AnonymBruker Skrevet 17. mai #21 Del Skrevet 17. mai AnonymBruker skrev (43 minutter siden): Venner har aldri stilt opp når jeg trengte dem mest så etter det har jeg følt at venner for tett innpå er bortkasta energi. Enig med ho at vi har hjelpe apparat og jeg ser så mange ensomme eldre mennesker der verken venner eller familie har særlig mye tid til dem. Så tro at alle skal stille opp når en selv blir gammel er naivt i vår tid. Jeg forventer i hvertfall ikke noe hjelp fra familie når jeg blir gammel. Er forøvrig single og tør ikke date menn i min alder da en fort kan ende opp som sykepleier. Og statestikk sier at menn forlater damer ofte som blir alvorlig syke. Så det høres ut som ett verre scenario enn å være alene. Anonymkode: 3e485...a08 Endelig et reflektert innlegg, de fleste har nok med seg selv i dag. Se på de som sitter på sykehjem, har egne barn. Men de kommer kun på besøk når det er bursdag eller Jul....det er VELDIG vanlig Er du single med egen bolig, aldri få deg samboer hvertfall! Anonymkode: 517e3...b49 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 17. mai #22 Del Skrevet 17. mai Enten så mener du det helt ordentlig eller så startet du tråden for å prøve å overbevise deg selv at det er best uten venner. Men at det egentlig, dypest inne, er en sorg. Jeg hadde holdningen som deg tidligere. Tenkte at jeg ikke trengte venner, jeg har jo familien. Og vennene tok mer energi fra meg enn å gi energi. Så begynte jeg å tenke mer over dette med vennskap, og at vennskapene jeg hadde hatt ikke bare stjal energi, de fikk meg til å føle meg dårlig. Som en dårlig person, en dårlig venn, en som ikke burde ha venner. Og det var vondt å kjenne på og vondt å erkjenne. Og jeg forsto at det var kombinasjonen meg og mine venner som gjorde det. Men at det ikke trenger å være slik. Nå er jeg på vei til å danne gode vennskap med personer som er mer like meg. Og da er det hyggelig med venner altså. Det er enda skummelt og mye angst knyttet til det sosiale, men det nå kjenner jeg at det er verdt det. Det kan hende at du bare må finne din flokk og det kan hende at det er riktig av deg å ta en pause før det. Anonymkode: 92e84...0f2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 17. mai #23 Del Skrevet 17. mai AnonymBruker skrev (3 timer siden): Du trenger ikke belære meg da, pensjonistlivet er ikke noe å fokusere på nå. Livet er nå, i dette øyeblikk man lever. Mange tror de skal leve til det blir 70-90år gamle. Forstår ikke at livet kan stoppe når som helst. For et klønete innlegg fra din side. Tror at livet varer til man blir 100år 😅 Jeg har jo familie, der er det mange Anonymkode: 517e3...b49 Klønete kanskje, men jeg bryr meg i hvert fall om tre eller fire venninner som har vært der for meg, og jeg for dem helt siden første klasse. Var i en 100- årsdag i februar og hvis du synes det er latterlig å planlegge fremtiden, så deg om det. Anonymkode: c3621...57a Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 17. mai #24 Del Skrevet 17. mai AnonymBruker skrev (4 timer siden): Det finnes hjelpeapparat for slike ting. Man skal ikke bruke venner for slikt. Anonymkode: 517e3...b49 Man skal ikke bruke noen? Venninner stoler på hverandre og sier fra hva de mener og tenker❤️Men det er jo en artig fantasiverden du lever i. Har du fødselsdepresjon eller psykose? Du tror ikke du blir gammel/ syk og fattig en dag for du orker ikke lytte til venninner når de trenger deg. Du høres ut som enten 27 eller 77 år fordi du kan dø når som helst/ det kan alle mennesker men gjennomsnitts levealder er godt over 80 Anonymkode: c3621...57a 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 17. mai #25 Del Skrevet 17. mai AnonymBruker skrev (18 minutter siden): Du høres ut som enten 27 eller 77 år fordi du kan dø når som helst/ det kan alle mennesker men gjennomsnitts levealder er godt over 80 Anonymkode: c3621...57a Du vet aldri når livet tar slutt. Anonymkode: 517e3...b49 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 17. mai #26 Del Skrevet 17. mai Men samtidig oppsøker du en side som handler nettopp om vennskap og skriver om at det er godt å slippe vennskap😅 Vet ikke…det var litt rart. Okei…liksom ? Vil du ha bekreftelse på andre mener det samme? Altså litt støtte ? Som man får i ett vennskap😃 Merkelig. Anonymkode: cab9e...0a5 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Fountaine Skrevet 17. mai #27 Del Skrevet 17. mai Enig, det er deilig. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 17. mai #28 Del Skrevet 17. mai Jeg forstår på en måte hvordan du tenker. Jeg føler også at livet i full jobb gjør at jeg ikke orker å være sosial med venner. At egentid og ektemann må prioriteres først. Men for min del er jeg ikke glad for å fase ut venner. Jeg blir mer irritert på situasjonen at jeg må jobbe fullt og klandrer samfunnet for at jobben ødelegger fritiden min😂 haha Anonymkode: 5d511...15d 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 17. mai #29 Del Skrevet 17. mai Jeg kan føle det sånn noen ganger og jeg har ikke barn en gang. Har lang pendlevei til jobb da og en veldig sosial jobb,så skylder litt på det🤭, siden jeg er introvert trives jeg med å bruke fritiden med samboeren min og hunden. Blir minimalt med vennekontakt, kanskje jeg treffer noen 2 ganger i løpet av en mnd og tar meg selv i å synes at det er behagelig. Kanskje jeg er for ung til å tenke sånn, bare 33år😅 hadde mye mer behov for vennskap i 20årene. Anonymkode: 34e69...316 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 17. mai #30 Del Skrevet 17. mai Jeg har hatt forskjellige holdninger til vennskap gjennom hele livet, men alltid vært introvert, dog ikke alltid vært bevisst på at jeg har vært det. Har først de siste 10 årene blitt bevisst på dette, og innsett at vennskap krever mer av meg enn det gir. Mulig dette har med at jeg har fått barn og gjøre, og har mye mindre egentid men det har nok også med at jeg er mer bevisst på egen personlighet. Da jeg vokste opp, var introvert=sjenert, og det var jo galt å være sjenert. I tillegg har jeg opplevd mange dårlige vennskap. Fra "venner" som mobbet meg i ungdommen, til folk som var altfor pågående og spesielle, til i nyere tid, hvor man har gått fra å være med på hyttetur med foreldrene til barnas venner, til å knapt være på hils noen få år etter. Anonymkode: 6b8b0...e8b Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 18. mai #31 Del Skrevet 18. mai AnonymBruker skrev (7 timer siden): Jeg kan føle det sånn noen ganger og jeg har ikke barn en gang. Har lang pendlevei til jobb da og en veldig sosial jobb,så skylder litt på det🤭, siden jeg er introvert trives jeg med å bruke fritiden med samboeren min og hunden. Blir minimalt med vennekontakt, kanskje jeg treffer noen 2 ganger i løpet av en mnd og tar meg selv i å synes at det er behagelig. Kanskje jeg er for ung til å tenke sånn, bare 33år😅 hadde mye mer behov for vennskap i 20årene. Anonymkode: 34e69...316 Arbeidslivet krever mye, så kan ikke forvente at mennesker orker noe mer enn det i livet. Anonymkode: 517e3...b49 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå