Gå til innhold

Hvorfor ER menn/pappaer sånn!?


Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Menn (neida, ikke alle) tenker først og fremst på seg selv og sine behov.

Anonymkode: 75852...0a8

  • Liker 5
  • Nyttig 1
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Jeg tror det kan handle litt om hva de er opplærte til fra barndommen. Og litt om kjønnroller. Selv par som er opptatte av likestilling og sier selv at de setter det høyt, gjør gjerne det de andre rundt gjør. Og så er det kanskje ispedd dette fenomenet med at enkelte ikke ser hva som må gjøres når det kommer til husarbeid, rydding og pakking, og at menn av en eller annen grunn er overrepresentert her. Det har kanskje noe med kjønnsroller å gjøre det også, samt personlighet og kanskje kan det være et eller annet nedarvet genetisk, som er vanskelig å skille fra miljøpåvirkning også?

Jeg ser det samme selv, og er gift med en av disse veldig trivelige og omsorgsfulle mennene som blir sittende å prate med de andre mennene mens damene rydder etter maten. Det er ganske fascinerende. Senest nå på 17. mai var det akkurat slik. Men mannen min har blitt mye bedre på å rydde hjemme, fordi jeg har sagt at det er viktig for meg. Han er typen som bare ikke ser nødvendigheten av å rydde av etter middagen før en setter seg i sofaen eller drar på en aktivitet, mens det er svært nødvendig å få gjort for meg. Det samme når det gjelder pakking til barna. Det er alltid jeg som gjør det, men det har jeg ikke klaget på. Og det er alltid han som legger om dekk på bilen, og fikser alt av problemer med den, det har ikke han klaget på. 

Angående hva en er opplært til, mannen min kommer ofte med kaffe til meg på sengen, han kjøper favorittpålegget mitt hvis han ser at det snart er tomt og henter genseren min hvis han syns det ser ut som jeg fryser. Det er en form for omsorg han lærte av moren sin da han selv var barn. Men å bidra til å rydde i selskaper, eller tenke på at barna til en hver tid har det de trenger, det har han tydelig ikke lært. Jeg lærte å rydde av bordet, og å alltid sprette opp og hjelpe andre som ryddet. Ikke gjennom at foreldrene mine var strengere på at det skulle jeg, men fordi jeg gjorde som moren min. Faren min rydder ikke av egen tallerken en gang, så broren min har blitt et lite hakk bedre enn ham. 

Anonymkode: 070aa...c2d

Skrevet
AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Menn (neida, ikke alle) tenker først og fremst på seg selv og sine behov.

Anonymkode: 75852...0a8

Ja, men de kan lære. Min mann er et godt eksempel på at slikt kan snus helt om på, om det blir satt tydelige krav til det. Ikke hinting og "Det burde han selv forstått!", men klare ord og å begynne å ta det som selvfølgelig. Behandler man menn som de er i stand til å ta ansvar gjør de gjerne det også. Bare tar man tingene er det selvfølgelig behagelig for menn å slippe kjedelig ansvar. 

At foreldre har skjemt bort kan vi ikke gjøre noe med, men vi kvinner kan slutte med å fortsette med å gjøre det samme. Selv godt ut i et forhold. Det handler nok mye om å gjøre det på kloke måter. Mas, negging, hinting eller ønske om tankelesing er ikke veien som fører frem til at slikt endres. 

  • Liker 2
  • Nyttig 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Man må ha et sunt perspektiv på hvordan naturen og virkeligheten faktisk er, der man går rundt i IKEA-hjemmet sitt og pirker på alt mannen gjør feil i verdens best land (for kvinner). Kvinner har verneplikt, men de er ikke brukelige i aktiv krigføring, ikke som soldater. Forsvaret opererer med ulike opptakskrav for kvinner og menn. Er tanken kanskje at fiendene som kvinnelige soldater møter i krig, er enklere å slå? Selvfølgelig ikke. Det handler om at kvinner skal føle seg likestilte nå som det er fred og ingen fare.

