Det er ingen kos ved å ha hund, og jeg er så fortvilet. (LANGT!)

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Har samme hunderase selv, nr 2 i rekken. Kjenner meg veldig mye igjen i det du beskriver! Det vi opplevde var at hundene roet seg etterhvert, men det å følge etter meg har ikke sluttet. Nå ser ikke jeg på det som noe problem/stress da. Vår hund ble roligere når vi begynte å gå «snuseturer» i stedet for «gå langt-turer». Denne rasen trenger å snuse. Det vet dere kanskje, men jeg får ikke presisert det nok da flere av mine venner sier de går snuseturer, men når jeg ser dem, ser jeg de drar den med seg hver gang den stopper for å snuse…. Jo mer snusetid, jo trøttere og roligere blir dem!  Ellers var vi brukt endel tid på å gi kommandoer. Våre hunder har lært raskt, men uansett måte bruke litt tid. Bjeffing er naturlig for hunderasen, men vår stopper å bjeffe på kommando «stopp». 

 

Anonymkode: 3e640...63e

Godt eksempel på mentalt stimuli. Holder ikke å gå tur, hunden må få arbeide.  

En morsom aktivitet er å gjemme godbiter innendørs og trene opp søk. 

Anonymkode: 13f90...686

[AnonymBruker]

@Tabris

Jeg kan ikke så mye, men tabris har alltid beste rådene

Anonymkode: 767d2...21c

[AnonymBruker]

Vi har samme hunderase, og vår er det motsatte av din. Verdens roligste og aldri ødelagt noe, bjeffer ikke. Generelt veldig enkel å ha med å gjøre: Men når det gjelder kloklipping og pels klipping er det ofte et  mareritt, Har en venninne som klarer klo klippingen fint, vi har kjøpt maskin og klipper selv. Mye jobb, men funker enn så lenge. 

Jeg kjenner mange som har samme rase, opplever generelt at rasen er rolig og veldig fine familie hunder. Men det finnes selvsagt unntak på hunder som mennesker som at de er mer krevende.

Jeg ville vurdert omplassering, tenker det kan bli for mye jobb også

Anonymkode: e611d...00e

[Gine]

Synes du virker som en veldig flink hundeeier. Skjønner dette har vært overveldende for deg.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Har du lest deg godt opp på rasen du har skaffet deg? Vi har samme rase, og kjenner igjen mye av det du skriver fra valpetiden. Vi visste på forhånd at dette er en hund som fotfølger eieren sin uansett om man skal på do, hente seg noe på kjøkkenet eller hva det måtte være. Du har fått deg en skygge. 

Vår knurrer også når vi skal klippe klørne. Som du, har vi også valgt å ta den til veterinær en gang i måneden. Det fungerer fint, og mye bedre enn når vi prøve å gjøre det selv.

Som noen andre her foreslår, så ville jeg definitivt gått for kjemisk kastrering! Kjenner igjen mye av de andre tingene du sier, og etter vi gjennomførte kjemisk kastrering på vår har han blitt mye roligere generelt sett. F.eks før bjeffa han når vi gikk tur, det gjør han så og si aldri mer. Jokking var det en del av før han ble kastrert også, men det gjør han bare en sjelden gang nå. 

Ja, det er mye pelsstell, men dette antar jeg dere var forberedt på på forhånd. Sett han oppå strykebrettet hvis han er urolig når han skal klippes, og klipp han mens han står der. Dusj han mens du selv uansett skal dusje, så sparer du tid. 

Vår er snart 2 år, og ting har gått seg utrolig til, han er en rolig og aldeles nydelig hund. 

Synes ellers de som sier de ville ha omplassert han umiddelbart virker ganske uvitende og uansvarlige. Har man gjort seg godt kjent med rasen vet man at dette er de sidene ved rasen som kan være mer krevende, men som det går helt fint å gjøre noe med. 
 

Få han kastrert, vær litt tålmodig og aksepter samtidig de tingene du ikke får endret på (som at han fotfølger deg). Lykke til, det går seg til! 

