Vanskelig med mine og dine barn

[AnonymBruker]

Er i et forhold hvor jeg har to barn, han har ett. Jeg synes det med bonusbarn er vanskelig. Jeg liker barnet hannes veldig godt, men han er så bortskjemt, kjæresten har alltid laget spesialmat til barnet sitt, så barnet lever på ønskekost, å alt som har noe næringsverdi nekter barnet å spise. Når di er på besøk hos meg så lager jeg vanlig husmannskost, barna har vært vant med at alt av tilbehør skal ligge på tallerken men du må ikke spise alt. Barna må smake på alt hver gang, tenker at di blir vant med smaken da, å vil like det etterhvert.

men hvert måltid er en kamp når han og barnet er hos oss, jeg har sagt at alle må ta alt på tallerken under måltid, smake litt og legge til sides det som ikke faller i smak, kjæresten min sitter å plukker ut ting han vet barnet ikke spiser å dette ser mine barn, som da også vil ha kun det som er favoritt på tallerken. Barnet sliter med overvekt og mye stillesitting.

minste min er aktiv, han er ute hele dagen og havner enkelte ganger i trøbbel. Når jeg prøver å lufte frustrasjon overfor kjæresten får jeg bare til svar at sånt gjør heldigvis ikke mitt barn, videre synes kjæresten min at mitt barn er veldig mye, for han er aktiv men bare når han er ute. Jeg har prøvd å si at vi ikke kan sammenligne barna, di er forskjellig å derfor kan vi ikke bruke et barns egenskap til å trekke frem positive sider hos det andre barnet uten at det blir endring.

Barna mine liker kjæresten sitt barn og går godt overens, i perioder sliter di litt med at han ikke deler sine ting, eller vil være med på aktiviteter. Når barna sitter å prøver å bli enige om noe, så oppmuntrer han barnet sitt når han klarer å trumfe gjennom sin vilje uten å måtte gi noe tilbake, enn så lenge gir barna seg da, men vet jo at di vil snart ta til ord å er usikker hvordan kjæresten min vil takke dette når barna setter hardt mot hardt.

Har forsøkt å snakket med han om dette, men han ser ikke oroblemet, å mye av det er for barna mine ikke har tatt til motmæle enda, men det vil komme.

huff vet ikke hvor jeg vil med dette, er litt frustrert å vet at så lenge situasjonen er som den er så vil vi være særboere selv om han vil at vi skal flytte sammen. Det er ikke stor aldersforskjell mellom barna, men min yngste er noen år yngre enn di 2 eldste, men han må stadig gi seg i diskusjoner for han er så liten enda at han ikke har verktøy til å nå frem til di eldste

Anonymkode: 28959...e0d

[AnonymBruker]

Hadde aldri orket å bo med denne mannen. Dere kommer til å krangle MYE om barneoppdragelse (og sikkert andre ting. Han høres skikkelig umoden ut).

Anonymkode: 9d252...8d0

[AnonymBruker]

Du må jo spørre kjæresten om han synes at det er best om dere har ulike regler for tre barn når dere bor sammen, eller om han synes det er best med samme regler. 

Hvis han synes det er best med samme regler, så får dere sette dere ned og jenke dere til et felles regelsett. Kanskje også du må tilpasse deg litt. 

Dette kan være en prosess som tar litt tid. Lykke til! 

Anonymkode: de732...253

[AnonymBruker]

Jeg vet at jeg ikke egner meg som stemor. Så jeg hadde droppet det. Jeg vet at i den situasjonen du beskriver så hadde det blitt mye diskusjoner. Jeg er glad i mat. Elsker å lage middag. Så hadde jeg hatt noen som aldri har villa smakt på det jeg laget så hadde jeg blitt nedstemt. Ikke alt mine barn likte som unge eller. Men dem elsker det i dag. Nettopp fordi dem smakte litt hver gang.  Men jeg hadde styrt unna å bo sammen eller være sammen som en familie hvis det hadde vært mine og dine barn. Jeg hadde ikke orket det. 

