Er døden som en fødsel

[AnonymBruker]

Jeg har brukt store deler av mitt voksne liv til å jobbe med døende mennesker🫣

jeg har ingen erfaring med død i nære relasjoner, men har fulgt utrolig mange mennesker fra diagnose til død, fra mitt perspektiv når jeg var gravid, så gruet jeg meg til fødsel, jeg var redd og ville ikke oppleve det. Når det nærmet seg termin var jeg sliten å lei, jeg ville bare at fødselen startet.

jeg ser så mange likheter, selv om det ikke er det samme, jeg ser pårørende med håp og fortvilelse og på slutten ser jeg pårørende og pasienter som er så sliten, di er sliten av smerte og bekymring, når døden kommer er det ofte en sorgens lettelse, jeg har ofte sagt til døende pasienter at døden kan føles som en fødsel, når tiden er inne så er du klar, di fleste jeg har hatt med å gjøre har gått gjennom en fødsel og vet følelsen. Døden er brutal og fin, sorgen vil alltid være der, både for den døende og de som sitter igjen, men den som er døende er ofte klar,

tross sorgen så kan døden være fin også.

vet ikke om det har noe å si, men jeg har alltid vært invitert i begravelse og har alltid fått takk for støtten i etterkant, jeg har møtt så mange flotte mennesker som jeg ønsker jeg hadde møtt i en annen setting, men håper og tror vi har hatt noen fine stunder med latter og gråt

Anonymkode: 888ac...983

[AnonymBruker]

Jeg klarer ikke helt å se sammenhengen dessverre.

Anonymkode: 08867...623

[AnonymBruker]

Jeg synes du skal la være med å fortelle folk at døden er som en fødsel.

La være å skremme mennesker.

Har selv vært borte i mye gjennom jobb, og jeg har mistet nære familiemedlemmer, har aldri tenkt på døden som noe i nærheten av en fødsel, og det er bare tull å holde på med slike sammenligninger.

Anonymkode: 59402...12a

[AnonymBruker]

Jeg har uhelbredelig kreft. Når jeg nærmer meg døden håper jeg ikke at noen sier at det kan føles som en fødsel. 

Anonymkode: 9d78e...8e8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg har brukt store deler av mitt voksne liv til å jobbe med døende mennesker🫣

jeg har ingen erfaring med død i nære relasjoner, men har fulgt utrolig mange mennesker fra diagnose til død, fra mitt perspektiv når jeg var gravid, så gruet jeg meg til fødsel, jeg var redd og ville ikke oppleve det. Når det nærmet seg termin var jeg sliten å lei, jeg ville bare at fødselen startet.

jeg ser så mange likheter, selv om det ikke er det samme, jeg ser pårørende med håp og fortvilelse og på slutten ser jeg pårørende og pasienter som er så sliten, di er sliten av smerte og bekymring, når døden kommer er det ofte en sorgens lettelse, jeg har ofte sagt til døende pasienter at døden kan føles som en fødsel, når tiden er inne så er du klar, di fleste jeg har hatt med å gjøre har gått gjennom en fødsel og vet følelsen. Døden er brutal og fin, sorgen vil alltid være der, både for den døende og de som sitter igjen, men den som er døende er ofte klar,

tross sorgen så kan døden være fin også.

vet ikke om det har noe å si, men jeg har alltid vært invitert i begravelse og har alltid fått takk for støtten i etterkant, jeg har møtt så mange flotte mennesker som jeg ønsker jeg hadde møtt i en annen setting, men håper og tror vi har hatt noen fine stunder med latter og gråt

Anonymkode: 888ac...983

Det høres ut som om du jobber på et sykehjem og at dine pasienter er gamle, stemmer det?

Jeg tror ikke akkurat yngre pasienter er så veldig klar for å dø fra barn og partner, familien sin og venner, jobben de elsker o.l. selv om de har mye plager.

Jeg forstår sammenligningen din, siden jeg har vært gravid, men å si det til en som ligger på dødsleiet er litt merkelig, synes jeg.

Anonymkode: e06fb...d2e

[AlternativX]

Kjære deg, du kan ikke sammenligne døden og fødsel! Liv som kommer til verden vs. liv som forlater verden. Tipper en person som er uhelbredelig syk hadde blitt provosert av å høre at "men det kan jo sammenlignes med å føde!".

[AnonymBruker]

Jeg tenker at livet er til som at alt som kommer mot oss skal vi takle. Fødsel, sorg og glede, vi er innom hele følelsesspekteret i løpet av livet. Døden er like naturlig som fødsel. Vi kommer ikke unna det og vi alle skal samme vei. Tenk på alt annet vi har måtte takle. Vi takler også døden. 