Anonymkode: d459e...dff

Ja, som jeg skrev i hovedinnlegget brukte vi lang tid på å velge rase. Leste oss grundig opp, snakket med mange oppdrettere, besøkte oppdrettere, gikk på kurs hos de samme oppdretterne osv.

Problemet vårt er ikke at hunden følger etter. Det var jeg selvfølgelig klar over. Problemet er at den stjeler/tar og ødelegger/gnager i stykker alt den kommer over. Jeg kunne fint hatt den løs i hele huset, hatt den sovende i sengen min og hatt den med meg på do. Men det går ikke. Den roer seg ikke og spiser på alt den kommer over. Og da mener jeg alt. Den har ødelagt bøker, kulepenner, leker, tapedispensere, nyttårspynt, you name it. Mange av disse tingene lå til og med høyt oppe, men den klarte likevel å få tak i det. Jeg klarer ikke å ha et 100% striglet og sterilt hus til enhver tid, og det er jo faktisk helsefarlig for den også. I starten hadde jeg han i bur ved siden av sengen på soverommet vårt, men etterhvert ville han ikke komme når vi skulle legge oss og valgte frivillig å sove i stua/kjøkkenet. Så da ble det sånn at det er der han stort sett oppholder seg på dagtid også. 

Det er heller ikke noe problem for meg med pelsstell. Jeg synes det er koselig med pelsstell og har gått på klippekurs, har dyr hårklipper, blåse og alt av utstyr. Problemet er at han hater det og blir aggressiv. Vi bader jevnlig og klipper når det trengs, og går som sagt til veterinær for kloklipp. Han er livredd for berøring på føttene. Tror det er vanskelig å se for seg hvor panisk han blir. Å sette ham oppå et strykebrett og forvente at han skal stå der er helt urealistisk. Vi samarbeider flere i familien. Noen må holde og jeg må klippe det jeg klarer. Godbiter er han helt uinteressert i når vi steller, selv om vi tilbyr skinkeost og alt mulig.

Ellers vil jeg takke for tips om kjemisk kastrering. Skal absolutt ta det opp med veterinæren.  TS.

Anonymkode: 9f6da...27b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Har samme hunderase selv, nr 2 i rekken. Kjenner meg veldig mye igjen i det du beskriver! Det vi opplevde var at hundene roet seg etterhvert, men det å følge etter meg har ikke sluttet. Nå ser ikke jeg på det som noe problem/stress da. Vår hund ble roligere når vi begynte å gå «snuseturer» i stedet for «gå langt-turer». Denne rasen trenger å snuse. Det vet dere kanskje, men jeg får ikke presisert det nok da flere av mine venner sier de går snuseturer, men når jeg ser dem, ser jeg de drar den med seg hver gang den stopper for å snuse…. Jo mer snusetid, jo trøttere og roligere blir dem!  Ellers var vi brukt endel tid på å gi kommandoer. Våre hunder har lært raskt, men uansett måte bruke litt tid. Bjeffing er naturlig for hunderasen, men vår stopper å bjeffe på kommando «stopp». 

 

Anonymkode: 3e640...63e

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Med stimuli tenker jeg på mental trening.  (Ikke meg som er over her, dette er mitt første svar til deg) 

Får hunden nok mental trening? For å gå tur holder ikke for å opprettholde en sunn hund. 

Anonymkode: 13f90...686

Han får ordentlige snuseturer hver dag.  Vi stopper gjerne opp i lange perioder så han får snuse skikkelig. Og har aldri hastverk på tur. Vi går turer ved sjøen, i skogen og i nabolaget, så det er variert og mange forskjellige lukter. Vi har som sagt også søk i hagen eller på lekeplassen. Vi har snuseleker der vi gjemmer godbiter i noen av rommene og der han må tenke for å klare å åpne dem. Vi har også kong, slikkematter og bamser med små rom der vi kan gjemme godbiter. Innimellom bruker vi også pappesker, håndklær eller melkekartonger med godbiter i. TS.

