Er gaming virkelig et så rødt flagg som man får inntrykk av?

[AnonymBruker]

Det er det at gaming kalles hobby. Å se på Netflix etc er heller ikke en hobby. Men noe man hygger seg med, ser på gaming på samme måte men Gaming sees på for mange som en hobby,og den hobbyen kan være veldig avhengighetsskapende. Har absolutt ingen interesse  av det selv og ser ikke poenget med det:) Jeg liker heller ikke feks.fotball, men de som driver med det får iallefall vært i aktivitet og det er jo sosialt. At barn driver med gaming er greit. Men som voksen synes jeg man om man ikke slutter med det så iallefall begrense det.Det er nok endel som er redd for at hvis noen sier de gamer så kan de  fort forsvinne i den verdenen og sitte der i timesvis hver dag. Jeg ønsker helst ikke noen som gamer. Men det er meg.  Mange som ikke synes det gjør noe at kjæresten gamer. 

Anonymkode: 437c3...b49

[AnonymBruker]

Sånne type røde flagg er ikke universelle røde flagg. Det er bare rødt flagg for noen. Jeg personlig hadde ikke giddet å vært sammen med en som brukte store deler av fritiden sin på å game, men det hadde ikke gjort meg noe om han gamet innimellom. For andre igjen er det null stress at noen bruker store deler av fritiden sin på gaming, særlig om de har samme interesse selv eller har andre tidkrevende interesser. 

Anonymkode: 39c22...05c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det er det at gaming kalles hobby. Å se på Netflix etc er heller ikke en hobby. Men noe man hygger seg med, ser på gaming på samme måte men Gaming sees på for mange som en hobby,og den hobbyen kan være veldig avhengighetsskapende. Har absolutt ingen interesse  av det selv og ser ikke poenget med det:) Jeg liker heller ikke feks.fotball, men de som driver med det får iallefall vært i aktivitet og det er jo sosialt. At barn driver med gaming er greit. Men som voksen synes jeg man om man ikke slutter med det så iallefall begrense det.Det er nok endel som er redd for at hvis noen sier de gamer så kan de  fort forsvinne i den verdenen og sitte der i timesvis hver dag. Jeg ønsker helst ikke noen som gamer. Men det er meg.  Mange som ikke synes det gjør noe at kjæresten gamer. 

Anonymkode: 437c3...b49

Bare så det er sagt; gaming er ekstremt sosialt. Jeg har et kronisk sykt barn som ikke kan være mye ute med venner og heller ikke kan gå vanlig skole. Igjennom gaming har hn likevel fått mange gode venner over hele verden. 

Anonymkode: 39c22...05c

[AnonymBruker]

Ja for mange kan det være et stort rødt flagg når det kommer til forhold. Mange bruker nesten alt sin tid på dette, og blir nærmest sint om du spør om dem vil bruke en kveld på deg etterhvert ut i forholdet eller ber om hjelp rundt med hus og barnet dere har fått sammen. Snakker av erfaring og vet om flere. Om du blir sammens med en gamer, bo med dem over tid før du lager barn, ønsker du ikke barn så finner du etterhvert ut om det er en som vil slutte og bruke noen særlig tid på deg når forelskelsen har lagt seg og du ikke er like spennede lengre. At det finnes personer der ute som klarer og ha en fin balanse ja det gjør det jo, men det finnes nok mange som er ganske avhengi og ikke klarer helt den balansen. Er ikke så kult at maskinen er mere viktig en deg og barna i lengden hele tiden

Anonymkode: ec19f...9e1

[AnonymBruker]

Her blir min kjæreste veldig hyperfiksert når han gamer så da blir det flere timer om gangen, kanskje over flere dager. Ikke noe problem siden vi bor hver for oss, han jobber i enkeltmannsforetak og jeg har ikke gaming-pc hos meg. Men kan tro at den måten å game på ikke lett kan forenes med samboer og barn. 

 

Tror en av grunnene til at gaming blir sett ned på er at det har blitt hobbyen til mange som ikke passer inn i de sosiale normene i det "vanlige" samfunnet. Som en som ikke passer inn selv og går på AAP og er mye sengeliggende har jeg i alle fall veldig lett for å bli hekta på gaming siden det ofte kan være givende i en ellers kjedelig hverdag. Da skjønner jeg at man føler seg tilsidesatt hvis man har en partner som gamer mye. 

