Kreftsyk- noe vits i dating?

[AnonymBruker]

Kvinne 41. 2 mellomstore barn. Singel i 7 år. Begynte å date for ett år siden. I ca 6 mnd har noe vært galt, og jeg har fått påvist kreft i magen. Må opereres, får utlagt tarm, skal ha cellegift og stråling. Nå vil jeg jo ikke tro at jeg orker å treffe menn når jeg kommer så langt, vil tro jeg har mer enn nok med å finne ut om det er mandag eller tirsdag, om jeg ikke skal holde styr på Lars og Pål i tillegg. Men. Mellom operasjon og oppstart cellegift vil det ta litt tid, minst 6 uker. Kanskje mer. Jeg har god fysikk og forventer å komme meg raskt, gitt ingen komplikasjoner. Er det bare tull og tøys å fortsette å lete fram til cellegift kommer til å slå meg ut i et halvt års tid ca? Skal jeg opplyse om kreftdiagnosen og det som venter i datingapp-profilen? 

Kreften har allerede tatt fra meg så mye, skal den virkelig ta fra meg gleden ved å treffe nye menn også? Finnes det menn der ute som klarer å se forbi sykdom (som det er gode sjanser for å bli frisk av, btw)? Som ser at jeg er god i jobben min som jeg elsker, har fine relasjoner, er en kjærlig og omsorgsfull mamma, har en hobby jeg blir i veldig godt humør av å holde på med, holder meg i form med regelmessig trening, er sensuell og raus i kjærlighetslivet, og alt det andre som er meg, og ikke sykdommen? 

Anonymkode: b4cbb...936

[Skjold]

Hadde ikke vært en deal-breaker for meg i hvert fall, andre menn kan ikke jeg snakke for.

[AnonymBruker]

Jeg synes du skal fokusere på barna dine og helsa.

Anonymkode: 60e56...8d5

[AnonymBruker]

Tenker at du gjør best i å fokusere på det og ditt. Det at du er oppegående nå, vil ikke si det samme etter operasjonen.

Anonymkode: def02...31c

[AnonymBruker]

Hva synes du selv om du traff en mann med dine utfordringer framover? 

Anonymkode: 51d5f...001

[isw]

Du fortjener å ha det godt på linje med alle andre ❤️

Og du kommer deg gjennom dette - ønsker deg alt godt.

[AnonymBruker]

Om jeg var i din situasjon, ville jeg ha konsentrert meg om behandlingene (og tatt ekstra vare på familien), og heller møtt noen når jeg begynte å komme meg på bena igjen.

Det er en tid for alt, og dette er en tøff periode som vil kreve mye av deg.

Tenker også at det er enklere for en ny mann å involvere seg med en kvinne som er på bedringens vei, og som han kan få mange år sammen med.

Anonymkode: e7885...a60

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Hva synes du selv om du traff en mann med dine utfordringer framover? 

Anonymkode: 51d5f...001

Jeg har jobbet med syke mennesker i 20 år, og greier å se mennesket, ikke diagnosen, også privat. Jeg har mye omsorg å gi, og en mann med de samme utfordringene ville ikke skremt meg. 

Anonymkode: b4cbb...936

[TomSawyer]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Finnes det menn der ute som klarer å se forbi sykdom (som det er gode sjanser for å bli frisk av, btw)? 

Ja hvis det var kjemi der hadde ikke kreft eller utlagt tarm stoppet meg. Det sagt så tror jeg mer det hadde stoppet deg..?

Er det ikke lurere å bruke kreftene på å komme gjennom det her først og så date etterpå?.

Du er bare 41 og har trolig mange mange år igjen etter dette..og skulle det gå gæærnt vil du egentlig etterlate deg en mann i stor sorg helt unødig..?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Jeg synes du skal fokusere på barna dine og helsa.

Anonymkode: 60e56...8d5

 

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Tenker at du gjør best i å fokusere på det og ditt. Det at du er oppegående nå, vil ikke si det samme etter operasjonen.

Anonymkode: def02...31c

 

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Om jeg var i din situasjon, ville jeg ha konsentrert meg om behandlingene (og tatt ekstra vare på familien), og heller møtt noen når jeg begynte å komme meg på bena igjen.

Det er en tid for alt, og dette er en tøff periode som vil kreve mye av deg.

Tenker også at det er enklere for en ny mann å involvere seg med en kvinne som er på bedringens vei, og som han kan få mange år sammen med.

Anonymkode: e7885...a60

Men hva om det å date, treffe menn, bli litt kjent med, ha en liten romanse med, også er en del av "meg og mitt"? At det gir livskvalitet det også, akkurat som det er livskvalitet i å spille spill med ungene, eller bake med dem, gå på tur med dem osv? 

Skal man sette alt av voksenliv på pause når man blir syk, er det regelen i samfunnet i følge dere? 

De fleste er ganske oppegående få dager etter en slik operasjon. Litt sliten og slagen, men man forventes faktisk å reise hjem dag tre uten hjemmesykepleie eller noe som helst oppfølging annet enn beskjed om å ta stingene og forlenge sykemeldingen hos fastlegen dag 14 liksom. 

Anonymkode: b4cbb...936

[TomSawyer]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

 

 

Men hva om det å date, treffe menn, bli litt kjent med, ha en liten romanse med, også er en del av "meg og mitt"? At det gir livskvalitet det også, akkurat som det er livskvalitet i å spille spill med ungene, eller bake med dem, gå på tur med dem osv? 

Skal man sette alt av voksenliv på pause når man blir syk, er det regelen i samfunnet i følge dere? 

De fleste er ganske oppegående få dager etter en slik operasjon. Litt sliten og slagen, men man forventes faktisk å reise hjem dag tre uten hjemmesykepleie eller noe som helst oppfølging annet enn beskjed om å ta stingene og forlenge sykemeldingen hos fastlegen dag 14 liksom. 

Anonymkode: b4cbb...936

Jo jeg forstår godt at du ikke bare vil overleve..men leve og.. Men det jeg lurer på er om du har overskudd og krefter til å date i tillegg til å kjempe den kampen der?

Dating har blitt risikosport siden jeg drev med det sies det..?

[AnonymBruker]

TomSawyer skrev (7 minutter siden):

og skulle det gå gæærnt vil du egentlig etterlate deg en mann i stor sorg helt unødig..?

Vet ikke om jeg skjønner hva du mener med "helt unødig". Er det helt unødvendig å involvere noen nye i livet mitt nå som jeg er syk, i tilfelle jeg dør? Må jeg passe på det også altså? Å ikke involvere unødig mange i livet mitt nå som jeg kan dø? Når jeg trenger støtte fra de rundt meg mer enn noen gang? 

Det er litt av noen regler man må følge når man har blitt syk. 

Anonymkode: b4cbb...936

[kjekkfyr]

Jeg tenker hvis du kjenner du har overskudd til det, så kan det bare gjøre deg godt å ha en så sterk positivitet som en mulig gryende forelskelse å lene seg på i denne perioden.

Det er mange skikkelige mannfolk her ute også, og garantert en for deg! Og hvilken karakter ville ikke det vise for en mann som hoppet i det med deg på dette tidspunktet? 

Nei let videre du, så lenge overskuddet er der - det hadde nå i hvert fall vært mitt råd ♥️

Og masse lykke til - du høres ut som ei sterk og flott dame! 🙏

[AnonymBruker]

Ta vare på deg selv og barna dine først og fremst.

Du vet ikke hvordan formen din blir etter operasjonen, eller hvordan livet med stomi blir med det første.

 

Anonymkode: f8f12...339

[TomSawyer]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Vet ikke om jeg skjønner hva du mener med "helt unødig". Er det helt unødvendig å involvere noen nye i livet mitt nå som jeg er syk, i tilfelle jeg dør? Må jeg passe på det også altså? Å ikke involvere unødig mange i livet mitt nå som jeg kan dø? Når jeg trenger støtte fra de rundt meg mer enn noen gang? 

Det er litt av noen regler man må følge når man har blitt syk. 

Anonymkode: b4cbb...936

Jeg hadde aldri dratt en kvinne inn i livet mitt hvis jeg hadde en sykdom og forestående operasjon jeg kunne dødd av nei.

Såpass utviklet moralsk kompass forventer jeg oppegående mennesker har.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Kvinne 41. 2 mellomstore barn. Singel i 7 år. Begynte å date for ett år siden. I ca 6 mnd har noe vært galt, og jeg har fått påvist kreft i magen. Må opereres, får utlagt tarm, skal ha cellegift og stråling. Nå vil jeg jo ikke tro at jeg orker å treffe menn når jeg kommer så langt, vil tro jeg har mer enn nok med å finne ut om det er mandag eller tirsdag, om jeg ikke skal holde styr på Lars og Pål i tillegg. Men. Mellom operasjon og oppstart cellegift vil det ta litt tid, minst 6 uker. Kanskje mer. Jeg har god fysikk og forventer å komme meg raskt, gitt ingen komplikasjoner. Er det bare tull og tøys å fortsette å lete fram til cellegift kommer til å slå meg ut i et halvt års tid ca? Skal jeg opplyse om kreftdiagnosen og det som venter i datingapp-profilen? 

Kreften har allerede tatt fra meg så mye, skal den virkelig ta fra meg gleden ved å treffe nye menn også? Finnes det menn der ute som klarer å se forbi sykdom (som det er gode sjanser for å bli frisk av, btw)? Som ser at jeg er god i jobben min som jeg elsker, har fine relasjoner, er en kjærlig og omsorgsfull mamma, har en hobby jeg blir i veldig godt humør av å holde på med, holder meg i form med regelmessig trening, er sensuell og raus i kjærlighetslivet, og alt det andre som er meg, og ikke sykdommen? 

Anonymkode: b4cbb...936

Tenker at barna dine trenger deg mer enn noensinne nå.

Vil tro nok tro at de har masser av følelser knyttet til kreften som nok ikke er lett for de å takle. De bør derfor være fokuset ditt nå, i tillegg til å bekjempe kreften.

