ADHD diagnose privat - verdt pengene? Erfaringer?

[AnonymBruker]

AprilLudgate skrev (9 minutter siden):

For oss født på 80 tallet og før finnes ikke sånt. Og lærere er døde, og husker neppe Trine for 35 år siden om de lever med garantert demens. 

Vi ble ikke særlig ivaretatt på den tiden. 

Krakterbøker 🤷‍♀️ Folk med adhd trenger ikke være faglig svake 😅

Nedsatt orden og oppførsel karakter kan være en indikasjon.

Anonymkode: 88da8...360

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Noe som gjør det mye lettere å «kjøpe»seg en diagnose da ingen kan bekrefte om det er sant at symptomene oppsto før fylte 12. Og om foreldre ikke er i live finnes det andre måter å innta denne informasjonen på.

La oss ikke late som om foreldre kan være objektive overfor egne barn. Skulle det vært krav om objektiv informasjon så måtte de som ga opplysningene vært noen som ikke hadde en nær relasjon til pasienten. 

Foreldrene mine hadde hatt null problem om å lyve om ADHD-symptomer om jeg ba dem om å gjøre det for å få en ADHD-diagnose.

Anonymkode: 527e2...2be

[AnonymBruker]

AprilLudgate skrev (41 minutter siden):

For oss født på 80 tallet og før finnes ikke sånt. Og lærere er døde, og husker neppe Trine for 35 år siden om de lever med garantert demens. 

Vi ble ikke særlig ivaretatt på den tiden. 

Krakterbøker 🤷‍♀️ Folk med adhd trenger ikke være faglig svake 😅

Helt riktig. Folk med adhd trenger heller ikke komme for sent på skolen eller gjøre ugangn som gir dårlig ordenskarakter. 

Anonymkode: 953d9...045

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Nedsatt orden og oppførsel karakter kan være en indikasjon.

Anonymkode: 88da8...360

"Kan", men er på ingen måte en indikasjon. Du må huske at mange med ADHD har uoppmerksom type, og er ikke urokråker. 

Anonymkode: 953d9...045

[AnonymBruker]

AprilLudgate skrev (4 timer siden):

For oss født på 80 tallet og før finnes ikke sånt. Og lærere er døde, og husker neppe Trine for 35 år siden om de lever med garantert demens. 

Vi ble ikke særlig ivaretatt på den tiden. 

Krakterbøker 🤷‍♀️ Folk med adhd trenger ikke være faglig svake 😅

Jeg er født i 83 så du trenger ikke å belære meg.

Anonymkode: 7fe09...3e2

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg er født i 83 så du trenger ikke å belære meg.

Anonymkode: 7fe09...3e2

?

Det var da voldsomt 😅

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Nedsatt orden og oppførsel karakter kan være en indikasjon.

Anonymkode: 88da8...360

Ja, det sa jeg aldri noe om.

Men grunnen til at særlig mange kvinner først får diagnose i 40+ årene handler jo nettopp om at man har hatt skylappsyn på dette. 
 

Man vet mye mer om maskering og variasjoner i dag. 

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Hva er poenget med å få den diagnosen da? Medisinene for ADHD er forferdelige, de fucker opp hodet ditt, og det finnes sunnere måter å håndtere denne tilstanden på enn medisiner.

Anonymkode: 6a311...8da

Mnja, for min del handler det om at jeg har venninner som endelig har fått litt ro i hodet med medisiner.

Ingen revolusjon, men de bare klarer roe ned tankekjør og minimere krasjene de har slitt med hele livet. 
 

For meg så har jeg alvorlig svimmelhet/migrene, og kjenner at hodefesten trigger veldig. Så om det er adhd, så ønsker jeg prøve medisiner da noen (ikke alle) har effekt på alvorlig migrene/vestibulær migrene nettopp ved å også behandle adhd’ en.

Kjenner mange som har god hjelp av medisiner  

Jeg har aldri vært på noen ende av noe spekter, så jeg hadde levd helt fint uten medisiner - men sammen med andre nevrologiske sykdommer blir den «hjernen er en Ferrari med sykkelbremser» jævlig triggende og enerverende. 