Anonymkode: 26d54...fe8

[AnonymBruker]

Jeg gamer selv som kvinne i 30 årene og kommer nok aldri til å p slutte med det. Min mann gamer også og vi møttes gjennom ett spill. Jeg foretrekker veldig at han er gamer for da er han ikke så sugen på å drikke seg full som faen og løpe på byen. Nei, han er heldigvis hjemmekjær og tar vare på barnet vårt.

Gaming er for alle forresten. De jeg gamer med hadde nok overrasket folk her. Det er snakk om hotelldirektør, arkitekter, lege, psykolog, sykepleiere, finansdirektør og en av de jeg gamer mye med er en veldig kjent sønn av ett stort Norges firma som garantert alle her inne vet hvem er. Så nei, gamere er ikke tapere og det er ikke ett rødt flagg. Du skulle bare visst hvor staselige folk som du kan møte i slike miljøer.

Anonymkode: c6677...770

[Sponger]

DelvisPresley skrev (På 15.5.2024 den 17.27):

Jeg tenker at da er man ikke gamer. Å vise interesse for barnas liv er positivt. Tror dog ikke at å spille med barna er avgjørende for om man får et sunt forhold til dem.

Det fins unge fedre (og mødre) som gamer og tar mindre ansvar for barn pga det (det er bare å lese her på kg). Da er det et problem.

Han er relativt god i spillene vi spiller sammen. For at jeg skal klare å henge med han på spillene vi spiller, så krever det jo en del av meg også.. Hvis jeg er helt ubrukelig på spillene vi spiller, så blir det jo ikke noe gøy for han. Så jeg bruker litt tid på å øve.

Det hjelper ikke heller at vi spiller FPS spill, da i hovedsak DayZ, som er et av de mest krevende spillene jeg har spilt i mitt liv 🤣.

Jeg har både headset, skjerm og mus som egner seg til proff gaming, samt en PC som gruser det meste av PCer (2xXeon CPU, 64GB RAM, RTX 3090). I tillegg har jeg en håndholdt PC (Steam Deck) og en litt eldre, men kurant, gaming laptop.

Jeg ga egentlig opp gamingen for 12 år siden, men tok det opp igjen for 3 år siden. Kall meg hva du vil. Jeg går ikke rundt og kaller meg gamer selv heller :-).

[AnonymBruker]

DelvisPresley skrev (På 13.5.2024 den 20.04):

Jeg tenker ærlig talt at man ikke er helt voksen om man gamer mye.

Da har jeg dårlige nyheter til deg, gjennomsnitts alderen til gamere er nå 37 og kommer til å øke spesielt når de det blir tid for de som gamer i 30 årene ender opp på aldershjem. 

Anonymkode: 70237...59d

[AnonymBruker]

Hvis alle som gamer er vandrende røde flagg, så er hele omkretsen min røde flagg, I guess... Fantastisk gjeng, med god jobb, familier, ansvarsfulle og greie. Men hei, siden de spiller er de bare barnslige tapere da. 

Blir så oppgitt av KG, ser ned på alt de ikke er en del av eller forstår 👌

Anonymkode: 25728...945

[Nowayback]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Da har jeg dårlige nyheter til deg, gjennomsnitts alderen til gamere er nå 37 og kommer til å øke spesielt når de det blir tid for de som gamer i 30 årene ender opp på aldershjem. 

Anonymkode: 70237...59d

 

Sponger skrev (35 minutter siden):

Han er relativt god i spillene vi spiller sammen. For at jeg skal klare å henge med han på spillene vi spiller, så krever det jo en del av meg også.. Hvis jeg er helt ubrukelig på spillene vi spiller, så blir det jo ikke noe gøy for han. Så jeg bruker litt tid på å øve.

Det hjelper ikke heller at vi spiller FPS spill, da i hovedsak DayZ, som er et av de mest krevende spillene jeg har spilt i mitt liv 🤣.

Jeg har både headset, skjerm og mus som egner seg til proff gaming, samt en PC som gruser det meste av PCer (2xXeon CPU, 64GB RAM, RTX 3090). I tillegg har jeg en håndholdt PC (Steam Deck) og en litt eldre, men kurant, gaming laptop.

