Gå til innhold

Det er ingen kos ved å ha hund, og jeg er så fortvilet. (LANGT!)


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Først vil jeg bare si at valget med å skaffe hund var svært gjennomtenkt og godt planlagt. Jeg har hatt hund i barndommen/ungdommen, har passet flere hunder fast i voksen alder og har ønsket meg egen hund i mange, mange år. Har likevel ventet til riktig tidspunkt med å kjøpe en. Nå var tiden inne: vi har stort hus med hage. Bor landlig til med skogen som nærmeste nabo. Jeg er i tillegg hjemme på dagtid, så hunden har (stort sett) alltid selskap. Vi brukte lang tid på valg av rase, oppsøkte forskjellige raser og hilste på dem, gjorde god research, besøkte oppdrettere på forhånd, gikk på kurs og var veldig nøye med å velge en rase som kunne passe oss og vår livsstil. Valget falt på en liten selskapshund. Trodde dette skulle gå veldig bra, men sånn ble det dessverre ikke. Hunden er nå 2 år gammel, og jeg er ganske fortvilet.

Jeg merket allerede helt fra starten av at hunden var en utfordring, og selv veterinæren nevnte dette ved de første undersøkelsene/vaksinene. Den tålte blant annet ikke å være borte fra meg overhodet, selv ikke en halv meter. Det spilte ingen rolle om rommet var fullt av andre mennesker, om jeg bare skulle på do var det et forferdelig leven. I tillegg gnagde den hull i vegger og alt som var. Den bet også svært mye, spesielt meg. Jeg vet jo at dette er typisk valpeadferd, så gikk på valpekurs og jobbet iherdig med disse tingene. Vi jobbet blant annet hardt i nærmere et år før vi kunne dra fra valpen alene en halvtime for å gå i butikken. Så ille var det. 

Så er det mange andre ting som dukket opp og som jeg håpet var valpeadferd, men som dessverre ikke gir seg. Det ene er at den stjeler. Hele tiden. Vi kan aldri ha noe som helst liggende i sofaen eller på gulvet eller på stuebordet. For det blir stjålet og gnagd i stykker. På grunn av dette må hunden være på avgrensede området i huset, for vi kan ikke ha hele huset "sterilt" til enhver tid. I tillegg bjeffer den veldig mye. På alt som rører seg. Både utenfor huset og inni huset. Om noen i annen etasje i huset rører på seg, så er det bjeffing da også. Vi er jo en familie, så det hender jo det kommer litt lyder. Vi har frostet vinduer og alt mulig, for at den ikke skal se alt som rører seg utenfor, men da finner den nye steder å se som vi ikke får gjort noe med. I tillegg bjeffer den på alle lyder: stemmer, dører som smeller, biler som kommer kjørende, hunder som bjeffer. Så det ville jo uansett ikke hjulpet. Vi har en fin hage utenfor huset og en stor terrasse, men vi kan aldri kose oss ute sammen med hunden, fordi den bjeffer på alt og alle hele tiden. Den bjeffer heldigvis sjeldent på andre hunder på tur, men om vi stopper og snakker med noen bjeffer den så mye at vi ikke hører hva de sier. (Dette er nok oppmerksomhetsbjeffing fordi den er sosial og gjerne vil hilse.) Har prøvd å øve på dette ved at den får noe godt når den ikke bjeffer, ved å spille av lyder på telefonen og belønne osv. Men det er ekstremt krevende fordi den ofte bjeffer uten at jeg aner hva den bjeffer på. Så det er vanskelig å være i forkant. 

Det er også en rase som trenger mye pelsstell og dette har vært utrolig vanskelig siden dag 1. Vi må til veterinær en gang i måneden for å klippe klør og det som gjør at jeg skriver innlegget i dag er at den også har begynt å knurre masse og glefse når vi prøver å klippe den. Det er nytt og noe jeg synes er skikkelig guffent. Vurderer å begynne hos hundefrisør isteden, men vet ikke om de finner seg i sånn adferd? Og hva er alternativet da? 

I tillegg til disse tingene er det en hel haug andre ting, som at den jukker på puter, andre hunder og også på meg og datteren min. At den ikke har en av-knapp inne og alltid er "aktivert" (den kan ligge og hvile, men med én gang jeg endrer stilling i sofaen eller noe, så spretter den opp). Jeg føler jeg blir helt overveldet og aner ikke hvor jeg skal starte. Og hver gang vi har jobbet mye med noe, så dukket det opp nye nytt. Som at bilkjøring gikk helt fint, men at plutselig en dag så var det helt grusomt og den stresser og peser nå hver gang. Ikke er den spesielt kosete heller, og legger seg stort sett under sofaen de få gangene den skal hvile. Jeg blir rett og slett helt motløs. Jeg hadde gleder meg til å ha hund, men dette føles bare ut som stress og jeg føler meg som en dårlig hundeeier og rett og slett mislykket. Har vurdert å kontakte hundetrener, men har ikke veldig god økonomi og føler det er så voldsomt mye. Begynner å lure på om den hadde hatt det bedre hos noen med mer kunnskap, rett og slett. Men det føles også fælt å bare tenke den tanken, jeg er ikke en sånn person som bare gir opp...