Anonymkode: 9f6da...27b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Vi har samme hunderase, og vår er det motsatte av din. Verdens roligste og aldri ødelagt noe, bjeffer ikke. Generelt veldig enkel å ha med å gjøre: Men når det gjelder kloklipping og pels klipping er det ofte et  mareritt, Har en venninne som klarer klo klippingen fint, vi har kjøpt maskin og klipper selv. Mye jobb, men funker enn så lenge. 

Jeg kjenner mange som har samme rase, opplever generelt at rasen er rolig og veldig fine familie hunder. Men det finnes selvsagt unntak på hunder som mennesker som at de er mer krevende.

Jeg ville vurdert omplassering, tenker det kan bli for mye jobb også

Anonymkode: e611d...00e

De hundene av denne rasen som vi besøkte i forkant var slik du beskriver. Og jeg føler jo jeg gjorde virkelig god research. Så det er bare skikkelig uflaks, sikkert. Får dårlig samvittighet, for han er jo også en skjønn og fin hund på mange måter også. Han har jo absolutt gode sider også. Og det er jo derfor jeg så veldig gjerne vil at vi skal lykkes. For jeg har hele tiden sett potensiale og dersom vi hadde fått vekk en del av disse unotene, så hadde han vært en helt nydelig hund. TS.

Anonymkode: 9f6da...27b

[AnonymBruker]

Vil anbefale å sjekke ut husbrandy/fryktfri håndtering

Anonymkode: d30ab...d22

[Bacteria]

watt skrev (1 time siden):

Ja se det,hvis du går som en 100-åring så ordner det seg.🤪

Skal ikke le av det rådet. Vi hadde hund, en BC, som er kjent for å være masete og aktiverte. 
Jeg er «100-åring» på morgenen særlig når jeg har fri mtp turnus. Ikke er jeg noe hundemenneske heller. 
Dyret fikk tur hver morgen i forb med følging av barn til barnehage/skole. Så var det hjem og ordne meg frokost. Så litt på tv, internett. Holdt på med mitt og overså hunden. 
Er generelt en ganske rolig og sedat type, så hunden ble likedan. 😝
Barn, dyr… de plukker opp vår sinnsstemning og så smitter den over på dem.

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja, som jeg skrev i hovedinnlegget brukte vi lang tid på å velge rase. Leste oss grundig opp, snakket med mange oppdrettere, besøkte oppdrettere, gikk på kurs hos de samme oppdretterne osv.

Problemet vårt er ikke at hunden følger etter. Det var jeg selvfølgelig klar over. Problemet er at den stjeler/tar og ødelegger/gnager i stykker alt den kommer over. Jeg kunne fint hatt den løs i hele huset, hatt den sovende i sengen min og hatt den med meg på do. Men det går ikke. Den roer seg ikke og spiser på alt den kommer over. Og da mener jeg alt. Den har ødelagt bøker, kulepenner, leker, tapedispensere, nyttårspynt, you name it. Mange av disse tingene lå til og med høyt oppe, men den klarte likevel å få tak i det. Jeg klarer ikke å ha et 100% striglet og sterilt hus til enhver tid, og det er jo faktisk helsefarlig for den også. I starten hadde jeg han i bur ved siden av sengen på soverommet vårt, men etterhvert ville han ikke komme når vi skulle legge oss og valgte frivillig å sove i stua/kjøkkenet. Så da ble det sånn at det er der han stort sett oppholder seg på dagtid også. 

Det er heller ikke noe problem for meg med pelsstell. Jeg synes det er koselig med pelsstell og har gått på klippekurs, har dyr hårklipper, blåse og alt av utstyr. Problemet er at han hater det og blir aggressiv. Vi bader jevnlig og klipper når det trengs, og går som sagt til veterinær for kloklipp. Han er livredd for berøring på føttene. Tror det er vanskelig å se for seg hvor panisk han blir. Å sette ham oppå et strykebrett og forvente at han skal stå der er helt urealistisk. Vi samarbeider flere i familien. Noen må holde og jeg må klippe det jeg klarer. Godbiter er han helt uinteressert i når vi steller, selv om vi tilbyr skinkeost og alt mulig.

Ellers vil jeg takke for tips om kjemisk kastrering. Skal absolutt ta det opp med veterinæren.  TS.

