Kjekk og hyggelig fyr, men har falt utenfor samfunnet. Innspill?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Hvis du har vist ontenksomhet i PRAKSIS ved omsorgsoppgaver/frivillighet er det et pluss. 

Tviler på at historien din hadde endret noe. Man kan ha enorm innvendig smerte og velge kunst, musikk, arbeid eller trening, i stedet for å surre slik som du har gjort. Har flere venner fra andre land som har opplevet helt ekstreme ting og ALDRI brukt det som en unnskyldning, så hvis du er norsk og har hatt 15-20 år på å komne over tenåringstida di er det antagelig mer en nok. Hvis du er fra en oppegående familie i Norge må du nesten ta litt ansvar selv for hva du har fått til.

Anonymkode: 7aab9...7da

Jeg forstår hva du vil frem til. Det å ikke lykkes med noe, når man (sett utenfra) har hatt «alle verdens muligheter», gjør jo noe det også. Derfor er det også, som jeg har nevnt tidligere, et vanskelig tema for meg å ta opp. Jeg forstår godt at mange reagerer som deg, men for å være ærlig forstår jeg også meg selv. Livet mitt i dag var aldri noe jeg ønsket. Men det ble så fryktelig mørkt og tungt i mange år. Jeg vet at det finnes mye lidelse der ute, og at min situasjon kunne vært verre. Men jeg ønsker heller ikke å sette menneskelige lidelser opp mot hverandre for mye. Og jeg sier ikke dette for å legitimere «latskap» fra min side fremover – for jeg forsøker altså nå å rette opp livet mitt (en hard kamp). I samme slengen var jeg interessert i å høre ærlige svar fra damer her inne, noe du har gitt meg. Takk.

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg synes det virker som du bruker 80% av tiden din på å tenke på ting. Spesielt da om "hva ville noen tenkt om meg nå" "hva hadde skjedd om jeg hadde snakka med den dama.." "hva om jeg hadde blitt avvist" 

Det er som om du helst bare vil tenke og lure og drømme deg vekk fra virkeligheten slik at du slipper å skape forandringene som er bra for deg i ditt liv. For sannheten er at vi må ta tak i ting. Vi må lage en plan og gjøre det som er ubehagelig eller kjedelig. Vi kan ikke bare ruse vekk tiden fordi det er digg å bare slippe unna bekymringer og krav. 

Sannheten er at om du møter en dame nå, så vil hun forvente at du er en som tar ansvar for ditt liv. Som gjør daglige inngrep for å skaffe deg det du trenger. Jeg tror den eneste personen som synes det er ok å sose vekk dagene er deg selv. Og jeg lurer på, ville du datet en som deg og sett potensialet? En kvinne som helst vil tenke på alt annet enn å bygge opp sitt liv? 

Jeg tror ike det er lett å finne en person som godtar en partner som drømmer om å være ne uansvarlig gutt, uten å ha noe ansvar. Alle damer ser etter en mann som gjør det meste ut av livet. Mangler han noe, skaper han de forandringene han trenger ved å skaffe seg kompetansen. 

Det du må gjøre er å sette deg mål. Når de målene er satt, setter du mindre pilepæler for å oppnå de tingene. Også der kan du sette deg små mål for å oppnå de mindre tingene.

Feks øke inntekt (hovedmål) 

 - ferdigstille utdanning vgs

 - vurdere jobbmuligheter

  -  Få deg utdanning gjennom nav. (undermål) 

Øke din psykiske og fysiske helse (hovedmål) 

   - snakke med legen om muligheter for behandlinger og begynte deg av de

  - trene fast 3 ganger i uka

  - sette opp en plan for å slutte med rus 

En dame kommer ikke inn og fikser opp dette for deg. Om ike du søker en person som vil være medavhengig og ruse seg med deg slik at hun også slipper å forholde seg til livet sitt. 

Anonymkode: 939a1...ab1

Takk for godt svar. Nei, jeg forventer ikke at en dame skal komme inn som en «reddende engel» og forandre livet mitt. Jeg vet at jeg selv må arbeide aktivt med forandringer i livet, men kanskje jeg parallellt med dette er så heldig å treffe på noen? Jeg merker i hvert fall selv at jeg er mer i støtet om dagen på å få til forandring, så nå begynner jeg å få mer tro på ting igjen, heldigvis. 