Samtidig er den søt og snill og morsom. Den er en drøm å gå tur med, utholdende og uredd og passeringer går stort sett veldig fint. Den er leken og glad i barn. Den er veldig godbitmotivert og elsker å trene på triks. (Selv om alt er glemt når godbitene ikke er tilstede.) Så det jo ting som gjør at jeg holder ut. Vil også si at den får mye tur, ofte i skog og ulendt terreng, men også i "bymiljø". Vi ser mange andre dyr av alle slag, den har også noen hunder den leker med innimellom. Vi har aktivitetsleker (kong, sånn brett der man kan gjemme godbiter o.l), den har spiselige ting å tygge på, vi leker/trener på inngjerdet område og har ofte søk i hagen for eksempel. Så den får mye stimuli, men samtidig nok muligheter til å hvile. 

Vet egentlig ikke hva jeg vil med dette innlegget, men håper at jeg kan få noen oppmuntrende ord og gode råd og helst ingen stygge kommentarer, for jeg er skikkelig lei meg og sliten. :( 

Anonymkode: 9f6da...27b

  • Liker 2
  • Hjerte 24
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Det er særlig ei som skriver her inne som gir gode råd, håper hun ser dette. Ellers er det nå veldig positivt det du skriver helt sist her, tenker jeg. At du har noe å trene med, godbiter altså.

  • Nyttig 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilken rase er det? Litt greit å vite om det kan være rasetypisk som er forsterket? 

Ulike årsaker krever ulike løsninger selv om symptomene gjerne er det samme. Det er forskjell på å ha en usikker hund og en hund som er frustrert selv om det ofte kan fremstå likt i adferden. 

 

Anonymkode: 1c5a7...579

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hvilken rase er det? Litt greit å vite om det kan være rasetypisk som er forsterket? 

Ulike årsaker krever ulike løsninger selv om symptomene gjerne er det samme. Det er forskjell på å ha en usikker hund og en hund som er frustrert selv om det ofte kan fremstå likt i adferden. 

 

Anonymkode: 1c5a7...579

Det er en Bichon Havanais.

Anonymkode: 9f6da...27b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis hunden nå er kun 2 år så kanskje det er den siste spøkelsesalderen treffer inn? Jeg har en 2 åring selv og den er i puberteten ennå. Føler at de ikke blir voksne og roer seg litt ned før de er ved 3-4 års alderen.

Jeg hadde gitt hunden godbit hver gang den bjeffer. Da forbinder ofte hunden med godbit hver gang den hører noe som kanskje hunden synes er skummelt? Man belønner den ikke ved å gi den godbiter selv om den bjeffer.

Sladretrening?

Jukking er ofte stresslatert.

Hunden min spretter også opp av sofaen når jeg rører meg fordi nå skjer det kanskje noe? Kanskje det blir tur? Kanskje det blir godbiter eller mat? Ellers så er hun redd for at jeg skal gå fra den. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder er ikke blanke ark vi kan fylle inn som vi ønsker, og selv når man gjør god research, velger rett rase og rett oppdretter, går kurs og gjør en god jobb under valpestadiet, kan man likevel ende opp med en hund som sliter med uønsket atferd. Hvordan hunden vil bli ligger allerede i hunden før den blir født, og selv om miljøet/trening kan ha en positiv eller negativ effekt på hvor mye eller lite egenskapene vil uttrykke seg, så har man dessverre ikke som eiere full kontroll på hvordan hunden utvikler seg. 

En trygg hund med godt gemytt burde fint kunne gli inn i en vanlig barnefamilie, og vil ikke bli ødelagt om eiere gjør feil her og der, så dette er ikke et resultat av at du har vært en dårlig eier. Kanskje en barnefamilie var feil miljø for en hund som er nervøs og er følsom for berøring, men det kan man gjerne ikke vite på forhånd. 

Det første jeg tenker på angående bjeffingen: har dere forsøkt motbetinging? Det handler om å endre hundens følelser og forventninger rundt en trigger. For eksempel, bjeffer den på en lyd, si "bra!" og gi en godbit (her hjelper det om du har godbitveske på hofta når du er hjemme). Vær rask, ikke la den stå og bjeffe. I starten må du nok også følge det opp med noe annet som f.eks en kort lydighetsøvelse så hunden ikke går rett tilbake til å bjeffe på triggeren etter den første godbiten. Etterhvert vil den assosiere lydene med noe positivt, og fordi den forventer godbit, vil den bjeffe én eller to ganger før den snur seg mot deg. Da kan du begynne å si "bra" det øyeblikket den snur seg mot deg istedenfor akkurat når den bjeffer. Med tid, bør det meste av bjeffingen ha blitt eliminert eller minsket.

Du sier hunden ikke er spesielt kosete. En av mine hunder er følsom for berøring. Kos er bare godt på to forskjellige steder på kroppen, og bare i visse situasjoner. Jeg er derfor nøye på å lese henne når jeg foreslår kos. Strekker jeg hånda ut for å stryke på henne, og hun snur hodet vekk, så er det et "nei takk". Om jeg ignorerte det og likevel klappet henne, ville hun vist andre tegn på å være ukomfortabel som å skikke seg rundt munnen, "whale eye" (hvor man ser det hvite i øyet), stram i ansiktet/kropp osv. Noen ganger når hunder viser frem magen, så er det faktisk hva man kaller et appeasement sign (et veldig fint "nei takk"), og ikke fordi de ønsker å bli klødd på magen. Les deg litt opp på hundens ikke-verbale signaler. Om hunden får mye uønsket berøring/kos hver dag (som er naturlig i en barnefamilie), så kan det øke stresset i kroppen.