Anonymkode: 3904d...8a2

Så nydelig holdninger du har av kvinner da. Du vet mange kvinner kan være sterkere enn mange menn? 
Og hva har dette egentlig med at menn ikke skal gjøre noe i hjemmet sitt. Er det tilfelle krig så du må være uthvilt? Jeg vil også gjerne ha dokumentasjon på at kvinner er i militæret bare fordi vi kvinner vil føle oss likestilt? Hvor har du det fra? 
Du drar opp et elendig argument for å slippe å være en mann som bidrar hjemme. Er litt som kvinner skal bruke fødsel for å slippe å gjøre noe hjemme😂

  • Liker 7
  • Nyttig 7
AnonymBruker
Skrevet

Ikke helt sånn hos oss. Men noen ganger lurer jeg virkelig. Jeg må planlegge alt, pakke alt, få alle igang, kle på alle. Mannen kler på seg selv, står i gangen og venter, tripper. Jeg får skyflet alle ut, tar på meg sko og jakke selv. Sjekker om det er noen lys på - joda, lys på i alle rom over hele boligen! Kunne ikke den arbeidsledige som sto i gangen og ventet og trippet tatt runden og slått av lysene? Nei, for han er opptatt med å sitte i bilen og vente og trippe 🤭

Anonymkode: 45c26...867

  • Liker 4
  • Hjerte 4
  • Nyttig 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Ja, dette er en veldig populær teori. Her er det i så fall bare for mannen å gjøre oppgavene ordentlig, og så kan de evt diskutere seg fram til hva som er best av hans og hennes framgangsmåte. 

Anonymkode: 5c673...f30

Oppgaven kan absolutt ha blitt gjort ordentlig etter mannens standard, men ikke etter kvinnens. Jeg tror vel det er skjelden mannen klager på husarbeidet i forhold til at kvinner gjør det.

Jeg mener en må bli enige om den standard en ønsker hjemmet skal ha, også fordele ansvarsområder og oppgaver deretter.

  • Nyttig 4
AnonymBruker
Skrevet

Jeg gikk fra en sånn mann. Og han var ikke alltid sånn, før vi fikk barn, så var det vel en 60/40 fordeling. Men da stilte han alltid opp hvis jeg var syk, jobbet mye overtid osv. Da tok han husarbeidet. Så jeg synes det var greit å gjøre mest, så lenge han alltid stilte opp da jeg trengte det. Og her var det jeg som tok med av oppussing, snømåking, osv. Han var helt udugelig der. Så fikk vi første barnet, og han hjalp fortsatt til, og var en god far. Men i ettertid ser jeg at jeg gjorde helt klart mye mer enn han med barnet. Det var jeg som alltid tok med barnet på ting, var ute på lekeplassen, jeg reiste og alene på ferie med barnet flere ganger, og jeg som tok meg av bading, tannpuss, legging osv. Han tok seg av litt lek og tulling med barnet. 

Så fikk vi barn nummer 2, og han sluttet helt å virke. Da bidro han ikke med noe overhodet, og startet å avvise barna. Da gikk jeg fra han.

Og jeg ser blant venner og familie, så er det alt for mange udugelige menn. Er svært få som har en fantastisk mann som bidrar minst like mye som mor. Men de finnes da.

Jeg har helt gitt opp menn, for har vært i 2 forhold siden skilsmissen, og datet en del menn. Jeg har ikke bodd med noen av de, menn det som går igjen, er at jeg skal gjøre alt for de. De skal gjøre lite for meg. 

Anonymkode: 03f7d...a25

  • Liker 1
  • Nyttig 3
AnonymBruker
Skrevet

Det har med at kvinner og menn oppdras ulikt.

Min mann er også litt sånn. Han gjør mye i huset/hagen/garasjen, men i hverdagen er det jeg som gjør alt av klesvask, matlaging , planlegge hva barna skal ha på seg i barnehagen basert på været, pakking av barnehagesekk, sjekke skiftetøy osv. Men han henter og leverer hver dag og tar med eldstemann på fritidsaktivitet en gang i uka. I tillegg deler vi som regel på leggingen av barna. 

Vi er begge veldig slitne, så prøver å være rause med hverandre og ikke føre for mye regnskap på hvem som gjør hva. Men i selve hverdagen gjør jeg definitivt mer enn han og tror jeg er mer sliten. Det blir synlig om kvelden når barna er lagt. Da orker jeg knapt se nyhetene før jeg må legge meg, mens han fint kan sitte oppe og se serier til kl er 23.

Anonymkode: 758e4...0c8

  • Hjerte 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg gikk fra en sånn mann. Og han var ikke alltid sånn, før vi fikk barn, så var det vel en 60/40 fordeling. Men da stilte han alltid opp hvis jeg var syk, jobbet mye overtid osv. Da tok han husarbeidet. Så jeg synes det var greit å gjøre mest, så lenge han alltid stilte opp da jeg trengte det. Og her var det jeg som tok med av oppussing, snømåking, osv. Han var helt udugelig der. Så fikk vi første barnet, og han hjalp fortsatt til, og var en god far. Men i ettertid ser jeg at jeg gjorde helt klart mye mer enn han med barnet. Det var jeg som alltid tok med barnet på ting, var ute på lekeplassen, jeg reiste og alene på ferie med barnet flere ganger, og jeg som tok meg av bading, tannpuss, legging osv. Han tok seg av litt lek og tulling med barnet. 