Anonymkode: 77c5e...956

[AnonymBruker]

13 hours ago, AnonymBruker said:

Som en ærlig fyr kan jeg si at det har blitt mye «selvmedisinering» i det siste, pga. av tung depresjon. Alt i denne tråden er skrevet under kraftig påvirkning av piller og cannabis. Ellers hadde den aldri vært opprettet i utgangspunktet. For dette er et sårt tema for meg.

Merker at jeg befinner meg i en kritisk fase av livet, som kan slå begge veier. Men jeg ser virkelig muligheter for vekst her. Og jeg har en plan om småbruk og fredelige omgivelser. Jeg ville alltid valgt en dame jeg var glad i foran rusmidler, det er ikke noe å lure på. Jeg er en veldig seriøs og lojal familietype, egentlig. Derfor er det så absurd med alt som har hendt. Og jeg blir så trist over at jeg ikke får utnyttet det fulle potensialet mitt.

Jeg må videre takke alle andre som svarer i tråden. Får ikke svart dere alle tilbake, men jeg tar til meg det dere sier. Tråden fikk mer respons enn jeg hadde trodd. Takk.

Anonymkode: 77c5e...956

Det nytter ikke å utsette ting mens du venter på en dame. 

Du har allerede tatt det første skrittet, ved å skrive denne tråden. ❤️Ikke gi deg nå. Sett en alarm på telefonen mandag morgen om å ringe fastlegen. 

Det er klart det er sårt og leit. Men nå må du flytte fokus til ting du kan gjøre noe med. Skriv en liste og sett i gang. 

Det kan ta tid å få seg et småbruk, men det er ikke uoppnåelig. Og det er sikkert ting du kan gjøre allerede nå som ligner litt. F.eks. dra på en besøksgård, eller se om det finnes noen muligheter til å dyrke grønnsaker i din kommune når man ikke har egen tomt.

Biblioteket er et ålright sted med mye god informasjon.

Det finnes mange nye tilbud om kurs og opplæring som ikke ligner den skolen du husker fra tenåra. En ting du kan gjøre gratis er å se etter gratis nettkurs på coursera eller edex eller på norske høyskoler. Det finnes noe for enhver smak dersom du er nysgjerrig på noe.

Kanskje det finnes et tilbud i din kommune til billig idrett/trening sammen med andre. Ny omgangskrets kan være bra.

Anonymkode: 7aab9...7da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Ble bare litt nysgjerrig: Hvordan synes du jeg høres overfladisk ut? Jeg tåler å høre alt. For jeg ser absolutt ikke på meg selv som en overfladisk person. Jeg er opptatt av mange ideologiske spørsmål, samfunnsdebatten, filosofiske tanker osv. Og jeg har nok mye følelser, som går dypt. Så dypt at mye av livet mitt er blitt ødelagt.

Anonymkode: 77c5e...956

Fordi det er overfladisk å bare tenke meg meg meg og hva synes Du om meg da? Og hva med de damene der, hva hadde de tenkt om meg? 

Så jeg lurer på kan det som er aller aller mest slitsomt, er det å tenke så mye på hva folk ser når de ser på deg? Hvordan ser jeg ut i andres øyner. Ser jeg bra ut? Virker jeg som en attraktiv fyr? Ser jeg trent ut osv. Eller var jeg finere før.. Det er tenkt ut av ego. 

Hva skjer i fantasiene? Hvem er du der? Når du ruser deg, er du en konge eller en gud som kan få alle ham vil? Tenk på all tiden du kunne brukt til å jobbe frivillig og gjort masse for samfunnet og gitt tilbake det du får. 

Anonymkode: 939a1...ab1

[AnonymBruker]

Som en venstreorientert kvinne - noe de fleste av oss kvinner er - så høres du altfor konservativ og høyreorientert ut. Du snakker om "nordisk utseende" som du skryter av. Høres litt Adolf ut for min del. Du drømmer om småbruk og "bo på landet", en slags romantisering av "the good old days" - ifølge en del høyreorienterte menn, og selv om jeg kan kanskje ta feil, så skal du ikke se bort fra at det er der det stopper for din del.