Anonymkode: e580c...737

[Gjest Luksusbia]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Er i et forhold hvor jeg har to barn, han har ett. Jeg synes det med bonusbarn er vanskelig. Jeg liker barnet hannes veldig godt, men han er så bortskjemt, kjæresten har alltid laget spesialmat til barnet sitt, så barnet lever på ønskekost, å alt som har noe næringsverdi nekter barnet å spise. Når di er på besøk hos meg så lager jeg vanlig husmannskost, barna har vært vant med at alt av tilbehør skal ligge på tallerken men du må ikke spise alt. Barna må smake på alt hver gang, tenker at di blir vant med smaken da, å vil like det etterhvert.

men hvert måltid er en kamp når han og barnet er hos oss, jeg har sagt at alle må ta alt på tallerken under måltid, smake litt og legge til sides det som ikke faller i smak, kjæresten min sitter å plukker ut ting han vet barnet ikke spiser å dette ser mine barn, som da også vil ha kun det som er favoritt på tallerken. Barnet sliter med overvekt og mye stillesitting.

minste min er aktiv, han er ute hele dagen og havner enkelte ganger i trøbbel. Når jeg prøver å lufte frustrasjon overfor kjæresten får jeg bare til svar at sånt gjør heldigvis ikke mitt barn, videre synes kjæresten min at mitt barn er veldig mye, for han er aktiv men bare når han er ute. Jeg har prøvd å si at vi ikke kan sammenligne barna, di er forskjellig å derfor kan vi ikke bruke et barns egenskap til å trekke frem positive sider hos det andre barnet uten at det blir endring.

Barna mine liker kjæresten sitt barn og går godt overens, i perioder sliter di litt med at han ikke deler sine ting, eller vil være med på aktiviteter. Når barna sitter å prøver å bli enige om noe, så oppmuntrer han barnet sitt når han klarer å trumfe gjennom sin vilje uten å måtte gi noe tilbake, enn så lenge gir barna seg da, men vet jo at di vil snart ta til ord å er usikker hvordan kjæresten min vil takke dette når barna setter hardt mot hardt.

Har forsøkt å snakket med han om dette, men han ser ikke oroblemet, å mye av det er for barna mine ikke har tatt til motmæle enda, men det vil komme.

huff vet ikke hvor jeg vil med dette, er litt frustrert å vet at så lenge situasjonen er som den er så vil vi være særboere selv om han vil at vi skal flytte sammen. Det er ikke stor aldersforskjell mellom barna, men min yngste er noen år yngre enn di 2 eldste, men han må stadig gi seg i diskusjoner for han er så liten enda at han ikke har verktøy til å nå frem til di eldste

Anonymkode: 28959...e0d

Vær særboere frem til alle barna er flyttet hjemmefra. Da kan dere voksne flytte sammen. Hvis han ikke er enig i grunnleggende god oppdragelse. Jeg synes du høres ut som en fornuftig mor, han vil være kul/ godt likt pappa. 

[lillevill]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Er i et forhold hvor jeg har to barn, han har ett. Jeg synes det med bonusbarn er vanskelig. Jeg liker barnet hannes veldig godt, men han er så bortskjemt, kjæresten har alltid laget spesialmat til barnet sitt, så barnet lever på ønskekost, å alt som har noe næringsverdi nekter barnet å spise. Når di er på besøk hos meg så lager jeg vanlig husmannskost, barna har vært vant med at alt av tilbehør skal ligge på tallerken men du må ikke spise alt. Barna må smake på alt hver gang, tenker at di blir vant med smaken da, å vil like det etterhvert.

men hvert måltid er en kamp når han og barnet er hos oss, jeg har sagt at alle må ta alt på tallerken under måltid, smake litt og legge til sides det som ikke faller i smak, kjæresten min sitter å plukker ut ting han vet barnet ikke spiser å dette ser mine barn, som da også vil ha kun det som er favoritt på tallerken. Barnet sliter med overvekt og mye stillesitting.

minste min er aktiv, han er ute hele dagen og havner enkelte ganger i trøbbel. Når jeg prøver å lufte frustrasjon overfor kjæresten får jeg bare til svar at sånt gjør heldigvis ikke mitt barn, videre synes kjæresten min at mitt barn er veldig mye, for han er aktiv men bare når han er ute. Jeg har prøvd å si at vi ikke kan sammenligne barna, di er forskjellig å derfor kan vi ikke bruke et barns egenskap til å trekke frem positive sider hos det andre barnet uten at det blir endring.

