Skuffet over bursdag

[harehopp123]

For et par uker siden ble jeg 35 år. Fikk fin gave av samboeren min og av moren min. Faren min glemte bursdagen min (vippset meg penger når jeg selv minnet han på at jeg hadde hatt bursdag dagen etter). Broren min sendte melding men ingen gave. Fikk heller ikke gave av noen av vennene mine, selv om jeg har fire gode venninner som jeg alltid kjøper gave til når de har bursdag. Har også en baby som er 8 mnd. Hverken faren min, broren min eller min beste venninne har kjøpt noe til babyen når den ble født. Broren min og bestevenninnen min har heller ikke møtt babyen (bor i en annen by). Kjenner jeg er ganske skuffa og føler meg nedprioritert. Er det for mye å forvente at folk skal gi gaver til meg og til barnet mitt når jeg selv gjør dette for dem? Jeg reiste feks for å hilse på babyen til min beste venninne ca 2 mnd etter fødsel når hun fikk barn (og sendte gave rett etter fødsel). 

[AnonymBruker]

Ja, det er for mye forlangt. Folk bryr seg ikke om babyen din

Anonymkode: 96ffc...713

[AnonymBruker]

harehopp123 skrev (6 minutter siden):

Er det for mye å forvente at folk skal gi gaver til meg og til barnet mitt når jeg selv gjør dette for dem? 

Ja. Du har for høye forventninger. At du har valgt å gi de gaver, betyr ikke det at de må gi gave tilbake. Det er ditt valg. Hvis du krever at du gir tilbake, setter du de i en skvis - der de kan føle press på å gi.

Hvis du ønsker at dere skal gi hverandre gaver, må du avklare dette på forhånd.

Anonymkode: 79208...492

[AnonymBruker]

Gaver til voksne utenom runde dager med selskap er for mye å forvente ja.

At nær familie er uinteressert i babyen derimot, det er noe annet. At de ikke gir gaver er nå en ting, men rart å ikke ville møte sitt onkelbarn synes jeg. 

Anonymkode: 04431...ad6

[AnonymBruker]

Etter at jeg ble voksen  så bryr jeg meg ikke så mye om gaver lenger. Jeg får gaver av familien min, men har slutte med gaver til venner. Er du flink å gi gaver til andre da? 

Anonymkode: f518c...324

[harehopp123]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja. Du har for høye forventninger. At du har valgt å gi de gaver, betyr ikke det at de må gi gave tilbake. Det er ditt valg. Hvis du krever at du gir tilbake, setter du de i en skvis - der de kan føle press på å gi.

Hvis du ønsker at dere skal gi hverandre gaver, må du avklare dette på forhånd.

Anonymkode: 79208...492

Ja, jeg anser vel dette som et tegn på at de ikke ønsker å kjøpe gaver til hverandre lengre. Synd for meg som elsker å gi gaver, men selvsagt helt greit. Synes bare det er rart siden de alltid har pleid å gi gaver før…

[harehopp123]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Etter at jeg ble voksen  så bryr jeg meg ikke så mye om gaver lenger. Jeg får gaver av familien min, men har slutte med gaver til venner. Er du flink å gi gaver til andre da? 

Anonymkode: f518c...324

Ja, som nevnt over så er jeg veldig glad i å gi gaver til både familie og venner. Er helt greit om de ikke vil gi gaver, bare synes det er litt rart å bli «glemt» av så mange som vanligvis har pleid å gi meg gaver før… men får vel ikke legge for mye i det.

[sommerkroppen]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Ja, det er for mye forlangt. Folk bryr seg ikke om babyen din

Anonymkode: 96ffc...713

For noe tull! Selvsagt kjøper man gave til nyfødt baby! Det er smålig gjort av dem alle sammen, og jeg ville uten tvil sluttet å kjøpe gave til alle andre framover. 

Du er helt berettiget reaksjonen din, jeg ville tatt det på samme måte TS. 