Selvsagt, kvinner finner deg attraktiv til sex muligens, men det stopper opp der. I tillegg til at du helst ikke skal åpne munnen og snakker altfor mye om det du mener er viktige "samfunnsspørsmål" og det å bo på landet. 

I og med at kvinner i den alderen har stadig høyere og høyere utdanning, så er også dette noe av det sosiale kapitalen de ser etter i tillegg til at du skal ha matchende verdier og meninger. 

Dating og langvarige forhold i dagens samfunn er veldig vanskelig. Man må alltid være på en måte følelsesmessig avskrudd og man kan aldri elske "ordentlig", fordi den ene parten kan plutselig bestemme seg for å når som helst å avslutte, uansett grunn. 

Hvis du hadde vært åpen for å treffe en dame fra utlandet, så hadde det åpnet opp en del muligheter for deg, men hvis du har de politiske meningene som jeg mistenker at du har, så forstår jeg at du føler deg "tvunget og isolert", hvis det er en såkalt dame med "nordisk utseende" som er et must for deg. 

 

Anonymkode: 3bf6d...0b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Jeg ønsker ikke være for personlig her, men jeg er en klassisk «skoledropout», og derfra ballet det på seg. Man må nok nesten ha vært i samme situasjon for forstå hvordan slikt kan skje, på tross av at man kommer fra en oppegående familie. Men det er ikke snakk om «ekle» psykiatriske diagnoser eller tung rus, her.

Har jobbet i tenårene som alternativ til skole. Men vil ikke gå dypere inn på hva som videre skjedde.

Anonymkode: 77c5e...956

Hadde du gått dypere inn på det om du møtte noen i en park eller på dansegulvet da? Alrså kanskje ikke akkurat der og da, men på 2 og 3 date? 

Anonymkode: a5550...f80

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Jeg skammer meg fælt over livssituasjonen min, noe som selvsagt gjør meg tilbakeholden i møte med kvinner. For jeg merker jo de flørtende blikkene deres når jeg dukker opp i finstasen.

Så altså, hva gjør jeg? Flott nordisk utseende, bra personlighet, men en «taper» etter samfunnets standard. Selv ser jeg overhodet ikke på meg selv som en taper, for alle har sin historie, og jeg har ikke helt dårlig selvtillit heller, faktisk. Men det byr unektelig på problemer når kvinner lurer på hva man driver med. Dette vet jeg godt. 

Har dere noen tips? Drømmen er å møte en søt dame som forstår meg, og kanskje har noen av de samme erfaringene. Men litt klining og kanskje en natt med en hyggelig dame, er ikke helt dårlig akuttmedisin for meg det heller. Selv om en stabil sjelevenn er det jeg virkelig ønsker. (Jeg har også utrolig nok fått tilgang på en del penger til å bygge et mye bedre liv enn det jeg har nå, så kanskje dette kan brukes i fremtidige dialoger, hehe

Jeg tenker at du finner ut av hva som skjer med deg, psykisk. 

Du går til legen. Du sier du er ufør, og du kjenner på sterke overveldende skamfølelser som får deg til å avvise kvinner.  Du ruser deg, og vil slutte med det. Du vil inn i skolen, ta en utdanning, få deg en jobb og finne ut av hva det er ved deg som gjør at du har behov for å forsvinne inn i rus og fantasi land. Du ber om hjelp med dette, før du blåser vekk alle pengene dine på rus. 

Jeg tenker at du fikser dette. Men da må du innse virkeligheten og ta grep om livet ditt. 

Beklager dette men. 

Har du lest om narsisisstisk personlighetsforstyrrelser? Med fare får å være fullstendig usmakelig så ville jeg bare nevne dette. Det kan jo være at det er noe der du kan få litt hjelp med. Beklager om jeg fornærmer deg, men dette med intens skam og tendenser til å forsvinne inn i fantasiene der man er helt annerledes er litt typisk kjennetegn, samt et behovet om å fremtrer som den drømmeprisen man føler man er, men avviser i frykt for at man faktisk ikke er god nok. 

Anonymkode: 939a1...ab1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Fordi: Du skriver mye om utseendet ditt og det høres ikke ut som om du har så mye annet å tilby, og du har ikke hatt noen trang til å skaffe deg utdanning/læring/intellektuelt påfyll. Og du høres mest opptatt av deg selv og egne følelser.

