Jeg finner ikke igjen treningsiveren og den gode livsstilen

[AnonymBruker]

I hele vinter så har jeg trent minimalt og nesten bare gått småturer fordi jeg må. I tillegg så har jeg spist ganske usunt og til tider mye. Resultatet er jo da selvfølgelig vektøkning. I fjor på denne tiden så trente jeg nesten hver dag, spiste sunt og var ganske slank. Jeg hadde skikkelig treningsiver og alt gikk liksom av seg selv.

Nå har jeg prøvd å ta tilbake den gode livsstilen, men jeg får det liksom ikke til! Kroppen føles dorsk og tung og det har blitt en vond spiral som det nesten er umulig å komme seg ut av. Jeg kommer meg på trening et par dager i uken, men må nærmest tvinge meg selv. Slik har jeg ikke pleid å ha det. Så klarer jeg heller ikke å la være å snackse. Har et enormt sug etter søtt. Jeg sier til meg selv hver kveld at i morgen så skal jeg ta meg sammen. Så kommer dagen og jeg er bare trøtt og uopplagt. Orker liksom ingenting. Har normale blodprøver. Noen som kjenner seg igjen, men som har kommet ut av "mørket"? Tips til hvordan ta tilbake den gode hverdagen?

Anonymkode: 18ff4...966

[Kullsyrevann]

Du må bare begynne. Om du så er på treningssenteret en kort tid før du drar hjem igjen, så er det en start. Så kan du bygge deg opp igjen. Hold det enkelt til det ikke virker så uoverkommelig lenger. Hvis man har vært i god form å kræsjer i en periode kan det virke ganske umulig, fordi man tidligere har hatt så stor kapasitet. Men hvor var du da du begynte å trene, og hvor lang tid tok det før du var i veldig god form? Fordelen nå er at du har en base, og den er lett å bygge videre på. 

Hvordan er døgnrytmen, spiser du nok og variert, har du det bra med deg selv? ❤️ 

Har selv vært syk lenge å dro meg på treningssenteret for første gang forrige uke. Dro etter 10 minutter å var skikkelig pissed å skuffa fordi kroppen protesterte. Men holdningen min er å bare trøkke på videre, så kommer det seg etter en måned eller to 🥳 

[AnonymBruker]

Har du vært hos legen og sjekket vitaminnivå etc.? F.eks. Kan både D-vitaminmangel og jernmangel eller andre mangler gjøre at en blir veldig trøtt og ting blir tungt. Lavt stoffskifte kan også gi slike symptomer og komme snikende.

Og begynn veldig forsiktig med treningen slik at du ikke sliter deg ut, men forbinder treningen med noe kjekt. Da er det lettere å holde på vanen over tid.

Anonymkode: 8241d...9a6

[drue]

Du sier at du har spist mye og ofte usunt. I tillegg er du ikke særlig aktiv. Dette er alle faktorer som kan føre til at du føler deg sliten. 

Det er tungt å trene når man ikke kjenner på den iveren man har hatt. Men du må bare gjøre det. Plutselig er du inne i en ny periode hvor trening bare er gøy. Og så kommer en ny periode hvor trening er det siste du vil. Det som skiller de som klarer å trene regelmessig og holde seg til gode kostholdsvaner fra de som ikke klarer det, er at de ikke lar de dårlige periodene ta over. De går på trening selv om det ikke frister, selv om de sov litt dårlig eller bare ikke er motivert akkurat nå. De fortsetter å spise mat de vet er bra for dem. Og så opplever man mestringsfølelse fordi man klarte å stå i den vanskelige perioden, før man er i en ny og god periode, med gode resultater på treningen.

Du er jo allerede i gang egentlig. Du sier du må tvinge deg på trening to ganger i uka, men da får du jo i hvert fall trent litt. Kanskje du trenger å endre måten du trener på? Jeg tror uansett du har mye å hente på å ta tak i kostholdet. Kostholdet har veldig mye å si for energinivået, og hvis du spiser mye dårlig mat, kommer du til å føle deg dritt også. 

Det er ikke enkelt, men det er ikke noe annet man kan gjøre enn å bare starte. Stå i den ubehagelige følelsen når søtsuget kommer. Ta en tyggis.  Det kommer til å gå over! Pass på at måltidene du spiser er godt balanserte, og gjerne proteinrike. Det metter bra! Jeg opplever at søtsuget er vesentlig mindre hvis måltidene jeg spiser er godt sammensatte. En del protein, en fettkilde og noe karbohydrater. 

