«Husmorferie»

[AnonymBruker]

Hei!

Dere som får til dette, uten dårlig samvittighet og bekymring, hvordan klarer dere det? Jeg skjønner at jeg har et problem fordi jeg får dårlig samvittighet bare ved tanken. Har jeg noe ledig tid, så føler jeg meg forpliktet til å utnytte den tiden til oppgaver på hjemmebane. Og det tar jo som kjent aldri slutt med oppgaver når man har bil, hus, hage, jobb og barn. Det er ingen som sier jeg er forpliktet til det, det er en følelse jeg har. Graver jeg dypere så så blir det fort; hvorfor skal JEG reise bort, hvem skal lage middag, hvorfor skal jeg kunne unne meg det, pengene bør gå til noe fornuftig, barn blir lei seg, det er jo ikke meg å flotte meg på noe vis, hva tenker andre hvis jeg gjør det osv osv .. så er kverna igang og jeg ender opp med å aldri gjøre noe på egen hånd. Men det hadde vært deilig med en dag eller to bare til meg🙈  (Og ja, far får reise bort dersom han ønsker.)

Anonymkode: b9330...e2b

[AnonymBruker]

Jeg prøver å snu tankegangen min fra dårlig samvittighet til den der regla om å ta på egen oksygenmaske først. Jeg er nødt til å begynne å lage noen pusterom til meg selv her og der i hverdagen, for jeg er en dårligere kjæreste og mor når jeg føler at jeg blir kvalt av alle forventninger til meg.

Akkurat nå har vi en baby som jeg må amme, men når hun blir litt større så skal jeg dra en helg på hotell helt alene. Gleder meg veldig! Da får jeg rekke å kjenne på savnet etter dem og far får erfare hvordan det er å ha ungene alene noen dager  (jeg har dem alene 2 uker i slengen).

Anonymkode: c1e22...820

[AnonymBruker]

Det er ingenting i veien for å reise bort en helg eller en uke 🙂. Det bør begge i et forhold kunne.

Da mitt barn var to år, reiste jeg bort en helg. En time etter at jeg hadde dratt, tok min mann (nå ex) barnet med seg til min mor og flyttet inn der til jeg kom tilbake. Helt tragisk. Ingen som vil ha slike hjelpesløse partnere.

Anonymkode: 522eb...ede

[AnonymBruker]

Har en mann som er fullt i stand til å ta vare på barn og hus mens jeg er borte. Mannen reiser en del i forbindelse med jobb, så de gangene jeg gjør noe på egenhånd er det med full støtte fra mannen. For han er mine planer borte fra familien «hellige», og alle hans planer legges rundt det. 

Anonymkode: 01c46...480

[AnonymBruker]

Det handler ikke om at ikke mannen min er i stand til å ta vare på barn. Det handler om meg som ikke tillater meg selv å prioritere meg selv. Skjønner hvis det høres underlig ut og noen sikkert mener at da får jeg ha det så godt. Det er vanskelig å forklare, så jeg burde nok ikke lagt ut noe her. Glem det. 

Anonymkode: b9330...e2b

[AnonymBruker]

Mannen klarer å lage middag like bra som meg, ikke like økonomisk som meg, men det går for en helg 😄 og han er da oppegående og bodde alene før vi møttes, så ingenting i huset bekymrer meg.

Jeg stresser på jobb for å rekke ting, for å levere bra, for å ikke gi barna lenge dager i barnehage; tenker jeg på dette, så forsvarer det absolutt at jeg selv også skal unne meg noe hyggelig. Jeg lever jo ikke bare for andre. 
 

Jeg har også funnet ut, at den beste versjonen av meg selv blir jeg når jeg også får brukt tiden på hyggelige ting. Jeg mister glede, blir sur og mutt om jeg kun skal være mor og hustru. Det gagner derfor både mann og barn at jeg tar meg «egotid». Heldigvis har jeg en mann som merker dette, som heller pusher på at jeg skal finne på ting, fremfor å bremse.

Anonymkode: 9d1a2...5ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det handler ikke om at ikke mannen min er i stand til å ta vare på barn. Det handler om meg som ikke tillater meg selv å prioritere meg selv. Skjønner hvis det høres underlig ut og noen sikkert mener at da får jeg ha det så godt. Det er vanskelig å forklare, så jeg burde nok ikke lagt ut noe her. Glem det. 

