Vi som har barn med adhd og autisme

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Heier på dere!

Jeg er voksen med autisme og adhd. Skolen var et mareritt. Jeg prøvde å passe inn, men det ble feil uansett hva jeg gjorde. Lærerne ble aldri fornøyd. Enten var jeg for bråkete, eller var jeg for stille. Jeg tok ting bokstavlig, og ble sendt til rektor eller gangen. 

Jeg havnet skikkelig utpå, røyka hasj, kom full på skolen og skulka så mye at jeg ikke fikk fullført videregående.

Fikk ikke diagnosen før jeg var voksen, og da falt brikkene endelig på plass.

Nå har jeg utdanning, en god jobb som gir meg mestring og glede, god inntekt så jeg kan forsørge meg og barna mine. Forhold klarer jeg ikke å håndtere, så det har jeg gitt opp, men jeg er veldig lykkelig uten en mann!

Vet ikke helt hva jeg vil med å dele denne historien, det hadde ikke noe med innlegget å gjøre. Eller kanskje litt, for foreldrene mine ga meg aldri opp. De heia på meg, og tilga alle sinneutbrudd og fyllehistorier og pengetrøbbel og alt! De kjempet for at skolen skumme være en bra plass for meg. De har allltid vært der og støttet meg, selv om de ikke visste hva de skulle gjøre med meg. Og det er nok det som har redda meg!

Så ja - HEIA DERE SOM ALDRI GIR OPP❤️❤️❤️ 

Anonymkode: 8a780...b0e

Takk for at du delte historien din! ❤️ Som mamma til ei i ungdomsskolen med autisme er jeg så bekymret for om den vanskelige skoletiden skal ødelegge for fremtiden - og hva slags fremtid har hun? Er det noe i det hele tatt jeg kan gjøre for å påvirke den i positiv retning? Slike tanker.... Som deg har min datter gode evner og det er så godt å høre at det KAN gå bra, selv om ungdomsårene er veldig vanskelige både for henne og familien rundt.

Tenker at det er lurt å energiøkonomisere, alt (både jobb, mann og barn) blir for mye. Kjenner voksne autister som har måttet prioritere lignende - skal jeg ha barn eller jobb? Begge deler blir for mye. Osv. Bare man er bevisst dette og tar grep om livet sitt, kan det gå veldig bra.

Anonymkode: cf2ea...e6c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Takk for at du delte historien din! ❤️ Som mamma til ei i ungdomsskolen med autisme er jeg så bekymret for om den vanskelige skoletiden skal ødelegge for fremtiden - og hva slags fremtid har hun? Er det noe i det hele tatt jeg kan gjøre for å påvirke den i positiv retning? Slike tanker.... Som deg har min datter gode evner og det er så godt å høre at det KAN gå bra, selv om ungdomsårene er veldig vanskelige både for henne og familien rundt.

Tenker at det er lurt å energiøkonomisere, alt (både jobb, mann og barn) blir for mye. Kjenner voksne autister som har måttet prioritere lignende - skal jeg ha barn eller jobb? Begge deler blir for mye. Osv. Bare man er bevisst dette og tar grep om livet sitt, kan det gå veldig bra.

Anonymkode: cf2ea...e6c

Du har nok rett i at alt blir kanskje for mye. Jeg er inne i en god periode nå, jeg mestrer både jobb og barna mine, men det har vært vanskelig og tøft! Men igjen, der har besteforeldre på begge sider vært fantastiske. Mamma har stilt opp mye, passet barn, hentet i barnehagen osv. I perioder går jeg på små smeller, og så blir jeg sykemeldt. Men med rutiner, ryddig og organisert hus, fast innhentingsrutine på kveld og helg, går det!

Jeg har ikke hatt det bra i forhold. Som en med audhd har jeg omtrent utslettet meg selv for at samboeren skulle like meg og ikke bli sint. Slik har det vært i alle forhold. Foreldrene mine har prøvd å si fra, men da har jeg jo eksplodert  Nå ser jeg jo hva de snakket om, og jeg er så glad for at de fortsatt er på min side❤️ 

Jeg tror barna deres har gode forutsetninger for å klare seg bra! De har jo fått diagnosene tidlig, og har dere på laget sitt. 

Jeg vet ikke helt hva jeg kan si om å påvirke barna i positiv retning. Jeg har funnet ut selv hva jeg ville, og alltid hatt støtten der. Men i ungdomsårene var jeg en bombe som gitt av når som helst. Prøvde mamma å snakke med meg eksploderte jeg og gikk på rommet mitt. Jeg skjønner ikke hvordan hun klarte å ta i mot meg med åpne armer noen timer senere. 

Gi barna deres mestring og selvtillit. Det er kanskje et tips, men jeg er sikker på dere allerede gjør det. Aldri gi opp, alltid vær der selv etter eksplosjoner over ingenting. Jeg gjorde aldri det på skolen, bare hjemme der jeg var trygg. Stakkars foreldrene mine🫣

Finnes det en utdanning eller jobb der hun kan bruke sine talenter, interesser og slikt? Om dere snakker litt om det, kanskje hun får et prosjekt å jobbe med? Prosjekt få-en-utdanning!

Jeg vet jeg skriver rotere og alt for mye her. Gjør det når jeg blir engasjert…🫣

Anonymkode: 8a780...b0e