Samboer går fra meg hvis jeg ikke blir med på et barn til.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Her tenker jeg du har vært dum og uærlig, og det biter seg i halen nå. 
All ære til din samboer at hun står fast på sine krav istedenfor å gå gjennom livet med et stadig savn eller et sinne mot deg som ikke var ærlig. 
Å få barn er nok på mange måter et sterkere instinkt hos kvinner enn hos menn, og dette må du faktisk forholde deg til hvis du er sammen med en barnløs fertil kvinne. 
 

Mitt beste råd er å gi henne et barn til. 
Du vil ikke angre når du først har barnet og blir glad i det. 
Derimot vil du kanskje angre hvis hun går fra deg. - og det håper jeg for hennes del at hun gjør. 
Smerten ved å ikke få de barna en dypt ønsker seg er enorm… 

Hilsen en med erfaring….

Anonymkode: 52a48...1a6

Jeg gikk fra min eksmann pga dette. Prøver nå med ny samboer. Angrer at jeg kastet bort så lang tid på eksen. Opp til deg Hi, men hun har bestemt seg. Spørsmålet er om du vil bli single eller ikke.

Anonymkode: 82fa9...614

[AnonymBruker]

Brunello skrev (5 timer siden):

Det er alltid lov å endre mening når det gjelder barn, så man er aldri sikret å få set antall barn man snakker om.

Mange damer satser for øvrige på at de skal overtale mannen til å få flere barn enn han ønsker. Er det noe bedre?

I tilfeller som dette er det nesten som jeg håper dama flytter ut, og så viser det seg at hun ikke kan få flere barn. Så ender hun opp alene mer et barn annenhver uke.

Selvfølgekan man endre mening. Men du kan ikke kreve at det er konsekvensfritt.

Han har visst det hele tiden at flere enn ett barn har vært et keav. Han har holdt henne for narr og lurt henne, i tro om å slippe unna konsekvens fritt. Det er jo å gamble. Dessuten så har han jo ikke da gitt henne noen grunn til å stole på dethan sier.  Mår man lyver om så storeog viktige spm som barn er

Anonymkode: 9ec7a...5bd

[Brunello]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Selvfølgekan man endre mening. Men du kan ikke kreve at det er konsekvensfritt.

Han har visst det hele tiden at flere enn ett barn har vært et keav. Han har holdt henne for narr og lurt henne, i tro om å slippe unna konsekvens fritt. Det er jo å gamble. Dessuten så har han jo ikke da gitt henne noen grunn til å stole på dethan sier.  Mår man lyver om så storeog viktige spm som barn er

Anonymkode: 9ec7a...5bd

Jeg anser konsekvensene for kvinnen som ekstreme. Hun velger bort barnet sitt 50% av tiden for kanskje å få et til.

Jeg er heller ikke enig i at ts har foreldet samboeren. Han har vært vag og uklar, men han har tenkt at det ordner seg. Han har til og med kanskje hatt et håp om at gan får lydt på et barn til.

[AnonymBruker]

Nå må du finne ut av hva som er viktig for deg. 

Anonymkode: dd1cb...27b

[MariaIsabel]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Rare kommentarer her. Folk tvinger ts til å få barn han ikke ønsker...

🤷‍♀️🤷‍♀️ 

Anonymkode: 1bfc4...38f

Hvor leser du at noen tvinger ham? Folk sier jo bare at han må velge, råd ifht hva de selv ville valgt, og noe kritikk for at han ikke var tydelig/ærlig fra starten av. 

[Jordnær]

Jeg synes det er dårlig gjort av henne å gjøre dette til ditt valg. Om hun vil ha et barn til og derav forlater deg for det er det hennes valg. Ikke et enkelt valg, men likefullt hennes. Å gi deg et ultimatum fremstår som manipulasjon fra hennes side for å få deg til å gå med på hennes ønske. Det er iallefall hun som må ta ansvar for det valget mener jeg og ikke innlemme deg som «skyld» i det. Men selvfølgelig på den andre side, er det nok en konsekvens av å ikke ha vært tydelig nok fra din side. Om du visste at hun ønsket seg flere og hvor viktig det var og tenkte at det skulle gå seg til har du jo sånn sett ikke tatt nok hensyn du heller. Og nå må du nok ta konsekvensen av det, enten på den ene eller andre måten. Begge deres ønsker er like viktige, så skal dere begge oppfylle de må dere nok gå fra hverandre. Da må du heller tenke på om det er verdt det. Ikke lett dette ❤️ 

[Amistad]

Det er jo noen som raskt fyker inn på privaten og snipp snipp ... uten å si noe, og så er det bare å prøve i vei. Masse god sex ... og oftere enn normalt en lang periode. Jeg har altså ikke gjort det, og jeg anbefaler det ikke, for da lurer du jo henne igjen ... 