 

 

Endret 9. november 2024 av AprilLudgate

[AnonymBruker]

AprilLudgate skrev (55 minutter siden):

Ja, det sa jeg aldri noe om.

Men grunnen til at særlig mange kvinner først får diagnose i 40+ årene handler jo nettopp om at man har hatt skylappsyn på dette. 
 

Man vet mye mer om maskering og variasjoner i dag. 

Stemmer og det er først de siste 20 årene psykologen har forstått at man kan ha autisme og ADHD samtidig. Før det så trodde de det var umulig. I dag vet man at det er ekstremt vanlig å ha begge diagnosene om man først har den ene diagnosen. 

For 20 år siden så kunne det skrives i utredningsnotatet: Pasienten har alle tegnene for ADHD og de er de mest ekstreme tegnene jeg noensinne har sett, men pasienten har autisme så det er ikke mulig at pasienten har ADHD og pasienten får derfor ikke ADHD-diagnosen. 

Noe som gjør dette enda mer absurd er at inntil nylig så var det nærmest kun de som ble ufør som fikk autisme-diagnosen. Om man kunne jobbe så slet man ikke nok til å kunne få diagnosen asperger(autisme med normal IQ). Noe som har fått meg til å lure på om folk faktisk har blitt erklært ufør pga ADHD-symptomer uten å ha fått prøvd ADHD-medisiner. 

Anonymkode: 527e2...2be

[Uanonym bruker]

Når man leser en masse om en diagnose, kan hvem som helst kjenne seg igjen. 

Det høres ut som om du trenger å "finne deg selv", og har lest så mye om ADHD at det har blitt identiteten din.

Du skriver at du har hatt en vanskelig barndom med foreldre med rusproblemer som drev omsorgssvikt osv., og så forteller du at problemene dine kom da du ble bonusmor/mor. Da synes jeg det høres veldig ut som om det er traumer fra barndommen som er årsaken til problemene dine, og ikke ADHD.

Nå for tida har plutselig halvparten av alle damer i 30-40-åra plutselig ADHD. En stor andel av dem er sannsynligvis helt friske, eller det er noe annet som feiler dem. For så vide kriterier som ADHD har fått nå, så vil jo 70 prosent av befolkningen passe inn i den boksen.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Helt riktig. Folk med adhd trenger heller ikke komme for sent på skolen eller gjøre ugangn som gir dårlig ordenskarakter. 

Anonymkode: 953d9...045

Selv har jeg ADHD og var kjent blant lærerne som den som aldri kom for sent. Husker faktisk lærere sa til de som kom for sent: "Hvorfor kan du ikke bare slå følge med X, hun bor rett ved siden av deg og har aldri kommet for sent i sitt liv". 

Jeg var en som fikk panikk om jeg ikke kom i god tid før skolestart.

Anonymkode: 527e2...2be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Selv har jeg ADHD og var kjent blant lærerne som den som aldri kom for sent. Husker faktisk lærere sa til de som kom for sent: "Hvorfor kan du ikke bare slå følge med X, hun bor rett ved siden av deg og har aldri kommet for sent i sitt liv". 

Jeg var en som fikk panikk om jeg ikke kom i god tid før skolestart.

Anonymkode: 527e2...2be

Jeg kom ikke for sent fordi jeg ble sendt ut av døra av foreldre, og hadde medelever jeg tok følge med. Da jeg ble voksen og måtte klare meg selv, kom jeg ofte for sent. Klarte ikke regulere tid/fullstendig tidsoptimist. 

Anonymkode: 953d9...045

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg kom ikke for sent fordi jeg ble sendt ut av døra av foreldre, og hadde medelever jeg tok følge med. Da jeg ble voksen og måtte klare meg selv, kom jeg ofte for sent. Klarte ikke regulere tid/fullstendig tidsoptimist. 

Anonymkode: 953d9...045

Dette er også en av grunnene til at jeg synes man bør legge lite vekt på om barna under 12 år kan ha hatt svært lette symptomer. De kan jo ha hatt  lette symptomer fordi foreldrene hadde kontroll over barna. Foreldrene passet på at barna kom på skolen, at barna gjorde lekser, at barna ryddet rommet, at barna spiste sunt, osv.  I et stramt nok regime så kan mange av symptomene bli skjult. 

