Hvordan klarer foreldre å sende ungene sine på skolen hvis de vet at de blir mobbet?

[AnonymBruker]

❤️Jeg lurer oppriktig, ingen kritikk. Jeg får bare helt motforestillinger, som ny forelder, mot å sende barnet på skolen hvis jeg vet at hver dag blir det utsatt for mobbing.

Hvordan står dere foreldre i den smerten, og hva gjør det med deg? Klarer du feks å konsentrere deg på jobb, eller er det en konstant tanke på hvordan barnet har det? 

❤️

Anonymkode: 61097...92d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

❤️Jeg lurer oppriktig, ingen kritikk. Jeg får bare helt motforestillinger, som ny forelder, mot å sende barnet på skolen hvis jeg vet at hver dag blir det utsatt for mobbing.

Hvordan står dere foreldre i den smerten, og hva gjør det med deg? Klarer du feks å konsentrere deg på jobb, eller er det en konstant tanke på hvordan barnet har det? 

❤️

Anonymkode: 61097...92d

Foreldre må sende barna på skolen selv om de blir mobbet, ellers sender skolen bekymringsmld til barnevernet. Da blir det foreldrene som driver med omsorgssvikt.

Anonymkode: 12e0f...8cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Foreldre må sende barna på skolen selv om de blir mobbet, ellers sender skolen bekymringsmld til barnevernet. Da blir det foreldrene som driver med omsorgssvikt.

Anonymkode: 12e0f...8cb

De MÅ ikke.

 
Man kan bytte skole.

Man kan begynne med hjemmeskole.

Anonymkode: 7d758...ee7

[AnonymBruker]

De har vel ofte ikke så mye valg? Mange er avhengig av å jobbe for livets opphold og kan ikke bare ta barna ut av skolen heller. 

Anonymkode: 99398...451

[AnonymBruker]

kan jo ikke holde hen hjemme heller. I verste fall kan vi bli meldt til barnevernet

Anonymkode: 188e4...b88

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

De MÅ ikke.

 
Man kan bytte skole.

Man kan begynne med hjemmeskole.

Anonymkode: 7d758...ee7

de færreste har råd til å si opp jobben

Anonymkode: 188e4...b88

[AnonymBruker]

Det var grusomt fra jeg fikk vite det, men jeg måtte jo stole på skolen i at de tok tak i starten iallefall. Da det gikk opp for meg at skolen ikke evnet det besluttet jeg at vi måtte flytte. Det forstår jeg ikke at folk ikke gjør. Jeg elsket huset vi bodde i, hadde flere barn som ble påvirket av flytting, og hadde egentlig ikke råd til det, så unnskyldningene folk kommer med forstår jeg ikke. Man kan bare ikke fortsette med å sende barnet til noe slikt. 

Så er det veldig viktig å ta kontakt med ny skole på forhånd, så de vet at de mottar et skadet barn og får lagt planer angående at problemet ikke får flytte med. 

Dette var beintøft, men det måtte til, og verdt det er det så definitivt når gutten min fikk blomstre opp igjen. I dag er han en trygg ung mann som virkelig vet at hans foreldre var og er villig til absolutt alt for at han skal ha det godt. Ny skole hadde oppfølging klar på alle måter, fra bevisst valgt lærer (beste de hadde til å bygge gode sosiale klassemiljøer) til støttepedagog og helsesøster som fulgte opp. Han fikk et fantastisk rørende brev fra dem i fellesskap da han gikk videre til VGS, med hvor fin gutt han var, og hvilken fantastisk utvikling de hadde fått oppleve sammen med ham, fra gutt som var skyggeredd til trygg, glad og med en god fremtid foran seg. 

Jeg forstår at man må prøve der man er en stund, og tro på at skolen kan og klarer, men på et tidspunkt bør man virkelig bare få barnet ut av situasjonen, om tiltak ikke fungerer. Koste hva det koste vil! Beleilig er aldri slikt, men ingen unnskyldning til å ikke gjøre det er god nok for meg. Barn kan ikke leve i slikt! Uansett om man bor på odelsgård med familie rundt og ingen andre tilgjengelige skoler der. Uansett om det koster, uansett om man har andre barn, uansett om det er vondt, uansett alt! 