Anonymkode: 9f6da...27b

Meg du svarte her.
Interessant det du sier om at han er livredd for føttene sine. Det var vår også, han ble helt rebelsk da han var valp når vi prøvde å klippe klør eller pelsen på bena/føttene. Men dét også har forbedret seg etter vi kastrerte han. Han liker fortsatt ikke pelsklipp, men nå kan han iallfall stå på strykebrettet, selv om han blir fort lei og vi må ta pauser. Vil tro det du sier med stjeling også blir bedre ved kastrering. Det er akkurat som vår hadde en indre uro i seg før han ble kastrert, han falt liksom aldri til ro, spesielt på kveldene. Antar denne uroen kommer til uttrykk på forskjellige måter, som f.eks med stjelingen du beskriver. 

Anonymkode: d459e...dff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja, den gjør egentlig litt det. Og synes egentlig det var litt godt å høre. For da betyr det vel at jeg ikke er et forferdelig menneske som tenker den tanken innimellom.  TS.

Anonymkode: 9f6da...27b

Det der tenkte jeg 1/3 del inn i hovedinnlegget ditt, at det sirkuset det hadde ikke overlevd lenge her før jeg hadde fått et sammenbrudd tror jeg. Og jeg har hatt hunder hele livet og ALDRI opplevd dette fordelt på alle hundene til sammen.

Kudos til deg, du gjør en kjempejobb og innsats, virkelig. 

Anonymkode: de55b...eab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Meg du svarte her.
Interessant det du sier om at han er livredd for føttene sine. Det var vår også, han ble helt rebelsk da han var valp når vi prøvde å klippe klør eller pelsen på bena/føttene. Men dét også har forbedret seg etter vi kastrerte han. Han liker fortsatt ikke pelsklipp, men nå kan han iallfall stå på strykebrettet, selv om han blir fort lei og vi må ta pauser. Vil tro det du sier med stjeling også blir bedre ved kastrering. Det er akkurat som vår hadde en indre uro i seg før han ble kastrert, han falt liksom aldri til ro, spesielt på kveldene. Antar denne uroen kommer til uttrykk på forskjellige måter, som f.eks med stjelingen du beskriver. 

Anonymkode: d459e...dff

Å, så godt å høre. Jeg vil også tro at denne stjelingen har med uro å gjøre. At det en måte å få noe til å skje. Ting hadde vært utrolig mye lettere om ikke han gjorde det, for da kunne han jo ha vært med meg rundt i huset uten problem. 

Bacteria skrev (17 minutter siden):

Skal ikke le av det rådet. Vi hadde hund, en BC, som er kjent for å være masete og aktiverte. 
Jeg er «100-åring» på morgenen særlig når jeg har fri mtp turnus. Ikke er jeg noe hundemenneske heller. 
Dyret fikk tur hver morgen i forb med følging av barn til barnehage/skole. Så var det hjem og ordne meg frokost. Så litt på tv, internett. Holdt på med mitt og overså hunden. 
Er generelt en ganske rolig og sedat type, så hunden ble likedan. 😝
Barn, dyr… de plukker opp vår sinnsstemning og så smitter den over på dem.

Det er veldig stille og rolig her også på dagtid. Jeg har hjemmekontor, så sitter ofte i ro og jobber når barna er på skolen. Så det er ingen herjing eller noe fra min side, da.

Anonymkode: 9f6da...27b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det der tenkte jeg 1/3 del inn i hovedinnlegget ditt, at det sirkuset det hadde ikke overlevd lenge her før jeg hadde fått et sammenbrudd tror jeg. Og jeg har hatt hunder hele livet og ALDRI opplevd dette fordelt på alle hundene til sammen.

Kudos til deg, du gjør en kjempejobb og innsats, virkelig. 

Anonymkode: de55b...eab

Tusen, tusen takk! ❤️

Anonymkode: 9f6da...27b

[kissmequick]

Snakk med dyrlegen om å prøve angstdempende, det kan være det vil roe nøtta litt. Ville prøvd det ut sammen med trener med mål om å roe ned inne.