Så fikk vi barn nummer 2, og han sluttet helt å virke. Da bidro han ikke med noe overhodet, og startet å avvise barna. Da gikk jeg fra han.

Og jeg ser blant venner og familie, så er det alt for mange udugelige menn. Er svært få som har en fantastisk mann som bidrar minst like mye som mor. Men de finnes da.

Jeg har helt gitt opp menn, for har vært i 2 forhold siden skilsmissen, og datet en del menn. Jeg har ikke bodd med noen av de, menn det som går igjen, er at jeg skal gjøre alt for de. De skal gjøre lite for meg. 

Anonymkode: 03f7d...a25

Men hvorfor går menn fra å være ålreite, til å slutte å fungere? Er det fordi de er slitne? Mister sin "mandighet"? 

Anonymkode: 8d250...99b

  • Liker 1
Gjest Bromance
Skrevet
AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Aksepterer han at du aldri reparerer noe eller løfter noe tungt da?

Anonymkode: 3904d...8a2

Ikke meg du spør, men hvorfor tror du kvinner ikke reparerer og løfter tungt?

Skrevet (endret)
AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg vet at dette ikke gjelder alle menn og pappaer, men det gjelder overraskende mange jeg har observert. Jeg blir så lei meg på mine venninners vegne, for mennene deres var i utgangspunktet flotte folk. Men forrige helg skjedde det igjen.

Jeg og ungen var på besøk hos en venninne med 2 små barn. Venninna og jeg møttes med barna og var ute og lekte før vi gikk inn til henne. Der ordna hun med lunsj, før mannen bare kom og satte seg ned ved bordet. Jeg hjalp henne selvfølgelig med å dekke på osv, og hun sprang fram og tilbake til kjøkkenet. Mannen og barna hennes satt ved bordet, maten sto framme,jeg ordna en skive til barnet mitt, og forventa at pappaen skulle begynne å hjelpe barna sine. Det gjorde han ikke. Han bare tok en skive til seg selv og begynte å smøre. Jeg sendte brødskive til barna hans. Da mammaen satt seg ned etter noen minutter var det hun som ordna maten til barna, mens pappaen koste seg med sin egen mat. Da vi var ferdige å spise rydda han sin egen tallerken før han satte seg i en stol og jeg og venninna mi rydda av bordet og "deala" med ungene samtidig. Dette er i utgangspunktet en veldig oppegående mann som jeg har kjent lenge, og jeg syns det er så rart å oppføre seg sånn? 

Og som verre er, til og med da venninna mi hadde bursdag og hadde invitert både barn og voksne til selskap, var det hun som sprang fram og tilbake med kopper og kaffe og kake og alt mulig, og han satt ved bordet og snakka med de andre voksne. Jeg hjalp venninna mi, men til slutt spurte jeg ham om å hente noe som mangla. 

Dette er kanskje den mest "ekstreme" av mine venninners menn som jeg har observert,men det er ganske gjennomgående at pappene setter seg ned i sofaen og prater med hverandre og drikker kaffe, mens mammaene sitter på gulvet og tar seg av barna når vi møtes et sted. 

Som sagt, oppegående, høyt utdannede pappaer og mammaer, tilsynelatende opptatt av likestilling, men...hva faen? Han jeg nevnte først virka som han bare hadde resignert. Han lata ikke som han skulle ta noe ansvar en gang. 

De er riktignok kjærlige og snille pappaer og tuller med barna sine, så det er jo noe, men de overlater alt ansvaret til mammaene. De er tullepappaer noen minutter her og der, mens mammaene er de som gjør det praktiske (eller delegerer: kan du skifte en bleie nå? Kan du passe på at han ikke skader seg nå?)

(Før noen spør: pappaen til mitt barn er ikke i bildet, så jeg slipper å tenke på slike problemstillinger..og når jeg ser venninnene mine, tenker jeg at det er ganske greit å være alenemor tross alt)

Anonymkode: 8d250...99b

Min mann hadde satt seg ned med barna og sørget for at de fikk mat før han, og om han så jeg løp frem og tilbake ville han hjulpet meg så snart barna hadde fått maten sin.

Rydding gjør alle sammen, og barna.