Så dype følelser at livet blir ødelagt? Det er vel helst dine egne valg og mangel på handling som ødelegger for deg. Som norsk hvit person fra en oppegående familie har du hatt bedre muligheter en nesten alle andre, inkludert muligheter til å skaffe deg hjelp til å håndtere følelsene dine.

Anonymkode: 7aab9...7da

Mye av det jeg ønsket å få luftet i denne tråden var nettopp følelsen av å ha et visst «drag» hos damer hva angår utseende og (kanskje) personlighet – samtidig som man ikke har noe å vise til av utdanning, jobberfaring eller annet som gjerne forventes av en på min alder. Og alle som kjenner meg vet at jeg overhodet ikke er en overfladisk skrytepave med fokus på og behov for bekreftelse på eget utseende. Men det kan være en litt lei følelse å treffe damer i dag. De som åpenbart har sansen for meg og liker utstrålingen min, typisk frem til dialogen når et visst personlig nivå ...

Selvfølgelig er det å sette seg noen mål og forsøke å forbedre livet det viktigste jeg kan gjøre. Det vet jeg. Men jeg syntes det å opprette en ærlig tråd om situasjonen min på kvinneguiden.no, der haugevis av damer anonymt kan si sin ærlige mening basert på informasjonen jeg har gitt, virket spennende.

Anonymkode: 77c5e...956

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Som en venstreorientert kvinne - noe de fleste av oss kvinner er - så høres du altfor konservativ og høyreorientert ut. Du snakker om "nordisk utseende" som du skryter av. Høres litt Adolf ut for min del. Du drømmer om småbruk og "bo på landet", en slags romantisering av "the good old days" - ifølge en del høyreorienterte menn, og selv om jeg kan kanskje ta feil, så skal du ikke se bort fra at det er der det stopper for din del.

Selvsagt, kvinner finner deg attraktiv til sex muligens, men det stopper opp der. I tillegg til at du helst ikke skal åpne munnen og snakker altfor mye om det du mener er viktige "samfunnsspørsmål" og det å bo på landet. 

I og med at kvinner i den alderen har stadig høyere og høyere utdanning, så er også dette noe av det sosiale kapitalen de ser etter i tillegg til at du skal ha matchende verdier og meninger. 

Dating og langvarige forhold i dagens samfunn er veldig vanskelig. Man må alltid være på en måte følelsesmessig avskrudd og man kan aldri elske "ordentlig", fordi den ene parten kan plutselig bestemme seg for å når som helst å avslutte, uansett grunn. 

Hvis du hadde vært åpen for å treffe en dame fra utlandet, så hadde det åpnet opp en del muligheter for deg, men hvis du har de politiske meningene som jeg mistenker at du har, så forstår jeg at du føler deg "tvunget og isolert", hvis det er en såkalt dame med "nordisk utseende" som er et must for deg. 

 

Anonymkode: 3bf6d...0b8

Her drar du det alt for langt. Jeg bryr meg hverken om venstre eller høyre, men har behov for å komme meg bort, i fredfulle omgivelser omgitt av naturen. (Og nei, har ikke behov for å fortelle enhver jente dette). Men det er hverken hippiekollektiv eller høyreekstrem treningsleir jeg søker.  

Og ja, jeg var bare ærlig og beskrev utseendet mitt, som del «typisk norske» jenter har falt for oppigjennom. Men disse damene er i dag langt forbi der jeg er i livet mitt, og sjansen min er ikke like stor hos dem lenger. Jeg foretrekker norske jenter som ligner på meg selv, rett og slett. Alltid vært tiltrukket av den typen, helt siden jeg var 4–5.

Men damer fra utlandet kan være smellvakre og kule, de og. Flørtet litt med en dame på dansegulvet her en helg, muligens fra middelhavsområdet, og hun tente meg jo og var veldig søt. Men med tanke på å finne noen å leve sammen med, søker jeg absolutt de norske.

Jeg skjønner forresten godt hva du mener med å måtte være «følelsesmessig avskrudd». Du har helt rett. Det kan være tøft og kaldt der ute, men må må bare bite tennene sammen. 

