Er gaming virkelig et så rødt flagg som man får inntrykk av?

[AnonymBruker]

DelvisPresley skrev (På 13.5.2024 den 20.04):

Jeg tenker ærlig talt at man ikke er helt voksen om man gamer mye.

Det var en riktig tanke for 30-35 år siden, da var de fleste gamerne unge. Nå gamer hver tredje voksne.

Anonymkode: 6a93d...69e

[AnonymBruker]

Synes det er så synd at rødt flagg og dealbreakers blandes jeg. Røde flagg er de som varsler om mulig mental ustabil person, som kan forårsake skade på deg fysisk eller psykisk. Feks der det er totalt umodne reaksjonsmønstre osv. 

Altså gaming kan være en dealbreaker. Reaksjonen når du tar opp bekymring for gaming kan være rødt flagg. 

Anonymkode: 979a3...0f2

[Kontorotta]

Alt til sin tid. Så lenge det ikke går ut over familie, jobb, venner og helse, er det ikke noe problem.

Men så klart, om du hater gaming, bør du holde deg unna en gamer. På samme måte som du bør holde deg unna en laksefisker, som fort kan finne på å tilbringe mange timer i elva når det er sesong for det, om du er en person som må ha partneren rundt deg hele tiden.

 

[DelvisPresley]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Det var en riktig tanke for 30-35 år siden, da var de fleste gamerne unge. Nå gamer hver tredje voksne.

Anonymkode: 6a93d...69e

Alt med måte. Har man barn og prioriterer gaming, eller sitter til langt på natt i ukedagene.. Da blir det feil.

Skjønner ikke at voksne med partnere og barn har tid til det i det hele tatt.

[AnonymBruker]

Eksen min gamet. Det ble mye gaming. Det var ikke derfor det ble slutt, men det hjalp ikke, for å si det slik. 

Jeg har vært gift på nytt i mange år nå, og han gamer ikke. Han sluttet etter første forhold som røyk....delvis grunnet gamingen. 

Har man barn, er i et forhold, har jobb, hus, hytte osv...så har du faktisk ikke tid til å sitte og game flere timer hver dag, og rydde plass til gamingen din. Det går stort sett ut over noe. Det blir ikke det samme som andre interesser, for det er en slags avhengighet, og noen belønningssenter i hjernen som blir trigget på en annen måte. 

 

Anonymkode: 6d553...9e6

[Sponger]

DelvisPresley skrev (På 13.5.2024 den 20.04):

Jeg tenker ærlig talt at man ikke er helt voksen om man gamer mye.

Jeg er 44 år og spiller med bonusbarnet mitt så ofte jeg kan. Han er tenåring og gamingen gjør at vi bonder skikkelig og at han kan snakke med meg om det aller meste.

Det kalles neste nivå av ansvar. Flere foreldre bør ta mer del i livet til barna, slik at de får et sunt og godt forhold til barna sine.

[SPOCA]

Ikke nødvendigvis. Det kommer helt an på hva slags gamer man er. Hvis det er en hobby/interesse som alt annet, er det helt greit, men hvis det tar fullstendig over livet og alt annet er uviktig er det et rødt flagg for meg.

Det sagt, min samboer og jeg deler gleden over gaming og brettspill, og bruker en del tid på det. Egentlig mest på brettspill. Og det er en felles interesse vi har. Jeg synes det er fint å dele det, men også at vi kan spille hver for oss. Det hadde derimot ikke vært like kult om han droppet avtaler fordi han måtte spille. Det er forskjell på avhengighet og det å kose deg med noe. Det sagt, vi kan fint bruke 5 timer hver dag på spille, gjerne sammen, og det er helt greit, så lenge det ikke går utover andre ting.

[Disney Adult]

Nei, det er en hobby. 
Folk som ikke liker gaming ser alltid på det som barnslig, og blåser det opp til noe negativt. Det er kun et rødt flagg om det går utover hverdags plikter. Det skal ikke gå utover husarbeid, foreldrerollen, partner, jobb osv... Men gaming i seg selv er ikke noe negativt, jeg spiller for å holde kontakt med venner. Etter vi ble voksne har vi flyttet spredt rundt i landet, og jobb gjør det vanskelig å treffes. Dermed er gaming for meg veldig positivt.

[AnonymBruker]

Absolutt ja. Min mann er en vellykket mann med høy stilling, og har arbeidsdag fra 0700 til 17-1800.  Tiden han har utenom jobb går til trening, og sosialisering med familien og meg. Hadde han hatt tid til gaming 5 timer om dagen, hadde han i mine øyne vært en slask jeg absolutt ikke hadde falt for. En mann som sitter på rævva i flere timer om dagen og gamer, er usexy. 

Anonymkode: b872b...cce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Absolutt ja. Min mann er en vellykket mann med høy stilling, og har arbeidsdag fra 0700 til 17-1800.  Tiden han har utenom jobb går til trening, og sosialisering med familien og meg. Hadde han hatt tid til gaming 5 timer om dagen, hadde han i mine øyne vært en slask jeg absolutt ikke hadde falt for. En mann som sitter på rævva i flere timer om dagen og gamer, er usexy. 

Anonymkode: b872b...cce

Hmm, hva tenker du om ei dame som sitter på sofaen og strikker i 4 timer, mens hun ser på tv? Slask? 

Anonymkode: 25728...945

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.5.2024 den 7.13):

Gamer selv og min samboer. Hvert sammen i 10 år med to barn. Vi har vår sosiale gjennom gamingen da våre venner også spiller, vi er sosiale ute, er frilufts mennesker og genrelt aktive. Gaming for oss er ikke bare spilling, men så mye mer. 

Er en grunn til at E-sport blir mer pg mer populært som aktivitet her i landet. 

Anonymkode: d8613...324

Hos 15-åringer ja.

Anonymkode: b872b...cce

[AnonymBruker]

bablemeg skrev (7 timer siden):

Hadde ikke jeg kunnet game fordi mannen min hadde nektet meg det, hadde jeg definitivt gått. Gaming er en stor del av livet mitt og en av de eneste sosiale arenaene jeg har. Jeg er uføretrygdet, har mann og 2 barn. Det er vanskelig for meg å reise på besøk til venner og familie, pga sykdom. Begge barna gamer også. Jeg har noen faste dager som er avtalt med flere av de jeg spiller med og mannen, og kan legge til rette for det. Men jeg lar aldri gaming gå foran privatlivet. Ungene, mannen og mine mine politiske verv er første prioritet, så gjør jeg det jeg vil utenom. Noen trener, noen maler, strikker, men jeg gamer. Hvis vedkommende setter gaminga før absolutt alt annet, da vil jeg påstå at det er et digert rødt flagg.

 

(Jeg spiller forøvrig samme spillet som han i filmen Ibelin spilte og jeg har et online spillnettverk på ca 30 andre spillere).

Har du vært utenfor Stormwind der Blizzard har laget en liten øy med minneplakett for Ibelin? Da filmen kom ut var det noen norske spillere som samlet seg der og snakket sammen og hadde minnestund for Ibelin. ♥

Jeg spiller mye. Jeg er kvinne på over 50 og gamer. 

Og det jeg har fått høre flere ganger nå er at gaming blir mer og mer anerkjent blant rekrutterere og arbeidsgivere. I stedet for huller i CV'n så vil de ha "gaming" som grunn. (hvis det stemmer såklart) "Skriv opp gaming i CV'n" har jeg fått beskjed om fra jobbkonsulenter. 

Jeg ville ikke hatt en kjæreste som gamet hele tiden, men det hadde ikke vært noen dealbreaker for meg om han er gamer. (Kan hende jeg hadde vært en dealbreaker, for jeg gamer mye.)

