke er relevant på CV-en ikke er viktig viser jo bare problemet! SELVFØLGELIG er irrelevant jobberfaring også viktig! Å bli stilt krav til, å møte forventninger, å lære seg å tilpasse seg, tilegne seg ny kunnskap, kanskje til og med kjede seg med noen oppgaver er kjempeviktig erfaring! Irrelevant arbeidserfaring gir en også god læring om seg selv og bidrar til at man lærer mer om hva man vil jobbe med og ikke. 

[issoras]

31 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg synes ikke det er et mål at de skal være enten i studier eller arbeid i 100 prosent av tiden.

De jobbene de får er som regel verdiløse på CV'en, de tar bort tid fra studiene, og alle mennesker - også studenter - trenger noe tid til  avkobling, fritid og ferie.

Anonymkode: cccc7...47a

Jeg håper du med disse holdningene er villig til å passe på dine syke foreldre selv når den tid kommer, for hvis holdningen er at studenter ikke skal jobbe fordi det er irrelevant så må det kommunale helsevesenet stenge fullstendig på sommeren og i de fleste helger. 

Eller kanskje du skal få studentbarna dine til å passe foreldrene dine og trøste dem med at det i det minste ikke er irrelevant, lønnet arbeid? 

Norge er helt avhengig av studentenes arbeidskraft. 

[Eneri]

Begge barna mine er studenter, de får litt penger. Jeg -og de - var innstilt på at de skulle søke studenthybel fordi de studerer i en by med helt ville husleiepriser. Begge har fått studenthybel. Det har vært underforstått at de begge jobber på sommeren og sparer mesteparten av det de tjener da for å spe på lån/stipend. Foreløpig har de ønsket å ikke måtte jobbe parallelt med skolegangen, kun i ferier. Og det går bra økonomisk.

Jeg  og barnas far betaler flybilletter ved hjemreise for begge to. De studerer langt hjemmefra, så er hjemme sommer, jul, påske + kanskje en gang til. Når de er hjemme på lang sommer- eller juleferie betaler de selvsagt ingenting og vi kjøper alt av mat. 

I høst økte husleia myyee mer enn stipend/lån, så vi foreldre overfører fast noen hundrelapper hver måned. Så hender det jeg vippser litt nå og da til helgekos, feiring av godt resultat med penger til å gå ut å spise osv. 

Har økonomi til å gi dem mer, men a) ønsker de skal lære seg økonomistyring og ha en periode der de bor på hybel og ikke i leilighet samt b) sparer de pengene til å hjelpe ungene med litt egenkapital.

Har du dårlig råd så skal du ikke sulte deg eller ha et elendig liv for å gi penger til studentbarn. Studenten kan få seg en liten jobb ved siden av studiene, eller jobbe ekstra mye på sommer. Frikortgrensen for skatt er jo nokså høy, så jobbing monner fort økonomisk. 

[AnonymBruker]

Støtter selvsagt mitt eget barn. Skulle bare mangle. Setter over 4.000 i måneden, og bor ellers gratis over sommeren. Bare det å kunne bo gratis over sommeren et sted, som hos foreldrene sine er verdt en ganske pen sum, i tillegg til de 4.000 per måned som jeg setter over. Mitt barn skal ikke slite. Det er konkurranse rundt "alt" nå for tiden, og hvis jeg hadde kunnet sende mer enn 4.000 kr per måned, så hadde jeg også gjort det. 

Man ser helt klart hvem som oppnår i stor grad høyest mulige karakterer og fullfører på normert tid, sammenlignet med de som ikke fullfører på normert tid, sliter med dårligere karaktersnitt eller må ta opp diverse fag som de allerede kun har bestått, men er karakter E og D og rundt der er helt verdiløs. Mange ler også av en karakter C. 

48%, noe som er halvparten, får hjelp fra foreldrene. 

https://www.tekna.no/magasinet/oker-studeistotten/

Allerede i 2014, altså for 10 år siden, var det vanlig å sende 20.000 kroner, i daværende verdi. 

 

 

Anonymkode: 2cfe6...dc8

[Eneri]

Jeg er ikke enig i at disse småjobbene er irrelevante på cv-en. Du viser at du står på, du kan få en referanse som sier noe positivt om deg som arbeidstaker: lærenem, pålitelig, presis oppmøte, lite fravær, en hyggelig kollega osv. Og du får ansiennitet, som betyr noe for lønna di. 