[AnonymBruker]

Mitt eldste barn strever en del, og det er til tider mye oppfølging. Yngste er en normal toåring med alt det fører med seg. Samboeren min bidrar nok mest med den yngste, og hun er virkelig en god mamma, jeg ser jo det..

 

Har en sånn gnagende følelse av at jeg har lest om dette forholdet før her inne, men da fra kvinnens ståsted.

Si meg - er det egentlig sånn at din samboer i praksis stort sett er alenemor for yngste barnet ditt allerede….?

Hvor mye oppfølging trenger egentlig 10-åringen? Går ungene sammen? Eller er det farlig for yngste å være alene rundt eldste….? Spør fordi sånn var det i den tråden jeg husker fra før.

Men uansett om dette ikke har noen kobling.

Om din samboer alt tar det meste av jobben med yngste - så ligger det nok kanskje noe mer til grunn her, enn kun at hun ønsker seg et barn til.

Føler hun seg alene i forholdet? Kan dere gjøre ting sammen som en familie når din eldste er der? Eller må hun og yngste finne på ting alene, mens du håndterer eldste….? 

For i så tilfelle, om hun alt i praksis føler seg som en alenemor, så er nok det at hun kanskje kan gi sitt barn et søsken med samme far stort sett det eneste som holder henne igjen i forholdet.

Vil du ikke det heller, så er kan det være veldig liten grunn igjen for henne til å fortsette å leve med deg.

Og om din eldste er utagerende (?), ikke trygg for yngste (?) -  og i hvert fall får minst oppmerksomhet og oppfølging av deg som far - så må du tenke på om det kan bli et bedre liv for din yngste å ikke bo sammen med deg og eldste.

 

Anonymkode: 5f828...56b

[AnonymBruker]

Du har jo sånn sett inngått en avtale med henne i starten av forholdet. Hun sa hun ville ha flere barn, du valgte å inngå forhold til henne - på det premisset. Utrolig dårlig gjort av deg å trekke deg nå. Her må du bare holde ditt ord.

Anonymkode: 873ff...ff3

[MariaIsabel]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Den som ikke vil ha flere barn har veto. 

Å gjøre barnet sitt til skilsmissebarn for å få flere barn er skikkelig egoistisk. 

Anonymkode: fda28...ae7

Det er egoistisk å gå fra personen som villedet henne for å få det livet hun hele tiden var klar på at hun ønsket? Joda, det er egoistisk i den forstand at det handler om hennes behov, men mener du virkelig at hun skal godta å droppe det (sannsynligvis) viktigste i livet hennes for å bli med fyren som lurte henne til det? 

Hun kan ikke tvinge ham til å få flere barn, men han kan ikke tvinge henne til å ikke få flere heller.

[AnonymBruker]

Nei nei, man har ingen garantier i livet. Kanskje TS faller ned fra taket i morgen og blir lam fra halsen og ned. Men vi behøver kanskje ikke gå ut fra katastrofescenarier når vi planlegger livet. Så vanlig er det ikke.

 

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Det vet man ikke. 

Og i tillegg...Fortsetter de sammen og får et barn til, kommer ts alltid til å huske at han ble presset til det...

Anonymkode: 1bfc4...38f

 

Gliffy skrev (7 timer siden):

Dette har man ingen garanti for. Hvis man får et friskt og velfungerende barn, så ja, men man kan også få barn som har omsorgsbehov på den ene eller andre måten hele livet. Også der det eskalerer dersom barnet blir eldre og det egentlig går helt fint i de yngste årene. Og det er dessverre ganske vanlig, syns halvparten av de jeg kjenner med barn har minst ett med en eller annen diagnose og spesielle behov. 

Anonymkode: 7d176...99f

[AnonymBruker]

Amistad skrev (6 minutter siden):

Det er jo noen som raskt fyker inn på privaten og snipp snipp ... uten å si noe, og så er det bare å prøve i vei. Masse god sex ... og oftere enn normalt en lang periode. Jeg har altså ikke gjort det, og jeg anbefaler det ikke, for da lurer du jo henne igjen ... 