At det er vondt, vanskelig, dyrt , med mer vet jeg alt om, men det er uansett verdt det for å redde sitt barn ut av slik situasjon. 

Vår historie endte godt. Den unge mannen bærer med seg noen dype arr, men også en visshet om at vi var villig til hva som helst for ham, og satte hans trygghet først. Så fikk han gode år på ungdomsskolen, hjelp til å bearbeide, og nå er han en flott og trygg ung mann. Det hadde ikke skjedd om vi ble boende der. Realiteten er at han hadde satt dato for når han skulle la seg selv slippe. Det visste vi ikke da, men fikk vite senere. Vi hadde antagelig ikke hatt ham lenger dersom vi var for feige til å ta nødvendige grep. Istedenfor har vi igjen en trygg og glad sønn. ❤️

Anonymkode: 27c0f...4c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Foreldre må sende barna på skolen selv om de blir mobbet, ellers sender skolen bekymringsmld til barnevernet. Da blir det foreldrene som driver med omsorgssvikt.

Anonymkode: 12e0f...8cb

Man MÅ ikke nei. Det er feil. Det er opplæringsplikt i Norge, ikke skoleplikt. 

Man kan bytte skole, hjemmeundervisning etc.. Alternativene er mange. 

Anonymkode: fbdaf...d41

[AnonymBruker]

I mitt tilfelle så virket det ikke som foreldrene mine egentlig brydde seg noe særlig. Men så var det jo flere ting de gav mer eller mindre blanke pokker i da. Men hvis jeg kom hjem og fortalte om episoder som jeg hadde opplevd, eller som jeg hadde vært vitne til, så var responsen bare at "sånn er livet, det er ikke alle man kommer særlig godt overens med her i verden!" 

Så ble hendelser bare avfeid, og jeg fikk høre at det var jo ikke alle de kom veldig godt overens med på jobbene deres heller. Men det kunne jo skjedd uansett hvor de hadde jobbet, ergo bortkastet tid og krefter å bytte arbeidsplass og alt mulig slit med å flytte land og strand rundt selge huset / kjøpe nytt, og alt som følger med på en sånn flytte-prosess. Men når jeg spurte om de noen gang hadde opplevd å for eksempel bli slått i hodet med en lærebok / fått stjålet ting (eller fått tingene sine kastet i dass) og så videre. Så måttte de selvfølgelig innrømme at "nei, de hadde ikke det" så jeg spurte hva dem ville ha gjort dersom noen kollegaer hadde oppført seg på samme måte som dem. Men dette var visstnok "ikke relevant" ifølge dem. For de hadde jo aldri behøvd å gå gjennom den samme dritten på jobb, som de jeg gjorde i løpet av ungdomsskolen.

Men de hadde jo hele tiden holdningen at det var bare å "suck it up" og stå i det, uansett hva som skjedde. Samme dersom noen for eksempel var syke med oppkast og diare. Det vvar fullstendig uakseptabelt å holde seg hjemme. Folk som holdt seg hjemme (uansett om det gjaldt jobb eller skole) var noen forbanna tapere, i følge dem. Den eneste grunnen til at folk holdt seg hjemme var fordi de var noen "giddalause" latsekker, ifølge dem. Så mangelen på støtte var ikke særlig overaskende i alle fall. 

Anonymkode: 33791...233

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Foreldre må sende barna på skolen selv om de blir mobbet, ellers sender skolen bekymringsmld til barnevernet. Da blir det foreldrene som driver med omsorgssvikt.

Anonymkode: 12e0f...8cb

Det er ikke skoleplikt her i Norge, men opplæringsplikt. Så foreldre kan holde barnet hjem, så lenge foreldre underviserer.

Anonymkode: 77401...67b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Foreldre må sende barna på skolen selv om de blir mobbet, ellers sender skolen bekymringsmld til barnevernet. Da blir det foreldrene som driver med omsorgssvikt.