Når det kommer til kloklipp: her må du bare trene. Ikke tving kloklipp på hunden. Jeg legger ved en video om hvordan du kan trene hunden til å være ok med kloklipp. Det vil ta tid og man må være veldig tålmodig og ta musesteg og trene kort hver dag, men det er verdt det når man endelig får klipt klørne uten protest fra hundens side. Om hunden går vekk under treningen, la den og vent til den velger å komme tilbake på egen hånd. Hunder som vet at de har valgmuligheter føler seg tryggere og modigere. 

 

At hunden står og bjeffer når du prater med folk, er det en enkel løsning på om den er såpass glad i mat. Her må man bare endre forventningene hunden har til akkurat denne situasjonen. Få en venn til å hjelpe deg. Når dere står og prater, kast en neve godbiter på bakken (gjerne så den må snu seg vekk fra den andre personen). Når hunden har spist godbitene og ser opp på deg, slipp ned en godbit. Når den ser opp på deg, slipp ned en ny godbit, osv osv osv. Ikke la hunden få hilse. Etter å ha gjort dette flere ganger over de neste få ukene, vil hunden ha fått endret forventningene til hva som vil skje i slike situasjoner. Nå forventer de at godbiter skal falle ned, og den forventer ikke at den får hilse. Da kan du begynne å fase ut godbitene. Jeg gjorde dette med mine hunder, og nå setter de seg foran meg og nistirrer opp på meg når jeg kommer i prat med fremmede eller bekjente. De får fortsatt godbit fordi de fortjener det 😊, men bare én eller to i løpet av en 5-10 min samtale.

Jukking er et tegn på stress. Kanskje skjer det for mye i huset, eller kanskje den er litt for overstimulert? Noen ganger kan det være vanskelig for hunder som har vokst opp i en barnefamilie å utvikle en av-knapp fordi det alltid skjer noe. Når er det den vanligvis jukker? Etter tur? På kvelden? Når det skjer mye i huset? Etter mat? Prøv å legg merke til når den jokker. Da kan du være litt frempå for å unngå at det skjer. For eksempel, er den jukkete etter tur eller annen aktivitet, ta den rett til plassen sin og gi den noe å slikke/tygge på, og la den være der til den sovner. 

Det kan absolutt bli bedring her. Hunden er 2, og de går vel gjennom et par kjønnsmodninger før de lander. Det kan gå i bølger frem til de blir 3 år. 

Anonymkode: b4a86...c16

  • Liker 10
  • Hjerte 1
  • Nyttig 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gine skrev (5 minutter siden):

Hvis hunden nå er kun 2 år så kanskje det er den siste spøkelsesalderen treffer inn? Jeg har en 2 åring selv og den er i puberteten ennå. Føler at de ikke blir voksne og roer seg litt ned før de er ved 3-4 års alderen.

Jeg hadde gitt hunden godbit hver gang den bjeffer. Da forbinder ofte hunden med godbit hver gang den hører noe som kanskje hunden synes er skummelt? Man belønner den ikke ved å gi den godbiter selv om den bjeffer.

Sladretrening?

Jukking er ofte stresslatert.

Hunden min spretter også opp av sofaen når jeg rører meg fordi nå skjer det kanskje noe? Kanskje det blir tur? Kanskje det blir godbiter eller mat? Ellers så er hun redd for at jeg skal gå fra den. 

Takk for svar. Jeg håper jo hele tiden at ting skal falle litt på plass av seg selv. Har hørt at mange hunder roer seg når de blir to år. Og vet jo at vi har en rase som er leken og "valpete" i gemytt, så mulig det tar litt lengre tid. Men jeg føler egentlig at denne adferden har vært ganske konstant og at vi egentlig aldri opplever noen bedring/endring på tross av hyppig trening og fokus på mye stimuli av ulikt slag. Så usikker på om det er spøkelsesalder, da... Vi kan for eksempel gå en lang tur, leke med annen hund OG ha sporsøk i hagen, og likevel er han kjempeaktivert når vi kommer inn og fyker rundt og er på ved hver minste lille lyd eller bevegelse. Eneste gangene han er rolig og ikke reagerer så mye er på kveld og natt. (Og det er jo veldig glad for, selvfølgelig.) 

Jeg har gitt mye godbiter ved bjeffing. Blant annet smurt mat på slikkematte eller strødd godbiter utover gulvet, men med én gang det er tomt er det på´n igjen med bjeffing. Og det er virkelig for ALT. Snur tenåringen seg i senga på rommet sitt, går det en mann nede på veien, kjører en bil opp i oppkjørselen til naboen, ler et barn borti gata... Jeg kan jo ikke fore ham hele dagen, heller, så jeg sliter virkelig med å skjønne hvordan jeg skal løse dette.. Hadde det nå enda vært bjeffing ved kun ringeklokka eller sånne ting, så hadde det jo vært mye lettere å belønne. 

Og jeg forstår også at det at han spretter opp er en forventning om at noe skjer, men det blir veldig intenst. For eksempel kan ha stå og bjeffe, pipe, ule og klore/skrape på døra hvis jeg går på do. Eller om vi er ute i hagen og jeg skal hente noe i garasjen, så er det bjeffing med én gang. Hvis mannen min har den med seg ut på tur med venner og de står og snakker litt, så står den og bjeffer og bjeffer og bjeffer. Det er så trist, for det begrenser seg sånn. Vi kunne jo tenke oss å ha den med oss "overalt" eller for eksempel nå fremover å nyte dagene ute i sola og at den får masse frisk luft og kan kose seg der ute. Men sier naboen hei til oss over gjerdet, blir det et voldsomt rabalder, og den kan liksom aldri bare legge seg ned og slappe av.