Anonymkode: b9330...e2b

Og jeg svarte litt fort. Jeg har en mann som er i full stand til å ta hånd om barn og hus og jeg klarer å slappe av med at det er greit å overlate alt til han når jeg er borte. Han er en del borte, det vil si at jeg tar alt alene i perioder og legger til rette for at han kan være borte, og prioriterer bort meg selv helt de periodene, og det gjør det nok lettere å dra bort. Men du spurte om hvordan man klarer å dra bort uten dårlig samvittighet og bekymring. Det betyr jo at det er noe med din situasjon som gjør deg bekymret og får dårlig samvittighet når du er borte. Og siden far får reise bort som han ønsker så er det ikke noe ved situasjonen deres som tilsier at dere må være to hele tida

Anonymkode: 01c46...480

[AnonymBruker]

Jeg tenker noe i samme retning som deg. Jeg reiser på venninneturer iblant, men føler på at jeg burde tatt med barna. Spesielt ene barnet er veldig glad i å reise.

Jeg overtaler meg selv med at voksne har også behov for friminutt, og at en tur med voksne har annet innhold enn en tur med barn. Jeg tror ikke barnet mitt hadde likt venninnetur. Det er ganske lange dager med mye sightseeing, museer, litt shopping. Mye trasking. Også god mat og kos, selv om vi ikke fester særlig.

Så da kan jeg heller gjøre begge deler. Også dra på barnevennlige turer. Gjerne med venninner som også tar med seg barn på ca samme alder.

Ang. økonomi, så er det jo MYE billigere hvis bare jeg reiser, enn hvis hele familien skal reise.

Anonymkode: 4fac9...7a0

[Luksusbia]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det handler ikke om at ikke mannen min er i stand til å ta vare på barn. Det handler om meg som ikke tillater meg selv å prioritere meg selv. Skjønner hvis det høres underlig ut og noen sikkert mener at da får jeg ha det så godt. Det er vanskelig å forklare, så jeg burde nok ikke lagt ut noe her. Glem det. 

Anonymkode: b9330...e2b

Du kan jo begynne med en liten tur da. Ta ett fly til Praha, Berlin eller London en helg og gjør hva du vil. I de byene er det så mye liv at du kommer til å like å gå rundt med andre turister og drikke øl/ vin samt hvile❤️

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det handler ikke om at ikke mannen min er i stand til å ta vare på barn. Det handler om meg som ikke tillater meg selv å prioritere meg selv. Skjønner hvis det høres underlig ut og noen sikkert mener at da får jeg ha det så godt. Det er vanskelig å forklare, så jeg burde nok ikke lagt ut noe her. Glem det. 

Anonymkode: b9330...e2b

Jeg tror folk poengterer det fordi du skrev "hvem skal lage middag" i HI.

Når det gjelder samvittigheten har jeg funnet ut at det stikker når jeg drar og så går det over etter et par dager når jeg er på en ukesferie (jeg har store barn).

Kan du begynne med å sende mann og barn på hytteferie eller camping? Eller besøke svigerfamilie? Da vet du at barna synes det er stas. Og det er utrolig godt å slappe av i sitt eget hjem.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Har en mann som er fullt i stand til å ta vare på barn og hus mens jeg er borte. Mannen reiser en del i forbindelse med jobb, så de gangene jeg gjør noe på egenhånd er det med full støtte fra mannen. For han er mine planer borte fra familien «hellige», og alle hans planer legges rundt det. 

Anonymkode: 01c46...480

Samme her! Om 2 noen uker reiser jeg til et sydlig land i en uke med 2-3 venninner 😎 med god samvittighet!

Anonymkode: 8a27f...00d

[AnonymBruker]

Etter å snudd helt på denne fronten etter mye samvittighet har livet mitt endret seg totalt. Jeg levde i et stressinferno, leverte og hentet i bhg, 100% jobb, pendler 4 min en vei til jobb, jeg handlet, jeg laget mat, jeg vasket, jeg holdt styr på alt i familien. Så ble jeg plutselig alvorlig syk og ble innlagt 14 dager på sykehus, kjempet for livet og ble helt frisk igjen i løpet av 40 dager (sjelden og akutt sykdom som kroppen fikser selv). Da jeg kom hjem var livet snudd på hodet. Vi deler nå på det meste, betaler et vaskebyrå hver 14 dag, jeg har minst 7 netter i året helt alene, helst 2-3 netter av gangen. Ungene reagerer ikke med annet enn hurra og klarer ikke tolke det annet enn at det er fint at jeg gjør ting for meg selv. En i bhg og en i småskolen nå.

Anonymkode: f0b4d...45e