Anonymkode: 12e0f...8cb

Nix! En søker da om HJEMMESKOLE 

Anonymkode: bab29...3f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

❤️Jeg lurer oppriktig, ingen kritikk. Jeg får bare helt motforestillinger, som ny forelder, mot å sende barnet på skolen hvis jeg vet at hver dag blir det utsatt for mobbing.

Hvordan står dere foreldre i den smerten, og hva gjør det med deg? Klarer du feks å konsentrere deg på jobb, eller er det en konstant tanke på hvordan barnet har det? 

❤️

Anonymkode: 61097...92d

Jeg hadde ALDRI godtatt mobbing av mine barn. Mine foreldre derimot gjorde ikke en DRITT og jeg ble mobbet i 10år og er i dag uføretrygdet. Har null kontakt med mine tafatte emosjonelt umodne foreldre

 

Anonymkode: 5e254...12d

[AnonymBruker]

Vi endte med å sende ungene på privat skole da skulle eldste opp i 4 klasse og yngste opp i 2klasse. Vi byttet på begge selv om det kun var eldste som sleit. Noe som endte med at vi faktisk fikk mer utgift på 3000kr i mnd pga skolebytte. 

Det er ikke lett å bytte, for her vi bor er det kun 1 kommunal skole, og å bytte ut av kommunen og over på skole i nabo kommune fikk vi avslag på . For skolesjef mente ting måtte jo ordnes på skolen. Så dermed er det ikke bare bare å bytte.

Da start på ungdomskolen så måtte en tilbake på kommunen skole igjen. Men da var gutten blitt så stor. Og vi fikk i hvertfall gjort slik at de 3 som hadde vært værst ikke skulle i klassen. 

Anonymkode: 5ff3c...f48

[Grüner]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

❤️Jeg lurer oppriktig, ingen kritikk. Jeg får bare helt motforestillinger, som ny forelder, mot å sende barnet på skolen hvis jeg vet at hver dag blir det utsatt for mobbing.

Hvordan står dere foreldre i den smerten, og hva gjør det med deg? Klarer du feks å konsentrere deg på jobb, eller er det en konstant tanke på hvordan barnet har det? 

❤️

Anonymkode: 61097...92d

Grunnskole er både en rett og plikt barn har, så du kan ikke bare holde dem hjemme. Men skolen plikter å sette inn tiltak ved mobbing, så du må melde fra så fort du får snusen i det. Men det kan være en lang og tøff prosess.

[Sofakona]

Synes det er så synd at det er de som blir mobbet som må flytte:( fra venner ,hjem og alt kjent. Det burde vært mobberen som kunne flytte langt vekk..for hva skjer når personen som blir mobbet flytter...jo mobberen Gunner nytt person å mobbe 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det var grusomt fra jeg fikk vite det, men jeg måtte jo stole på skolen i at de tok tak i starten iallefall. Da det gikk opp for meg at skolen ikke evnet det besluttet jeg at vi måtte flytte. Det forstår jeg ikke at folk ikke gjør. Jeg elsket huset vi bodde i, hadde flere barn som ble påvirket av flytting, og hadde egentlig ikke råd til det, så unnskyldningene folk kommer med forstår jeg ikke. Man kan bare ikke fortsette med å sende barnet til noe slikt. 

Så er det veldig viktig å ta kontakt med ny skole på forhånd, så de vet at de mottar et skadet barn og får lagt planer angående at problemet ikke får flytte med. 

Dette var beintøft, men det måtte til, og verdt det er det så definitivt når gutten min fikk blomstre opp igjen. I dag er han en trygg ung mann som virkelig vet at hans foreldre var og er villig til absolutt alt for at han skal ha det godt. Ny skole hadde oppfølging klar på alle måter, fra bevisst valgt lærer (beste de hadde til å bygge gode sosiale klassemiljøer) til støttepedagog og helsesøster som fulgte opp. Han fikk et fantastisk rørende brev fra dem i fellesskap da han gikk videre til VGS, med hvor fin gutt han var, og hvilken fantastisk utvikling de hadde fått oppleve sammen med ham, fra gutt som var skyggeredd til trygg, glad og med en god fremtid foran seg. 