Anonymkode: 527e2...2be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Dette er også en av grunnene til at jeg synes man bør legge lite vekt på om barna under 12 år kan ha hatt svært lette symptomer. De kan jo ha hatt  lette symptomer fordi foreldrene hadde kontroll over barna. Foreldrene passet på at barna kom på skolen, at barna gjorde lekser, at barna ryddet rommet, at barna spiste sunt, osv.  I et stramt nok regime så kan mange av symptomene bli skjult. 

Anonymkode: 527e2...2be

Nettopp. Jeg hadde på ingen måte lette symptomer, de syntes bare ikke utenpå på samme måte som de hyperaktive guttene som klatret opp veggene og var helt tullete. En del av symptomene var nok likevel synlige, bare ikke forstått som ADHD.

Var også veldig god på å maskere for å prøve å være som alle andre. Det er vel noe med at man som liten intuitivt forstår at man må tilpasse seg for å passe inn. Nå må selvsagt alle gjøre dette, men ADHD-maskering tar det til et helt annet nivå. Regulering av blikkontakt, ikke snakke for fort, for høyt, for mye. Ikke få meltdowns, ikke være så rar, osv. Dette tar ekstremt mye krefter, men er lettere å håndtere når man er 12, og ikke like lett når man er 32 og livet har helt andre krav. 

Anonymkode: 953d9...045

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Nettopp. Jeg hadde på ingen måte lette symptomer, de syntes bare ikke utenpå på samme måte som de hyperaktive guttene som klatret opp veggene og var helt tullete. En del av symptomene var nok likevel synlige, bare ikke forstått som ADHD.

Var også veldig god på å maskere for å prøve å være som alle andre. Det er vel noe med at man som liten intuitivt forstår at man må tilpasse seg for å passe inn. Nå må selvsagt alle gjøre dette, men ADHD-maskering tar det til et helt annet nivå. Regulering av blikkontakt, ikke snakke for fort, for høyt, for mye. Ikke få meltdowns, ikke være så rar, osv. Dette tar ekstremt mye krefter, men er lettere å håndtere når man er 12, og ikke like lett når man er 32 og livet har helt andre krav. 

Anonymkode: 953d9...045

Er enig med deg i at man kan slite enormt på innsiden selv om det ikke synes  på utsiden.  I tillegg til at om man kun har noen få symptomer så skjønner andre ofte ikke at det er ADHD. 

Jeg forsøkte vel en slags maskering jeg også. Men min maskering var å isolere meg samtidig som jeg slet med en enorm ensomhetsfølelse. Så det var en veldig dårlig løsning og også en av grunnene til at jeg til slutt knakk sammen. 

Anonymkode: 527e2...2be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Er enig med deg i at man kan slite enormt på innsiden selv om det ikke synes  på utsiden.  I tillegg til at om man kun har noen få symptomer så skjønner andre ofte ikke at det er ADHD. 

Jeg forsøkte vel en slags maskering jeg også. Men min maskering var å isolere meg samtidig som jeg slet med en enorm ensomhetsfølelse. Så det var en veldig dårlig løsning og også en av grunnene til at jeg til slutt knakk sammen. 

Anonymkode: 527e2...2be

Jeg hadde en bråte med symptomer som barn, de var bare mer skjult. Det var jo ikke så vanlig at jenter hadde ADHD på den tiden, men dert var jo bare fordi man ikke forstod omfanget av ADHD den gang. 

Ja den isoleringen er fæl! Jeg hadde ikke den som barn. Tvert i mot var jeg ekstremt opptatt av å være sosial og gjøre aktiviteter, fordi det var jo det alle gjorde. Det var kanskje en del av dopamin-greia også, for man får ikke dopamin av å isolere seg. Men man sliter seg samtidig ut. 

Jeg tror isolering i stor grad handler om mangel på følelsesregulering, og å beskytte seg selv mot konflikter, misforståelser, avvisning, overtekning, og alle vonde følelser relatert til ADHD.
Isolering og utagering, to sterke ytterpunkter. Enig i at isolering er en dårlig løsning, det er tegn på stor ubalanse. 

Anonymkode: 953d9...045

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg hadde en bråte med symptomer som barn, de var bare mer skjult. Det var jo ikke så vanlig at jenter hadde ADHD på den tiden, men dert var jo bare fordi man ikke forstod omfanget av ADHD den gang. 