Anonymkode: 9c7eb...e34

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg tenker at livet er til som at alt som kommer mot oss skal vi takle. Fødsel, sorg og glede, vi er innom hele følelsesspekteret i løpet av livet. Døden er like naturlig som fødsel. Vi kommer ikke unna det og vi alle skal samme vei. Tenk på alt annet vi har måtte takle. Vi takler også døden. 

Anonymkode: 9c7eb...e34

Men i vårt samfunn så ser vi på fødsel som en glede, mens død er en sorg for oss, selv om det er en like naturlig prosess.

Likevel kan man faktisk ikke si til en døende pasient at døden er som en fødsel.

Anonymkode: e06fb...d2e

[Gjest Luksusbia]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Men i vårt samfunn så ser vi på fødsel som en glede, mens død er en sorg for oss, selv om det er en like naturlig prosess.

Likevel kan man faktisk ikke si til en døende pasient at døden er som en fødsel.

Anonymkode: e06fb...d2e

Skjønner hvordan du tenker, at det eneste som er garantert er at vi en dag skal dø. Samtidig følger vi endel eldre ritualer som å kle seg i sort i begravelser og å kondolere til nær familie. I en dåp hadde disse ritualene vært veldig merkelige. Tror vi har en slags felles kulturell berøringsangst og kvier oss for hva som SKAL være vondt og godt. Å si at man bør se på døden som en fødsel eller befrielse er kanskje en grei mening å ha hvis du jobber på sykehjem eller i begravelsesbyrå og har litt intern humor. Men generelt sett er det like umusikalsk og tankeløst som å si til egne barn at du hadde tatt abort mens du hadde sjansen i en opphetet diskusjon. Det gjelder noen ganger å tilpasse språk og humor etter situasjon og ikke prøve å bagatellisere andres følelser

[Tone83]

Noen gleder seg til fødselen, så tror det er en dårlig sammenligning ja.. 

[AnonymBruker]

Vet din leder at du sier dette til pasient og pårørende?

Anonymkode: bdb18...72a

[Becka]

Søk Alan Watts " the acceptance of death ", og man vil kanskje forstå at ts ikke er så veldig på jordet..  for noen, til og med logisk  

[Millimani]

Jeg mener døden er en forlengelse av dette livet, dog i en annen dimensjon

[Bacteria]

Becka skrev (På 15.8.2024 den 23.06):

Søk Alan Watts " the acceptance of death ", og man vil kanskje forstå at ts ikke er så veldig på jordet..  for noen, til og med logisk  

Jeg skjønner hva ts vil frem til, men hn bør likevel ikke si dette til pasienter. 
Husker jeg leste ei som beskrev fødselen sin, og sammenlignet med døden. 
Ikke pga smerte, men pga at begge prosesser er biologiske prosesser som når de først er startet, ikke er mulig å stoppe. Snakker da om naturlig død. 
De er ubarmhjertige, og irreversible. Som naturen. 

[tio]

AnonymBruker skrev (På 23.5.2024 den 2.11):

Jeg har brukt store deler av mitt voksne liv til å jobbe med døende mennesker🫣

jeg har ingen erfaring med død i nære relasjoner, men har fulgt utrolig mange mennesker fra diagnose til død, fra mitt perspektiv når jeg var gravid, så gruet jeg meg til fødsel, jeg var redd og ville ikke oppleve det. Når det nærmet seg termin var jeg sliten å lei, jeg ville bare at fødselen startet.

jeg ser så mange likheter, selv om det ikke er det samme, jeg ser pårørende med håp og fortvilelse og på slutten ser jeg pårørende og pasienter som er så sliten, di er sliten av smerte og bekymring, når døden kommer er det ofte en sorgens lettelse, jeg har ofte sagt til døende pasienter at døden kan føles som en fødsel, når tiden er inne så er du klar, di fleste jeg har hatt med å gjøre har gått gjennom en fødsel og vet følelsen. Døden er brutal og fin, sorgen vil alltid være der, både for den døende og de som sitter igjen, men den som er døende er ofte klar,

tross sorgen så kan døden være fin også.

vet ikke om det har noe å si, men jeg har alltid vært invitert i begravelse og har alltid fått takk for støtten i etterkant, jeg har møtt så mange flotte mennesker som jeg ønsker jeg hadde møtt i en annen setting, men håper og tror vi har hatt noen fine stunder med latter og gråt

Anonymkode: 888ac...983

Syns du skriver godt om en vanskelig ting. Selv har jeg et slags angstfylt forhold til døden, både min egen, men ikke minst de rundt meg som jeg er glad i. Syns det var godt å høre at den som er døende som oftest er klar, -gjør det liksom litt tryggere... 