[AnonymBruker]

Er student nå. Får inn 12600 hver måned fra lånekassen (stipend+lån+tilleggstidend for dysleksi). Bor relativt billig og sentralt i studentbolig, har ikke dyre utskeielser og forholder meg til billigere merker (first price, butikkenes egne merker, osv,). Sparer faktisk litt hver mnd. Varierer hvor mye. 

Har ikke hjelp hjemmefra eller ordning på det. Vet at jeg kan spørre hvis det skulle være krise. 

Anonymkode: 8b6d3...f4f

[Kittykat]

Når vårt eldste barn flyttet 3 timer unna for å studere, så fikk hun selvfølgelig stipend fra lånekassen hver måned. Leie for et rom i kollektiv, var 3900-4000 kr inkludert strøm. Hun jobbet ikke ved siden av studiene. Det var ikke rom for det. Hun fikk penger av oss hvis hun trengte det. Det er en selvfølge for oss å bidra økonomisk til våre barn, så lenge det er nødvendig. Vi har råd til det, så hvorfor ikke?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jobbene er absolutt ikke verdiløse for CV'en, spesielt sommerjobber er verdifullt for fremtidig karriere.  Det er heller ikke spesielt mange år man er student, tar du en bachelor er det kun to sommerferier du "går glipp" av.

Anonymkode: d5f73...213

Jeg har vært leder i mange år og gjort mange, mange ansettelser. Jeg kan si at en deltidsjobb på kiwi er verdiløs når du ansettet folk med mastergrad. Helt fullstendig uinteressant for arbeidsgiver.

Anonymkode: cccc7...47a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Støtter selvsagt mitt eget barn. Skulle bare mangle. Setter over 4.000 i måneden, og bor ellers gratis over sommeren. Bare det å kunne bo gratis over sommeren et sted, som hos foreldrene sine er verdt en ganske pen sum, i tillegg til de 4.000 per måned som jeg setter over. Mitt barn skal ikke slite. Det er konkurranse rundt "alt" nå for tiden, og hvis jeg hadde kunnet sende mer enn 4.000 kr per måned, så hadde jeg også gjort det. 

Man ser helt klart hvem som oppnår i stor grad høyest mulige karakterer og fullfører på normert tid, sammenlignet med de som ikke fullfører på normert tid, sliter med dårligere karaktersnitt eller må ta opp diverse fag som de allerede kun har bestått, men er karakter E og D og rundt der er helt verdiløs. Mange ler også av en karakter C. 

48%, noe som er halvparten, får hjelp fra foreldrene. 

https://www.tekna.no/magasinet/oker-studeistotten/

Allerede i 2014, altså for 10 år siden, var det vanlig å sende 20.000 kroner, i daværende verdi. 

 

 

Anonymkode: 2cfe6...dc8

Tja… datteren mi får stort sett A og lite hjelp fra meg økonomisk. Tror det er mer verdt, også for karakterene, at jeg har lært henne at vil hun ha noe må hun jobbe for det.

Jeg kommer til å betale briller for henne nå. Men for det daglige budsjettet må hun lære seg å planlegge selv. De som ikke har jobberfaring kommer dessuten nederst på alle søkerlister når de skal ha fast jobb.

Anonymkode: fc5b4...97e

[AnonymBruker]

Eneri skrev (56 minutter siden):

Jeg er ikke enig i at disse småjobbene er irrelevante på cv-en. Du viser at du står på, du kan få en referanse som sier noe positivt om deg som arbeidstaker: lærenem, pålitelig, presis oppmøte, lite fravær, en hyggelig kollega osv. Og du får ansiennitet, som betyr noe for lønna di. 

Ja, sånn sett har de verdi. Men den fordelen får du av å jobbe 2 uker om sommeren - det er ingen som spør om du jobbet på kiwi hvert ledige minutt eller så lite som mulig.

Anonymkode: cccc7...47a

[AnonymBruker]

Vi har to ungdommer, en som er ferdig med studier og har fått fast jobb, og en som studerer og jobber ved siden av. De har ikke spurt om penger siden de var ferdig med videregående og heller ikke fått noe. Telefonregningene ble stående på oss en stund, men de tar alt selv nå.

Kan nå ikke si at noen av de har sett til å lide noen nød, de har leid hybler, studert, jobbet, festet litt , kjøpt bil og spart opp penger for å kunne ta seg en ferietur. 

De er helt vanlige oppegående unge voksne, som har hatt jobb siden de var henholdsvis 16 og 18 år. 

Anonymkode: 21b71...982