Anonymkode: 77c5e...956

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker said:

Mye av det jeg ønsket å få luftet i denne tråden var nettopp følelsen av å ha et visst «drag» hos damer hva angår utseende og (kanskje) personlighet – samtidig som man ikke har noe å vise til av utdanning, jobberfaring eller annet som gjerne forventes av en på min alder. Og alle som kjenner meg vet at jeg overhodet ikke er en overfladisk skrytepave med fokus på og behov for bekreftelse på eget utseende. Men det kan være en litt lei følelse å treffe damer i dag. De som åpenbart har sansen for meg og liker utstrålingen min, typisk frem til dialogen når et visst personlig nivå ...

Selvfølgelig er det å sette seg noen mål og forsøke å forbedre livet det viktigste jeg kan gjøre. Det vet jeg. Men jeg syntes det å opprette en ærlig tråd om situasjonen min på kvinneguiden.no, der haugevis av damer anonymt kan si sin ærlige mening basert på informasjonen jeg har gitt, virket spennende.

Anonymkode: 77c5e...956

Høres ut som problemet er innholdet, ikke innpakningen.

Kanskje du undervurderer hvor mye andre har utviklet seg igjennom utdanning, karriere, relasjoner l, frivillig arbeid etc mens du surret rundt i rus og var opptatt med deg selv. 

En del damer på din alder leter etter en egnet far for sine framtidige barn,kanskje du har mer hell med eldre damer som ikke ser etter den type partner.

Anonymkode: 7aab9...7da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Høres ut som problemet er innholdet, ikke innpakningen.

Kanskje du undervurderer hvor mye andre har utviklet seg igjennom utdanning, karriere, relasjoner l, frivillig arbeid etc mens du surret rundt i rus og var opptatt med deg selv. 

En del damer på din alder leter etter en egnet far for sine framtidige barn,kanskje du har mer hell med eldre damer som ikke ser etter den type partner.

Anonymkode: 7aab9...7da

Du har rett i mye her. Jeg er fullt klar over at damer på min alder ser etter en seriøs, stabil og trygg partner.

Jeg har gått mye i mitt eget hode, i mørke og i kreativitet, men jeg er ikke en stor egoist, hvis du skjønner? Men når man faller utenfor havner man også fort i en boble. Til virkeligheten treffer deg, sånn typisk når du runder 30 ...

Som nevnt tidligere vet jeg at må gjøre reell forandring i mitt liv skal det bli lettere på damefronten gjennom 30-årene. Takk for at du svarte!

Anonymkode: 77c5e...956

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Som en ærlig fyr kan jeg si at det har blitt mye «selvmedisinering» i det siste, pga. av tung depresjon. Alt i denne tråden er skrevet under kraftig påvirkning av piller og cannabis. Ellers hadde den aldri vært opprettet i utgangspunktet. For dette er et sårt tema for meg.

Merker at jeg befinner meg i en kritisk fase av livet, som kan slå begge veier. Men jeg ser virkelig muligheter for vekst her. Og jeg har en plan om småbruk og fredelige omgivelser. Jeg ville alltid valgt en dame jeg var glad i foran rusmidler, det er ikke noe å lure på. Jeg er en veldig seriøs og lojal familietype, egentlig. Derfor er det så absurd med alt som har hendt. Og jeg blir så trist over at jeg ikke får utnyttet det fulle potensialet mitt.

Jeg må videre takke alle andre som svarer i tråden. Får ikke svart dere alle tilbake, men jeg tar til meg det dere sier. Tråden fikk mer respons enn jeg hadde trodd. Takk.

Anonymkode: 77c5e...956

Da bør du først og fremst starte med å bli rusfri. Og ikke midlertidig men for alltid. At du som kjekk og likandes kar sitter singel gjør jo det mest sannsynligvis iht rusproblemet ditt. At du ville ha sluttet pga ei dame det er jo bare tull. Da lyver du for deg selv. Mulig du hadde gjort det for en periode helt til forholdet byr på problemer kommer du til å gå rett i rus istedenfor å håndtere problemene.  Har hørt mange har sagt, men mangler å se det i praksis.  Sorry om du syntes jeg er hard nå. Men det kommer fra et godt sted i hjertet. Fordi jeg har vokst opp med rus. Og vet alt om alle fornektelser og opp og nedturer iht rus.