Angående stjeling ville jeg vurdert munnkurv inne i perioder jeg ikke passer på. Får sikkert pepper for det forslaget, men det finnes store behagelige som hunden kan drikke med, men ikke spise / stjele med. Jeg har brukt det selv i perioder det var folk som la ut pølser med glasskår i området og hunden tåler det helt fint. Bare tren inn å ta den på på en hyggelig måte, og ikke fall for fristelsen å bruke den som tvang for å klippe klør etc. (hvis du må bruke munnkurv hos vet, bruk en annen type) Da blir det ikke noe stress for han å ha den på, og du kan ha fokus på å trene ro inne uten å avbryte for å hindre han i å stjele hele tiden.

 

[AnonymBruker]

Ville vurdert kjemisk kastrering. Det hjalp helt ekstremt mye på vår stressa hund. Ble en helt annen ro etterpå. 

Anonymkode: 8df97...60d

[AnonymBruker]

Har hatt samme rase. Tispe da. Det var helt grusomt fram til hun ble rundt 4 år. Da ble hun så rolig og bedagelig. Frem til da angret jeg på at vi fikk henne, og det hendte jeg gråt en skvett fordi jeg var så sliten av henne😂 men hun ble virkelig verdens beste (med noen utfordringer, men de var til å leve med).

Anonymkode: 78cc0...49d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har hatt samme rase. Tispe da. Det var helt grusomt fram til hun ble rundt 4 år. Da ble hun så rolig og bedagelig. Frem til da angret jeg på at vi fikk henne, og det hendte jeg gråt en skvett fordi jeg var så sliten av henne😂 men hun ble virkelig verdens beste (med noen utfordringer, men de var til å leve med).

Anonymkode: 78cc0...49d

Så godt å høre andres erfaringer og at ting kan bli bedre. ❤️ Kan jeg spørre hva som var vanskelig frem til da, og hvilke utfordringer som fortsatte?

Vil benytte anledningen til å takke for alle svarene jeg fikk her i går! Jeg var skikkelig langt nede og livredd for masse stygge kommentarer. Men så fikk jeg masse gode råd og støtte isteden og det setter jeg veldig stor pris på! 🤗 I dag har vi hatt godbitene klare ved hvert eneste bjeff og vi har hatt «burtid» etter tur. Det er mye jobb, men har gått greit. Jeg har også kontaktet veterinær mtp kjemisk kastrering. TS.

Anonymkode: 9f6da...27b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Så godt å høre andres erfaringer og at ting kan bli bedre. ❤️ Kan jeg spørre hva som var vanskelig frem til da, og hvilke utfordringer som fortsatte?

Vil benytte anledningen til å takke for alle svarene jeg fikk her i går! Jeg var skikkelig langt nede og livredd for masse stygge kommentarer. Men så fikk jeg masse gode råd og støtte isteden og det setter jeg veldig stor pris på! 🤗 I dag har vi hatt godbitene klare ved hvert eneste bjeff og vi har hatt «burtid» etter tur. Det er mye jobb, men har gått greit. Jeg har også kontaktet veterinær mtp kjemisk kastrering. TS.

Anonymkode: 9f6da...27b

En del av det samme du beskriver. En piraja uten like. Ødela absolutt alle møblene våre, gnagde på vegger, gulvlister, dørterskler osv. stjal det som kunne stjeles. Alle småting som lå på bord, gulv. Skittentøy fra kurven på badet, søppel fra søppelbøtta på badet, sko og så videre. Listen er lang😂 stjelingen fortsatte så lenge hun levde, men det ble bedre etterhvert. Vi ble vandt til å rydde bort alle småting og hadde fast lager av hermetisk asparges i skapet 😅 hun bjeffet på alt. Vi frostet også vinduene pga dette, men hun bjeffet på lyden uansett. Hun var veldig veldig sky og redd andre mennesker. Det første året gikk vi bare tur på tider av døgnet det var lite sannsynlig å treffe andre mennesker. Jeg la ned MYE tid og innsats og det lønnet seg, men frykten for andre satt i henne til en viss grad hele livet…

hun var spesielt redd barn. Vi fikk vårt første barn når hun var 8 år. Vi prøvde et halvt års tid ca, men måtte til slutt la henne slippe. De 4 første årene var virkelig altoppslukende, men hun hadde en spesiell plass i hjertet mitt.