Barna mine liker kjæresten sitt barn og går godt overens, i perioder sliter di litt med at han ikke deler sine ting, eller vil være med på aktiviteter. Når barna sitter å prøver å bli enige om noe, så oppmuntrer han barnet sitt når han klarer å trumfe gjennom sin vilje uten å måtte gi noe tilbake, enn så lenge gir barna seg da, men vet jo at di vil snart ta til ord å er usikker hvordan kjæresten min vil takke dette når barna setter hardt mot hardt.

Har forsøkt å snakket med han om dette, men han ser ikke oroblemet, å mye av det er for barna mine ikke har tatt til motmæle enda, men det vil komme.

huff vet ikke hvor jeg vil med dette, er litt frustrert å vet at så lenge situasjonen er som den er så vil vi være særboere selv om han vil at vi skal flytte sammen. Det er ikke stor aldersforskjell mellom barna, men min yngste er noen år yngre enn di 2 eldste, men han må stadig gi seg i diskusjoner for han er så liten enda at han ikke har verktøy til å nå frem til di eldste

Anonymkode: 28959...e0d

Dere spiller ikke på team da. Han plukker ut det hans barn ikke liker og da blir dine barn sinte for det er urettferdig for de. Reagerer ikke mannen på det? 

Angående det at ditt barn har høy energi og havner i trøbbel. hva slags trøbbel da? ugagn mener du? Eller har han høy energi og uhell skjer fordi han er impulsiv og ikke tenker over hva han gjør? 

Og du søker støtte i mannen men i stedet for å være på team og støtte deg så fremhever han sitt eget barn, bare for å si at han er "bedre" der? 

Jeg tenker nesten at han ikke passer så bra som stefar. Avt at han ikke har emptien og kunnskapen som må til for å forstå hvordan han kan støtte deg og være rettferdig. Virker som dere har mye å snakke om. 

Jeg lurer på hva som gjorde at dere tenkte samboerskap var lurt. Noen nevner særbo over. Jeg tror at ofte så kan det være lurt å være særboere, spesielt om barna trenger det. Eller om de voksne ikke ha overskuddet til å også se andre sine barn, samtidig som egne. 

[AnonymBruker]

Dødfødt forhold. 

Han er ikke en du skal blande barn med. 

Anonymkode: 174f7...d98

[AnonymBruker]

Enig med at forholdet er ganske dødsdømt når dere skal ha så mye spesialregler for enkeltbarn både inne og ute. Dere ser ikke ut til å ha kompatibel opdragerstil

Anonymkode: b7575...ec7

[AnonymBruker]

"De"

Anonymkode: 9c0a1...4ed

[fru Alving]

Høres ut som om kjæresten din og barnet han egentlig ikke er så motiverte for å justere seg og sin oppførsel.

Tror ikke dere skal flytte sammen. Bo hver for dere og ikke ha så mye forventninger til hverandres barn.

[AnonymBruker]

Ikke flytt sammen, i det minste vent til barna har flyttet ut selv. 

Husker hvor latterlig jeg syntes det var at kjæresten satt og pelte paprikaen av grandisen for sønnen sin. 😅

Anonymkode: fe179...a85

[-Pusheen-]

Hadde en eks som behandlet sine barn slik du beskriver at kjæresten din behandler sitt. Jeg orket til slutt ikke mer. Vi var for forskjellige i oppdragelsen, det handlet ikke bare om maten, men om ca alt annet også. Hans barn fikk gjøre hva enn de ville, men han satte helt andre standarder for mitt barn. Når jeg tok det opp, ble han sur og beskyldte meg for å ha noe i mot barna hans. Det ble for slitsomt å stå i, så jeg orket faktisk ikke. Barnet mitt kom selvsagt først hos meg. Jeg har oppdratt henne til å ikke være bortskjemt, og det har gitt resultater. Hans barn derimot sliter som faen, de takler ikke at skolen setter grenser for dem. Barnas mor tok en prat med meg da jeg var sammen med eksen, og spurte om jeg kunne snakke med ham, for uansett hva hun gjorde, lot han barna gjøre hva faen de ville. Så hun så det, hun også. 

[Sansx]

Vær særboere. Det er slitsomt med mine og dine. Vanskelig å få det til å fungere. 

[AnonymBruker]

Ikke prøv å oppdra andres barn. Forklar barna at de er gjester, og at dere ikke bestemmer hva gjester skal spise, osv.