Det er ikke bare slasker som er gamere heller, den mest berømte gameren jeg vet om er Henry Cavill. Og han er på ingen måter noen slask. 

Anonymkode: 30034...d6e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Hmm, hva tenker du om ei dame som sitter på sofaen og strikker i 4 timer, mens hun ser på tv? Slask? 

Anonymkode: 25728...945

Selvfølgelig er man en slask om man sitter og ser på skjerm i fire timer! At damen strikker samtidig er formildende, hun kan da også snakke og ha samtaler med menneskene rundt seg. Hvis gameren ikke bruker headset, alltid kan trykke pause hvis nødvendig, og avslutte akkurat når han vil, samt ha en pågående samtale med de rundt seg mens han gamer, så er det likestilt. 

Men jeg er ikke interessert i mennesker som sitter i ro fire timer kveldstid uansett, det er ikke noe liv for meg. 

Anonymkode: 979a3...0f2

[AnonymBruker]

Gaming har fått et dårlig rykte på seg.

Jeg vil ikke si at det er et rødt flagg, spiller jo selv. Men jeg kan jo si at noen historier man hører om menn, ja jeg ser jo hvorfor noen mener det er er rødt flagg 😅

Jeg er dame selv, og jeg føler jeg har en god balanse mellom gaming og annet. Men problemet er jo når gaming går ut over alt annet; gamer hele natta, og kommer seg ikke på jobb. Gamer konstant fremfor å tilbringe tid sammen med familie. Gamer fremfor å ta vare på sitt eget barn. Når gaming tar over alt, da er det gått for langt. Og om noen har opplevd det, da forstår jeg jo at de har gaming som et rødt flagg.

Alt med måte.

Anonymkode: e54eb...71c

[AnonymBruker]

Ikke noe rødt flagg for meg. Samboer på åttende året er gamer, og jeg kjenner meg på ingen måte igjen i skrekkhistoriene. Han er en svært oppegående og aktiv fyr, som presterer godt på jobben sin, tar sin del av husarbeidet, stiller opp for venner og familie og engasjerer seg frivillig. Spillingen går på ingen måte ut over resten av livet, selv om han i perioder spiller mer enn andre. Han spiller gjerne mest når det nettopp har kommet et nytt spill i «hans stil», og det er jo helt greit. Jeg har mine hobbyer som jeg bruker tid på. 

For meg er det nettopp det - en hobby på linje med alt annet. Det finnes gamere som har utfordringer som gjør at de ikke egner seg for et forhold, men det finnes også mennesker som ikke er gamere og som likevel ikke egner seg for forhold. Det er ingen automatisk sammenheng i det. 

Ellers tror jeg det er litt en høna-og-egget-diskusjon. De gamerne som ikke fungerer i livet - er det gamingen som er årsaken til problemene deres? Eller har de problemer uavhengig av det og blir trukket til spillingen, der de finner glede, aksept eller virkelighetsflukt? Jeg tror spillingen er et fristed for en del som sliter med å fungere i hverdagen. Derfor finner man en del gamere som sliter, uten at det nødvendigvis er spillingen sin feil. 

Som med alle mennesker tenker jeg at man må bli kjent med dem og gjøre seg opp en mening om man er kompatible. En hver hobby som går ut over resten av livet er et problem, men det er vel endel treningsnarkomane, hestejenter, bilinteresserte og fotballidioter som står like mye i faresonen, tenker jeg. 
  

Anonymkode: 14220...9f7

[DelvisPresley]

Sponger skrev (1 time siden):

Jeg er 44 år og spiller med bonusbarnet mitt så ofte jeg kan. Han er tenåring og gamingen gjør at vi bonder skikkelig og at han kan snakke med meg om det aller meste.

Det kalles neste nivå av ansvar. Flere foreldre bør ta mer del i livet til barna, slik at de får et sunt og godt forhold til barna sine.