Jeg vet jeg høres negativ ut, men det er sånn det er og jeg er som sagt fortvilet, stresset og lei meg. Det var ikke sånn jeg hadde sett for meg at det skulle være i det hele tatt. :(  TS

Anonymkode: 9f6da...27b

  • Liker 1
  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det var mye hund for penga ja. Men det meste av beskrivelsene er nok velkjent og enkelt for en veileder å ta tak i. Dette med klør og pels. Jeg vil tro noe negativt/smertefullt har skjedd i forbindelse med dette. Man må kanskje starte på nytt igjen, med kun sekunders intervaller og et lass av godbiter. Mulig ekspertisen har noe bedre råd.

Én ting vil jeg si basert på egen erfaring. Jeg har hatt raser med store forventninger til jublende aktivitet. Jeg synes heller ikke det var så kult at hunden fikk forventninger bare jeg reiste meg fra sofaen og gikk på kjøkkenet. Ja slitsomt..

Jeg gjorde et eksperiment. Jeg gjorde meg om til en Zombie/sovedyr i bevegelsesmønsteret mitt innendørs. Reiste meg opp fra sofaen som en 100-åring og subbet meg nærmest snorkende ut på kjøkkenet. That´s it. Det var ikke verre. Alt roet seg. Hunden fargelegges mye av deg som eier, også dine bevegelser, stemmebruk og alt som hører til.

Prøv å stress den ned slik. Øk sakte på tempo med laaang progresjon. Du kan jo ikke leve som en 100-åring forever heller. Det må forhåpentlig etablere seg litt inn i hunden etterhvert. Dette prosjektet funket alltid for meg..

Endret av PITTY
  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hunder er ikke blanke ark vi kan fylle inn som vi ønsker, og selv når man gjør god research, velger rett rase og rett oppdretter, går kurs og gjør en god jobb under valpestadiet, kan man likevel ende opp med en hund som sliter med uønsket atferd. Hvordan hunden vil bli ligger allerede i hunden før den blir født, og selv om miljøet/trening kan ha en positiv eller negativ effekt på hvor mye eller lite egenskapene vil uttrykke seg, så har man dessverre ikke som eiere full kontroll på hvordan hunden utvikler seg. 

En trygg hund med godt gemytt burde fint kunne gli inn i en vanlig barnefamilie, og vil ikke bli ødelagt om eiere gjør feil her og der, så dette er ikke et resultat av at du har vært en dårlig eier. Kanskje en barnefamilie var feil miljø for en hund som er nervøs og er følsom for berøring, men det kan man gjerne ikke vite på forhånd. 

Det første jeg tenker på angående bjeffingen: har dere forsøkt motbetinging? Det handler om å endre hundens følelser og forventninger rundt en trigger. For eksempel, bjeffer den på en lyd, si "bra!" og gi en godbit (her hjelper det om du har godbitveske på hofta når du er hjemme). Vær rask, ikke la den stå og bjeffe. I starten må du nok også følge det opp med noe annet som f.eks en kort lydighetsøvelse så hunden ikke går rett tilbake til å bjeffe på triggeren etter den første godbiten. Etterhvert vil den assosiere lydene med noe positivt, og fordi den forventer godbit, vil den bjeffe én eller to ganger før den snur seg mot deg. Da kan du begynne å si "bra" det øyeblikket den snur seg mot deg istedenfor akkurat når den bjeffer. Med tid, bør det meste av bjeffingen ha blitt eliminert eller minsket.

Du sier hunden ikke er spesielt kosete. En av mine hunder er følsom for berøring. Kos er bare godt på to forskjellige steder på kroppen, og bare i visse situasjoner. Jeg er derfor nøye på å lese henne når jeg foreslår kos. Strekker jeg hånda ut for å stryke på henne, og hun snur hodet vekk, så er det et "nei takk". Om jeg ignorerte det og likevel klappet henne, ville hun vist andre tegn på å være ukomfortabel som å skikke seg rundt munnen, "whale eye" (hvor man ser det hvite i øyet), stram i ansiktet/kropp osv. Noen ganger når hunder viser frem magen, så er det faktisk hva man kaller et appeasement sign (et veldig fint "nei takk"), og ikke fordi de ønsker å bli klødd på magen. Les deg litt opp på hundens ikke-verbale signaler. Om hunden får mye uønsket berøring/kos hver dag (som er naturlig i en barnefamilie), så kan det øke stresset i kroppen.

Når det kommer til kloklipp: her må du bare trene. Ikke tving kloklipp på hunden. Jeg legger ved en video om hvordan du kan trene hunden til å være ok med kloklipp. Det vil ta tid og man må være veldig tålmodig og ta musesteg og trene kort hver dag, men det er verdt det når man endelig får klipt klørne uten protest fra hundens side. Om hunden går vekk under treningen, la den og vent til den velger å komme tilbake på egen hånd. Hunder som vet at de har valgmuligheter føler seg tryggere og modigere. 

