Det er ingen kos ved å ha hund, og jeg er så fortvilet. (LANGT!)

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Så strevsomt hundehold! Jeg har ikke lest alle svarene du har fått, kanskje har du allerede fått mine  Men jeg lurer på om hunden din er overstimulert og trenger mer ro? Jeg vet ikke hvor du bor, men turer i by eller andre steder der det skjer mye, kan være stressende. Og dere har jo barna hjemme, da skjer det kanskje mye i hjemmet også. Jeg ville også kjøpt et stort bur til hunden og gjort det skikkelig koselig med godt underlag og noe å tygge på. Jeg har hatt en veldig stresset hund selv, den var også sensitiv for berøring, og bur hjalp veldig. Hunden ble så glad i buret sitt. Der fant den ro. Jeg innførte også tvangskosing. Jeg la hunden på ryggen på fanget og holdet til hunden falt til ro. Etter hvert ble den veldig glad i å ligge slik, den fant ro raskt. Jeg vet ikke om dette hjelper for din hende, men det er ihvertfall mine erfaringer med en hund som høres ut til å likne din i gemyttet. Og så vil jeg legge til at jeg skjønner godt at du er frustrert! For det var jo ikke slik det skulle bli, og du har virkelig lagt ned en stor innsats. Jeg håper det ordner seg for deg ❤️ 

Anonymkode: cd505...083

Tusen takk for hyggelig svar og gode råd ❤️ Jeg kan ikke helt skjønne at den skal være overstimulert. Det er bare hunden og meg hjemme på dagtid. Jeg har hjemmekontor, så blir ingen herjing eller mye fokus på dagtid. Vi går en tur i lunsjen, ellers er det stille og rolig. Barna kommer ikke hjem før utpå ettermiddagen og de er rolige barn som fint klarer å la hunden være i fred. Den har også fine plasser den kan trekke seg tilbake om den vil og det ingen plager den. Vi har blant annet bur i stua med myke pledd og med pledd over så den kan bli skjermet. Det bruker vi dersom vi har besøk for eksempel eller dersom det skjer litt uti gaten som vi vil skjerme ham fra. Han vil ikke inn det frivillig, men opplever at han til slutt faller til ro og kan bli der en stund uten å mase noe særlig. Vi har brukt en del «tvangskosing» tidligere for å lære ham å slappe av. Kan sikkert bli flinkere til å gjøre dette mer. 😊 TS.

Anonymkode: 9f6da...27b

[Marigull69]

AnonymBruker skrev (På 20.5.2024 den 18.31):

Først vil jeg bare si at valget med å skaffe hund var svært gjennomtenkt og godt planlagt. Jeg har hatt hund i barndommen/ungdommen, har passet flere hunder fast i voksen alder og har ønsket meg egen hund i mange, mange år. Har likevel ventet til riktig tidspunkt med å kjøpe en. Nå var tiden inne: vi har stort hus med hage. Bor landlig til med skogen som nærmeste nabo. Jeg er i tillegg hjemme på dagtid, så hunden har (stort sett) alltid selskap. Vi brukte lang tid på valg av rase, oppsøkte forskjellige raser og hilste på dem, gjorde god research, besøkte oppdrettere på forhånd, gikk på kurs og var veldig nøye med å velge en rase som kunne passe oss og vår livsstil. Valget falt på en liten selskapshund. Trodde dette skulle gå veldig bra, men sånn ble det dessverre ikke. Hunden er nå 2 år gammel, og jeg er ganske fortvilet.

Jeg merket allerede helt fra starten av at hunden var en utfordring, og selv veterinæren nevnte dette ved de første undersøkelsene/vaksinene. Den tålte blant annet ikke å være borte fra meg overhodet, selv ikke en halv meter. Det spilte ingen rolle om rommet var fullt av andre mennesker, om jeg bare skulle på do var det et forferdelig leven. I tillegg gnagde den hull i vegger og alt som var. Den bet også svært mye, spesielt meg. Jeg vet jo at dette er typisk valpeadferd, så gikk på valpekurs og jobbet iherdig med disse tingene. Vi jobbet blant annet hardt i nærmere et år før vi kunne dra fra valpen alene en halvtime for å gå i butikken. Så ille var det. 

Så er det mange andre ting som dukket opp og som jeg håpet var valpeadferd, men som dessverre ikke gir seg. Det ene er at den stjeler. Hele tiden. Vi kan aldri ha noe som helst liggende i sofaen eller på gulvet eller på stuebordet. For det blir stjålet og gnagd i stykker. På grunn av dette må hunden være på avgrensede området i huset, for vi kan ikke ha hele huset "sterilt" til enhver tid. I tillegg bjeffer den veldig mye. På alt som rører seg. Både utenfor huset og inni huset. Om noen i annen etasje i huset rører på seg, så er det bjeffing da også. Vi er jo en familie, så det hender jo det kommer litt lyder. Vi har frostet vinduer og alt mulig, for at den ikke skal se alt som rører seg utenfor, men da finner den nye steder å se som vi ikke får gjort noe med. I tillegg bjeffer den på alle lyder: stemmer, dører som smeller, biler som kommer kjørende, hunder som bjeffer. Så det ville jo uansett ikke hjulpet. Vi har en fin hage utenfor huset og en stor terrasse, men vi kan aldri kose oss ute sammen med hunden, fordi den bjeffer på alt og alle hele tiden. Den bjeffer heldigvis sjeldent på andre hunder på tur, men om vi stopper og snakker med noen bjeffer den så mye at vi ikke hører hva de sier. (Dette er nok oppmerksomhetsbjeffing fordi den er sosial og gjerne vil hilse.) Har prøvd å øve på dette ved at den får noe godt når den ikke bjeffer, ved å spille av lyder på telefonen og belønne osv. Men det er ekstremt krevende fordi den ofte bjeffer uten at jeg aner hva den bjeffer på. Så det er vanskelig å være i forkant. 