Jeg ga egentlig opp gamingen for 12 år siden, men tok det opp igjen for 3 år siden. Kall meg hva du vil. Jeg går ikke rundt og kaller meg gamer selv heller :-).

Dagens foreldre er mer opptatt av å bli venn med barna sine. Og bli likt.

Barn føler seg derfor mer likeverdige voksne, så derfor tør barn i dag å svare voksne på ufine måter. Det handler selvsagt om oppdragelse, for slikt skjedde knapt på skolen på 90-tallet. Ingen turte kødde med de voksne, for da ble det konsekvenser.

Noen kaller det kanskje å involvere seg mer i barns liv. Men jeg tror det kan gå på respekten løs.

Foreldre skal sette grenser, ikke være en venn.

Min mor så knapt en fotballkamp jeg spilte som barn. Brydde jeg meg? Nei. Gikk det utover respekten jeg hadde for henne? Absolutt ikke.

[AnonymBruker]

Ja og nei. Gaming i selv er ikke nødvendigvis et problem. Dersom gaming kommer i veien for mennesklig kontakt eller det blir mye dårlig regulerte følelser av der så ja. Hos oss er spilling innafor, men jeg har satt ned foten på cs. Han blir rett og slett i for dåelig humør, og han merker det. Jeg orker ikke sur mann til middag og kvelds fordi han blir fucka med av noen russiske tolvåringer.

Anonymkode: 59faa...122

[AnonymBruker]

Det verste du kan gjøre mot en kvinne er ikke å banke henne, voldta henne, svindle henne, isolere henne eller være utro.

Det verste du kan gjøre mot en kvinne er å kjede henne.

Derfor er gamere verre enn kriminelle konebankere.

Anonymkode: e8a75...f6d

[AnonymBruker]

Det blir liksom litt kjedelig å bli redusert til mammaen som bare sitter der - forsmådd, føler seg masete og føler at tiden bare tikker av gårde. 
 

Man får så mye dopamin av spilling. Man gjør minimalt selv, liksom.  Det er ikke en hobby du må liksom yte litt for. 

Anonymkode: bad90...540

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.5.2024 den 19.20):

På tiktok, reddit og x skulle man tro gaming var et rødere flagg enn å være dømt forbryter 😅

Anonymkode: 3c477...f02

Små enkle spill på mobilen er ok,men å sitte GAME med PC hver dag er stort rødt flagg for meg. Som voksen med barn hadde jeg aldri orket en slik gamer partner som har som hobby å "leve" seg inn i en annen verden i disse spill karakterene🙈🙉🙊

Anonymkode: ca158...947

[AnonymBruker]

For meg er spilling rødt flagg, kunne aldri vært sammen med en som gamer. I mine øyne gamer ikke en mann. 
 

Anonymkode: a6274...762

[VetAlt]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Små enkle spill på mobilen er ok,men å sitte GAME med PC hver dag er stort rødt flagg for meg. Som voksen med barn hadde jeg aldri orket en slik gamer partner som har som hobby å "leve" seg inn i en annen verden i disse spill karakterene🙈🙉🙊

Anonymkode: ca158...947

Men å strikke, male og lage armbånd er ok? Hva med jakt eller shopping? Ut på fjelltur flere ganger i uken? ....

[VetAlt]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

For meg er spilling rødt flagg, kunne aldri vært sammen med en som gamer. I mine øyne gamer ikke en mann. 
 

Anonymkode: a6274...762

Gjennomsnittsalder på en gamer er 40år.

[Vaskeklut1]

On 5/13/2024 at 8:04 PM, DelvisPresley said:

Jeg tenker ærlig talt at man ikke er helt voksen om man gamer mye.

Hvorfor det?
Dette syns jeg er interessant. Jeg er en 28-årig mann, er gift og jobber som teknisk sjef for en ingeniøravdeling. Dog gamer jeg en del (rundt 10 timer i uka i snitt). Jeg opplever at mange ikke ser hvordan spillmediet i mange tilfeller er en engasjerende form for storytelling. Hva er egentlig forskjellen mellom å spille et story driven, og det å lese en bok, eller kanskje mer sammenlignbart, se en TV-serie eller film?

