Hvordan klarer mennesker med små barn å ta sitt eget liv?

[AnonymBruker]

DelvisPresley skrev (16 timer siden):

Om man har barn syns jeg man har en plikt til å gjøre alt man makter for å bli frisk.

De som har tatt selvmord har jo gjort nettopp det. Helt til de ikke maktet mer.

Anonymkode: 1a9ec...f62

[tussi84]

Det er forsåvidt den psykiske sykdommen som tar livet ditt. Er du alvorlig deprimert lenge nok, så har tankesettet ditt blitt giftig på en måte. Hjernen prøver å overbevise deg om at du bare er en byrde, og at familie og venner får det bedre uten deg. I tillegg til det føler du deg lite eller ingenting verdt, og ser ikke noe håp for fremtiden. Du har det så vondt med det seg selv, at du ønsker å slippe alle smerter som er.  Det er ikke nødvendigvis gitt at personen ønsker å dø, men bare å slippe smertene. 

Friske mennesker har ikke disse tankene. Jo da, i en situasjon hvor man har det vondt, kan man kanskje et kort sekund tenke: å jeg vil ta livet mitt for alt er dritt, men siden Hjernen ikke har blitt forurenset pga psykisk sykdom over lang tid, så vil de friske bli kvitt de tankene like fort som de kommer. De ser også at familien og venner trenger å ha dem videre i livet sitt. 

Det er alltid vanskelig å forstå hvorfor noen velger å ta livet sitt, men istedenfor å tenke at personen selv tok livet sitt, så var det heller sykdom som fikk personen Til å ta det valget.

[Gjest Blåmonster]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Neida, jeg har møtt flere voksne som ikke skjønner det. De synes det er egoistisk å ta livet sitt.

Anonymkode: 1a9ec...f62

Skjønte dem ikke at dem er syke?

[AnonymBruker]

Jeg har to barn, jeg elsker de svært sterkt. 
men smerten jeg har inni meg er også sterk. 
jeg har ingen venner, klarer aldri få venner. Ble mobbet og utfryst hele oppveksten. Ensomheten og smerten rundt det å ikke passe inn og ikke ha noen andre enn mann og barn rundt seg som brur seg om meg, den er kjempesterk .

jeg holder meg flytende. Men vet hvordan det er å slite. Og kan forstå at for de som har det værre enn meg, at smerten blir for stor til å klare å stå i . Å leve med smerte er som tortur selvom kjærlighet for barna er sterk 
 

Anonymkode: 395ef...7ab

[DelvisPresley]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

De som har tatt selvmord har jo gjort nettopp det. Helt til de ikke maktet mer.

Anonymkode: 1a9ec...f62

Kan man vite at det er sant i hvert eneste enkelttilfelle? Noen er mer spontane enn andre, noen tåler mer enn andre osv.

Å forsvinne fra livet av egen fri vilje er det verste man kan utsette et barn for. Det er jo den ultimate avvisning, på en måte. Barn forstår ikke slikt.

[Tradegy]

Man kan ha forståelse uten å forstå 💔 En ny gruppe som kommer inn under selvmord i våre dager, er nybakte fedre. Et svært høyt antall, opplever frykt og møte med egen virkelighet så ufattelig at det ikke blir til å bære 😢

Det er nok en idé om at de blir ivaretatt bedre. 💔💔

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.5.2024 den 10.44):

Dem er syk

DE er syke. 

Jeg tror jeg vet hvilken profil som gjemmer seg bak denne ABen, og jeg vil be deg om å lære deg forskjellen på DEM og DE! 

Anonymkode: 1797a...af8

[DelvisPresley]

Tradegy skrev (1 time siden):

Man kan ha forståelse uten å forstå 💔 En ny gruppe som kommer inn under selvmord i våre dager, er nybakte fedre. Et svært høyt antall, opplever frykt og møte med egen virkelighet så ufattelig at det ikke blir til å bære 😢

Det er nok en idé om at de blir ivaretatt bedre. 💔💔

Hvor har du kilder på dette?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

DE er syke. 