Ønsker deg lykke til! Og hvis du syns det er for vanskelig på egenhånd, finnes det dyktige folk der ute som kan hjelpe deg.

[AnonymBruker]

Har hatt noen sånne perioder selv, og jo lengre tid det går, desto mer umulig virker det å komme i gang igjen. Jeg kom meg da i gang igjen med ren viljestyrke og tåle å ha det jævlig til vanene sitter igjen. Men de periodene har gjort at jeg aldri vil la det skli ut igjen. Det orker jeg ikke. 

Så lag en plan, spark deg bak, kom deg på trening og aldri kjøp inn godteri. Når du er i gang så må du være bevisst på å ikke la det skli ut. En dag, en helg maks. Etter det er det tilbake til vanene. Ellers havner du der du er nå. La det bli en læring for deg. 

Anonymkode: a6145...cdd

[AnonymBruker]

Jeg er inne i en slik periode nå. Når jeg tenker på en treningsøkt så føler jeg bare glede, da jeg har kjent så mye på den gode følelsen rundt dette før, så å planlegge treningsuka er ikke noe problem. Og jeg hater hvordan kroppen føles, sett mot hvordan jeg vet den kan føles. Men hver gang økten nærmer seg så er dørstokkmila uendelig, og jeg må bruke alt jeg har av viljestyrke for å komme meg ut. En løype + podcast som før var lystbetont er nå bare hat. Og i og med at jeg føler meg så dvask så får jeg ikke opp tempoet nok heller, og runder ofte før jeg egentlig burde. 

Så nå har jeg bestemt meg for å gjennomføre kl 9 på morgenen hver dag ut neste uke. Er riktignok bare på dag 2. Men har før hatt nytte av å lage en slik avtale med meg selv, legge frem treningsklærne kvelden før, og bare gjennomføre til samme tidspunkt hver dag. 

Anonymkode: 8f058...5ee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.4.2024 den 11.44):

I hele vinter så har jeg trent minimalt og nesten bare gått småturer fordi jeg må. I tillegg så har jeg spist ganske usunt og til tider mye. Resultatet er jo da selvfølgelig vektøkning. I fjor på denne tiden så trente jeg nesten hver dag, spiste sunt og var ganske slank. Jeg hadde skikkelig treningsiver og alt gikk liksom av seg selv.

Nå har jeg prøvd å ta tilbake den gode livsstilen, men jeg får det liksom ikke til! Kroppen føles dorsk og tung og det har blitt en vond spiral som det nesten er umulig å komme seg ut av. Jeg kommer meg på trening et par dager i uken, men må nærmest tvinge meg selv. Slik har jeg ikke pleid å ha det. Så klarer jeg heller ikke å la være å snackse. Har et enormt sug etter søtt. Jeg sier til meg selv hver kveld at i morgen så skal jeg ta meg sammen. Så kommer dagen og jeg er bare trøtt og uopplagt. Orker liksom ingenting. Har normale blodprøver. Noen som kjenner seg igjen, men som har kommet ut av "mørket"? Tips til hvordan ta tilbake den gode hverdagen?

Anonymkode: 18ff4...966

Prøv krom tabletter . Fungerte merkelig bra

Anonymkode: 3f41e...7e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.4.2024 den 13.18):

Har du vært hos legen og sjekket vitaminnivå etc.? F.eks. Kan både D-vitaminmangel og jernmangel eller andre mangler gjøre at en blir veldig trøtt og ting blir tungt. Lavt stoffskifte kan også gi slike symptomer og komme snikende.

Og begynn veldig forsiktig med treningen slik at du ikke sliter deg ut, men forbinder treningen med noe kjekt. Da er det lettere å holde på vanen over tid.

Anonymkode: 8241d...9a6

Ja, jeg har nylig vært hos legen og hadde fått svar at alle blodprøver var ok. Det manglet bare svar på D-vitamin. Svarene på det siste har jeg fått nå. Ligger litt lavt på D-vitamin faktisk.  Så mulig at noe ligger der.