 

At hunden står og bjeffer når du prater med folk, er det en enkel løsning på om den er såpass glad i mat. Her må man bare endre forventningene hunden har til akkurat denne situasjonen. Få en venn til å hjelpe deg. Når dere står og prater, kast en neve godbiter på bakken (gjerne så den må snu seg vekk fra den andre personen). Når hunden har spist godbitene og ser opp på deg, slipp ned en godbit. Når den ser opp på deg, slipp ned en ny godbit, osv osv osv. Ikke la hunden få hilse. Etter å ha gjort dette flere ganger over de neste få ukene, vil hunden ha fått endret forventningene til hva som vil skje i slike situasjoner. Nå forventer de at godbiter skal falle ned, og den forventer ikke at den får hilse. Da kan du begynne å fase ut godbitene. Jeg gjorde dette med mine hunder, og nå setter de seg foran meg og nistirrer opp på meg når jeg kommer i prat med fremmede eller bekjente. De får fortsatt godbit fordi de fortjener det 😊, men bare én eller to i løpet av en 5-10 min samtale.

Jukking er et tegn på stress. Kanskje skjer det for mye i huset, eller kanskje den er litt for overstimulert? Noen ganger kan det være vanskelig for hunder som har vokst opp i en barnefamilie å utvikle en av-knapp fordi det alltid skjer noe. Når er det den vanligvis jukker? Etter tur? På kvelden? Når det skjer mye i huset? Etter mat? Prøv å legg merke til når den jokker. Da kan du være litt frempå for å unngå at det skjer. For eksempel, er den jukkete etter tur eller annen aktivitet, ta den rett til plassen sin og gi den noe å slikke/tygge på, og la den være der til den sovner. 

Det kan absolutt bli bedring her. Hunden er 2, og de går vel gjennom et par kjønnsmodninger før de lander. Det kan gå i bølger frem til de blir 3 år. 

Anonymkode: b4a86...c16

Tusen takk for mange gode råd. Og først og fremst er det godt å høre at ting KAN bli bedre. Og også det at det ikke nødvendigvis er vi som har gjort så mye feil. Jeg leste meg som sagt opp før vi fikk valpen i hus og hadde masse miljøtrening. Både med dyr, sykler, joggere, biler, byturer, buss og bilkjøring, lekeplasser, fotballbaner og i det hele tatt. Føler vi gjorde alt etter "boka" der. Og opplever han ikke som engstelig i møte med sånne ting heller, egentlig. Han bjeffer jo som sagt veldig sjeldent på tur (annet enn når vi stopper og snakker.)

Det med bjeffing når vi treffer folk på tur, tror jeg forresten er den enkleste å jobbe med. Og er noe som jeg skal fokusere mye på fremover. Problemet er egentlig verst i de tilfelle der jeg ikke har "kontroll". Det kan for eksempel gå veldig fint å gå tur med andre mennesker. Da er det ofte bare i starten at han er veldig intens, og så avtar det og vi kan fint snakke sammen hele resten av turen uten at han bryr seg. Men om vi for eksempel møter noen tilfeldig på gata, da er det verre. Og jeg er ganske sikker på at dette ikke er redsel eller aggresjon, men kun at han blir veldig glad og har veldig lyst på oppmerksomhet. Så jeg skal prøve rådene dine her. Skal også prøve motbetinging på bjeffing hjemme.

Angående kloklipp, så gjør vi det nå hos veterinær. Det største problemet er egentlig resten av pelsstellet. Bading, føning og børsting går greit. Men klipping, og da særlig på beina, er helt krise. Det er jo en rase som trenger klipp av hele kroppen regelmessig, så det er rett og slett et kjempeproblem. Særlig han nå har begynt å knurre og glefse om vi prøver. Vi har trent på å berøre beina (gi labb og holde de litt der osv.) og belønne, men merker ikke så mye bedring. Jeg skal se filmen du linket til. Men hva gjør man i mellomtiden? Er hundefrisør et alternativ? Vet ikke om de godtar å finn hunder som knurrer og glefser?

Vi har forresten også trent på å "gå på plassen", men har bare måtte fjerne hundesenga fordi den blir kastet veggimellom og jukket på hver gang vi finner den frem. Jukkinga forekommer som regel alltid i lek med andre hunder og ofte om kvelden etter vi legger oss. Vi finner som regel alltid puter på gulvet på morgenen. Han kan også dra dem ut og begynne i andre situasjoner der han har "raptus". Jeg ville egentlig ikke bruke bur, men har måtte bruke det litt innimellom bare for å få ham til å roe seg ned, og siden vi ikke kan ha pledd eller hundeseng eller noen annen "plass" til ham, så er det den eneste muligheten jeg har sett, rett og slett.

Anonymkode: 9f6da...27b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det med klør. Så hadde jeg tatt frem kloklipper også godbit, og tatt på nytt frem også godbit. Uten å røre klørne. Sånn at kanskje hunden skal se at kloklipperen betyr godbit og at det ikke er farlig.

Når dette går greit så hadde jeg tatt en klo også godbit en dag og det er nok for den dagen og masse ros. Neste dag ny klo og å fortsette litt etter litt. Hvis hunden da hadde fått helt panikk bare klipp helt ytterst. Evt. Bare touch kloklipperen ytterst på kloa uten å klippe noe.

