Gå til innhold

Ta opp utestenging med foreldre?


Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Har en 12 åring som blir holdt noe utenfor av de andre jentene i nabolaget, samt av jentene i klassen. En av disse er/har vært en god venn tidligere.  Det er veldig sårt å være vitne til, og vi venter i grunn bare på svar om vi får skolebytte fra høsten.

Er dette noe jeg kan ta opp med foreldrene til de andre jentene, eller vil det mest sannsynlig bare gjøre det hele verre for henne?

Anonymkode: c5037...5b7

Gjøre d verre. Bytt skole. Foreldre tror sitt eget barn er gullunge og aldri gjør noe gæli😊. Er min erfaring. 

Anonymkode: eaa9a...3aa

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Spørs hva du ønsker oppnå. Vi droppet det, ønsket vårt var ikke at de skulle "skjerpe seg" og overfladisk "inkludere" en liten periode/på skolen, fordi foreldrene hadde tatt en alvorsprat med dem. (de har greie foreldre vi kjenner). Datteren vår ville blitt glad for den minste oppmerksomhet, men det var/er jo nye venner hun trenger, hvis de gamle hang med henne en gang eller to av plikt, ville det ikke hjulpet noe. 

Anonymkode: d9b74...8b4

Godt beskrevet.

Er selv vokst opp der jeg ble 100% avstengt, men forstod at dette var ikke noe å bruke tid på når jeg nærmet meg 18år gammel den gangen. "Hvorfor ska jeg tvinge meg på andre som ikke vil eller liker meg?" Dette fikk meg til å finne roen, lærte å trives godt i eget selskap også. Brukte min familie som mine "venner", når jeg var 18år flyttet jeg for skole. Møtte nye mennesker, der kjørte jeg også linjen med å ikke tvinge seg på andre/forvente å bli "inkludert". La mennesker omgås de man vil...når man vil. Selv om noen møtes for en ting, må ikke alle være med.

Det farligste er i Norge tenker jeg er gjeng-tankegangen. Fordi nordmenn er så ekstremt konforme, kuet sau i flokk. Livredde for å stå utenfor flokken, kaller det å bli utestengt. Tragisk.

"Finn flokken din" er et dårlig tips, finn deg selv. Få kontakt med deg selv og livet, er jo forholdet til deg selv som er viktigst i livet.

Anonymkode: b84ca...55f

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Godt beskrevet.

Er selv vokst opp der jeg ble 100% avstengt, men forstod at dette var ikke noe å bruke tid på når jeg nærmet meg 18år gammel den gangen. "Hvorfor ska jeg tvinge meg på andre som ikke vil eller liker meg?" Dette fikk meg til å finne roen, lærte å trives godt i eget selskap også. Brukte min familie som mine "venner", når jeg var 18år flyttet jeg for skole. Møtte nye mennesker, der kjørte jeg også linjen med å ikke tvinge seg på andre/forvente å bli "inkludert". La mennesker omgås de man vil...når man vil. Selv om noen møtes for en ting, må ikke alle være med.

Det farligste er i Norge tenker jeg er gjeng-tankegangen. Fordi nordmenn er så ekstremt konforme, kuet sau i flokk. Livredde for å stå utenfor flokken, kaller det å bli utestengt. Tragisk.

"Finn flokken din" er et dårlig tips, finn deg selv. Få kontakt med deg selv og livet, er jo forholdet til deg selv som er viktigst i livet.

Anonymkode: b84ca...55f

Mennesker er flokkdyr. Nordmenn kanskje i mindre grad enn andre og det ser man seg gjenspeile at nordmenn har større andel mennesker som strever med sosial angst. Mennesker som art vokser best i gruppe og i samspill med andre. Det at nordmenn i stor grad har gått bort fra å være et gruppesamsfunn til å bli et mer individuelt samfunn, det Jeg-et står i fokus med tilpasninger, tilrettelegging og økende isolasjon for individet, er ikke et sunt mønster.

Å finne sin flokk og gruppe tar tid. Noen finner dette i vennskap, andre i storfamilien, noen i nettverket i nabolaget eller på jobb etc. Men å tilhøre en flokk og en gruppe er sunt for mennesker. Tilhørighet skaper trygghet, utvikling og mestring. Også for samfunnet, som gruppe. 

Anonymkode: 9c082...c6f

  • Liker 2
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Har en 12 åring som blir holdt noe utenfor av de andre jentene i nabolaget, samt av jentene i klassen. En av disse er/har vært en god venn tidligere.  Det er veldig sårt å være vitne til, og vi venter i grunn bare på svar om vi får skolebytte fra høsten.

Er dette noe jeg kan ta opp med foreldrene til de andre jentene, eller vil det mest sannsynlig bare gjøre det hele verre for henne?