Det er også en rase som trenger mye pelsstell og dette har vært utrolig vanskelig siden dag 1. Vi må til veterinær en gang i måneden for å klippe klør og det som gjør at jeg skriver innlegget i dag er at den også har begynt å knurre masse og glefse når vi prøver å klippe den. Det er nytt og noe jeg synes er skikkelig guffent. Vurderer å begynne hos hundefrisør isteden, men vet ikke om de finner seg i sånn adferd? Og hva er alternativet da? 

I tillegg til disse tingene er det en hel haug andre ting, som at den jukker på puter, andre hunder og også på meg og datteren min. At den ikke har en av-knapp inne og alltid er "aktivert" (den kan ligge og hvile, men med én gang jeg endrer stilling i sofaen eller noe, så spretter den opp). Jeg føler jeg blir helt overveldet og aner ikke hvor jeg skal starte. Og hver gang vi har jobbet mye med noe, så dukket det opp nye nytt. Som at bilkjøring gikk helt fint, men at plutselig en dag så var det helt grusomt og den stresser og peser nå hver gang. Ikke er den spesielt kosete heller, og legger seg stort sett under sofaen de få gangene den skal hvile. Jeg blir rett og slett helt motløs. Jeg hadde gleder meg til å ha hund, men dette føles bare ut som stress og jeg føler meg som en dårlig hundeeier og rett og slett mislykket. Har vurdert å kontakte hundetrener, men har ikke veldig god økonomi og føler det er så voldsomt mye. Begynner å lure på om den hadde hatt det bedre hos noen med mer kunnskap, rett og slett. Men det føles også fælt å bare tenke den tanken, jeg er ikke en sånn person som bare gir opp...

Samtidig er den søt og snill og morsom. Den er en drøm å gå tur med, utholdende og uredd og passeringer går stort sett veldig fint. Den er leken og glad i barn. Den er veldig godbitmotivert og elsker å trene på triks. (Selv om alt er glemt når godbitene ikke er tilstede.) Så det jo ting som gjør at jeg holder ut. Vil også si at den får mye tur, ofte i skog og ulendt terreng, men også i "bymiljø". Vi ser mange andre dyr av alle slag, den har også noen hunder den leker med innimellom. Vi har aktivitetsleker (kong, sånn brett der man kan gjemme godbiter o.l), den har spiselige ting å tygge på, vi leker/trener på inngjerdet område og har ofte søk i hagen for eksempel. Så den får mye stimuli, men samtidig nok muligheter til å hvile. 

Vet egentlig ikke hva jeg vil med dette innlegget, men håper at jeg kan få noen oppmuntrende ord og gode råd og helst ingen stygge kommentarer, for jeg er skikkelig lei meg og sliten.  

Anonymkode: 9f6da...27b

Det er faktisk lov å avlive et slikt individ, jeg har hatt fem hunder over 35 år, og den siste var et nervøst individ. Som var til fare for andre hunder og ikke minst mennesker. Jeg ba da min veterinær til å avlive den, noe som satt lagt inne. Han kom hjem på observasjoner, før han gjennomførte det, og jeg ble kvitt 100 kg fra skuldrene mine. 

[AnonymBruker]

Har ikke lest alle svarene, men jeg ville startet med burtrening. Legg et pledd over, slik at det blir ei trygg hule. Ikke ta hunden ut når han piper eller bjeffer. Dette vil ta tid å venne han til. Mange gode tips på nett, kan anbefale "Say it once dog training".

Hunden klarer ikke slappe av selv, så du må lære den å slappe av. Den høres overstimulert ut.

Sett av 10 min x 3 ila dagen til å trene på en spesifik ting, også legger du den i buret ei stund etterpå. Da får den tid til å prosessere det den har lært. Avslutt treningen med at hunden har lykkes.

Hvis du jobber hjemme: la den ligge i buret ei stund, slik at den får slappet av. Også på natt: når det er kveld skal han ligge i buret.

Det er du som må bestemme. Akkurat nå er det hunden som bestemmer, og da vil denne adferden bare forsterkes.

Ang klipp, så ville jeg ordnet et slikt bord med stang der du kan feste kobbel. Da får ikke hunden hodet ned, og kan ikke bite. Bruk tid til å venne hunden til å stå der, ros og godbiter. Start først med bare å berøre beina, før du øker du tiden og hva du gjør etterhvert.

Anonymkode: 8a218...4a6