[AnonymBruker]

harehopp123 skrev (20 timer siden):

For et par uker siden ble jeg 35 år. Fikk fin gave av samboeren min og av moren min. Faren min glemte bursdagen min (vippset meg penger når jeg selv minnet han på at jeg hadde hatt bursdag dagen etter). Broren min sendte melding men ingen gave. Fikk heller ikke gave av noen av vennene mine, selv om jeg har fire gode venninner som jeg alltid kjøper gave til når de har bursdag. Har også en baby som er 8 mnd. Hverken faren min, broren min eller min beste venninne har kjøpt noe til babyen når den ble født. Broren min og bestevenninnen min har heller ikke møtt babyen (bor i en annen by). Kjenner jeg er ganske skuffa og føler meg nedprioritert. Er det for mye å forvente at folk skal gi gaver til meg og til barnet mitt når jeg selv gjør dette for dem? Jeg reiste feks for å hilse på babyen til min beste venninne ca 2 mnd etter fødsel når hun fikk barn (og sendte gave rett etter fødsel). 

Ja, her kjøpes det gaver kun til runde tall. Synes det er spesielt med voksne mennesker som bryr seg så meget om bursdager og andre årlige merkedager. De er i mitt hode for barna...

Anonymkode: 35c51...204

[Ny Bruker]

Du kan ikke påtvinge noen til å gi gi dere gaver. DU gir gaver fordi du ønsker det. DE ønsker ikke/har ikke den tradisjonen/er ikke så nære med deg osv.

[AnonymBruker]

Ja, det syns jeg er for mye for langt. Jeg får fortsatt gave fra foreldrene mine, men utover det er det lite gaver. Jeg kjøper alltid til søsteren min og broren min, men får sjeldent tilbake. Men det er helt greit, det er jeg som velger å gi de gave. Jeg får likevel alltid bursdagsmeldinger fra dem (mistenker at mamma minner på broren min da😅), og det er jo på den måten de viser at de bryr seg. Jeg får riktignok innimellom gave av to venninner som bor i nærheten av meg, om de likevel stikker innom for en kopp kaffe eller lignende. 
 

Hvor langt unna bor du fra broren og bestevenninna di? Om det er 1-2 timer bilkjøring det er snakk om, så syns jeg det er litt rart at dere ikke har prioritet å møttes på 8 mnd. Men samtidig har jeg erfart at tiden går ekstremt fort, og plutselig bare har rast avgårde noen måneder.

Anonymkode: 11a75...f10

[AnonymBruker]

Jeg gir gaver hvis jeg blir invitert ellers ikke.

Anonymkode: bb3e1...330

[AnonymBruker]

sommerkroppen skrev (13 minutter siden):

For noe tull! Selvsagt kjøper man gave til nyfødt baby! Det er smålig gjort av dem alle sammen, og jeg ville uten tvil sluttet å kjøpe gave til alle andre framover. 

Du er helt berettiget reaksjonen din, jeg ville tatt det på samme måte TS. 

Nei, det er ikke selvsagt. Jeg bruker å ta med en gave når jeg møter en baby for første gang (uavhengig om barnet er nyfødt eller rukket å bli året), men samtidig begynner det å bli så mange barn rundt met nå, at jeg kanskje må prioritere litt. Men til tantebarn og gode venninner ville jeg selvsagt gitt gave til barnet når vi møttes. 
 

Men jeg skjønner samtidig at andre har andre holdninger, verdier og meninger rundt dette med å gi gaver til baby bare fordi de er født eller fordi man møtes for første gang.

Anonymkode: 11a75...f10

[Macro]

Du blander to helt ulike ting her. At nær familie ikke har sett babyen enda er naturligvis rart.

 

At du som 35 åring ikke blir overøst med gaver er helt normalt. Hadde vært noe annet om du inviterte til feiring. Er ikke noe å reagere på.

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Ja, det er for mye forlangt. Folk bryr seg ikke om babyen din

Anonymkode: 96ffc...713

Er ikke for mye forlangt når hun har gitt gave til deres barn. 

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Ja. Du har for høye forventninger. At du har valgt å gi de gaver, betyr ikke det at de må gi gave tilbake. Det er ditt valg. Hvis du krever at du gir tilbake, setter du de i en skvis - der de kan føle press på å gi.

Hvis du ønsker at dere skal gi hverandre gaver, må du avklare dette på forhånd.