Så må jeg tilføye at jeg er svært glad i å trene normalt sett. For meg så har det ikke vært noe problem tidligere. Jeg har i grunnen trent flere dager i uken i åresvis og er/har vært veldig godt trent. Det er bare nå i vinter at jeg har vært så utilpass og ute av form. Den ene forkjølelsen har avløst den andre. 

Anonymkode: 18ff4...966

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg er inne i en slik periode nå. Når jeg tenker på en treningsøkt så føler jeg bare glede, da jeg har kjent så mye på den gode følelsen rundt dette før, så å planlegge treningsuka er ikke noe problem. Og jeg hater hvordan kroppen føles, sett mot hvordan jeg vet den kan føles. Men hver gang økten nærmer seg så er dørstokkmila uendelig, og jeg må bruke alt jeg har av viljestyrke for å komme meg ut. En løype + podcast som før var lystbetont er nå bare hat. Og i og med at jeg føler meg så dvask så får jeg ikke opp tempoet nok heller, og runder ofte før jeg egentlig burde. 

Så nå har jeg bestemt meg for å gjennomføre kl 9 på morgenen hver dag ut neste uke. Er riktignok bare på dag 2. Men har før hatt nytte av å lage en slik avtale med meg selv, legge frem treningsklærne kvelden før, og bare gjennomføre til samme tidspunkt hver dag. 

Anonymkode: 8f058...5ee

Nesten godt å høre at noen kan kjenne seg igjen. Jeg er normalt en person som ikke skjønner folk som ikke orker å trene. For meg så har trening vært mer som en dag uten trening er en dag uten mening, om du skjønner. Nå er det snudd opp-ned og jeg skjønner ikke hvorfor jeg må tvinge meg ut. Hvor ble det av iveren liksom? Ikke er jeg deprimert heller, bare dritt lei flesket som tyter ut over alt 😆 

Anonymkode: 18ff4...966

[AnonymBruker]

Jeg er vanligvis glad i å trene, men har hatt noen perioder med lite trening. Da er det hardt å komme i gang igjen. Jeg har løst det ved å lage meg noen regler, feks 20 min trening daglig i tre uker. Så pleier det å gå seg litt til etter det. 

Anonymkode: 740f5...c88

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.4.2024 den 11.42):

Nesten godt å høre at noen kan kjenne seg igjen. Jeg er normalt en person som ikke skjønner folk som ikke orker å trene. For meg så har trening vært mer som en dag uten trening er en dag uten mening, om du skjønner. Nå er det snudd opp-ned og jeg skjønner ikke hvorfor jeg må tvinge meg ut. Hvor ble det av iveren liksom? Ikke er jeg deprimert heller, bare dritt lei flesket som tyter ut over alt 😆 

Anonymkode: 18ff4...966

Hei TS

I dag gjennomførte jeg økt 3, tredje dagen. I dag var det ikke dørstokkmila som var lang, jeg var faktisk motivert. Men gjennomføringen var helt forferdelig... 

Jeg har fortsatt tro på at om jeg bare fortsetter å ta det på rutine og viljestyrke, så vil den følelsen av at trening er meningen med dagen komme tilbake. 

Anonymkode: 8f058...5ee

[AnonymBruker]

For meg har det hjulpet å øke proteininntaket en del, og at jeg tar tilskudd av D-vitamin og Magnesium. Sistnevnte hjelper merkbart på søtsuget, og vitaminene hjelper med opptak av Magnesiumen. 

Ikke sikkert det hjelper for deg, men verd å prøve? 

Jeg har aldri hatt særlig treningsglede, så det kan jeg ikke hjelpe med. Trening gir meg ikke dopamin. Men jeg vet at jeg trenger det, vil være sterk og frisk (nærmer meg 50), så jeg ser på det som tannpuss og klesvask: en jobb som må gjøres. 

Anonymkode: eb87a...d0b

[AnonymBruker]

Har sånne perioder selv også. Lite treningsglede henger ofte sammen med søtsug hos meg, og jeg havner nedi en dårlig spiral. 

Det som hjelper meg er å finne alternative treningsaktiviteter. Har alltid løpt mye, men når jeg ble lei av det gikk jeg over på sykkel isteden Nå som vinteren har vært lang har jeg startet med klatring innendørs. Mye kjekkere enn å dra seg på styrketrening, men gir god effekt likevel. 

Anonymkode: 97b26...711