Vet det også finnes en elektrisk fil som man kan file ned kloa.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest watt

Ja se det,hvis du går som en 100-åring så ordner det seg.🤪

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Tusen takk for mange gode råd. Og først og fremst er det godt å høre at ting KAN bli bedre. Og også det at det ikke nødvendigvis er vi som har gjort så mye feil. Jeg leste meg som sagt opp før vi fikk valpen i hus og hadde masse miljøtrening. Både med dyr, sykler, joggere, biler, byturer, buss og bilkjøring, lekeplasser, fotballbaner og i det hele tatt. Føler vi gjorde alt etter "boka" der. Og opplever han ikke som engstelig i møte med sånne ting heller, egentlig. Han bjeffer jo som sagt veldig sjeldent på tur (annet enn når vi stopper og snakker.)

Det med bjeffing når vi treffer folk på tur, tror jeg forresten er den enkleste å jobbe med. Og er noe som jeg skal fokusere mye på fremover. Problemet er egentlig verst i de tilfelle der jeg ikke har "kontroll". Det kan for eksempel gå veldig fint å gå tur med andre mennesker. Da er det ofte bare i starten at han er veldig intens, og så avtar det og vi kan fint snakke sammen hele resten av turen uten at han bryr seg. Men om vi for eksempel møter noen tilfeldig på gata, da er det verre. Og jeg er ganske sikker på at dette ikke er redsel eller aggresjon, men kun at han blir veldig glad og har veldig lyst på oppmerksomhet. Så jeg skal prøve rådene dine her. Skal også prøve motbetinging på bjeffing hjemme.

Angående kloklipp, så gjør vi det nå hos veterinær. Det største problemet er egentlig resten av pelsstellet. Bading, føning og børsting går greit. Men klipping, og da særlig på beina, er helt krise. Det er jo en rase som trenger klipp av hele kroppen regelmessig, så det er rett og slett et kjempeproblem. Særlig han nå har begynt å knurre og glefse om vi prøver. Vi har trent på å berøre beina (gi labb og holde de litt der osv.) og belønne, men merker ikke så mye bedring. Jeg skal se filmen du linket til. Men hva gjør man i mellomtiden? Er hundefrisør et alternativ? Vet ikke om de godtar å finn hunder som knurrer og glefser?

Vi har forresten også trent på å "gå på plassen", men har bare måtte fjerne hundesenga fordi den blir kastet veggimellom og jukket på hver gang vi finner den frem. Jukkinga forekommer som regel alltid i lek med andre hunder og ofte om kvelden etter vi legger oss. Vi finner som regel alltid puter på gulvet på morgenen. Han kan også dra dem ut og begynne i andre situasjoner der han har "raptus". Jeg ville egentlig ikke bruke bur, men har måtte bruke det litt innimellom bare for å få ham til å roe seg ned, og siden vi ikke kan ha pledd eller hundeseng eller noen annen "plass" til ham, så er det den eneste muligheten jeg har sett, rett og slett.

Anonymkode: 9f6da...27b

Jeg skjønner det virker leit og strengt med bur, men for noen hunder er det jo det som skal til. Tenk å aldri få slappet helt av og alltid være på alerten? Bli helt fra seg fordi du skal på do og bære klar for hver minste bevegelse?  Nei, hunden din trenger et sted den kan være og vite at den er der i fred og ikke trenger å få med seg alt som skjer. Et bur kan gi den privatlivet han ikke klarer å få andre steder og en tydelig beskjed om at her kan den slappe av alene, uten å måtte gjemme seg under sofaen. Hunder er ikke mennesker og skal selvsagt ikke være i bur hele tiden, men tenk på det som en mulighet for hunden din å senke skuldrene noen timer. Min familiehund klarte bare å slappe av i buret sitt og ble veldig mye lettere å ha med å gjøre da den slapp å alltid være overstimulert. 

Anonymkode: 49586...651

  • Liker 1
  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for alle gode råd. Jeg setter pris på hvert eneste et! Problemet mitt er liksom bare at det så enormt MYE å trene på og så mange utfordringer på så mange felt, at jeg mister helt motet. Jeg vet liksom ikke hvor jeg skal starte hen, og det føles bare så innmari overveldende. Særlig når det til stadighet dukker opp nye ting eller vi får tilbakefall i ting vi allerede har trent på og som har blitt bedre. Er så sliten noen dager at jeg er helt på gråten. TS.

Anonymkode: 9f6da...27b

  • Hjerte 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Vi hadde en av samme rase hjemme i oppveksten min, han bjeffet på alt, tror min mor prøvde alt uten hell. Tror hun ga opp til slutt. Tror det er typisk for rasen. 

Selv har jeg en annen rase, litt eldre enn din. Den har alltid vært stressa, type spretter opp om jeg rører meg en millimeter på sofaen. Den løper i beina på meg og ungene hele tiden om den får lov. Løsningen her har vært tvungen ro. Har ei stor lekegrind som er hundens plass. Plass til seng og til å bevege seg. Blir det mye styr må hunden være der, men nå er det sjeldent jeg må lukke grinda. Hunden går dit selv for å roe ned😊 Hunden vet at i grinda skal det være ro. 

Type etter middag skal vi ha rolig tid, gjelder hver dag. 

Har prøvd å ta bort grinda siden den sjelden lukkes nå når hunden har lært å roe ned, men da er stresset tilbake med en gang. 

Bur og grind er det mange meninger om, men med rett bruk kan det være et godt hjelpemiddel. 

Skal sies at hunden vår er ute mange timer om dagen, går lange turer og er omtrent aldri alene. Så at grind blir brukt inne for ro har jeg ikke dårlig samvittighet for, noe annet om hunden er alene 8-10 timer om dagen.