Jeg forstår at man må prøve der man er en stund, og tro på at skolen kan og klarer, men på et tidspunkt bør man virkelig bare få barnet ut av situasjonen, om tiltak ikke fungerer. Koste hva det koste vil! Beleilig er aldri slikt, men ingen unnskyldning til å ikke gjøre det er god nok for meg. Barn kan ikke leve i slikt! Uansett om man bor på odelsgård med familie rundt og ingen andre tilgjengelige skoler der. Uansett om det koster, uansett om man har andre barn, uansett om det er vondt, uansett alt! 

At det er vondt, vanskelig, dyrt , med mer vet jeg alt om, men det er uansett verdt det for å redde sitt barn ut av slik situasjon. 

Vår historie endte godt. Den unge mannen bærer med seg noen dype arr, men også en visshet om at vi var villig til hva som helst for ham, og satte hans trygghet først. Så fikk han gode år på ungdomsskolen, hjelp til å bearbeide, og nå er han en flott og trygg ung mann. Det hadde ikke skjedd om vi ble boende der. Realiteten er at han hadde satt dato for når han skulle la seg selv slippe. Det visste vi ikke da, men fikk vite senere. Vi hadde antagelig ikke hatt ham lenger dersom vi var for feige til å ta nødvendige grep. Istedenfor har vi igjen en trygg og glad sønn. ❤️

Anonymkode: 27c0f...4c7

Vi gjorde det samme som dere. Men det viste seg etterhvert at vi ikke flyttet langt nok. Ungdommer snakker sammen på tvers av skoler innen samme kommune, så mobberene fikk tatt henne ved å spre rykter, legge ut på tiktok, snappgrupper osv. Valgte da å flytte henne til en privat International school i nabokommunen. Her er det helt andre regler for oppførsel og lærere som ikke tolerere mobbing. Driver du med dette, vil du bli utvist. Dette har reddet henne, men har tatt på økonomisk. Hun skal nå over på vgs, og fortsetter på denne skolen. Til sammen kommer sluttsummen på ca 200 000 i skolepenger + bøker og utstyr. Men når jeg tenker på de menneskelige kostnadene, hva hun hadde måtte betale om vi ikke gjorde det, så er det penger som jeg gladelig betaler.

Anonymkode: 1c81c...469

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Foreldre må sende barna på skolen selv om de blir mobbet, ellers sender skolen bekymringsmld til barnevernet. Da blir det foreldrene som driver med omsorgssvikt.

Anonymkode: 12e0f...8cb

 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

kan jo ikke holde hen hjemme heller. I verste fall kan vi bli meldt til barnevernet

Anonymkode: 188e4...b88

 

Grüner skrev (5 minutter siden):

Grunnskole er både en rett og plikt barn har, så du kan ikke bare holde dem hjemme. Men skolen plikter å sette inn tiltak ved mobbing, så du må melde fra så fort du får snusen i det. Men det kan være en lang og tøff prosess.

Nå er det ikke skoleplikt i Norge, slik dere mener, og hoved essensen var jo hvordan foreldre opplever det.

Anonymkode: 61097...92d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det var grusomt fra jeg fikk vite det, men jeg måtte jo stole på skolen i at de tok tak i starten iallefall. Da det gikk opp for meg at skolen ikke evnet det besluttet jeg at vi måtte flytte. Det forstår jeg ikke at folk ikke gjør. Jeg elsket huset vi bodde i, hadde flere barn som ble påvirket av flytting, og hadde egentlig ikke råd til det, så unnskyldningene folk kommer med forstår jeg ikke. Man kan bare ikke fortsette med å sende barnet til noe slikt. 

Så er det veldig viktig å ta kontakt med ny skole på forhånd, så de vet at de mottar et skadet barn og får lagt planer angående at problemet ikke får flytte med. 