Du har sett litt for mye Exit. Kjenner flere menn som ble impotente pga sterilisering. 

Anonymkode: 82fa9...614

[MariaIsabel]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

NB! Sterilisering nå! Hvis ikke allerede utført, hun kommer til å lure deg.

Jeg synes du er god som setter grenser og ikke tar på deg mer enn du tenker det er rimelig å kunne håndtere på en god måte 

Anonymkode: cc855...73e

Hun har vært ærlig hele veien, imens han har lurt henne, men du tenker likevel at hun kommer til å lure ham ..? Hvorfor?

Det er viktig å sette grenser for seg selv. Det går begge veier, og det er det hun har gjort. Hun var tydelig hele veien på at hun ønsket flere barn, og han lurte henne. Grensen hennes er å ikke måtte leve med konsekvensene av at han lurte henne, så enten må han ombestemme seg, eller så går hun for å få livet hun ville ha.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg er en mann i slutten av trettiårene. Fra et tidligere forhold, så har jeg et barn på 10 år, og så har jeg et barn på 2 år med min nåværende samboer.

Samboeren min vil ha et barn til, det har hun i grunn vært tydelig på siden vi møttes, at barn var viktig for henne, og jeg må innrømme at jeg kanskje ikke var tydelig nok da på hva jeg tenkte. Jeg tenkte bare at det ordner seg.

Mitt eldste barn strever en del, og det er til tider mye oppfølging. Yngste er en normal toåring med alt det fører med seg. Samboeren min bidrar nok mest med den yngste, og hun er virkelig en god mamma, jeg ser jo det..

Nå har hun på en måte satt et ultimatum; hvis jeg ikke blir med på et barn til, så flytter hun ut med barnet vårt. Hun vil prøve på et barn til, og hvis jeg ikke vil, så skal hun prøve med donor. For å få til det, så må hun bo alene. Hun sier hun er såret over at ikke jeg var ærlig helt i starten med at jeg mest sannsynlig ikke ville ha flere barn med henne, spesielt siden hun var så ærlig om det.

Jeg skjønner jo hva hun mener, men jeg tror ikke jeg orker flere barn. To holder for meg. Samtidig vil jeg heller ikke ha to barn med to ekser, og to samværsavtaler. Jeg vet hvor vondt det er å ikke bo med barnet mitt..

Hva skal jeg gjøre?

 

Anonymkode: a55a9...6fe

Denne var vond…livet altså. Kan virkelig oppstå beintøffe valg vi aldri drømte om å komme opp i.

Men livet skjer og man må bare stole på magefølelsen og gjøre det beste ut av det. 

Selv mistet jeg to ‘store kjærligheter’ fordi jeg ikke ønsket meg barn. Aldri. Ene var jeg sammen med fra jeg var 25-30 og han andre fra jeg var 32-36. Var ærlige med begge fra start om mitt ståsted mht barn. Antagelig trodde de ikke helt på det og trodde jeg skulle få lyst på. Så da de opplevde jeg stod på mitt gjorde de det slutt på en ryddig måte.

Så fant jeg meg en ny mann helt uventet to år senere og jaggu ble det to barn på rappen like etter det. Helt plutselig stemte alt og selvfølgelig skulle jeg ha barn med ham!

Så det jeg prøver å si er at du bare må stole på din egen magefølelse. Hun kan ikke presse deg. Du må stole på deg selv. Du elsker henne nok, men spørsmålet er om du elsker henne med 2 barn som gjør hverdagen mer komplisert med det samme. Enten det gjelder hverdag, ferier og opplevelser. Men 3 barn handler alt om barna i minst 16-17 år til. Oftest lengre.

Jeg tror jeg ville sett litt an hvordan denne krangelen utartet seg. Hvor fiendtlig den blir. Om dere behandler hverandre fint. La det bli en pekepinn for hvordan du ser for deg fremtiden med denne kvinnen. Med eller uten et barn til. Så tar du et valg om brudd eller ei der i fra.

Husk. Står begge på sitt så har egentlig BEGGE  valgt bort samboeren sin til fordel for barn/ikke barn. Barnet eller fraværet av det betyr med andre ord mer enn samboeren.