Du skal ikke slutte pga en dame. Du skal slutte pga deg, og din fremtid. Jeg kjenner også folk som har vært narkomane men rusfrie i åresvis, og som har fått et veldig godt og bra liv. Men som de sier selv . De må gjøre det for seg selv og de må gjøre den jobben selv. For hvis ikke vil rusen vinne hver gang. 

I relasjon med andre vil det altid bli noen bumper på veien. Og hvis din rus slutt er pga det mennesket og unskyldning for å slutte  vil en konflikt med dette mennesket også bli unskyldning for å begynne igjen. 

Så nei.  Legg fra deg noen livs løgner  og ta tak i deg selv hardt og brutalt. Det er en lang og hard vei å gå. Men det er akkurat like mulig som du ønsker det skal være. Og ja fra den dagen du begynner på en rusfri vei, kommer du til å skuffe deg selv mange ganger. Og du må møte mye du har skøvet vekk frem til nå. Men det er verdt det. Det er ikke lett og det ganske tøft. Men jeg ser jo iht slik du skriver at du har mye godt i deg som kommer fra riktig sted. Og da vet jeg at dette kan gå veldig bra, du må bare tro på det selv. Selv akle de gangene du skuffer deg selv på veien.

Klem

Ps: skjønte det var rus før du skrev det. Du ytrer veldig typiske ord og setninfer som er vanlig standard misbruker

Anonymkode: 75787...810

[kaiturid]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Fordi: Du skriver mye om utseendet ditt og det høres ikke ut som om du har så mye annet å tilby, og du har ikke hatt noen trang til å skaffe deg utdanning/læring/intellektuelt påfyll. Og du høres mest opptatt av deg selv og egne følelser.

Så dype følelser at livet blir ødelagt? Det er vel helst dine egne valg og mangel på handling som ødelegger for deg. Som norsk hvit person fra en oppegående familie har du hatt bedre muligheter en nesten alle andre, inkludert muligheter til å skaffe deg hjelp til å håndtere følelsene dine.

Anonymkode: 7aab9...7da

Enig i den...når voksne folk skryter av utseende sitt, eh nei takk

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker said:

Du har rett i mye her. Jeg er fullt klar over at damer på min alder ser etter en seriøs, stabil og trygg partner.

Jeg har gått mye i mitt eget hode, i mørke og i kreativitet, men jeg er ikke en stor egoist, hvis du skjønner? Men når man faller utenfor havner man også fort i en boble. Til virkeligheten treffer deg, sånn typisk når du runder 30 ...

Som nevnt tidligere vet jeg at må gjøre reell forandring i mitt liv skal det bli lettere på damefronten gjennom 30-årene. Takk for at du svarte!

Anonymkode: 77c5e...956

Nei, jeg skjønner det ikke. Å være i sitt eget hode og drive med rus er en veldig egosentrisk og egoistisk måte å leve på. Både ovenfor familie og samfunnet rundt deg.

Jeg tror du bortforklarer og lyver til deg selv.  Håpet du hører på innlegget over her som anbefaler deg å legge fra deg livsløgner. 

Håper det kan være til nytte at vi svarer deg ærlig og ikke pakker det inn. 

Anonymkode: 7aab9...7da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

(...)

Merker at jeg befinner meg i en kritisk fase av livet, som kan slå begge veier. Men jeg ser virkelig muligheter for vekst her. Og jeg har en plan om småbruk og fredelige omgivelser. Jeg ville alltid valgt en dame jeg var glad i foran rusmidler, det er ikke noe å lure på. Jeg er en veldig seriøs og lojal familietype, egentlig. Derfor er det så absurd med alt som har hendt. Og jeg blir så trist over at jeg ikke får utnyttet det fulle potensialet mitt.

(...)

Anonymkode: 77c5e...956

Du velger bort dama du er glad i 8 fremtiden ved å ruse deg nå. Hvis du ikke klarer å slutte med rus uten at det er en dame inne i bildet, så er det deg du må jobbe med, og hvordan du lever livet.

Det samme gjelder det at duvil "utnytte ditt fulle potensiale". Ditt fulle potensiale akkurat nå er ikke det samme potensialet du hadde før du droppet ut og begynte med rus. Det fulle potensialet ditt er annerledes - og like godt! Du har potensiale til å bli rusfri, til å få et liv du finner mening i, og til å få kjæreste. Med du må jobbe med dette før du får kjæreste, for ellers vil du bare treffe noen som er i samme dumpen som du er i akkurat nå.