Dette var beintøft, men det måtte til, og verdt det er det så definitivt når gutten min fikk blomstre opp igjen. I dag er han en trygg ung mann som virkelig vet at hans foreldre var og er villig til absolutt alt for at han skal ha det godt. Ny skole hadde oppfølging klar på alle måter, fra bevisst valgt lærer (beste de hadde til å bygge gode sosiale klassemiljøer) til støttepedagog og helsesøster som fulgte opp. Han fikk et fantastisk rørende brev fra dem i fellesskap da han gikk videre til VGS, med hvor fin gutt han var, og hvilken fantastisk utvikling de hadde fått oppleve sammen med ham, fra gutt som var skyggeredd til trygg, glad og med en god fremtid foran seg. 

Jeg forstår at man må prøve der man er en stund, og tro på at skolen kan og klarer, men på et tidspunkt bør man virkelig bare få barnet ut av situasjonen, om tiltak ikke fungerer. Koste hva det koste vil! Beleilig er aldri slikt, men ingen unnskyldning til å ikke gjøre det er god nok for meg. Barn kan ikke leve i slikt! Uansett om man bor på odelsgård med familie rundt og ingen andre tilgjengelige skoler der. Uansett om det koster, uansett om man har andre barn, uansett om det er vondt, uansett alt! 

At det er vondt, vanskelig, dyrt , med mer vet jeg alt om, men det er uansett verdt det for å redde sitt barn ut av slik situasjon. 

Vår historie endte godt. Den unge mannen bærer med seg noen dype arr, men også en visshet om at vi var villig til hva som helst for ham, og satte hans trygghet først. Så fikk han gode år på ungdomsskolen, hjelp til å bearbeide, og nå er han en flott og trygg ung mann. Det hadde ikke skjedd om vi ble boende der. Realiteten er at han hadde satt dato for når han skulle la seg selv slippe. Det visste vi ikke da, men fikk vite senere. Vi hadde antagelig ikke hatt ham lenger dersom vi var for feige til å ta nødvendige grep. Istedenfor har vi igjen en trygg og glad sønn. ❤️

Anonymkode: 27c0f...4c7

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

I mitt tilfelle så virket det ikke som foreldrene mine egentlig brydde seg noe særlig. Men så var det jo flere ting de gav mer eller mindre blanke pokker i da. Men hvis jeg kom hjem og fortalte om episoder som jeg hadde opplevd, eller som jeg hadde vært vitne til, så var responsen bare at "sånn er livet, det er ikke alle man kommer særlig godt overens med her i verden!" 

Så ble hendelser bare avfeid, og jeg fikk høre at det var jo ikke alle de kom veldig godt overens med på jobbene deres heller. Men det kunne jo skjedd uansett hvor de hadde jobbet, ergo bortkastet tid og krefter å bytte arbeidsplass og alt mulig slit med å flytte land og strand rundt selge huset / kjøpe nytt, og alt som følger med på en sånn flytte-prosess. Men når jeg spurte om de noen gang hadde opplevd å for eksempel bli slått i hodet med en lærebok / fått stjålet ting (eller fått tingene sine kastet i dass) og så videre. Så måttte de selvfølgelig innrømme at "nei, de hadde ikke det" så jeg spurte hva dem ville ha gjort dersom noen kollegaer hadde oppført seg på samme måte som dem. Men dette var visstnok "ikke relevant" ifølge dem. For de hadde jo aldri behøvd å gå gjennom den samme dritten på jobb, som de jeg gjorde i løpet av ungdomsskolen.

Men de hadde jo hele tiden holdningen at det var bare å "suck it up" og stå i det, uansett hva som skjedde. Samme dersom noen for eksempel var syke med oppkast og diare. Det vvar fullstendig uakseptabelt å holde seg hjemme. Folk som holdt seg hjemme (uansett om det gjaldt jobb eller skole) var noen forbanna tapere, i følge dem. Den eneste grunnen til at folk holdt seg hjemme var fordi de var noen "giddalause" latsekker, ifølge dem. Så mangelen på støtte var ikke særlig overaskende i alle fall. 