Hvis du synes måltider med dem er vanskelig, så kan dere ta middag før eller etter at dere får besøk. Evt at kjæresten din har med mat til barnet sitt.

Godt dere er særboere når dere er så forskjellige med oppdragelse.

Anonymkode: 816cd...ce0

[lillevill]

Så nå at dere er særboere, og ikke samboere, min feil. Men det er Kansje lurt å ha det sånn frem til barna blir store. 

[AnonymBruker]

Ikke bare uaktuelt å bli samboere, men for meg hadde det vært uaktuelt å være i et forhold med en sånn fyr pga vidt forskjellige verdier og en ganske uspiselig fremtoning og væremåte.

Hva er det du er tiltrukket av her egentlig?

Anonymkode: 9f3c8...b2c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Er i et forhold hvor jeg har to barn, han har ett. Jeg synes det med bonusbarn er vanskelig. Jeg liker barnet hannes veldig godt, men han er så bortskjemt, kjæresten har alltid laget spesialmat til barnet sitt, så barnet lever på ønskekost, å alt som har noe næringsverdi nekter barnet å spise. Når di er på besøk hos meg så lager jeg vanlig husmannskost, barna har vært vant med at alt av tilbehør skal ligge på tallerken men du må ikke spise alt. Barna må smake på alt hver gang, tenker at di blir vant med smaken da, å vil like det etterhvert.

men hvert måltid er en kamp når han og barnet er hos oss, jeg har sagt at alle må ta alt på tallerken under måltid, smake litt og legge til sides det som ikke faller i smak, kjæresten min sitter å plukker ut ting han vet barnet ikke spiser å dette ser mine barn, som da også vil ha kun det som er favoritt på tallerken. Barnet sliter med overvekt og mye stillesitting.

minste min er aktiv, han er ute hele dagen og havner enkelte ganger i trøbbel. Når jeg prøver å lufte frustrasjon overfor kjæresten får jeg bare til svar at sånt gjør heldigvis ikke mitt barn, videre synes kjæresten min at mitt barn er veldig mye, for han er aktiv men bare når han er ute. Jeg har prøvd å si at vi ikke kan sammenligne barna, di er forskjellig å derfor kan vi ikke bruke et barns egenskap til å trekke frem positive sider hos det andre barnet uten at det blir endring.

Barna mine liker kjæresten sitt barn og går godt overens, i perioder sliter di litt med at han ikke deler sine ting, eller vil være med på aktiviteter. Når barna sitter å prøver å bli enige om noe, så oppmuntrer han barnet sitt når han klarer å trumfe gjennom sin vilje uten å måtte gi noe tilbake, enn så lenge gir barna seg da, men vet jo at di vil snart ta til ord å er usikker hvordan kjæresten min vil takke dette når barna setter hardt mot hardt.

Har forsøkt å snakket med han om dette, men han ser ikke oroblemet, å mye av det er for barna mine ikke har tatt til motmæle enda, men det vil komme.

huff vet ikke hvor jeg vil med dette, er litt frustrert å vet at så lenge situasjonen er som den er så vil vi være særboere selv om han vil at vi skal flytte sammen. Det er ikke stor aldersforskjell mellom barna, men min yngste er noen år yngre enn di 2 eldste, men han må stadig gi seg i diskusjoner for han er så liten enda at han ikke har verktøy til å nå frem til di eldste

Anonymkode: 28959...e0d

Jeg syntes dete begge driver i feil retning. Hans varn komner ikke til å endre oppførsel over natten. Og dette måltidsgreiene blir jo bare uhyggelig rundt bordet og kommer iallefall ikke til å få ungen til å spise mer variert. 

Også må du kamuflere litt mer. Så her må dere bestemme helt nye regler ved bordet når bonus er der. Tvang, sure miner og uvennskap pga dette kommer iallefall ikke til å fungere. 

Det som kan fungere er å møtes litt på midten, ta helt vekk noen elementer og legge til noen nye. Og mye positivitet er veldig bra. 

Barn tar etter hverandre.  Så her bør jo bonus ta litt etter dine barns matvaner. 

Du kan først og fremst prøve å unngå å lage noe det barnet ikke spiser. Men noe barnet spiser og til alle. Da får dere bort dette mat greiene  i noen måltider. 

