Gå til innhold

Barn bor med broren til moren


Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Kanskje litt merkelig topic, men skal prøve å si litt mer.

Mitt barn bor nå sammen med sin mor. Dem bor hos broren til Moren, altså barnets onkel. Barnet er litt over 1 år. Dem bor ikke i Norge. Og jeg har desverre ikke mulighet til å bo i det landet.

Jeg overdriver kanskje mye nå, men er redd at ungen min får ett ekstremt tett bånd til sin onkel. 

Jeg har ikke hatt noe bra forhold til denne personen, og barnet og moren flyttet for ikke så lenge siden fra Norge til sitt hjemland. 

Broren har vært mye av pådriver for at dem skulle gjøre det. Og nå får jeg nesten aldri sett mitt eget barn.

Uansett, poenget er som sagt jeg er redd for at ungen blir mer knyttet til sin onkel enn sin egen far. Spesielt nå som Dem skal bo sammen. 

Nå ser ungen han daglig, men sin egen far kanskje 1-2 uker annenhver måned. Som sagt mulig jeg overtenker, men liker det ikke.

 

Anonymkode: c5f12...ecb

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Det er jo naturlig at ungen knytter tettere bånd med en person den ser hver dag.

Anonymkode: 26b76...501

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet

For en rar måte og skrive

Barn bor med onkelen sin.

Anonymkode: 53778...d0f

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Barn trenger flere pålitelige voksenpersoner enn bare mor og far. En god og trygg onkel er en gave ikke alle barn er forunt.

Anonymkode: f4f90...20f

  • Liker 2
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

For en rar måte og skrive

Barn bor med onkelen sin.

Anonymkode: 53778...d0f

Det var det du klarte å kommentere ?😳

Anonymkode: 64d42...ee4

AnonymBruker
Skrevet

Skjønner deg godt, men lite du får gjort med det

Anonymkode: 64d42...ee4

AnonymBruker
Skrevet

Siden de bor sammen, knytter de bånd. Han blir (desverre) som en farsfigur om han ønsker det. 

 

Her har vi hatt onkel boende i perioder, men pappaen har vært tilstede. Her har onkelen blitt mer en slags bror/kul onkel. 

Anonymkode: 13ac3...e98

  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
26 minutter siden, AnonymBruker said:

Barn trenger flere pålitelige voksenpersoner enn bare mor og far. En god og trygg onkel er en gave ikke alle barn er forunt.

Anonymkode: f4f90...20f

Forsåvidt enig, men nå blir det jo nesten bekostning av faren. 

Anonymkode: c5f12...ecb

AnonymBruker
Skrevet
22 minutter siden, AnonymBruker said:

Siden de bor sammen, knytter de bånd. Han blir (desverre) som en farsfigur om han ønsker det. 

 

Her har vi hatt onkel boende i perioder, men pappaen har vært tilstede. Her har onkelen blitt mer en slags bror/kul onkel. 

Anonymkode: 13ac3...e98

Akkurat det, nå blir heller jeg en kul onkel. 

Han har 2 barn også som ikke bor hos han. Jeg er ikke så fan av hvordan han har oppdratt dem.

Anonymkode: c5f12...ecb

AnonymBruker
Skrevet

Det er ikke noe du får gjort med det når mor og barn har flyttet. Hvis dere hadde felles foreldreansvar, så er vel dette noe du har godkjent?

Du vil jo være en fraværende far når dere ikke bor i samme  land, så du får bare håpe på at onkelen tar godt vare på både mor og barn.

Anonymkode: d1385...200

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
10 minutter siden, AnonymBruker said:

Akkurat det, nå blir heller jeg en kul onkel. 

Han har 2 barn også som ikke bor hos han. Jeg er ikke så fan av hvordan han har oppdratt dem.

Anonymkode: c5f12...ecb

Du er fremdeles pappa for barna dine. De fleste barn har en idé om mamma og pappa som spesielle personer. Du kan være en veldig god pappa selv om du ikke ser dem daglig. Onkel er bare onkel, selv om han kanskje er den som på mange måter fyller papparollen. Han er likevel ikke pappa.

At du har barn med en kvinne som bor i et annet land er fordi du en gang gjorde et valg om å ha sex med denne kvinnen, kanskje til og med planla å få barn sammen. Da medfører det en risiko for at hun velger å flytte bort, og da kanskje med barnet. Selv foreldre som er bosatt i Norge ser barna sine sjeldnere på grunn av avstand. Det betyr ikke at man ikke kan være en god og trygg forelder.

Noen adoptivbarn tenker mye på sine biologiske foreldre og trekkes mot dem tross at de elsker sine adoptivforeldre, om det er en trøst?

Anonymkode: f4f90...20f

AnonymBruker
Skrevet
22 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er ikke noe du får gjort med det når mor og barn har flyttet. Hvis dere hadde felles foreldreansvar, så er vel dette noe du har godkjent?

Du vil jo være en fraværende far når dere ikke bor i samme  land, så du får bare håpe på at onkelen tar godt vare på både mor og barn.

Anonymkode: d1385...200

Litt mer komplisert enn det. Nei jeg har ikke godkjent at moren skulle ta med barnet ut. 

Og denne onkelen har jeg desverre null tillit til, men han har søsteren sin rundt lille fingeren. Det han sier er lov. 

Anonymkode: c5f12...ecb

AnonymBruker
Skrevet

Det høres veldig vondt ut. Egentlig uavhengig av at barnet bor med onkelen. Men som jeg tolker det, bidrar kanskje han til at du ikke får se barnet. Og da syns jeg ikke det er det minste rart at du føler som du gjør.

Jeg hadde reagert med en sorg jeg ikke kunne forestille meg om mannen hadde tatt med barna til utlandet, og jeg ikke fikk se dem. Jeg hadde nok fått vonde følelser overfor søsteren hans, dersom han hadde flyttet inn hos henne med barna. Og det uavhengig av hvem søsteren til mannen er, jeg er til og med så heldig at jeg syns hun er ei fornuftig dame. Men jeg elsker barna mine, og jeg vil jo være den som er der i hverdagen med dem. 

Her kjenner vi på KG ikke historien. Men uansett, og uavhengig av alt, må det være fryktelig vondt å bli fratatt barnet sitt slik. 

 

Anonymkode: 18e10...a7b

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...