Anonymkode: 10706...874

[MariaIsabel]

Brunello skrev (6 timer siden):

Det er alltid lov å endre mening når det gjelder barn, så man er aldri sikret å få set antall barn man snakker om.

Mange damer satser for øvrige på at de skal overtale mannen til å få flere barn enn han ønsker. Er det noe bedre?

I tilfeller som dette er det nesten som jeg håper dama flytter ut, og så viser det seg at hun ikke kan få flere barn. Så ender hun opp alene mer et barn annenhver uke.

Dette handler jo ikke om at han har endret mening. Han har hatt den meningen hele tiden, men lagt skjul på det ...

Det er selvsagt ikke bra å håpe at mannen skal ombestemme seg over tid heller, om han har vært klar på hva han vil, men da har i det minste begge vært ærlige på hva de ønsker.

I mitt tilfelle, så hadde jeg et barn fra før av da jeg møtte mannen min, men ønsket meg flere. Har alltid sett for meg 4 barn. Det snakket vi om tidlig. Han ønsket seg i utgangspunktet ikke barn, men var åpen for muligheten. Jeg måtte da ta et valg - selv om jeg håpet at han ville ombestemme seg, så var jeg ikke garantert det, og ville jeg kunne leve med å ikke få flere? Sønnen min var da 6 år, og jeg hadde aldri tenkt at det skulle være så stor aldersforskjell på barna mine, så om jeg skulle ha flere, kunne det ikke være for lenge til. Datingmarkedet hadde til da vært rimelig deprimerende, med partnervold, alkoholikere og narkomane, og her hadde jeg en virkelig flott fyr, hvor det eneste problemet var at han ikke hadde tenkt å få barn, og han var likevel positiv ifht å evt ta en stefar-rolle for min sønn. Jeg håpet inderlig at han skulle ombestemme seg, men bestemte meg også for at jeg kunne leve med det dersom han ikke gjorde det. Vi venter nå førstemann sammen etter å ha slite med tidlig overgangsalder hos meg (i 20-årene), og endelig suksess med IVF. Etter det skal vi ha en til, som er ønsket av begge. Far til min sønn er nå helt ute av bildet, og mannen min har rollen som pappa til ham 100%.

Jeg synes ikke jeg gjorde noe galt i å ønske at han skulle ombestemme meg, så lenge jeg aldri hadde noen plan om å presse ham, eller lure ham til det. Vi var begge ærlige om hva vi ønsket og tenkte, og hadde en åpen dialog om det hele veien, og da han sa han var åpen for å vurdere barn, så mente han det. Svært mange menn sier at de kanskje vil ha barn senere, selv om de egentlig ikke mener det, og gir dermed kvinnen falskt håp om at han skal ønske det etterhvert (sikkert noe slikt ts har gjort).

Hvordan kan du sidestille et ønske om at noen skal ombestemme seg med at noen lurer noen andre inn i et forhold på falske premisser? Med mindre det du egentlig snakker om er kvinner som sier de ikke må ha barn, for så å slutte på prevensjon i hemmelighet - det er selvsagt helt forkastelig, og absolutt ikke noe bedre enn det ts har gjort - men jeg ser isåfall ikke relevansen til denne situasjonen?

Hvor kommer ønsket om at hun skal få drømmen sin knust fra, bare fordi hun nekter å leve med å ha blitt lurt?

[MariaIsabel]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Og denne drømmen hennes vil gå negativt ut over de barna hun allerede har, da er helt tydelig at det er kun hennes behov hun bryr seg om, ikke barna

Anonymkode: 701b9...f3f

Hvorfor skriver folk "de barna hun har"? Hun har et barn, han har to. 

[AnonymBruker]

MariaIsabel skrev (1 minutt siden):

Hvorfor skriver folk "de barna hun har"? Hun har et barn, han har to. 

Eh hun går inn i ett forhold med en som haar barn, oppegående regner det som egne barn

Anonymkode: 6ac65...7c3

[AnonymMisbruker]

9 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg er en mann i slutten av trettiårene. Fra et tidligere forhold, så har jeg et barn på 10 år, og så har jeg et barn på 2 år med min nåværende samboer.

Samboeren min vil ha et barn til, det har hun i grunn vært tydelig på siden vi møttes, at barn var viktig for henne, og jeg må innrømme at jeg kanskje ikke var tydelig nok da på hva jeg tenkte. Jeg tenkte bare at det ordner seg.

