Kreftsyk- noe vits i dating?

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Kvinne 41. 2 mellomstore barn. Singel i 7 år. Begynte å date for ett år siden. I ca 6 mnd har noe vært galt, og jeg har fått påvist kreft i magen. Må opereres, får utlagt tarm, skal ha cellegift og stråling. Nå vil jeg jo ikke tro at jeg orker å treffe menn når jeg kommer så langt, vil tro jeg har mer enn nok med å finne ut om det er mandag eller tirsdag, om jeg ikke skal holde styr på Lars og Pål i tillegg. Men. Mellom operasjon og oppstart cellegift vil det ta litt tid, minst 6 uker. Kanskje mer. Jeg har god fysikk og forventer å komme meg raskt, gitt ingen komplikasjoner. Er det bare tull og tøys å fortsette å lete fram til cellegift kommer til å slå meg ut i et halvt års tid ca? Skal jeg opplyse om kreftdiagnosen og det som venter i datingapp-profilen? 

Kreften har allerede tatt fra meg så mye, skal den virkelig ta fra meg gleden ved å treffe nye menn også? Finnes det menn der ute som klarer å se forbi sykdom (som det er gode sjanser for å bli frisk av, btw)? Som ser at jeg er god i jobben min som jeg elsker, har fine relasjoner, er en kjærlig og omsorgsfull mamma, har en hobby jeg blir i veldig godt humør av å holde på med, holder meg i form med regelmessig trening, er sensuell og raus i kjærlighetslivet, og alt det andre som er meg, og ikke sykdommen? 

Anonymkode: b4cbb...936

Du er absolutt ikke alene. Kjør på med dating om du ønsker å bruke tid og energi på dette men jeg tenker at du bør oppgi at du gjennomgår kreftbehandling med gode prognoser pr nå. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

 

 

Men hva om det å date, treffe menn, bli litt kjent med, ha en liten romanse med, også er en del av "meg og mitt"? At det gir livskvalitet det også, akkurat som det er livskvalitet i å spille spill med ungene, eller bake med dem, gå på tur med dem osv? 

Skal man sette alt av voksenliv på pause når man blir syk, er det regelen i samfunnet i følge dere? 

De fleste er ganske oppegående få dager etter en slik operasjon. Litt sliten og slagen, men man forventes faktisk å reise hjem dag tre uten hjemmesykepleie eller noe som helst oppfølging annet enn beskjed om å ta stingene og forlenge sykemeldingen hos fastlegen dag 14 liksom. 

Anonymkode: b4cbb...936

Jeg sier bare go for it. Livet er for kort og kjørt til at man skal gå glipp av ting som kan gi noen noe godt♥️. Tror disse som svarer ikke vet hvor kjørt livet er sånn virkelig.. folk tar for gitt at man lever til nan er 100. Men det er strengt talt ikke nødvendigvis sant. Og folk tror man alltid blir frisk av kreft. Men ikke nødvendigvis sant det heller. Så hvorfor stå ensom? Du og trenger å føle kjærlighet og omsorg. Husk, en ekte mann er en mann som står der i tykt og tynt ♥️

Anonymkode: 7f02a...11d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Vet ikke om jeg skjønner hva du mener med "helt unødig". Er det helt unødvendig å involvere noen nye i livet mitt nå som jeg er syk, i tilfelle jeg dør? Må jeg passe på det også altså? Å ikke involvere unødig mange i livet mitt nå som jeg kan dø? Når jeg trenger støtte fra de rundt meg mer enn noen gang? 

Det er litt av noen regler man må følge når man har blitt syk. 

Anonymkode: b4cbb...936

Som man så fint sier, det er bedre å elske og tape, enn å ikke elske i det hele tatt. Sorg er noen ganger kjærlighetens pris, og jeg hadde ikke latt din historie skremme meg om jeg var på jakt etter ny partner. 

Så kjør på ❤️ Og dette går fint, lykke til! 