Spiser ungen pølser i brød. Så lag det i starten. Far bør oppfordre til å feks prøve å ha på ketchup selv. Om dine gjør det å ikke bonus. Han bør vise og fortelle.  Og gjøre dette litt gøy. Som feks å si at ketchupen er i toppen på flaska når den sier schupp. Da er det lettere å få på. Blir det ketchup søl. Så le litt ta det litt ned, det gjør ingenting vi tørker opp. Dette kan skje den beste og ha litt munter tone. Men ikke press og mas ungen til å ha på selv. Spør heller, vil du prøve selv i dag eller?jeg vet du kan klare det.  La barnet ta del i sitt tempo. Etterhvert når det går fint. Kan du begynne å lage din mat. Men pass på at det altid er noe a

Barnet spiser på bordet.  Gjerne la dine barn ta litt del i hvirdan man skjærer opp osv. Og dropp regelen om å måtte smake på alt når bonus er der.  

Noen barn er ekstroverte og andre introvert.  Så dere må la bonus få trekke seg vekk når ønsker det.  Det må også dine barn lære seg at når  onus trenger tid for seg selv så kan de finne på noe annet.  Bonus er vel enebarn og 3 nye mennesker kan bli litt mye. 

Planlegger dere en felles utflukt. Så plalegger dere turen for alle. Men blir det stopp hos bonus drar du og dine barn. Si at dere gjerne vil at alle skal dra. Men ikke press. Etterhvert blir det lettere å dra på tur med alle. Når bonus er klar. 

Barn som blir presset går i vranglås. Enkelt og greit. Du heller liker ikke å bli presset til ting du ikke vil. Men man kan få til mye om man klarer å vekke litt nysgjerrihet hos dem. 

Min bonus ville ikke spise broccoli.  Så jeg begynte å leke med min mat og danderte broccoli som en skog på min talerken. Laget en liten historie om den skogen som forsvant inn i munnen min. Vips ville også bonus ha broccoli og egen historie 

Anonymkode: 2d212...43f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg syntes dete begge driver i feil retning. Hans varn komner ikke til å endre oppførsel over natten. Og dette måltidsgreiene blir jo bare uhyggelig rundt bordet og kommer iallefall ikke til å få ungen til å spise mer variert. 

Også må du kamuflere litt mer. Så her må dere bestemme helt nye regler ved bordet når bonus er der. Tvang, sure miner og uvennskap pga dette kommer iallefall ikke til å fungere. 

Det som kan fungere er å møtes litt på midten, ta helt vekk noen elementer og legge til noen nye. Og mye positivitet er veldig bra. 

Barn tar etter hverandre.  Så her bør jo bonus ta litt etter dine barns matvaner. 

Du kan først og fremst prøve å unngå å lage noe det barnet ikke spiser. Men noe barnet spiser og til alle. Da får dere bort dette mat greiene  i noen måltider. 

Spiser ungen pølser i brød. Så lag det i starten. Far bør oppfordre til å feks prøve å ha på ketchup selv. Om dine gjør det å ikke bonus. Han bør vise og fortelle.  Og gjøre dette litt gøy. Som feks å si at ketchupen er i toppen på flaska når den sier schupp. Da er det lettere å få på. Blir det ketchup søl. Så le litt ta det litt ned, det gjør ingenting vi tørker opp. Dette kan skje den beste og ha litt munter tone. Men ikke press og mas ungen til å ha på selv. Spør heller, vil du prøve selv i dag eller?jeg vet du kan klare det.  La barnet ta del i sitt tempo. Etterhvert når det går fint. Kan du begynne å lage din mat. Men pass på at det altid er noe a

Barnet spiser på bordet.  Gjerne la dine barn ta litt del i hvirdan man skjærer opp osv. Og dropp regelen om å måtte smake på alt når bonus er der.  

Noen barn er ekstroverte og andre introvert.  Så dere må la bonus få trekke seg vekk når ønsker det.  Det må også dine barn lære seg at når  onus trenger tid for seg selv så kan de finne på noe annet.  Bonus er vel enebarn og 3 nye mennesker kan bli litt mye. 

Planlegger dere en felles utflukt. Så plalegger dere turen for alle. Men blir det stopp hos bonus drar du og dine barn. Si at dere gjerne vil at alle skal dra. Men ikke press. Etterhvert blir det lettere å dra på tur med alle. Når bonus er klar. 

