-

[Pingleton]

-

Endret 1. mai av Pingleton

[visp]

Jeg vil tippe det er mye ubehag i henne, og at dette er hvordan det kommer ut. Om det er en familie i oppløsning allerede, så føler hun nok situasjonen veldig vanskelig. Vet ikke helt hvordan jeg ville gripe det fatt, men kanskje si det litt mer med alvor og i en rolig stund. Ta det opp som et spørsmål kanskje når dere er alene?

[Pingleton]

visp skrev (4 minutter siden):

Jeg vil tippe det er mye ubehag i henne, og at dette er hvordan det kommer ut. Om det er en familie i oppløsning allerede, så føler hun nok situasjonen veldig vanskelig. Vet ikke helt hvordan jeg ville gripe det fatt, men kanskje si det litt mer med alvor og i en rolig stund. Ta det opp som et spørsmål kanskje når dere er alene?

Huff ja, det er nok det. Familien er ikke i oppløsning på den måten, forholdet mellom henne og faren min er bra (så vidt jeg vet) - men det har vært endel problemer i familien de siste årene, knyttet til storebroren min som sliter veldig psykisk. Men det at hun har begynt å oppføre seg sånn gjør at jeg (eller noen andre i familien) får lyst å oppholde oss i familiesettinger, og det gjør jo sikkert at hun blir enda mer desperat. 

Jeg liker henne som person, når vi er en og en. Da er hun ikke sånn her, i like stor grad (selv om hun også da snakker MYE og ikke hører så godt etter) 

Endret 28. april av Pingleton

[visp]

Pingleton skrev (6 minutter siden):

Huff ja, det er nok det. Familien er ikke i oppløsning på den måten, forholdet mellom henne og faren min er bra (så vidt jeg vet) - men det har vært endel problemer i familien de siste årene, knyttet til storebroren min som sliter veldig psykisk. Men det at hun har begynt å oppføre seg sånn gjør at jeg (eller noen andre i familien) får lyst å oppholde oss i familiesettinger, og det gjør jo sikkert at hun blir enda mer desperat. 

Jeg liker henne som person, når vi er en og en. Da er hun ikke sånn her, i like stor grad (selv om hun også da snakker MYE og ikke hører så godt etter) 

Hun føler kanskje at stemningen er trykkende når dere er mange, eller er redd for at noe galt skal sies etc. Det er bra du liker henne godt en til en. Da slapper hun nok mer av. Er dere flinke til å hjelpe henne når dere er samlet? Sånn at ikke alt faller på henne; med mat, oppvask, etc?

[Pingleton]

visp skrev (Akkurat nå):

Hun føler kanskje at stemningen er trykkende når dere er mange, eller er redd for at noe galt skal sies etc. Det er bra du liker henne godt en til en. Da slapper hun nok mer av. Er dere flinke til å hjelpe henne når dere er samlet? Sånn at ikke alt faller på henne; med mat, oppvask, etc?

Absolutt - men hun har en tendens til å finne problemer; ikke synes noe er godt nok vasket, klage på at man ikke har tent lys, osv. 

[AnonymBruker]

Kan kjenne meg igjen i en mor som snakker mye, hater stillhet. Hun hører ikke etter når andre snakker så ofte forteller hu usannheter videre fordi hu hører liksom det hu vil høre. Hun er veldig energikrevende å være med over lengre perioder. Hun snakker også over andre når de snakker og går aldri inn i et rom stille. Hun er bastant og litt trangsynt. 
 

Nå har jeg barn så jeg håper jeg kan lære henne opp gjennom de.. jeg sier for eksempel til barna «dere kan ikke snakke over andre det er frekt» «du må svare når andre forteller deg noe, det er høflig» «nå ble det veldig høyt lydnivå her, vi må snakke lavere» osv… 

Det har ikke helt gått inn hos henne men jeg jobber med saken. 

Anonymkode: 404d2...fed

[AnonymBruker]

Pingleton skrev (10 timer siden):

Jeg har en mor som konstant lager lyd / snakker høyt når familien samles. Hun snakker KONSTANT sånn at ingen andre slipper til, selv hvis jeg spør en annen et spørsmål svarer hun for dem og lar oss ikke fullføre setningen. For å fullføre setningen vi begynte på må man INSISTERE ved å snakke kjempehøyt oppå henne - og det er utrolig frustrerende og ikke minst slitsomt. Alle familiemøter blir en kamp for å få inn et eneste ord, eller å få høre et eneste ord fra noen andre. Og hvis hun ikke snakker lager hun dritmye lyd likevel, hun synger høyt eller snakker kjempehøyt til katten. Jeg har prøvd å si "Jeg hører ikke hva dere sier når dere snakker samtidig, hva sa du far/ bror/ søster", og det fungerer litt, men så er det rett tilbake til enetale fra henne. Jeg har prøvd å si ifra mer tydelig og, men hun blir så utrolig offensive og går rett i angrep, og det ødelegger resten av middagen/kvelden. Hva fader skal jeg gjøre? jeg mistenker sterkt at hun har ADHD, men de har også blitt mye verre med årene - etter at min storebror ble syk (Psykisk). Jeg mistenker at hun bare desperat prøver å holde stemningen oppe og passe på at det ikke blir stille - men det hadde vært så mye bedre for ALLE hvis hun sluttet med denne oppførselen. Hun har også litt narsistisk tendenser, og klarer ikke se seg selv utenfra. Hun snakker om folk som er irriterende fordi de snakker høyt/mye, men skjønner ikke at hun selv gjør PRESIS det samme. Hun kan også ha dager hvor hun klager over vondt i hodet - og sier at vi må skru ned musikken eller Tven fordi det er så bråkete - men skjønner ikke at hun selv er mye mye verre. 