Anonymkode: 5dd15...942

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gine skrev (14 minutter siden):

Det med klør. Så hadde jeg tatt frem kloklipper også godbit, og tatt på nytt frem også godbit. Uten å røre klørne. Sånn at kanskje hunden skal se at kloklipperen betyr godbit og at det ikke er farlig.

Når dette går greit så hadde jeg tatt en klo også godbit en dag og det er nok for den dagen og masse ros. Neste dag ny klo og å fortsette litt etter litt. Hvis hunden da hadde fått helt panikk bare klipp helt ytterst. Evt. Bare touch kloklipperen ytterst på kloa uten å klippe noe.

Vet det også finnes en elektrisk fil som man kan file ned kloa.

Takk for svar. Dette har vi også gjort, ja. Men vi får ikke en gang nærme oss føttene, så vi kommer aldri noe lengre. For å i det hele tatt for klippet noe som helst, må vi være tre stykker. Nå har vi gitt opp å gjøre det hjemme, fordi jeg var helt blå nedover begge armene de gangene vi prøvde. Vet vi må ta dette veldig gradvis, men klørne må jo klippes selv om vi trener... Det blir litt som med hjemme-alene-treningen. Vi tenkte å følge "oppskriften" med litt og litt avstand og litt og litt tid. Først ut av rommet, så ut ytterdøra, så til postkassa osv. Men med denne valpen kunne jeg ikke en gang ha den i valpebingen og sitte rett ved siden av en gang uten at han fikk helt panikk. Så jeg kom jo aldri videre i treningen... Kunne liksom aldri gjøres gradvis, sånn som jeg gjerne ville. Prøvde i 9 måneder før jeg til slutt en dag bare MÅTTE gå fra...

Anonymkode: 9f6da...27b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner det føles overveldende ja. Men hva med å lage en liste over problemene og så trene på 1 ting av gangen?  Jeg har også en hund som kunne stresse mye inne. Aldrer og modning hjalp, men jeg trente også mye sitt og bli hver gang jeg gikk for å gjøre noe i huset. Brukte et lite håndkle eller pledd som markør, men nå kan hunden slappe av uten å jage etter meg hver gang jeg reiser meg. Det er også nytting å bruke når man går ut på steder at hunden kan sitt og bli.

motbetinging rundt bjeffingen

ro innendørs

bjeffing ute

Anonymkode: 1c5a7...579

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg skjønner det virker leit og strengt med bur, men for noen hunder er det jo det som skal til. Tenk å aldri få slappet helt av og alltid være på alerten? Bli helt fra seg fordi du skal på do og bære klar for hver minste bevegelse?  Nei, hunden din trenger et sted den kan være og vite at den er der i fred og ikke trenger å få med seg alt som skjer. Et bur kan gi den privatlivet han ikke klarer å få andre steder og en tydelig beskjed om at her kan den slappe av alene, uten å måtte gjemme seg under sofaen. Hunder er ikke mennesker og skal selvsagt ikke være i bur hele tiden, men tenk på det som en mulighet for hunden din å senke skuldrene noen timer. Min familiehund klarte bare å slappe av i buret sitt og ble veldig mye lettere å ha med å gjøre da den slapp å alltid være overstimulert. 

Anonymkode: 49586...651

Jeg er helt enig med deg, og er det jeg har funnet ut. For der hender det han faktisk slapper av. Og buret står skjermet med et teppe over, så han ikke flyr i vinduene hele tiden osv. Og det går også fint at jeg går i et annet rom når han er i buret. Så det har vi bare innsett at må til. TS.

Anonymkode: 9f6da...27b

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Tusen takk for mange gode råd. Og først og fremst er det godt å høre at ting KAN bli bedre. Og også det at det ikke nødvendigvis er vi som har gjort så mye feil. Jeg leste meg som sagt opp før vi fikk valpen i hus og hadde masse miljøtrening. Både med dyr, sykler, joggere, biler, byturer, buss og bilkjøring, lekeplasser, fotballbaner og i det hele tatt. Føler vi gjorde alt etter "boka" der. Og opplever han ikke som engstelig i møte med sånne ting heller, egentlig. Han bjeffer jo som sagt veldig sjeldent på tur (annet enn når vi stopper og snakker.)

Det med bjeffing når vi treffer folk på tur, tror jeg forresten er den enkleste å jobbe med. Og er noe som jeg skal fokusere mye på fremover. Problemet er egentlig verst i de tilfelle der jeg ikke har "kontroll". Det kan for eksempel gå veldig fint å gå tur med andre mennesker. Da er det ofte bare i starten at han er veldig intens, og så avtar det og vi kan fint snakke sammen hele resten av turen uten at han bryr seg. Men om vi for eksempel møter noen tilfeldig på gata, da er det verre. Og jeg er ganske sikker på at dette ikke er redsel eller aggresjon, men kun at han blir veldig glad og har veldig lyst på oppmerksomhet. Så jeg skal prøve rådene dine her. Skal også prøve motbetinging på bjeffing hjemme.

Angående kloklipp, så gjør vi det nå hos veterinær. Det største problemet er egentlig resten av pelsstellet. Bading, føning og børsting går greit. Men klipping, og da særlig på beina, er helt krise. Det er jo en rase som trenger klipp av hele kroppen regelmessig, så det er rett og slett et kjempeproblem. Særlig han nå har begynt å knurre og glefse om vi prøver. Vi har trent på å berøre beina (gi labb og holde de litt der osv.) og belønne, men merker ikke så mye bedring. Jeg skal se filmen du linket til. Men hva gjør man i mellomtiden? Er hundefrisør et alternativ? Vet ikke om de godtar å finn hunder som knurrer og glefser?

