Vennskap er slitsomt og krevende, godt å slippe det.

[AnonymBruker]

Jeg synes arbeidslivet tar utrolig mye tid, da blir det jo svært lite tid til noe mer. Har nok med familien føler jeg, så ble nesten glad når min siste "venninne" faset meg ut. Nå kan jeg disponere all tiden utenfor jobb selv, savner ikke venner i heletatt.

 

Anonymkode: 517e3...b49

[Fjugur]

Ok

[AnonymBruker]

Vennskap som er slitsomme bør absolutt fases ut. En venn skal være en berikelse i livet ditt (på samme måte som en partner), er det derimot en energityv er det ikke noen man vil ha som venn.

Anonymkode: 9267a...8bc

[AnonymBruker]

Disponerer du egentlig tiden helt selv om du har familie? Jeg føler jeg disponerer tiden helt selv nettopp fordi jeg har venner istedenfor familie...

Anonymkode: 90f33...7e8

[AnonymBruker]

Ja da.. så blir det slutt med deg og mannen, ungene blir store .. 

da sitter du der.. helt alene. 
med den holdingen så tenker jeg at hun kuttet deg ut pga du ga lite i det vennskapet?

Anonymkode: 11f0d...c72

[Mezzosoprena]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg synes arbeidslivet tar utrolig mye tid, da blir det jo svært lite tid til noe mer. Har nok med familien føler jeg, så ble nesten glad når min siste "venninne" faset meg ut. Nå kan jeg disponere all tiden utenfor jobb selv, savner ikke venner i heletatt.

 

Anonymkode: 517e3...b49

Nei nei, deg om det...

[AnonymBruker]

Skjønner deg SÅ godt. 
har heller ikke tid til å dyrke vennskap som alenemor. 
Heldigvis har de fleste vennene mine det på samme måte, så når vi snakkes en gang i skuddåret er det alltid hyggelig og berikende. 
Så lover vi hverandre høyt og hellig at det ikke må gå så lang tid mellom hver gang før vi går hver til vårt. 
Og sånn fortsetter det 😅 

Love it!!! ❤️

Anonymkode: fb1b0...305

[Mezzosoprena]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Skjønner deg SÅ godt. 
har heller ikke tid til å dyrke vennskap som alenemor. 
Heldigvis har de fleste vennene mine det på samme måte, så når vi snakkes en gang i skuddåret er det alltid hyggelig og berikende. 
Så lover vi hverandre høyt og hellig at det ikke må gå så lang tid mellom hver gang før vi går hver til vårt. 
Og sånn fortsetter det 😅 

Love it!!! ❤️

Anonymkode: fb1b0...305

Og det er jo akkurat det som er vennskap! Venner har forståelse for at man er i en periode i livet hvor man ikke har tid til venner hele tiden, men at man vet at man er der for hverandre likevel. 

Når vennskap er slitsomme og krevende, er de jo ikke vennskap!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Skjønner deg SÅ godt. 
har heller ikke tid til å dyrke vennskap som alenemor. 
Heldigvis har de fleste vennene mine det på samme måte, så når vi snakkes en gang i skuddåret er det alltid hyggelig og berikende. 
Så lover vi hverandre høyt og hellig at det ikke må gå så lang tid mellom hver gang før vi går hver til vårt. 
Og sånn fortsetter det 😅 

Love it!!! ❤️

Anonymkode: fb1b0...305

Men dere er jo venner, altså du har ikke faset ut vennene dine...?

Jeg har også venner jeg ikke har hyppig kontakt med, men de er likefullt vennene mine. Ts snakker om å kutte vennskapene helt. Ikke sjeldent kontakt med venner, men å kutte ut venner helt fullstendig.

Anonymkode: 90f33...7e8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg synes arbeidslivet tar utrolig mye tid, da blir det jo svært lite tid til noe mer. Har nok med familien føler jeg, så ble nesten glad når min siste "venninne" faset meg ut. Nå kan jeg disponere all tiden utenfor jobb selv, savner ikke venner i heletatt.

 

Anonymkode: 517e3...b49

Javel? Hva vil du med tråden?