Endret av Fru Uperfekt
  • Liker 1
  • Hjerte 1
Skrevet
Flintis skrev (10 timer siden):

Det kan også være at det mannen gjør ikke er bra nok i hennes øyne. Noe en kan bli lei av å høre.

Der har du ett poeng, ingen gidder å gjøre noe om alt en får igjen er hakking 

  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Min mann er akkurat lik. Bare at jeg aksepterer det ikke og "nagger" hver gang han gjør feil, noe som heller ikke hjelper. Han mener han ikke ser det og bare trenger beskjed så gjør han det gjerne. Jeg mener det er så utrolig privilegert å skulle kreve at man skal bli fortalt. Slippe å ha tusen ting i hodet samtidig. 

Og nei, det var ikke så lett å se slike ting før man fikk barn. Det handler jo litt om at overskuddet blir mindre også, og da forsterkes de dårlige sidene. 

Anonymkode: dc02d...0b5

  • Liker 5
Skrevet
AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Ja, dette er en veldig populær teori. Her er det i så fall bare for mannen å gjøre oppgavene ordentlig, og så kan de evt diskutere seg fram til hva som er best av hans og hennes framgangsmåte. 

Anonymkode: 5c673...f30

Men hva er ordentlig.

Her i heimen har vi forskjellige syn på det, og min mann er mer pirkete enn meg. Han får hetta og blir stresset om ikke feks vinduene vaskes inne og ute minst 1g pr mnd samme med yttervegger (ute utgår seffers ved frost) jeg synes yttervegger skal vaskes vår og høst og samme med vinduer.

Han vil vaske doene hver dag, jeg synes 1g i uken er nok 

Osv osv

Vi fyller i oppvaskmaskinen forskjellig og, men det vi ikke gjør er å pirke på den andre fordet vi gjør det forskjellig men si tusen takk for at du gadd gjøre det.

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det har med at kvinner og menn oppdras ulikt.

Min mann er også litt sånn. Han gjør mye i huset/hagen/garasjen, men i hverdagen er det jeg som gjør alt av klesvask, matlaging , planlegge hva barna skal ha på seg i barnehagen basert på været, pakking av barnehagesekk, sjekke skiftetøy osv. Men han henter og leverer hver dag og tar med eldstemann på fritidsaktivitet en gang i uka. I tillegg deler vi som regel på leggingen av barna. 

Vi er begge veldig slitne, så prøver å være rause med hverandre og ikke føre for mye regnskap på hvem som gjør hva. Men i selve hverdagen gjør jeg definitivt mer enn han og tror jeg er mer sliten. Det blir synlig om kvelden når barna er lagt. Da orker jeg knapt se nyhetene før jeg må legge meg, mens han fint kan sitte oppe og se serier til kl er 23.

Anonymkode: 758e4...0c8

Har dere prøvd ukesplan for klær? Min mann hadde litt problemer med å sette sammen antrekk til våre og vi løste det med ukesplan og der. 

Matpakker lages ved noons eller kvelds, for det er enklere enn på morgenen.

Legging er min jobb, han tar tannpuss når hjemme.

Gjest Bromance
Skrevet

Vi er likestilte. Noen ganger gjør jeg mest, andre ganger gjør han  mest. Vi har hatt like mye (vel egentlig en liten overvekt i fordel han) permisjon med ungene.

Jeg tror mye handler om oppdragelse som andre her har nevnt, samt tradisjonelle kjønnsroller som for menn henger litt for mye igjen. Altså at de syns det er greit at kvinner er i arbeid, men så er de ikke like villige til å endre innsatsen de gjør hjemme. Dermed så blir kvinner gjerne trippelarbeidende. På jobb, i hjemmet, samt at de tar rollen som administrator/planlegger i hjemmet i tillegg, passer på gamle syke foreldre (og svigerforeldre) o.l.

Min gjør som nevnt mye hjemme, men det handler mest om hvordan han selv er oppdratt. Har sikkert hjulpet på at han er enebarn og hadde en arbeidende mor (og far) slik at han måtte hjelpe endel til hjemme som barn og ungdom. Jeg er glad for at han selv ser hva som må gjøres i huset, at han ikke må mases på.

 

Skrevet
AnonymMisbruker skrev (10 timer siden):

Her i huset driver hun å handler inn, planlegger, baker etc. Alt det som hun liker å gjøre.
Vi rydder huset og dekker bord sammen.
Under besøket tar jeg meg av servering av kaffe, brus, etc og rydding/vask.
Jeg foretrekker det, for da får jeg noen små pauser fra alt det sosiale styret.