Jeg tror jeg vet hvilken profil som gjemmer seg bak denne ABen, og jeg vil be deg om å lære deg forskjellen på DEM og DE! 

Anonymkode: 1797a...af8

hvordan kom du egentlig i posisjon til å be folk lære forskjellige ting?

:interessert:

Anonymkode: f0f49...5c5

[Maleficenta]

Tradegy skrev (2 timer siden):

Man kan ha forståelse uten å forstå 💔 En ny gruppe som kommer inn under selvmord i våre dager, er nybakte fedre. Et svært høyt antall, opplever frykt og møte med egen virkelighet så ufattelig at det ikke blir til å bære 😢

Det er nok en idé om at de blir ivaretatt bedre. 💔💔

Bra det er blitt mer fokus nå på at menn og kan få fødselsdepresjon. Men dessverre er det fortsatt sånn at det helst er damene som får oppfølging mtp dette. Og mannen er jo og forventet å være all støtten og hele klippen til mor i barselperioden nå når vi lever i en tid der det ikke er så mange rundt nybakte foreldre til å hjelpe. Man er liksom on your own...

[AnonymBruker]

Det er fort gjort det, de jeg vet om, hadde gjeld. Alle hadde gjeld de ikke fikk hjelp med, og det var det som rev teppet under de. Vet om fem tilfeller.

Et annet tilfelle var da barnevernet ble innblandet til ei og hun ble fratatt barn så hun tok livet sitt…. 
 

Noe er alvorlig feil med samfunnet. Det er altfor hardt og dømmende og folk skryter så av at Norge er et godt land å bo i. Hjerteløst samfunn i alle fall.

Anonymkode: 4a844...97b

[Tradegy]

1 hour ago, Maleficenta said:

Bra det er blitt mer fokus nå på at menn og kan få fødselsdepresjon. Men dessverre er det fortsatt sånn at det helst er damene som får oppfølging mtp dette. Og mannen er jo og forventet å være all støtten og hele klippen til mor i barselperioden nå når vi lever i en tid der det ikke er så mange rundt nybakte foreldre til å hjelpe. Man er liksom on your own...

Ja, det er sant. Far burde være mer inkludert (fra helsevesenet sin side) allerede fra første konsultasjon. 

[Tradegy]

2 hours ago, DelvisPresley said:

Hvor har du kilder på dette?

Det kan  ha vært i podkasten "kjærlighetens pris", der ei etterlatt snakker med sin behandler. (Antar han er psykiater.) 

Det var enten den, eller en annen podkast som omtaler dette. Jeg ble i allefall veldig overrasket over at denne gruppa ble nevnt såpass konkrét. 

Hørte den ved juletider, så greier ikke å hoste opp akkurat kilde. Men ikke noe jeg finner på. 

( Lurer på om episoden kan hete noe sånn som "til deg som sliter med selvmordstanker ") 

Skal se om jeg finner ut av det, bare ikke akkurat i kveld. Men mener bestemt det var i denne podkastserien. 

Endret 28. mai av Tradegy

[AnonymBruker]

Blåmonster skrev (På 28.5.2024 den 16.39):

Skjønte dem ikke at dem er syke?

Virket ikke slik nei.

Anonymkode: 1a9ec...f62

[AnonymBruker]

DelvisPresley skrev (På 28.5.2024 den 17.52):

Kan man vite at det er sant i hvert eneste enkelttilfelle? Noen er mer spontane enn andre, noen tåler mer enn andre osv.

Å forsvinne fra livet av egen fri vilje er det verste man kan utsette et barn for. Det er jo den ultimate avvisning, på en måte. Barn forstår ikke slikt.

 Men hvorfor spekulere i det i det hele tatt? Har du et eksempel på et spontant selvmord? Noen tåler mer enn andre ja, men det skyldes uendelig mange faktorer. Hvem bestemmer hva hver og en av oss skal tåle? Hvem vet hva hver og en av oss allerede har tålt, bortsett fra oss selv?