Anonymkode: 33791...233

 

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg hadde ALDRI godtatt mobbing av mine barn. Mine foreldre derimot gjorde ikke en DRITT og jeg ble mobbet i 10år og er i dag uføretrygdet. Har null kontakt med mine tafatte emosjonelt umodne foreldre

 

Anonymkode: 5e254...12d

 

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Vi endte med å sende ungene på privat skole da skulle eldste opp i 4 klasse og yngste opp i 2klasse. Vi byttet på begge selv om det kun var eldste som sleit. Noe som endte med at vi faktisk fikk mer utgift på 3000kr i mnd pga skolebytte. 

Det er ikke lett å bytte, for her vi bor er det kun 1 kommunal skole, og å bytte ut av kommunen og over på skole i nabo kommune fikk vi avslag på . For skolesjef mente ting måtte jo ordnes på skolen. Så dermed er det ikke bare bare å bytte.

Da start på ungdomskolen så måtte en tilbake på kommunen skole igjen. Men da var gutten blitt så stor. Og vi fikk i hvertfall gjort slik at de 3 som hadde vært værst ikke skulle i klassen. 

Anonymkode: 5ff3c...f48

 

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Vi gjorde det samme som dere. Men det viste seg etterhvert at vi ikke flyttet langt nok. Ungdommer snakker sammen på tvers av skoler innen samme kommune, så mobberene fikk tatt henne ved å spre rykter, legge ut på tiktok, snappgrupper osv. Valgte da å flytte henne til en privat International school i nabokommunen. Her er det helt andre regler for oppførsel og lærere som ikke tolerere mobbing. Driver du med dette, vil du bli utvist. Dette har reddet henne, men har tatt på økonomisk. Hun skal nå over på vgs, og fortsetter på denne skolen. Til sammen kommer sluttsummen på ca 200 000 i skolepenger + bøker og utstyr. Men når jeg tenker på de menneskelige kostnadene, hva hun hadde måtte betale om vi ikke gjorde det, så er det penger som jeg gladelig betaler.

Anonymkode: 1c81c...469

Takk for at dere deler❤️❤️

Anonymkode: 61097...92d

[17.11]

Jeg tror det i stor grad skyldes manglende mentaliseringsevner hos foreldrene, og at de ikke tar innover seg alvoret i det som skjer.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Vi gjorde det samme som dere. Men det viste seg etterhvert at vi ikke flyttet langt nok. Ungdommer snakker sammen på tvers av skoler innen samme kommune, så mobberene fikk tatt henne ved å spre rykter, legge ut på tiktok, snappgrupper osv. Valgte da å flytte henne til en privat International school i nabokommunen. Her er det helt andre regler for oppførsel og lærere som ikke tolerere mobbing. Driver du med dette, vil du bli utvist. Dette har reddet henne, men har tatt på økonomisk. Hun skal nå over på vgs, og fortsetter på denne skolen. Til sammen kommer sluttsummen på ca 200 000 i skolepenger + bøker og utstyr. Men når jeg tenker på de menneskelige kostnadene, hva hun hadde måtte betale om vi ikke gjorde det, så er det penger som jeg gladelig betaler.

Anonymkode: 1c81c...469

Så bra at dere fant løsning! ❤️

Jeg orker knapt å tenke på hva dette kostet oss i penger, og arbeid. Hadde egentlig ikke råd til å flytte, så måtte ta til takke med en bolig som måtte pusses opp totalt. Elsket huset vi måtte selge, og hatet ærlig talt denne boligen i rundt 5 år før det begynte å bli et ok hjem, etter at all fritid og nesten alle penger gikk til det de årene, men det var heldigvis ting å stri med som vi klarte å skjerme barna fra. De fikk fine rom først. Verdt det var det så absolutt! 

Her var det søster som endte på privatskole, for der broren blomstret opp igjen trivdes ikke hun. Hun savnet venner og likte bare ikke skolen. Var nok ganske tøft for henne å måtte flytte, og hun var naturligvis negativt innstilt. Hun trivdes jo godt der vi var. Til alt hell var foreldre til hennes beste venninne, som også savnet fælt, villige til å sende sin datter på samme privatskole, som lå omtrent midt mellom våre bosteder. Begge fikk da litt skolevei, men så var alle barna mine fornøyd med situasjonen og hadde det godt. Penger betyr lite oppi det! ❤️

Anonymkode: 27c0f...4c7