Ja den isoleringen er fæl! Jeg hadde ikke den som barn. Tvert i mot var jeg ekstremt opptatt av å være sosial og gjøre aktiviteter, fordi det var jo det alle gjorde. Det var kanskje en del av dopamin-greia også, for man får ikke dopamin av å isolere seg. Men man sliter seg samtidig ut. 

Jeg tror isolering i stor grad handler om mangel på følelsesregulering, og å beskytte seg selv mot konflikter, misforståelser, avvisning, overtekning, og alle vonde følelser relatert til ADHD.
Isolering og utagering, to sterke ytterpunkter. Enig i at isolering er en dårlig løsning, det er tegn på stor ubalanse. 

Anonymkode: 953d9...045

Ja, helt enig i alt du skriver.  Jeg husker faktisk folk snakke om at ADHD og autisme var diagnoser kun gutter kunne få. Og det blir jo en selvoppfyllende profeti. Om man tror at kun gutter kan ha diagnosen så å er det kun gutter som blir utredet.

Ja, det var en forferdelig dårlig løsning av meg å isolere meg. For det var ingenting mer jeg hadde lyst til enn å sosialisere meg. Men jeg skammet meg så my over symptomene mine og visste at jeg ikke klarte å skjule symptomene mine så det var løsningen jeg så som eneste mulighet.  Jeg tenkte aldri "Kanskje jeg kan gå til psykolog og få hjelp" eller "Kanskje det finnes medisiner mot dette". Jeg var overbevist om at isolering var den eneste måten å klare meg på, samtidig som ensomheten spiste meg meg opp. 

Jeg er ekstremt glad for at det er mye fokus på autisme og ADHD i dag og at folk som sliter kan lese i avisa at de kan få hjelp.  Jeg unner ingen å måtte gå gjennom det vi har gått gjennom. 

Anonymkode: 527e2...2be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Ja, helt enig i alt du skriver.  Jeg husker faktisk folk snakke om at ADHD og autisme var diagnoser kun gutter kunne få. Og det blir jo en selvoppfyllende profeti. Om man tror at kun gutter kan ha diagnosen så å er det kun gutter som blir utredet.

Ja, det var en forferdelig dårlig løsning av meg å isolere meg. For det var ingenting mer jeg hadde lyst til enn å sosialisere meg. Men jeg skammet meg så my over symptomene mine og visste at jeg ikke klarte å skjule symptomene mine så det var løsningen jeg så som eneste mulighet.  Jeg tenkte aldri "Kanskje jeg kan gå til psykolog og få hjelp" eller "Kanskje det finnes medisiner mot dette". Jeg var overbevist om at isolering var den eneste måten å klare meg på, samtidig som ensomheten spiste meg meg opp. 

Jeg er ekstremt glad for at det er mye fokus på autisme og ADHD i dag og at folk som sliter kan lese i avisa at de kan få hjelp.  Jeg unner ingen å måtte gå gjennom det vi har gått gjennom. 

Anonymkode: 527e2...2be

Jeg forstår godt isoleringen din, for jeg isolerer meg nå. Har for lite krefter til å maskere, og blir utslitt av sosiale misforståelser og det å måtte gjøre alt riktig. Lettere å la være, men på ingen måte sunt det heller. 

Ja helt enig! Folk som ikke har ADHD forstår ikke hvor ødeleggende og livsbegrensende det faktisk kan være. Samtlige jeg kjenner med ADHD er uføre, sliter med sterk angst, depresjon, utmattelse. Noen sliter med rus og andre avhengigheter, som er et vanlig sekundærproblem. 

Anonymkode: 953d9...045

[AnonymBruker]

Hva skal du med utredning når du er 99% sikker på det selv??  Snodig å bruke penger på det da.

Anonymkode: 65f1b...b46

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Hva skal du med utredning når du er 99% sikker på det selv??  Snodig å bruke penger på det da.

Anonymkode: 65f1b...b46

Tror du at man får ADHD medisin uten diagnose? Du tenker at man kan bare "vite det selv", så skriver legen ut medisiner? 
Lov å tenke. 

Anonymkode: 953d9...045