Mitt eldste barn strever en del, og det er til tider mye oppfølging. Yngste er en normal toåring med alt det fører med seg. Samboeren min bidrar nok mest med den yngste, og hun er virkelig en god mamma, jeg ser jo det..

Nå har hun på en måte satt et ultimatum; hvis jeg ikke blir med på et barn til, så flytter hun ut med barnet vårt. Hun vil prøve på et barn til, og hvis jeg ikke vil, så skal hun prøve med donor. For å få til det, så må hun bo alene. Hun sier hun er såret over at ikke jeg var ærlig helt i starten med at jeg mest sannsynlig ikke ville ha flere barn med henne, spesielt siden hun var så ærlig om det.

Jeg skjønner jo hva hun mener, men jeg tror ikke jeg orker flere barn. To holder for meg. Samtidig vil jeg heller ikke ha to barn med to ekser, og to samværsavtaler. Jeg vet hvor vondt det er å ikke bo med barnet mitt..

Hva skal jeg gjøre?

 

Anonymkode: a55a9...6fe

Sleng den på bordet og lag en unge til. Det er enklere når de er to tette. Merker ikke forskjell på en eller to unger i den alderen når våken netter og sånt er over. 

[MariaIsabel]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Men hva hvis han i utgangspunktet hadde ønsket seg 2 til, men at når han fikk barnet med samboer kjente han at han ikke orket mer? 

Det er mange som går med på å få et barn til for å tekkes samboer, for så å leve et liv de egentlig ikke orket/ville ha. De er glad i barna sine, men de har ikke igjen noe til partner eller seg selv. De har kanskje ikke nok til alle barna en gang, noe de hadde før de økte med siste barnet (den berømte dråpen som får det til å renne over...). Etter noen år blir det slutt fordi forholdet ikke hadde en sjans da det ble neglisjert.

Jeg synes det er helt sykt å skulle bryte opp (enda en!!!) familie for å få et barn til. Denne dama her er utrolig egoistisk som er villig til å sørge for at barn nummer to også blir et barn med to hjem, bare fordi hun vil ha flere.

Anonymkode: 43b64...abb

Hva hvis? Hvordan er det relevant når det ikke er situasjonen her? Han har ikke ombestemt seg - han visste fra starten hva han ville, men var ikke ærlig om det.

Bryte opp enda en familie? Det er han som har barn fra før av - hun har ikke brutt opp noen familie ... Hun har et barn. Hun kan da ikke klandres for at mannen og eksen hans gikk fra hverandre ..?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg syntes sånn er litt dårlig gjort jeg. Damer har en utgangsdato på å kunne bli gravid. Og jeg syntes det er alt for mange menn som som får dette spm tidlig i forholdet. Noe man får  fordi det er jo bortkastet tid å bli sammen med noen som ikke vil ha barn.

Så sier du at du vil ha barn, bør du kjøre det løpet ut som du har lovet. Eller i de5 minste burde du ha valgt å gå selv den dagen du innså at du ikke ville ha flere  barn. 

Her får du ikke i både pose og sekk. Dama og ingen flere barn. Så du må jo selv velge. 3 unger er ikke så me mer enn to unger. Har en bonus som krevde mye, mens mine to ikke så mye, selv om begge er adhd barn. Dvs bonus har også adhd pluss litt til.  

Syntes ikke det har vært overveldende mye og de er en flokk jeg er super stolt av. Litt ekstra innimellom har det selvsagt vært.  Men jeg syntes da ikke synd på  meg selv av den grunn. 

Uansett ikke lov damer unger du ikke har tenkt å bli med på.

Hvis hun velger å bli og ha ettbarn med deg, kommer hun til å være veldig bitter for det resten av livet. Så ikke sikkert forholdet deres blir så bra fremover heller. Du blir bare mannen som lurte henne og tok vekk muligheten til ett barn til hun kommer til å lengte etter og savne. 

Jeg var veldig tydelig på at det skulle være to og to tette. Var han ikke interessert i det fikk han gå. Han sa nemlig at han ikke ville ha fler, enn den ene han hadde. Det ble to og to tette.

Hadde han lovet meg disse to og trekt det tilbake,  da hadde jeg gått. 

Anonymkode: 9ec7a...5bd

 

Det er lov til å ombestemme seg, både for menn og kvinner. De har også barn fra før av. Denne dama er nada å samle på.

Anonymkode: 96487...96f