Ta tak, kom deg opp på hesten igjen, og så vil du se at du har mange muligheter. Som de andre sier: En kjæreste er ikke en magisk greie som ville gjort deg rusfri, du må gjøre sen jobben selv først. (Gjerne med helsetjenesten på laget!)

Anonymkode: a866e...ea1

[lillevill]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Som en ærlig fyr kan jeg si at det har blitt mye «selvmedisinering» i det siste, pga. av tung depresjon. Alt i denne tråden er skrevet under kraftig påvirkning av piller og cannabis. Ellers hadde den aldri vært opprettet i utgangspunktet. For dette er et sårt tema for meg.

Merker at jeg befinner meg i en kritisk fase av livet, som kan slå begge veier. Men jeg ser virkelig muligheter for vekst her. Og jeg har en plan om småbruk og fredelige omgivelser. Jeg ville alltid valgt en dame jeg var glad i foran rusmidler, det er ikke noe å lure på. Jeg er en veldig seriøs og lojal familietype, egentlig. Derfor er det så absurd med alt som har hendt. Og jeg blir så trist over at jeg ikke får utnyttet det fulle potensialet mitt.

Jeg må videre takke alle andre som svarer i tråden. Får ikke svart dere alle tilbake, men jeg tar til meg det dere sier. Tråden fikk mer respons enn jeg hadde trodd. Takk.

Anonymkode: 77c5e...956

Hva er planen din med småbruket? Jeg tenker at om du vil bli bonde og er seriøs om småbruk som innebærer å ha dyr, så trenger du en utdanning. Er du seriøs, så ferdigstille du VGs først. Er du seriøs, så får du hue ned fra skyene og fantasiene og rus, og begynner på en utdanning. Få deg en utdanning og inntekt og finn ut av hva det er som er dine svakheter. Når du åpner blikket ditt og ser problemene klart så ser du løsningene og du blir klar for en familie. Men begynn på mandag. Slutt å kast bort tid i tanker og ideer og begynn å ta grep. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

(...)

Anonymkode: a866e...ea1

Og som en siste liten greie: Livet ditt (og alle andres) vil alltid være i en kritisk fase. Det kan alltid tippe til det litt bedre eller det litt verre.

For deg: Du kan bli rusfri - eller du kan fortsette å ruse deg. Du kan begynne å jobbe frivillig - eller du kan la være. Du kan spise tre plater sjokolade i kveld og røyke en siste god-joint - eller du kan spise en plate sjokolade og sette deg ned å skrive framtidsmål mens du jobber med å ikke ta den jointen.

Jeg, og alle andre gjør samme greia som deg. Jeg kan se på tv i hele kveld - eller jeg kan ta den gåturen jeg utsatte i går. Jeg kan spille én runde candycrush på mobilen - eller jeg kan ta klesvasken. Jeg kan tenke på alle årene jeg mista pga psykisk sykdom og innleggelser i ungdomstiden - eller jeg kan kysse den lille ungen min i panna og takke meg selv og alle rundt som hjalp meg for at jeg klarte å komme meg opp på føttene igjen.

Lykke til, og vær snill med deg selv på en konstruktiv måte! 

Anonymkode: a866e...ea1

[Mr&Ro]

,,,, tror vi blir enige om at problemene dine med å skaffe deg kjæreste ligger i dit eget valg med aktiv rus.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Forteller ofte om fremtidsplaner, eventuelt litt om det jeg drev på med for mange, mange år siden, før jeg ble ufør. Blant annet. Det var mye lettere da jeg var yngre, for ingen visste hva de skulle uansett, og gjorde alt lettere. Men jeg har vevd meg selv inn i et veldig selvdestruktivt og begrensende tankemønster de senere år. Jeg har nok fått mer sosial angst, selv om jeg er flink til å skjule det og være «kul». Jeg har liksom en «gammel meg» å komme tilbake til.
 

 

Anonymkode: 77c5e...956

Men dette er jo ting som kan endres hvis du vil. Å bli ufør pga psykiske utfordringer er en pause satt for økonomisk trygghet i en vanskelig periode av livet. Fordi Norge har et idiotisk trygdesystem som presser syke mennesker til å bli ufør fremfor å få tiden til å leges, er det mange som sigmatiserer seg selv og får vondt i viljen i ettertid. 

