Sliter veldig etter et dødsfall

[AnonymBruker]

Sliter veldig etter et dødsfall. Det har gått over 1 år. Jeg går aldri til lege, på tide å søke hjelp? 

Anonymkode: a3c17...ee8

[AnonymBruker]

Kommer an på. Sorg i seg selv er ikke en sykdom, men det er likevel noe som kan prege i lang tid. Så kommer veldig an på hvordan du sliter. For eksempel hadde jeg problemer med avbrutt søvn i lang tid, og slet generelt med energi og å ta tak i ting. Jeg kunne heller ikke høre på musikk, trengte en podcast eller lydbok for å bruke hodet på noe annet enn å tenke. I følge legen var det normalt, og kun tid som ville hjelpe. Om man er fastlåst langt nede, eller ikke klarer hverdagen og jobb, så er det noe annet. Det skader ikke å ta en prat med fastlegen din, i alle fall. 

Anonymkode: e51bd...736

[Irak]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Sliter veldig etter et dødsfall. Det har gått over 1 år. Jeg går aldri til lege, på tide å søke hjelp? 

Anonymkode: a3c17...ee8

Hva skjedde?

Ønsker du å dele?

[AnonymBruker]

Ja, det er på tide å snakke med noen. Det finnes ingen mirakelkur for sorg dessverre, men å dele kan gjøre det noe lettere.

Anonymkode: 7c0eb...628

[Irak]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Ja, det er på tide å snakke med noen. Det finnes ingen mirakelkur for sorg dessverre, men å dele kan gjøre det noe lettere.

Anonymkode: 7c0eb...628

Du kan gjerne sende meg pm hvis du ikke vil dele her. Jeg liker å tro at jeg har stor forståelse for en del. Ikke alt, men mye. Opp til deg. Musikk hjelper meg når jeg har det vanskelig, og jeg har øvd meg på å finne de sangene som passer min sinnsstemning. Så jeg har en sang til hver eneste anledning nesten.....Mye trøst i musikk synes jeg.

[AnonymBruker]

Kjære deg. Søk hjelp. Du trenger ikke å gå gjennom ting alene. Tid leger ikke alle sår. Det er forskjell på å leve med sorgen og i sorgen. Du er fortsatt i sorgen. Du må få noen til hjelpe deg videre til å leve med sorgen. 

Anonymkode: 375cc...8ea

[isw]

Dette var trist å lese.

Jeg tenker på en måte at det ikke er så lurt å sykeliggjøre en normalreaksjon. Man kan sørge lenge etter et dødsfall, og det kan komme i perioder. Det er ikke automatikk i at sorgreaksjoner går over i kliniske depresjoner (som er behandlingstrengende) og det er stor forskjell på å sørge og å ha sykdommen depresjon, selv om man kan være trist i begge tilfeller.

Jeg får fortsatt innfall av sorg etter å ha mistet faren min. Jeg kan tenke på små ting han sa, osv, og minnes det når jeg ser noe som gir referanser til det. Egentlig tenker jeg at dette er en sunn reaksjon, og tegn på at han betydde mye for meg.

Om du skal søke hjelp hos lege er vanskelig å si, men jeg kan "lufte" noen momenter:

1. Hvordan føler du at funksjonen din er? Fungerer du i jobb/utdanning, eller er sorgen din et stort hinder i livet, slik at du ikke får til de tingene du vil få til?

2. Hvilken hjelp tenker du at du trenger? En lege kan ikke hjelpe deg å bli kvitt sorgen, og du vil sannsynligvis ikke bli prioritert innen psykisk helsevern pga. en sorgreaksjon (psykolog, etc). Medisiner er sjelden aktuelt mot sorg. Men hvis legen din har interesse og kompetanse innen dette, så kan vedkommende sikkert hjelpe deg og sortere litt tanker og ikke minst, utelukke at det foreligger noe mer enn en sorg; altså en mer behandlingskrevende tilstand.

3. Kanskje du kan finne et medmenneske å snakke ut om følelsene dine med? Det er vondt å stå alene i sorgen.

Sender varme tanker ❤️

 

[AnonymBruker]

Jeg snakket både med palliativ psykolog og med prest etter at kjæresten min døde og jeg var i sjokk. Praten med presten var veldig avslappende, i forhold til psykolog som skal diagnostisere pasienten.

Vi snakket ikke om livssyn, men om hva som hadde skjedd og hvordan jeg hadde det inni meg etter at han gikk bort.

Prester har mye erfaring med å snakke med folk som er i sjokk og sorg, og vet hvordan være et medmenneske.

 

Anonymkode: cc527...765

[AnonymBruker]

Sorg etter dødsfall er i utgangspunktet ikke en sykdom. Heller ikke en skilsmisse. Men noen trenger profesjonell hjelp for å komme gjennom dette. Om du f.eks sover dårlig, gråter daglig, har mye fravær fra jobb osv, så er det absolutt på tide at du oppsøker hjelp. Ofte hjelper det å få snakke med noen som lytter.

Jeg vet ikke noe om hvordan du fungerer i hverdagen, men du kan prøve det gode og velkjente rådet om å tidsbegrense sorgen. Det rådet vil sikkert en psykolog gi deg også. Da gjør du f.eks en avtale med deg selv om at i dag skal sorgen bare få slippe til mellom kl 17 og 18. Da kan det være fri flyt av tårer og triste tanker. Noen trenger lenger tid i starten, og så korter man gradvis ned. Da får man fortsatt "lov" til å sørge, men målet er at det ikke skal prege hele dagen.

Ønsker deg lykke til med å få hjelp.

Anonymkode: 94670...86b