Jeg er overbevist at det å ta livet sitt ikke er lettvint for noen. Det strider jo helt imot våre overlevelsesinstinkter. 

 

Nettopp, og hvem ønsker vel å utsette egne barn for slik smerte?

Anonymkode: 1a9ec...f62

[AnonymBruker]

Det er jo ikke så vanskelig, man må bare velge en effektiv metode.

Anonymkode: 51a79...b18

[AnonymBruker]

Mange har oppelevd at  alt rundt dem   virker "svart / hvitt" og de kan oppleve at  bikker over på en annen side. De utfører handlinger de rett og slett ikkje har kontroll på, og noen dreper medan noen  begår selvmord

Har selv vert  over på den andre siden og følt hvordan det var, og   far til 4 mindreårige skjønne barn, og  såg ikkje noen verdi av  leve lenger. Handlinge var planlagd,  og ingen i familien hadde noen som anelse om hva slags tanker som surret oppi hode. 

Har aldri lærd å svømme, og  senkveld var eg på veg til moloen der der eg øngste bare å slenge meg uti det kalde vannet, og høyst sansynleg hadde ingen skjønt det handlet om eit selvsmord. Rett før eg skulle kaste meg uti det kalde vannet fekk ein plutseleg  eit opp eit bilde av mine 4  skjønne barn som  spurde meg "hvorfor gjør du dette".  

Årsaken til ein kom inn i denne situasjonen er veldi samannsatt, men har opplevd sorg, og tap av personer i familien som ein var sterkt knyttet  til.  Som eneforsørger til familie, m/ nytt hus, hadde lagd ned mye egeninnsatrs i ,  og  økt press på jobben, og flytting til nytt sted .  Ingen rundt meg forstod eller skjønte at eg levde i en slags bearbeingsfase  tilknytting til sorgen.  Mange opplever nok at det er ofte ein fordel å vera blandt sine egne når ein skal bearbeide en sorg.så ein ikkje sliter med den i en alenetilverelse.  Folk som kjenner deg  spør gjerne hvordan du har det, eller hvordan det går, og det vitner om at de forstår.

Min oppfordring er at ein bør "ta tilbake " noen gamale holdninger, og spørre  venner og kjente hvordan det går eller hvordan det står til, for  det handler om å bry seg. Mobilen er  blitt mange sin beste venn, og fysiske kontakter er blitt eit ubekvemsord,

   Ellers bør ein ta tilbake noe av hverdagen å "snakke saman" og ikkje om hverandre, Ein må forsøke å legge vegg  noe av kravmentaliteten som har bygde seg opp i forhold til økt matriell standard og leve eit enklere liv.   

 

Anonymkode: 0aa84...d71

[Lorieen]

De er så psykisk syke at de oppriktig tror at alle får det bedre om de er borte. De ser på seg selv som en byrde og en belastning, og ikke en ressurs.

Det er egentlig ikke så vanskelig å skjønne. Folk som sier «Jeg kunne ALDRI ha…» mangler innsikt i hvor invalidiserende tung depresjon kan være. Vær takknemlig for at du ikke vet det, og håp at du fortsetter å være så heldig.

[AnonymBruker]

Jeg mistet min mamma i selvmord.

Jeg har vært sint, lei meg, forstår ikke hvorfor hun gjorde det, syntes hun var egoistisk, hadde hun ikke noe å leve for når hun hadde barn/barnebarn? Hele spekteret av følelser. 
Men har landet på at det var ikke « min mamma» ved sine fulle fem som gjorde det. Hun hadde aldri forlatt oss på den måten om hun hadde vært frisk. Men jeg kan aldri skjønne det uansett, vi får aldri svar. 

Anonymkode: a8aec...79e

[Ebbeliten]

Jeg vet ikke om det er nevnt her, men man må ikke være psykisk syk for å ta sitt eget liv.