Tips til hvordan jeg kan få henne til å virkelig forstå at denne oppførselen ikke fungerer? Familien er litt i oppløsning allerede, med endel pyskisk sykdom og diverse - så jeg ønsker ikke å skape dårligere stemning enn det allerede er. Hun har litt narsistisk tendenser som sagt - og blir utrolig offensive, sier ting som "JAVEL JEG SKAL VEL IKKE SNAKKE I DET HELE TATT JEG DA" og lager så dårlig stemning at kvelden ødelegges. 

Det er ikke aktuelt å ikke ha henne i livet mitt - bare så det er sagt. Men vil finne måter å snakke til henne på for å få henne til å forstå at hun må skjerpe seg. 

Min mor er akkurat på den måten. Ekstremt slitsomt å være sammen med. Hun slipper aldri til andre og vi må omtrent skrike for å få inn et ord. To timer sammen med henne og jeg er utkjørt.

Før prøvde jeg. Nå har jeg gitt opp for mange år siden.

Hun er et vandrende eksempel i narsissistisk og dramatiserende (histrionisk) personlighetsforstyrrelse. De endrer seg sjeldent.

Anonymkode: 053fc...5a2

[AnonymBruker]

Pingleton skrev (13 timer siden):

Jeg har en mor som konstant lager lyd / snakker høyt når familien samles. Hun snakker KONSTANT sånn at ingen andre slipper til, selv hvis jeg spør en annen et spørsmål svarer hun for dem og lar oss ikke fullføre setningen. For å fullføre setningen vi begynte på må man INSISTERE ved å snakke kjempehøyt oppå henne - og det er utrolig frustrerende og ikke minst slitsomt. Alle familiemøter blir en kamp for å få inn et eneste ord, eller å få høre et eneste ord fra noen andre. Og hvis hun ikke snakker lager hun dritmye lyd likevel, hun synger høyt eller snakker kjempehøyt til katten. Jeg har prøvd å si "Jeg hører ikke hva dere sier når dere snakker samtidig, hva sa du far/ bror/ søster", og det fungerer litt, men så er det rett tilbake til enetale fra henne. Jeg har prøvd å si ifra mer tydelig og, men hun blir så utrolig offensive og går rett i angrep, og det ødelegger resten av middagen/kvelden. Hva fader skal jeg gjøre? jeg mistenker sterkt at hun har ADHD, men de har også blitt mye verre med årene - etter at min storebror ble syk (Psykisk). Jeg mistenker at hun bare desperat prøver å holde stemningen oppe og passe på at det ikke blir stille - men det hadde vært så mye bedre for ALLE hvis hun sluttet med denne oppførselen. Hun har også litt narsistisk tendenser, og klarer ikke se seg selv utenfra. Hun snakker om folk som er irriterende fordi de snakker høyt/mye, men skjønner ikke at hun selv gjør PRESIS det samme. Hun kan også ha dager hvor hun klager over vondt i hodet - og sier at vi må skru ned musikken eller Tven fordi det er så bråkete - men skjønner ikke at hun selv er mye mye verre. 

Tips til hvordan jeg kan få henne til å virkelig forstå at denne oppførselen ikke fungerer? Familien er litt i oppløsning allerede, med endel pyskisk sykdom og diverse - så jeg ønsker ikke å skape dårligere stemning enn det allerede er. Hun har litt narsistisk tendenser som sagt - og blir utrolig offensive, sier ting som "JAVEL JEG SKAL VEL IKKE SNAKKE I DET HELE TATT JEG DA" og lager så dårlig stemning at kvelden ødelegges. 

Det er ikke aktuelt å ikke ha henne i livet mitt - bare så det er sagt. Men vil finne måter å snakke til henne på for å få henne til å forstå at hun må skjerpe seg. 

Ja, dette er slitsomt. Jeg forstår deg. Jeg tror ikke du kan forandre henne. Hun er vel sikkert 60-70. eller? Kan være at hun ikke forstår hvor mye plass hun faktisk tar og hvor sliten man kan bli av å kjempe for å bli hørt. 

Kan være at det er lurt å la henne "buldre fra seg" , og så om noen av dere vil snakke, så må dere nesten gå litt unna, eller gå i et annet rom. For hun kommer jo til å overdøyve alle sammen, og sånn er hun bare. 

Evt kan du si ting som. Mamma, fint du synes det, men jeg ville vite hva X tenkte om saken. Og Mamma kan du bruke innestemme, jeg hører ikke hva de andre sier.  

Igjen, full forståelse for at det er slitsomt. Jeg har familie som roper samtidig for å snakke med meg, når jeg er der. Jeg fatter ingen ting.. 🤣 

 

Anonymkode: 8bca8...eed