Ufør betyr heller ikke dårlig økonomi som mange antar. Det er MYE å ta tak i her, men du må ta tak i deg selv og be om hjelp til å komme deg dit du vil. Du må starte og vise at du er på vei før du får deg kjæreste. 

Anonymkode: 923c1...1da

[Gjest tidsfordriv2023]

On 5/24/2024 at 5:54 PM, AnonymBruker said:

Mann rundt 30 her. Savner kvinnelig kontakt igjen, etter jeg ble lei bylivet for lenge siden. Har vært litt ute i det siste, og jeg får fortsatt mye oppmerksomhet fra kvinner i alle aldre. For jeg har et godt utseende, og er blitt kalt «dødskjekk» mer enn én gang.

Det som er fryktelig vanskelig for meg, er at jeg befinner meg helt utenfor samfunnet. Null jobb, null utdannelse. Ufør. Har ikke levd et normalt liv (men jeg er intelligent, omtenksom og har et stort hjerte). Jeg skammer meg fælt over livssituasjonen min, noe som selvsagt gjør meg tilbakeholden i møte med kvinner. For jeg merker jo de flørtende blikkene deres når jeg dukker opp i finstasen.

Så altså, hva gjør jeg? Flott nordisk utseende, bra personlighet, men en «taper» etter samfunnets standard. Selv ser jeg overhodet ikke på meg selv som en taper, for alle har sin historie, og jeg har ikke helt dårlig selvtillit heller, faktisk. Men det byr unektelig på problemer når kvinner lurer på hva man driver med. Dette vet jeg godt. 

Har dere noen tips? Drømmen er å møte en søt dame som forstår meg, og kanskje har noen av de samme erfaringene. Men litt klining og kanskje en natt med en hyggelig dame, er ikke helt dårlig akuttmedisin for meg det heller. Selv om en stabil sjelevenn er det jeg virkelig ønsker. (Jeg har også utrolig nok fått tilgang på en del penger til å bygge et mye bedre liv enn det jeg har nå, så kanskje dette kan brukes i fremtidige dialoger, hehe).

Jeg er nysgjerrig på hvordan dere ville reagert i møte med meg? Alt fra klokken to om natten på dansegulvet, til en rolig formiddag i parken? For utenforskapet har vokst til en stor usikkerhet med årene, som jeg forsøker å bryte. Setter pris på ærlige innspill til en som sitter litt fast. Takk.

Anonymkode: 77c5e...956

Problemet for kvinner er ikke at menn er tapere. For det kan hende at de faller ut av samfunnets normer av forskjellige grunner. Det som er problem for damer er at disse taperene har null ambisisjoner til å komme seg opp og fram. De bare godtar tilstanden som den er. Hvis du er en taper, men du har ambisjoner om noe, selv om det ikke funker per idag, så er du høyt på lista hos mange. 

[AnonymBruker]

tidsfordriv2023 skrev (1 minutt siden):

Problemet for kvinner er ikke at menn er tapere. For det kan hende at de faller ut av samfunnets normer av forskjellige grunner. Det som er problem for damer er at disse taperene har null ambisisjoner til å komme seg opp og fram. De bare godtar tilstanden som den er. Hvis du er en taper, men du har ambisjoner om noe, selv om det ikke funker per idag, så er du høyt på lista hos mange. 

Ja, innstilling og ambisjoner har mye å si. Jeg må kjempe meg gjennom en angst som har kommet krypende, og samtidig gjøre alvor av ambisjonene jeg har satt meg. Få maskineriet i gang, på en måte. Vet en del selvtillit hadde kommet tilbake da. Det er alvorlig med depresjon, for den kan komme gradvis uten at du nesten vet det, og så er du låst.

Ellers var det kommet mange nye svar her. Jeg får ikke svart tilbake halvparten, men setter pris på innspillene. Dem tar jeg til meg. Det er ikke alt jeg er enig i, og som jeg kunne argumentert imot, men jeg setter uansett pris på å få høre ærlige tanker fra dere. Takk for alle gode oppmuntringer, også!

Anonymkode: 77c5e...956