Anonymkode: 78cc0...49d

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at det kan virke overveldende, men mitt beste råd er å fokusere på én ting en periode, og heller prøve å begrense alt det andre. Hva er den tingen du tenker er verst akkurat nå? Lag deg en plan for hvordan du skal jobbe med akkurat den i noen uker, og forbered deg på å la alt det andre ligge. Du kan ikke ta alle kamper samtidig, det vil bare føre til at du ikke kommer noe sted. Se også på hva du ønsker at din hund skal gjøre. Du vil ikke at den skal stjele ting, hva skal den gjøre i stedet? Og se på hva du faktisk forsterker. Ofte belønner vi eller kjefter, men så forsterker vi noe annet enn det vi tror. Hvis en hund stjeler noe, og vi løper etter og kjefter, kan dette oppleves som forsterkende for en hund som er ute etter oppmerksomhet. Da vil du få mer av det (hilsen har puddel for første gang, og hadde ikke tenkt på at den er en apportør. Hadde derfor ingen tanker om hva jeg skulle gjøre når min hund plukket opp ting. Jeg burde jo ha belønnet for å komme inn til meg med ting, men jeg løp etter og tok fra han ting. Det ble en morsom lek, og jeg forsterket det å ta ting og løpe).

Et eksempel fra min verden: Jeg hadde en hund som stadig var i beina mine på kjøkkenet, hoppet og tullet for å få oppmerksomhet. En periode gikk jeg konsekvent ut av kjøkkenet, til teppet hans som lå rett utenfor, og la en godbit eller to der. Jeg ventet ikke til han gjorde som jeg ville, jeg overså ham, og så gikk jeg ut av kjøkkenet med en godbit og la der. I begynnelsen gjorde jeg det ofte, så gjorde jeg det sjeldnere og sjeldnere. Nå har jeg en hund som konsekvent går utenfor kjøkkenet og venter når jeg går dit. Det tok litt tid, men han er jo ikke dum. Det han lever for, er oppmerksomhet og godbiter. Når jeg tok vekk den første, og belønnet der jeg ønsket, fikk jeg en mye roligere hund.

Mange hunder tar og ødelegger ting for å få oppmerksomhet. Da må man 1) fjerne ting en periode så de ikke får tak i det. 2) ikke gi dem oppmerksomhet for det.

 

Det kan også være fint å finne en god hundetrener som kan ha en til en-timer med deg for å gi deg råd på akkurat de områdene du trenger. Kurs blir gjerne for generelle, og så faller man av hjemme fordi man ikke opplever fremgang. Hvis du sier noe om hvor du bor, kan det jo hende noen har gode forslag (men vær alltid kritisk og undersøk om dette er noen du har tiltro til selv)

Anonymkode: bf265...e99

[AnonymBruker]

Hei! En liten oppdatering herfra. Jeg bestilte time til veterinær uka etter jeg opprettet denne tråden. Det var en ny veterinær som vi ikke har vært hos før. Hunden var spant på gulvet, bjeffet og var helt «klin kokos», så det første veterinæren sa var: «oi, det var MYE hannhund». 😅 Han var helt enig i å prøve kjemisk kastrering, så nå er chipen satt og vi venter spent på resultater. Har også vært hos hundefrisør og fått tatt en skikkelig opprydning. Fikk samme reaksjon der og beskjed om at jeg har mye hund i liten kropp og at han er usedvanlig sta og vilter 😝

Så det føles både vondt og godt, egentlig. Godt å høre at fortvilelsen min er velbegrunnet og at det ikke bare er mangel på oppdragelse og dårlig trening. Men samtidig trist at det er sånn. Vi har fulgt en del av rådene her og kommer til å fortsette treningen. Så håper jeg at vi får litt hjelp av chip’en etter hvert så treningen kanskje gir mer resultater. 

Takk igjen for alle gode svar og tips. Jeg oppdaterer om noen uker. TS.

Anonymkode: 9f6da...27b