Anonymkode: 7a143...9e1

[AnonymBruker]

Jeg hater det moderne samfunnet og hva det gjør med vennskap. Jeg, som en person som faktisk nyter og verdsetter vennskap, synes det er utrolig trist at mange føler at vennskap bare blir er slit. Bare noe man må pleie som en slags plagsom oppgave, nesten på lik linje som å ta ut av oppvaskmaskinen eller å skifte dekk. 

Jeg har heldigvis venner som også verdsetter vennskap og er villige til å henge sammen, til tross for en krevende hverdag. Mange ganger så handler det ikke engang om å sette av tid. I blant bare henger vi en stund i hverandres hus uten at besøket på noe som helst hvis er organisert eller preget av et press om å «gjøre noe». Også drar man kanskje ut på kafé, restaurant, går en tur sammen etc. en gang i blant.

Om noen av mine nærmeste venner hadde hatt samme holdning som TS, så hadde jeg blitt utrolig såret som venn. Da synes jeg i alle fall at man kan la vennene sine vite at man ikke er interessert i vennskap lengre, slik at de slipper den ekle tvetydigheten fra din side om du faktisk vil ha noe med dem å gjøre eller ikke. 

Anonymkode: 27417...97d

[AnonymBruker]

Jaja, ikke forvent de skal bidra og/eller komme i konfirmasjonen til ungene dine i fremtiden. Heller ikke forvent at noen skal være der for deg om noe skjer med din samboer, eller hvis dere går fra hverandre. 

Anonymkode: 77e56...405

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jaja, ikke forvent de skal bidra og/eller komme i konfirmasjonen til ungene dine i fremtiden. Heller ikke forvent at noen skal være der for deg om noe skjer med din samboer, eller hvis dere går fra hverandre. 

Anonymkode: 77e56...405

Det finnes hjelpeapparat for slike ting. Man skal ikke bruke venner for slikt.

Anonymkode: 517e3...b49

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Det finnes hjelpeapparat for slike ting. Man skal ikke bruke venner for slikt.

Anonymkode: 517e3...b49

Hvis noen vil kutte ut venner og fokusere på familie og jobb tenker jeg at det er helt opp til hver og en av oss. Men samfunnet utvikles stadig mer mot individualisme fremfor felleskap og storfamilien. Du føler kanskje at du aldri kommer til å trenge venninner igjen, men husk at livet kanskje bare varer i maksimalt 100 år, alle skal dø en dag. Du eier kanskje ett hus, men når barna dine har flyttet ut og mannen din er på sykehjem hva betyr penger/ eiendom da? Vi er alle avhengig av hjelp i løpet av livet. Jeg snakker med venninner på en helt annen måte enn legen min. Jeg ville fokusert på pensjonistlivet hvis jeg var deg

Anonymkode: c3621...57a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg synes arbeidslivet tar utrolig mye tid, da blir det jo svært lite tid til noe mer. Har nok med familien føler jeg, så ble nesten glad når min siste "venninne" faset meg ut. Nå kan jeg disponere all tiden utenfor jobb selv, savner ikke venner i heletatt.

 

Anonymkode: 517e3...b49

Egentlig samme her. Har nok hobbyer og ting og holde på med. Og finne venner når en er oppi åra er så og si umulig. Pluss full jobb så er det ikke mye tid igjen og liker alene tid. 
kvinne

Anonymkode: 3e485...a08

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Hvis noen vil kutte ut venner og fokusere på familie og jobb tenker jeg at det er helt opp til hver og en av oss. Men samfunnet utvikles stadig mer mot individualisme fremfor felleskap og storfamilien. Du føler kanskje at du aldri kommer til å trenge venninner igjen, men husk at livet kanskje bare varer i maksimalt 100 år, alle skal dø en dag. Du eier kanskje ett hus, men når barna dine har flyttet ut og mannen din er på sykehjem hva betyr penger/ eiendom da? Vi er alle avhengig av hjelp i løpet av livet. Jeg snakker med venninner på en helt annen måte enn legen min. Jeg ville fokusert på pensjonistlivet hvis jeg var deg