Anonymkode: 48c68...93c

[AnonymBruker]

kjekkfyr skrev (3 minutter siden):

Jeg tenker hvis du kjenner du har overskudd til det, så kan det bare gjøre deg godt å ha en så sterk positivitet som en mulig gryende forelskelse å lene seg på i denne perioden.

Det er mange skikkelige mannfolk her ute også, og garantert en for deg! Og hvilken karakter ville ikke det vise for en mann som hoppet i det med deg på dette tidspunktet? 

Nei let videre du, så lenge overskuddet er der - det hadde nå i hvert fall vært mitt råd ♥️

Og masse lykke til - du høres ut som ei sterk og flott dame! 🙏

Tusen takk, det var hyggelige ord! 🩷

Anonymkode: b4cbb...936

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

 

 

Men hva om det å date, treffe menn, bli litt kjent med, ha en liten romanse med, også er en del av "meg og mitt"? At det gir livskvalitet det også, akkurat som det er livskvalitet i å spille spill med ungene, eller bake med dem, gå på tur med dem osv? 

Skal man sette alt av voksenliv på pause når man blir syk, er det regelen i samfunnet i følge dere? 

De fleste er ganske oppegående få dager etter en slik operasjon. Litt sliten og slagen, men man forventes faktisk å reise hjem dag tre uten hjemmesykepleie eller noe som helst oppfølging annet enn beskjed om å ta stingene og forlenge sykemeldingen hos fastlegen dag 14 liksom. 

Anonymkode: b4cbb...936

Jeg synes du bagatelliserer det du skal gjennom. Det er ikke sikkert du ville ha skrevet dette om du var godt på vei i behandlingsløpet. Det å være syk tærer på, det krever mye av deg, og i tillegg har du familie som også trenger omsorg. Alle rundt deg er utrygge nå, selv om de kanskje skjuler det for ikke å bekymre deg. Det er ikke gitt at dette "bare er blåbær" og du kan fortsette som før.

Ja, jeg ville ha satt det å møte en ny mann på vent. Det er også et aspekt her som handler om hensyn til andre, og at det ikke er riktig å involvere en mann (som i verste fall vil sitte tilbake med tapet og hjertesorgen) før man vet at det er liv laga. Det er jo ikke sånn at du trenger å vente i år og dag, men til du kommer deg over den verste kneika, og livet blir bedre.

 

Anonymkode: e7885...a60

[AnonymBruker]

TomSawyer skrev (17 minutter siden):

Jeg hadde aldri dratt en kvinne inn i livet mitt hvis jeg hadde en sykdom og forestående operasjon jeg kunne dødd av nei.

Såpass utviklet moralsk kompass forventer jeg oppegående mennesker har.

Enig i dette. Har hatt kreft selv, og det var absolutt ikke i mine tanker å bringe nye mennesker inn i livet mitt da. Jeg hadde tross alt lav sannsynlighet for å overleve, samt at det tok lang tid å komme seg etter den tøffe behandlingen. Litt absurd å tenke på å skulle date da.

Anonymkode: d7363...c4e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Jeg synes du bagatelliserer det du skal gjennom. Det er ikke sikkert du ville ha skrevet dette om du var godt på vei i behandlingsløpet. Det å være syk tærer på, det krever mye av deg, og i tillegg har du familie som også trenger omsorg. Alle rundt deg er utrygge nå, selv om de kanskje skjuler det for ikke å bekymre deg. Det er ikke gitt at dette "bare er blåbær" og du kan fortsette som før.

Ja, jeg ville ha satt det å møte en ny mann på vent. Det er også et aspekt her som handler om hensyn til andre, og at det ikke er riktig å involvere en mann (som i verste fall vil sitte tilbake med tapet og hjertesorgen) før man vet at det er liv laga. Det er jo ikke sånn at du trenger å vente i år og dag, men til du kommer deg over den verste kneika, og livet blir bedre.

 

Anonymkode: e7885...a60

Tja, vi kan være enige om å være uenige. Jeg vet veldig godt hva jeg skal gjennom. Jeg blir pasient på min egen arbeidsplass for å si det sånn. Det er derfor jeg sier at jeg nok ikke kommer til å ha kapasiteten når det blir cellegift, for da vet jeg hvor dårlig man blir. Du har tolket meg feil om du leser at jeg mener dette er bare blåbær. Det er det virkelig ikke, verken fysisk eller mentalt. 

Men frem til da- nå har jeg ikke truffet noen ennå hvor vi begge har ønsket å gå videre med noe, anser sannsynligheten for å finne en det klaffer 100% med som lav generelt, så hvorfor i all verden skal jeg tenke at jeg skal skåne en relasjon som ikke finnes enda, for et tap som kanskje ikke blir noe av? 

Jeg trives med å bli kjent med nye menn, om det bare blir med den ene kaffedaten, eller om det blir en kortvarig flørt. Om jeg skal nekte meg selv å ha det bra, hvem gagner det? 

Anonymkode: b4cbb...936