Vi har forresten også trent på å "gå på plassen", men har bare måtte fjerne hundesenga fordi den blir kastet veggimellom og jukket på hver gang vi finner den frem. Jukkinga forekommer som regel alltid i lek med andre hunder og ofte om kvelden etter vi legger oss. Vi finner som regel alltid puter på gulvet på morgenen. Han kan også dra dem ut og begynne i andre situasjoner der han har "raptus". Jeg ville egentlig ikke bruke bur, men har måtte bruke det litt innimellom bare for å få ham til å roe seg ned, og siden vi ikke kan ha pledd eller hundeseng eller noen annen "plass" til ham, så er det den eneste muligheten jeg har sett, rett og slett.

Anonymkode: 9f6da...27b

Du har rett i at det sannsynligvis er lettest å jobbe med bjeffingen når dere møter andre på tur, for dette handler kun om forventninger og dere kan sette opp scenarioer for "tilfeldige møter" med en venn så dere får trent på det. Ha også en setning klar for når dere på ekte møter noen tilfeldig, for eksempel "Gi meg to sekunder, hunder er under trening", og fokuser på hunden til den er under kontroll. De dere møter på klarer fint å vente 30 sekunder før de får din fulle oppmerksomhet og du får forklart litt bedre hva dere driver med 🙂 Å lære hunden at det faller en godbit ned på bakken hver gang den ser opp på deg, er noe du kan trene på inne og ute utenfor disse situasjonene også, så er dere litt mer forberedt for når dere skal trene det i situasjonen. 

Det høres ut som om hunden kanskje får litt for mye stimuli? Den forventer at det skal skje noe hele tiden. Jeg er ikke tilhenger av å slenge hunder i bur store deler av døgnet, men for hunder som ikke har fått utviklet en god av-knapp, så kan det være et godt verktøy. Da jeg fikk min yngste hund i hus, så ville hundene leke HELE tiden, og spesielt etter at vi kom inn fra tur. Da ble det kaos og de falt aldri til ro. Jeg kjøpte inn to bur, og det ble en rutine at de skulle inn i hvert sitt bur rett etter tur. Etter et par måneder var de blitt vant til at de skulle falle til ro etter tur, og da kunne jeg sette vekk burene. Det handler mye om å legge inn gode rutiner og forventninger.

Går dere siste tur rett før dere legger dere? Hva med å legge siste tur litt tidligere på kvelden, så inn i bur eller sofa med dere for å slappe av et par timer før dere legger dere. Da endrer dere forventningene hunden har til siste del av kvelden, og unngår at hunden blir stimulert rett før leggetid. Det kan være at det tar knekken på nattjukkingen.

Se om dere finner en munnkurv som passer hunden, venn han til de (det finnes videoer om hvordan dere gjør det), også ring og hør med hundefrisører om de er villige til å jobbe med en glefsende hund. Jobb med treningen hjemme som på videoen (videoen handler om kloklipp, men funker med hårklipp og annet også). 

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Tusen takk for alle gode råd. Jeg setter pris på hvert eneste et! Problemet mitt er liksom bare at det så enormt MYE å trene på og så mange utfordringer på så mange felt, at jeg mister helt motet. Jeg vet liksom ikke hvor jeg skal starte hen, og det føles bare så innmari overveldende. Særlig når det til stadighet dukker opp nye ting eller vi får tilbakefall i ting vi allerede har trent på og som har blitt bedre. Er så sliten noen dager at jeg er helt på gråten. TS.

Anonymkode: 9f6da...27b

Forstår deg så godt. Det høres ut som om høyt stress er den største utfordringen. Om dere får jobbet med stresset, så tror jeg bjeffinga og annet også vil roe seg. Legg inn mer rutiner i dagen, som bur etter tur. Unngå herjing med ball og leker, og ta ting litt mer med ro. Det skal ikke skje noe hele tiden. 

 

Anonymkode: b4a86...c16

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Skjønner det føles overveldende ja. Men hva med å lage en liste over problemene og så trene på 1 ting av gangen?  Jeg har også en hund som kunne stresse mye inne. Aldrer og modning hjalp, men jeg trente også mye sitt og bli hver gang jeg gikk for å gjøre noe i huset. Brukte et lite håndkle eller pledd som markør, men nå kan hunden slappe av uten å jage etter meg hver gang jeg reiser meg. Det er også nytting å bruke når man går ut på steder at hunden kan sitt og bli.

motbetinging rundt bjeffingen

ro innendørs

bjeffing ute

Anonymkode: 1c5a7...579

Her hadde det pleddet eller det håndkleet blitt kasta rundt og tygd i stykker på null, komma niks 😅 Men skjønner poenget. :)  Liste med problemer og fokus på én ting av gangen er veldig lurt, så det skal jeg gjøre. Da føles det sikkert ikke så overveldende.

Anonymkode: 9f6da...27b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil bare si at du høres ut som en god og tålmodig hundeeieren. Du har virkelig gjort mye! Jeg hadde aldri orket en brøkdel av det du beskriver. All ære til deg.

Anonymkode: f270e...696

  • Liker 4
  • Hjerte 3
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...