Anonymkode: 79791...b00

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

 

 

Men hva om det å date, treffe menn, bli litt kjent med, ha en liten romanse med, også er en del av "meg og mitt"? At det gir livskvalitet det også, akkurat som det er livskvalitet i å spille spill med ungene, eller bake med dem, gå på tur med dem osv? 

Skal man sette alt av voksenliv på pause når man blir syk, er det regelen i samfunnet i følge dere? 

De fleste er ganske oppegående få dager etter en slik operasjon. Litt sliten og slagen, men man forventes faktisk å reise hjem dag tre uten hjemmesykepleie eller noe som helst oppfølging annet enn beskjed om å ta stingene og forlenge sykemeldingen hos fastlegen dag 14 liksom. 

Anonymkode: b4cbb...936

Hvis dating er noe som gir deg glede og energi så kjør på. Kos deg og lev livet mens du kan! Ikke hør på de som synes dating er slitsomt og derfor er negativ til det - syk eller ei. 

Anonymkode: e7974...e5f

[AnonymBruker]

19 hours ago, AnonymBruker said:

Hva synes du selv om du traff en mann med dine utfordringer framover? 

Anonymkode: 51d5f...001

Menn er mye mer åpne for slikt da, det er jo ikke noe problem for ts å finne seg menn

Anonymkode: 6f89a...106

[AnonymBruker]

Gjør det som gleder deg, og det du orker. Dette trenger du ikke bestemme på forhånd, ta det som det kommer.

Anonymkode: 9229e...ea0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.5.2024 den 1.40):

Tja, vi kan være enige om å være uenige. Jeg vet veldig godt hva jeg skal gjennom. Jeg blir pasient på min egen arbeidsplass for å si det sånn. Det er derfor jeg sier at jeg nok ikke kommer til å ha kapasiteten når det blir cellegift, for da vet jeg hvor dårlig man blir. Du har tolket meg feil om du leser at jeg mener dette er bare blåbær. Det er det virkelig ikke, verken fysisk eller mentalt. 

Men frem til da- nå har jeg ikke truffet noen ennå hvor vi begge har ønsket å gå videre med noe, anser sannsynligheten for å finne en det klaffer 100% med som lav generelt, så hvorfor i all verden skal jeg tenke at jeg skal skåne en relasjon som ikke finnes enda, for et tap som kanskje ikke blir noe av? 

Jeg trives med å bli kjent med nye menn, om det bare blir med den ene kaffedaten, eller om det blir en kortvarig flørt. Om jeg skal nekte meg selv å ha det bra, hvem gagner det? 

Anonymkode: b4cbb...936

Tenk på deg først og fremst selv oppe i dette, og dersom du har overskudd til dating - om det så er mellom operasjon og cellegift, eller sågar etter at cellegiftkur har begynt, så kos deg. Selvsagt skal man prioritere barna først, men om du fortsatt har energi, så syntes det ikke er noe galt i å date. Kanskje vil du ha energi til å gjøre det, kanskje ikke, men ikke dropp noe som gjør deg glad dersom du faktisk har overskudd til det. Når det gjelder å være pårørende til flere som har vært under behandling for kreft (ink. tung cellegiftbehandling) så har jeg sett at det påvirker ulike mennesker ulikt. Der det er rom/overskudd til det er det lurt å gjøre noe som er lystbetont. 

Kan se poenget med at man ikke bør ta noen inn i livet med risiko for å miste deg, men så lenge man er åpen og ærlig om det og ikke lurer noen, så tenker jeg det er en avgjørelse voksne menn kan stå for selv. Noen vil skygge banen, mens andre tar sjansen. Men som voksne er de fint i stand til å ta den avgjørelsen selv.

Når det er sagt er det jo heller ikke slik at man må være veldig seriøs fra første stund. Uansett livssituasjon så er det jo slik at man må gjennom en periode der man dater/blir kjent før det evt. blir noe mer seriøst, så det er innledningsvis ingen fare for at man "lurer" en ny livspartner inn i sorg. Date og kos deg hvis du orker. 

Anonymkode: 4a0a0...b94