Det kan kanskje se ut for gjestene at jeg gjør mest siden hun allerede er ferdig med sin del.

Samtidig så er det ikke bare "besøk" som teller på fordelingen.
Her jobber jeg 100% mens hun har en redusert stilling - og derfor gjør hun regelmessig mer i hjemmet enn jeg gjør.
Men så pusser jeg opp, maler huset, klipper plenen, trimmer hekken, reparerer ting - så alt i alt føles det rettferdig ut.

Men det var ikke alltid sånn som dette.
Jeg pleide å være en skikkelig mannebaby jeg også, men hun har oppdratt en relativt ålreit mann nå, selv om det tok sin tid.
På mitt verste har hun vel dumpet meg tre ganger så jeg kunne komme krypende tilbake med halen mellom beina.

Vet egentlig ikke hvorfor mannfolk er så tilbakestående, men det bunner sikkert mest i uomtenksomhet.
Vi går kanskje litt på autopilot, og det krever litt å endre på dårlige vaner.
Kvinner bryr seg ofte mer om ting enn vi gjør. Spesielt det som omhandler ansiktet utad, og da er selskap kanskje det viktigste for dem - mens vi egentlig kunne brydd oss mindre om det var et selskap i det hele tatt. Bare styr tenker jeg :)

Så er det jo noe å si om kvinner som nekter å oppdra mannen sin til å bli voksen. Skjønner at de ikke har så innmari lyst til det, men det er en god investering.

Foretrekker min som kom til meg ferdig oppdratt

  • Liker 1
  • Nyttig 3
AnonymBruker
Skrevet
10 hours ago, AnonymBruker said:

Fordi hun er den som arrangerer alle disse sammenkomstene, da får hun ta ansvar! Damer vil alltid gjøre masse ting og arrangere greier i hytt og pine, og så kreve at du skal være assistenten hennes. 

Ikke faen.

Anonymkode: 8c05b...283

Alle i familien trenger gode og støttende relasjoner! Det er mye innsats å skape og beholde relasjoner Og som venn, familie, slektning, bekjent, medmenneske har vi alle felles ansvar for andre! Det er slik det er å være menneske - no man is an island, no man stands alone.

Omtanke, omsorg, ansvar, medfølelse, medmenneskelighet, nestenkjærlighet: det er fantastiske ord på noe som er grunnleggende i vår historie fra «ape til menneske». Og delt sfære for alle.

Det er her menn i eksempelet til TS svikter…

Anonymkode: e6e7e...bd8

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Fordi hun er den som arrangerer alle disse sammenkomstene, da får hun ta ansvar! Damer vil alltid gjøre masse ting og arrangere greier i hytt og pine, og så kreve at du skal være assistenten hennes. 

Ikke faen.

Anonymkode: 8c05b...283

Så klager svigermor, fordi hun ikke blir invitert nok av svigerdatter. Ønsker du å beholde en god relasjon til dine foreldre, så planlegg det selv. Ta også ansvaret, når foreldrene dine klager på hvorfor de aldri blir prioritert. Den relasjonen er 100% ditt ansvar å holde på. 

Til alle foreldre med sønner. Still krav til dem fra ung alder. 

Anonymkode: 7fe67...1d1

  • Liker 5
AnonymBruker
Skrevet

Min mann er også sånn, ble mye verre etter barna kom. Har resignert og delegerer heller de oppgavene jeg kan så ofte jeg kan. Jeg forsøkte å slutte å gjøre ting, og da kjøleskapet var tomt valgte han heller å ikke spise mat i to dager (barna fikk skiver med et type pålegg til alle måltider). Klærne ble ikke vaska, gulvet ble så skittent at barna påpekte at det var ekkelt å gå der (og alt han trengte var å starte robotstøvsugeren daglig…), etc etc. Moren sier at hun alltid endte med å gjøre ting for han fordi han aldri gjorde det, og der har vi vel årsaken. Han er opplært i at unnasluntring lønner seg fordi rotet/griset til slutt plager andre så mye at de gjør det selv. Han også sier «jeg gjør det ikke godt nok uansett», men glemmer å nevne at han aktivt saboterer underveis, typ skal vaske badet og vasker servanten men ikke doen, og når jeg påpeker det så «blir det aldri godt nok». 
 

Vi har to gutter og jeg har kjempefokus på dette med dem.

Anonymkode: 34d65...2e8

  • Liker 1
  • Hjerte 1
  • Nyttig 3

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...