Anonymkode: c5037...5b7

Er dette det samme som Hun som ikke fikk være med de «kule» jentene lenger? Om en jentegjeng på 50% av jentene i klassen ikke ønsker å være med ditt barn så er ikke dette utestenging. Disse barna er store nok til å bestemme selv hvem de skal være med og ikke. Den tøffe realiteten er at ikke alle passer sammen. 
 

Hvis derimot ALLE jentene i klassen stenger henne ute så er det noe annet. Men en kan faktisk ikke forvente at en enkelt jentegjeng skal inkludere bare fordi det er den gjengen ditt barn ønsker å være sammen med. Da må ditt barn heller finne andre venner i klassen.. det er sikkert noen andre som er utenfor den kule gjengen. 
 

hilsen en som aldri fikk være med den kule gjengen med jenter, men fant få men mye bedre venner :)

Anonymkode: 6189c...5a7

AnonymBruker
Skrevet

Tenker at det alltid vil være folk og barn som ikke behandler andre bra. 
 

Jeg tenker hvertfall - og sier til barna mine at jeg ikke vil ha dem med venner som overser dem og ikke behandler dem bra. Det er ikke mennesker jeg selv ville brukt tid på. Og det er da mye bedre for selvfølelsen å være sammen med mennesker som liker en. Hvis du hadde sagt i fra og foreldrene hadde snakket med barna, ville du følt deg trygg på at barna var sammen med barnet ditt fordi de ville eller ble «tvunget» til det?
 

Så ja, ville sittet stille i båten, og byttet skole gjerne ja, ikke for å flykte fra det men for å utvide horisonten. La barnet ditt få mulighet til å finne sine. Også i fritidsaktiviteter. 
 

Men nå har jeg den innstillingen generelt. Ikke løp etter noe som ikke verdsetter en.. greit nok at ting kan gå opp og ned, men hvis folk åpenbart ikke verdsetter og får en til å føle seg dårlig, så ta det som info på at dette ikke er verdt å bruke tid på

Anonymkode: bd341...10b

AnonymBruker
Skrevet

Da jeg gikk på barneskolen husker jeg vi utestengte ei jente. I ettertid syns jeg det er grusomt. Vi sa ikke noe stygt til henne og hun kunne være tilstede med oss, men hun var ikke inkludert. Om foreldrene hadde "tvunget" oss til å være sammen med henne på fritida f.eks tror jeg det kunne blitt bra for alle. Jeg velger og tro at det ikke blir verre ved å inkludere foreldre. Gjort det selv med ved utenforskap med mine barn, det har ikke hjulpet, men det har heller ikke blitt verre. 

Anonymkode: 3392f...d09

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg har opplevd at barn som utestenger også har foreldre som er kalde og lite inkluderende overfor meg. Det gjør at jeg automatisk også holder meg litt unna. Tror det er viktig å fokusere på hva du/dere vil også , ikke bare på utestenging per se. Vil datteren din være sammen med mennesker som tar lett på å ekskludere ? Er disse barna veldig annerledes enn barnet ditt, og dermed ikke føler så mye connection ? 
Syns Montgomery kommer med mange gode råd https://www.aftenposten.no/amagasinet/i/O8vwqb/gaar-daarlig-oppfoersel-i-arv

 

Anonymkode: bd341...10b

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Har en 12 åring som blir holdt noe utenfor av de andre jentene i nabolaget, samt av jentene i klassen. En av disse er/har vært en god venn tidligere.  Det er veldig sårt å være vitne til, og vi venter i grunn bare på svar om vi får skolebytte fra høsten.

Er dette noe jeg kan ta opp med foreldrene til de andre jentene, eller vil det mest sannsynlig bare gjøre det hele verre for henne?

Anonymkode: c5037...5b7

samme skjedde her,men det klarte dem og fikse sånn at hun jenta ikke ble utestengt,men synes det er litt sent og begynne med dette når barnet er 12 da, her begynte de allerede når jentene her var 9 og i 4 klasse løste mye seg

Anonymkode: f2839...d45

Skrevet

Jeg skjønner ønsket om å ville ordne opp, men er litt usikker på hva du ser for deg å si, og ikke minst hvordan du tror at det vil hjelpe. De begynner å komme i den alderen hvor det er begrenset hvor mye man kan og skal styre vennskap. Det er også et spørsmål om hva slags form det tar - å åpenlyst nekte å bli satt på gruppe med noen i timen eller å la være å innvitete én på klassefest kan man påtale, men ikke hvem som henger sammen på fritiden. 

Jeg har litt erfaring med mer eller mindre subtil utestenging og mobbing, særlig i ungdomsskolealderen, og kan ikke se for meg noe moren min kunne sagt eller gjort som ville hjulpet meg, - særlig ikke å ta kontakt med andre foreldre. Snakk hvertfall med datteren din før du gjør noe, og respekter hennes ønsker. 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...