Anonymkode: c3621...57a

Venner har aldri stilt opp når jeg trengte dem mest så etter det har jeg følt at venner for tett innpå er bortkasta energi. Enig med ho at vi har hjelpe apparat og jeg ser så mange ensomme eldre mennesker der verken venner eller familie har særlig mye tid til dem. Så tro at alle skal stille opp når en selv blir gammel er naivt i vår tid. Jeg forventer i hvertfall ikke noe hjelp fra familie når jeg blir gammel. Er forøvrig single og tør ikke date menn i min alder da en fort kan ende opp som sykepleier. Og statestikk sier at menn forlater damer ofte som blir alvorlig syke. Så det høres ut som ett verre scenario enn å være alene. 

Anonymkode: 3e485...a08

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Skjønner deg SÅ godt. 
har heller ikke tid til å dyrke vennskap som alenemor. 
Heldigvis har de fleste vennene mine det på samme måte, så når vi snakkes en gang i skuddåret er det alltid hyggelig og berikende. 
Så lover vi hverandre høyt og hellig at det ikke må gå så lang tid mellom hver gang før vi går hver til vårt. 
Og sånn fortsetter det 😅 

Love it!!! ❤️

Anonymkode: fb1b0...305

Selvsagt har man tid til vennskap også som alenemo

Anonymkode: 88ac0...385

[AnonymBruker]

Det høres trist ut. Alle trenger noen.

Anonymkode: cec9c...c8d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Venner har aldri stilt opp når jeg trengte dem mest så etter det har jeg følt at venner for tett innpå er bortkasta energi. Enig med ho at vi har hjelpe apparat og jeg ser så mange ensomme eldre mennesker der verken venner eller familie har særlig mye tid til dem. Så tro at alle skal stille opp når en selv blir gammel er naivt i vår tid. Jeg forventer i hvertfall ikke noe hjelp fra familie når jeg blir gammel. Er forøvrig single og tør ikke date menn i min alder da en fort kan ende opp som sykepleier. Og statestikk sier at menn forlater damer ofte som blir alvorlig syke. Så det høres ut som ett verre scenario enn å være alene. 

Anonymkode: 3e485...a08

Så enig i dette! Det er akkurat slik jeg tenker også. Å tro at venner skal være der når du blir gammel, er naivt.

De få "vennene" jeg har hatt, har hatt lite forståelse for min svært krevende livssituasjon hele veien, og vil heller ikke få mer forståelse når jeg blir gammel. Vi har lite til felles, og jeg orker ikke å sitte der og høre om deres bagatellmessige hverdagsproblemer. Når enkelte også fører regnskap med hvor ofte jeg tar kontakt, og er misfornøyde fordi jeg ikke orker å være deres psykolog angående deres bagatellmessige problemer, da melder jeg meg like så godt ut av hele vennskapsopplegget. Det er lite å miste uansett.

Anonymkode: b82a9...3cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvis noen vil kutte ut venner og fokusere på familie og jobb tenker jeg at det er helt opp til hver og en av oss. Men samfunnet utvikles stadig mer mot individualisme fremfor felleskap og storfamilien. Du føler kanskje at du aldri kommer til å trenge venninner igjen, men husk at livet kanskje bare varer i maksimalt 100 år, alle skal dø en dag. Du eier kanskje ett hus, men når barna dine har flyttet ut og mannen din er på sykehjem hva betyr penger/ eiendom da? Vi er alle avhengig av hjelp i løpet av livet. Jeg snakker med venninner på en helt annen måte enn legen min. Jeg ville fokusert på pensjonistlivet hvis jeg var deg

Anonymkode: c3621...57a

Du trenger ikke belære meg da, pensjonistlivet er ikke noe å fokusere på nå. Livet er nå, i dette øyeblikk man lever. Mange tror de skal leve til det blir 70-90år gamle. Forstår ikke at livet kan stoppe når som helst.

For et klønete innlegg fra din side. Tror at livet varer til man blir 100år 😅

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Det høres trist ut. Alle trenger noen.

Anonymkode: cec9c...c8d

Jeg har jo familie, der er det mange  

Anonymkode: 517e3...b49