Barn som blir presset går i vranglås. Enkelt og greit. Du heller liker ikke å bli presset til ting du ikke vil. Men man kan få til mye om man klarer å vekke litt nysgjerrihet hos dem. 

Min bonus ville ikke spise broccoli.  Så jeg begynte å leke med min mat og danderte broccoli som en skog på min talerken. Laget en liten historie om den skogen som forsvant inn i munnen min. Vips ville også bonus ha broccoli og egen historie 

Anonymkode: 2d212...43f

Nå er bonusbarnet 12 år, så fungerer vel heller dårlig å leke med maten. 
skal snakke litt med kjæresten min å snakke litt med bonusbarnet om hvilke forventninger jeg har når vi er sammen, kanskje han selv kan komme med gode innspill

Anonymkode: 28959...e0d

[Grevling]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Husker hvor latterlig jeg syntes det var at kjæresten satt og pelte paprikaen av grandisen for sønnen sin. 😅

Anonymkode: fe179...a85

Å, herregud.
Og når barnet blir myndig så klør han seg i hodet og er frustrert over det ikke er like selvstendig som han selv var. Mange unge foreldre i dag gjør barna bjørnetjenester med helikopter rollen sin.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg syntes dete begge driver i feil retning. Hans varn komner ikke til å endre oppførsel over natten. Og dette måltidsgreiene blir jo bare uhyggelig rundt bordet og kommer iallefall ikke til å få ungen til å spise mer variert. 

Også må du kamuflere litt mer. Så her må dere bestemme helt nye regler ved bordet når bonus er der. Tvang, sure miner og uvennskap pga dette kommer iallefall ikke til å fungere. 

Det som kan fungere er å møtes litt på midten, ta helt vekk noen elementer og legge til noen nye. Og mye positivitet er veldig bra. 

Barn tar etter hverandre.  Så her bør jo bonus ta litt etter dine barns matvaner. 

Du kan først og fremst prøve å unngå å lage noe det barnet ikke spiser. Men noe barnet spiser og til alle. Da får dere bort dette mat greiene  i noen måltider. 

Spiser ungen pølser i brød. Så lag det i starten. Far bør oppfordre til å feks prøve å ha på ketchup selv. Om dine gjør det å ikke bonus. Han bør vise og fortelle.  Og gjøre dette litt gøy. Som feks å si at ketchupen er i toppen på flaska når den sier schupp. Da er det lettere å få på. Blir det ketchup søl. Så le litt ta det litt ned, det gjør ingenting vi tørker opp. Dette kan skje den beste og ha litt munter tone. Men ikke press og mas ungen til å ha på selv. Spør heller, vil du prøve selv i dag eller?jeg vet du kan klare det.  La barnet ta del i sitt tempo. Etterhvert når det går fint. Kan du begynne å lage din mat. Men pass på at det altid er noe a

Barnet spiser på bordet.  Gjerne la dine barn ta litt del i hvirdan man skjærer opp osv. Og dropp regelen om å måtte smake på alt når bonus er der.  

Noen barn er ekstroverte og andre introvert.  Så dere må la bonus få trekke seg vekk når ønsker det.  Det må også dine barn lære seg at når  onus trenger tid for seg selv så kan de finne på noe annet.  Bonus er vel enebarn og 3 nye mennesker kan bli litt mye. 

Planlegger dere en felles utflukt. Så plalegger dere turen for alle. Men blir det stopp hos bonus drar du og dine barn. Si at dere gjerne vil at alle skal dra. Men ikke press. Etterhvert blir det lettere å dra på tur med alle. Når bonus er klar. 

Barn som blir presset går i vranglås. Enkelt og greit. Du heller liker ikke å bli presset til ting du ikke vil. Men man kan få til mye om man klarer å vekke litt nysgjerrihet hos dem. 

Min bonus ville ikke spise broccoli.  Så jeg begynte å leke med min mat og danderte broccoli som en skog på min talerken. Laget en liten historie om den skogen som forsvant inn i munnen min. Vips ville også bonus ha broccoli og egen historie 

Anonymkode: 2d212...43f

Herregud, slutt å kalle en unge for «bonus». Var det du som gjorde det i en annen tråd også? 

Anonymkode: d383c...9aa