Jeg for min del syns det er langt barnsligere når jeg ser jevnaldrende (og eldre) som går ut i byen hver fredag og lørdag og drikker seg sørpe fulle for så å sjangle rundt i gatene og oppføre seg som om de var russ…

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.5.2024 den 19.20):

På tiktok, reddit og x skulle man tro gaming var et rødere flagg enn å være dømt forbryter 😅

Anonymkode: 3c477...f02

Tenker at en ufarlig hobby, som ikke skader andre er et sunt tegn👍

Anonymkode: 23c3a...1ea

[AnonymBruker]

DelvisPresley skrev (På 23.5.2024 den 16.55):

 

Dagens foreldre er mer opptatt av å bli venn med barna sine. Og bli likt.

Barn føler seg derfor mer likeverdige voksne, så derfor tør barn i dag å svare voksne på ufine måter. Det handler selvsagt om oppdragelse, for slikt skjedde knapt på skolen på 90-tallet. Ingen turte kødde med de voksne, for da ble det konsekvenser.

Noen kaller det kanskje å involvere seg mer i barns liv. Men jeg tror det kan gå på respekten løs.

Foreldre skal sette grenser, ikke være en venn.

Min mor så knapt en fotballkamp jeg spilte som barn. Brydde jeg meg? Nei. Gikk det utover respekten jeg hadde for henne? Absolutt ikke.

Hva har det å gjøre med det jeg sa at gjennomsnitts alderen til gamere holder på å gå opp? Har nå i den fasen av livet hvor jeg og en annen av venner jeg har kjent mellom 10 til 25 år, er de eneste som er barnløse. Av de vennene jeg har som fortsatt gamer er det ingen av dem som har problem med å være forelder og ikke behandler ungene sine som om de er en voksen i miniatyr form. Jeg har derimot sett at de som var veldig glad i å feste og gjerne i en alder av 32 opp til 40 holder fortsatt på med at de skal ha fortsatt ha seg en fest i helgen. Enkelte bruker beste foreldre og andre familie medlemmer så mye at for ungene er det blitt vanesak at på fredag skal de sove borte. Er de som behandler ungene som venner og så blir irritert når ungene ikke lytter.

Den siste skjønner jeg ikke, det er ikke noe galt i foreldre som viser interesse og støtte for sporten eller hva nå enn slags aktivitet barnet deres gjør så lenge det er balansert. Behøver ikke å være det uten at det er noe problem slik det var i din situasjon, men det er ikke noe problem andre veien heller. Så lenge forelderen ikke begynner å leve igjennom ungen hvor far var kanskje god i fotball men fikk skade så måtte gi det opp og nå putter press på at sønnen skal prestere på det nivået de gjorde og om de ikke gjør det. Kanskje fordi at det er en aktivtet de har de gøy med vennene sine men er ikke noe de brenner for til det punkte at de ønsker å gjøre det profesjonelt. Men kanskje ender opp med å presse seg og gjør det likevel fordi det er eneste gangen de får ordentlig kontakt med pappa. Da har du oppskriften til et problem som vil ta år og nøyse opp i når de blir voksen. Er heller ikke bare papper som gjør det, jeg skulle gjerne tatt henne under vingen, bare vist henne at hun har normal verdi hvor hun kunne tilbringt tid sammen med oss når jeg niesene på besøk. Men det vil straks kan bli tolket som ekstremt feil på flere måter om jeg skulle foreslått noe slikt. Kona til en venn har to døttre, ene er en kopi av henne og lever symbiotisk gjennom henne til en grad som er skremmende. Den andre er stikk motsatt og kunne ikke brydd seg om de tingene de gjør sammen. Har helt anderledes interesser, mistenker også at hun er lesbisk, kjenner igjen mye av trekkene hennes hos ene niesen min. 

Er derimot ikke noe jeg kan si, den "barn blir oppdratt av en landsby" mentaliteten jeg fikk oppleve er jo helt dødt. Hadde de ulike voksne menneskene jeg hadde å gjøre med gjort de tingene de gjorde idag, ville de enten blitt sett på med ekstrem mistenksomhet eller fått beskjed om at de aldri skulle irettesagt meg eller gjort noe som kunne blitt tolket bare et snev av oppdragelse.

Anonymkode: 70237...59d