Jeg tenker at da er man ikke gamer. Å vise interesse for barnas liv er positivt. Tror dog ikke at å spille med barna er avgjørende for om man får et sunt forhold til dem.

Det fins unge fedre (og mødre) som gamer og tar mindre ansvar for barn pga det (det er bare å lese her på kg). Da er det et problem.

[AnonymBruker]

det kommer jo an på.

Har en nabo (uten gardiner på bakkeplan) som gamer heeele tiden. Om han har besøk av dama står hun å lager middag, eller ser på film ved siden av pcen. Noen ganger ser de på film hun har valgt, men da er han på telefonen. Han spiller skytespill emd hodetelefoner. Grøsser med tanke på hvordan de skal ha det dersom de blir mer seriøse.

 

Hovedproblemet er vel egentlig om 1. hun forventer at han skal kaste hobbyen og 2. han forventer at han kan fortsette å spille fra han kommer hjem fra jobb til 8 timer før han skal stå opp. Det handler om å bli voksen, gjøre sin del av husarbeidet, etc.

Noen spill er jo gøy. Co-op man kan spille sammen etc. Men skriking på discord med gutta? Vil ikke engang ha en nabo som driver med slikt

Anonymkode: bb0f3...1f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.5.2024 den 2.08):

Et problem med menn er at vi kan fort få tunnelsyn når vi blir "hekta" på noe. I kombinasjon med gaming så kan det fort bli irriterende for en partner.
Har vi blitt hekta på en fysisk aktivitet så er det begrenset hvor mye vi klarer å holde på før vi må ha pause. Det er ikke slik med gaming. Der kan vi sitte fra vi står opp til vi går og legger oss uten å bli fysisk and mentalt sliten.
Er nok en del kvinner her på forumet som har vært borti menn som f.eks bare er ute i garasjen og mekker på bil dag inn og dag ut. Det er en manns tunnelsyn som er årsaken. Det er noe kvinner sliter med å forstå fordi kvinner vil maksimere alle deler av sitt liv hele tiden. I motsetning til menn som fort kan bli oppslukt av en ting og så blir alt annet satt på vent.

Anonymkode: 788cd...93c

De fleste kvinner er bekjent dette tunnelsynet, og er også vant med at menn må «røskes» litt ut av dårlige vaner.

Så er det selvsagt stor variasjon menn imellom når det gjelder disposisjon for avhengighet og evne til å anerkjenne når noe tar overhånd. Det å ha denne selvdisiplin er jo noe kvinner aktivt ser etter hos menn - at ingen arena i hans liv sklir for mye ut - være seg alkohol, gaming, gambling eller annet.

Det handler ikke egentlig så mye om «lasten» i seg selv - summen av laster er som kjent konstant - men evnen til å selv sette begrensninger uten at andre må gjøre det for deg, og det blir kilde til konflikt.

(Forøvrig er jeg selv helt uinteressert i gamere - jeg vet mange gjør det i moderate mengder, men blant hobbyer er det for meg den minst attraktive).

Anonymkode: 406e8...e29

[AnonymBruker]

Gaming forbinder jeg med ungdommer. Ikke med voksne familiemennesker. Dumt om den ene skal sette seg og game den lille fritiden man har sammen.

En som gamer lukker seg jo helt inn i sin egen verden med skjerm og hodetelefoner, ofte på et eget rom. Så det kan ikke sammenlignes med en som strikker eller legger puslespill. Det virker tidkrevende også. Tror mange gamer om natta? Da er de sikkert lite opplagte til jobb og normalt familieliv på dagtid?

For meg hadde en gamer vært totalt uaktuell å stifte familie med. Tiden går jo til jobb, trening, være kjærester, være foreldre, samvær med familie og venner, handling, matlaging, klesvask, husvask osv. Da har man lite tid til overs til tidkrevende gaming i hvertfall.

Anonymkode: 0efe6...cd6

[Therealslimshady]

Ja.