Anonymkode: 79208...492

Jo det betyr faktisk det. Det er normal høflighet

[Ellah]

Inviterte du til noe? Jeg gir en liten oppmerksomhet til venner om de feirer bursdag. Vi gjør stort sett det da det er fin dag å samles på. I år fikk jeg gaver fra de fleste jeg inviterte, men ikke alle, og det er selvsagt helt greit. Det inkluderer venner jeg ga gave til da de feiret. Foreldrene mine vippser og min bror gir meg gave et halvt år før bursdagen min da han gir øl-kalender til hele familien i desember. 

Nå har ikke mange venner med barn, men da min beste venninne fikk sin sønn sendte jeg ikke gave. Jeg hadde med en liten oppmerksomhet da jeg besøkte de 3 måneder senere. I tillegg til dåpsgave og bursdagsgave da jeg ble invitert på både dåp og bursdag. 

Jeg forventer ikke å få noe tilbake når jeg gir en gave. 

Jeg er 36. 

[harehopp123]

Jeg forventer absolutt ikke at alle perifere bekjentskaper skal overøse meg med gaver, men mine nærmeste som alltid har gitt gaver før synes jeg det er litt rart at ikke har gitt noe. Jeg synes også det er litt skuffende at min egen far glemmer bursdagen min.
 

Både min beste venninne og min bror bor et godt stykke unna, så jeg skjønner at det ikke er så rart at vi ikke treffes så ofte. Men jeg selv hadde synes det var en selvfølge å besøke mine aller nærmeste når de får barn. Gaver er ikke poenget egentlig, det er mer fraværet av omtanke/interesse kanskje. Dette er første baby i familien vår, så det er absolutt ikke sånn at det er så mange å besøke/følge med på. Min beste venninne har heller ingen andre like nære venninner, og dessuten ingen kontakt med sin familie. Vi har derfor alltid vært veldig nære, mer som søstre. Det handler ikke om materielle gaver, men synes det føles rart å få masse lykkeønskninger/gaver/blomster/klær/hjemmestrikk fra alskens andre (typ kollegaer av min mor, tidligere kollegaer av min samboer, naboer, perifere slektninger, foreldre til gamle bekjente, til og med en som bare har gått på samme treningsstudio som meg), og ingen tegn til interesse fra mine aller nærmeste. Har altså feks fått hilsen til baby fra min fars naboer som kjenner meg fra barndommen, men ikke fra min far. Setter selvsagt kjempestor pris på all omtanke fra alle andre, men stusser over at ikke de nærmeste viser mer interesse….

Uff. Dette ble visst en hel avhandling, haha. 

[Stor pike]

Inviter til selskap. Da er det mer naturlig å gi gave. 

[harehopp123]

Ellah skrev (10 minutter siden):

Inviterte du til noe? Jeg gir en liten oppmerksomhet til venner om de feirer bursdag. Vi gjør stort sett det da det er fin dag å samles på. I år fikk jeg gaver fra de fleste jeg inviterte, men ikke alle, og det er selvsagt helt greit. Det inkluderer venner jeg ga gave til da de feiret. Foreldrene mine vippser og min bror gir meg gave et halvt år før bursdagen min da han gir øl-kalender til hele familien i desember. 

Nå har ikke mange venner med barn, men da min beste venninne fikk sin sønn sendte jeg ikke gave. Jeg hadde med en liten oppmerksomhet da jeg besøkte de 3 måneder senere. I tillegg til dåpsgave og bursdagsgave da jeg ble invitert på både dåp og bursdag. 

Jeg forventer ikke å få noe tilbake når jeg gir en gave. 

Jeg er 36. 

Jeg inviterte ikke til noe nei, men det har vi heller ikke alltid pleid å gjøre. Vi har stort sett blitt ganske spredd utover landet etter studietiden. Men vi har alltid pleid å sende hverandre en liten ting på bursdagene til hverandre allikevel. Det er helt greit at ikke alle ønsker å gi noe såklart, er bare rart at mange som alltid med stor iver har gitt plutselig ikke gjør det. 
 

Vi har ikke hatt dåp og min beste venninne vil nok naturlig nok ikke komme i bursdag siden hun bor så langt unna. Barnet er nå 8 mnd og hun har ikke vært her, selv om hun har blitt invitert flere ganger. Hennes barn har fått nyfødtgave, byrsdagsgaver og julegaver fra oss.