[TomSawyer]

AnonymBruker skrev (På 23.5.2024 den 2.11):

Jeg har brukt store deler av mitt voksne liv til å jobbe med døende mennesker🫣

jeg har ingen erfaring med død i nære relasjoner, men har fulgt utrolig mange mennesker fra diagnose til død, fra mitt perspektiv når jeg var gravid, så gruet jeg meg til fødsel, jeg var redd og ville ikke oppleve det. Når det nærmet seg termin var jeg sliten å lei, jeg ville bare at fødselen startet.

jeg ser så mange likheter, selv om det ikke er det samme, jeg ser pårørende med håp og fortvilelse og på slutten ser jeg pårørende og pasienter som er så sliten, di er sliten av smerte og bekymring, når døden kommer er det ofte en sorgens lettelse, jeg har ofte sagt til døende pasienter at døden kan føles som en fødsel, når tiden er inne så er du klar, di fleste jeg har hatt med å gjøre har gått gjennom en fødsel og vet følelsen. Døden er brutal og fin, sorgen vil alltid være der, både for den døende og de som sitter igjen, men den som er døende er ofte klar,

tross sorgen så kan døden være fin også.

vet ikke om det har noe å si, men jeg har alltid vært invitert i begravelse og har alltid fått takk for støtten i etterkant, jeg har møtt så mange flotte mennesker som jeg ønsker jeg hadde møtt i en annen setting, men håper og tror vi har hatt noen fine stunder med latter og gråt

Anonymkode: 888ac...983

Flere mnd siden du skrev dette men forstår godt hva du mener ja.

Jeg tror ikke det finnes noen død ..bare en uendelig rekke av nye liv.

[AnonymBruker]

tio skrev (7 minutter siden):

Syns du skriver godt om en vanskelig ting. Selv har jeg et slags angstfylt forhold til døden, både min egen, men ikke minst de rundt meg som jeg er glad i. Syns det var godt å høre at den som er døende som oftest er klar, -gjør det liksom litt tryggere... 

Enig. Syns det var en en forståelig sammenligning.

Anonymkode: 3deaf...555

[Yodas]

Jeg satt på dødsleiet til min bestefar da jeg var høygravid. Han var en gammel mann som døde fredfullt. Jeg tenkte i etterkant at det så mye lettere ut å dø enn å føde.

[AnonymBruker]

Ts

Alt ser greit ut på avstand og når man ikke er en nær relasjon (som du skriver du ikke har erfaring med)

Når det er din aller nærmeste som går bort, har du nok andre tanker om fødsel og døden.

Anonymkode: e06fb...d2e

[29_j]

AnonymBruker skrev (På 23.5.2024 den 2.11):

Jeg har brukt store deler av mitt voksne liv til å jobbe med døende mennesker🫣

jeg har ingen erfaring med død i nære relasjoner, men har fulgt utrolig mange mennesker fra diagnose til død, fra mitt perspektiv når jeg var gravid, så gruet jeg meg til fødsel, jeg var redd og ville ikke oppleve det. Når det nærmet seg termin var jeg sliten å lei, jeg ville bare at fødselen startet.

jeg ser så mange likheter, selv om det ikke er det samme, jeg ser pårørende med håp og fortvilelse og på slutten ser jeg pårørende og pasienter som er så sliten, di er sliten av smerte og bekymring, når døden kommer er det ofte en sorgens lettelse, jeg har ofte sagt til døende pasienter at døden kan føles som en fødsel, når tiden er inne så er du klar, di fleste jeg har hatt med å gjøre har gått gjennom en fødsel og vet følelsen. Døden er brutal og fin, sorgen vil alltid være der, både for den døende og de som sitter igjen, men den som er døende er ofte klar,

tross sorgen så kan døden være fin også.

vet ikke om det har noe å si, men jeg har alltid vært invitert i begravelse og har alltid fått takk for støtten i etterkant, jeg har møtt så mange flotte mennesker som jeg ønsker jeg hadde møtt i en annen setting, men håper og tror vi har hatt noen fine stunder med latter og gråt

Anonymkode: 888ac...983

Nei. Man glemmer smerter ved fødsel, død er en heelt annen ting. Man forlater jorden å sjelen går videre.