Kvinner (40+) som er barnløse, ikke gift og lignende, hvordan er dere lykkelige?

[AnonymBruker]

Jeg mener ikke at man ikke kan bli lykkelig uten, men jeg bare lurer på hvordan dere lever. 

Jeg er "bare" 30 år, men jeg vil ikke kunne få barn og jeg fungerer ikke i forhold. Har store psykiske problemer og responderer dårlig på behandling. Enorme vansker med sjalusi som ødelegger alle relasjoner jeg inngår, også vennskap, har prøvd å jobbe med det men jeg får det bare ikke til. Blir fysisk dårlig og syk av sjalusien som alltid inntreffer på et eller annet stadium i relasjonen. 

Har lyst til å være glad, ha en grunn til å stå opp om morgenen. Hvordan klarer dere andre det? 

Anonymkode: 872ce...235

[AnonymBruker]

Vel, det er jo litt annerledes hvis man er alvorlig psykisk syk da. 

Jeg er 34 år og mer eller mindre vært singel hele livet. Jeg føler meg ofte lykkelig, men da må jeg også ha andre single og barnløse å omgås med. Hvis jeg bare henger med mine etablerte venner med barn føler jeg med utenfor og nedfor. Så vennskap med likesinnede er utrolig viktig. Så prøver jeg å fokusere på alt man kan gjøre som singel og barnløs, det gir jo en helt annen frihet. Kan flytte hvor jeg vil, kan reise og oppleve verden, fokusere på karriere. Og så hjelper det på at jeg har en fast venn å ligge med. Er også stort sett alltid på flørteren med noen, og får mye bekreftelse og opplevelser av dette. 

Anonymkode: 123f4...36f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg mener ikke at man ikke kan bli lykkelig uten, men jeg bare lurer på hvordan dere lever. 

Jeg er "bare" 30 år, men jeg vil ikke kunne få barn og jeg fungerer ikke i forhold. Har store psykiske problemer og responderer dårlig på behandling. Enorme vansker med sjalusi som ødelegger alle relasjoner jeg inngår, også vennskap, har prøvd å jobbe med det men jeg får det bare ikke til. Blir fysisk dårlig og syk av sjalusien som alltid inntreffer på et eller annet stadium i relasjonen. 

Har lyst til å være glad, ha en grunn til å stå opp om morgenen. Hvordan klarer dere andre det? 

Anonymkode: 872ce...235

De er ikke lykkelige. Kjenner ikke en eneste barnløs dame over 40 år som oppriktig er lykkelig 

Anonymkode: 293ae...1b3

[AnonymBruker]

Det hjelper vel ikke deg hvordan andre "klarer" å leve. Når du ser på det som noe man må "klare" så er du jo bare ikke naturlig tilfreds eller hva man skal si...

Jeg har en jobb jeg er god i og glad i, har venner og hobbyer, og så er det jo også iblant menn i livet mitt selv om jeg ikke er keen på kjæreste/samboer (og barn vil jeg IKKE ha). Jeg reiser, drar på konserter, går ut og spiser, ser på TV, leser bøker.. det vanlige. Jeg gjør det jeg liker rett og slett, akkurat det jeg vil gjøre, det som gjør meg lykkelig. 

Grunnen til at jeg står opp om morgenen er kaffe 😅

Leste en gang at barnløse i snitt faktisk er lykkeligere enn de med barn.. 

Men det hjelper jo heller ikke deg.

Anonymkode: c77af...78d

[AnonymBruker]

Jeg har flere barn og er over 45. Jeg lurer ofte på om jeg hadde vært lykkeligere som barnløs, fri og frank. Mye hadde vært annerledes da. Jeg tror egentlig ikke livet som stedsbunden familiekvinne er for meg.

Anonymkode: 33493...04d

[Mardina]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

De er ikke lykkelige. Kjenner ikke en eneste barnløs dame over 40 år som oppriktig er lykkelig 

Anonymkode: 293ae...1b3

Da kjenner du ikke mange over 40. 

Jeg er snart 45, barnløs OG lykkelig 😊 For det går faktisk ann å være det 😊 

[kaleidoskop]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

De er ikke lykkelige. Kjenner ikke en eneste barnløs dame over 40 år som oppriktig er lykkelig 

Anonymkode: 293ae...1b3

Jøss. Jeg har flere barnløse venninner, ingen ulykkelig. Ei er singel og ønsker seg kjæreste, ikke barn 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

De er ikke lykkelige. Kjenner ikke en eneste barnløs dame over 40 år som oppriktig er lykkelig 

Anonymkode: 293ae...1b3

Jeg gjør

Anonymkode: 4cd33...c19

[AnonymBruker]

Ønsket om kjæreste roer seg kraftig når du er 40+ da. Hormonene endrer seg, og du bryr deg ikke om menn og sex lenger. I hvertfall i mye mindre grad.

Barn er jo så. Du får pleie vennskapene dine da vet du! Ekstra viktig når du ikke har familie. 

Anonymkode: b692f...a66

[AnonymBruker]

Jeg er singel, over 40 og har barn, men det skulle jeg virkelig aldri hatt. Jeg sliter så enormt psykisk, og vil bare si at det er fint at du velger bort barn når du vet du sliter ❤️ Jeg kjenner imidlertid mange single, barnløse over 40 som har det fint, så tror det skal gå veldig fint med deg ☺️

Anonymkode: c55ba...c12

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

De er ikke lykkelige. Kjenner ikke en eneste barnløs dame over 40 år som oppriktig er lykkelig 

Anonymkode: 293ae...1b3

Syns egentlig ikke at menn skal svare i denne tråden jeg. 

Anonymkode: 872ce...235

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Jeg mener ikke at man ikke kan bli lykkelig uten, men jeg bare lurer på hvordan dere lever. 

Jeg er "bare" 30 år, men jeg vil ikke kunne få barn og jeg fungerer ikke i forhold. Har store psykiske problemer og responderer dårlig på behandling. Enorme vansker med sjalusi som ødelegger alle relasjoner jeg inngår, også vennskap, har prøvd å jobbe med det men jeg får det bare ikke til. Blir fysisk dårlig og syk av sjalusien som alltid inntreffer på et eller annet stadium i relasjonen. 

Har lyst til å være glad, ha en grunn til å stå opp om morgenen. Hvordan klarer dere andre det? 

Anonymkode: 872ce...235

Hva slags behandling har du fått lurer jeg på da, siden den ikke fungerer for deg.. Du er så ung, det er ingen grunn til å tro at ikke ting kan bli bedre. Det finnes så mange typer behandling og hver og en må finne den behandlingen som er rett for akkurat dem, og ikke alle trenger den tradisjonelle tilnærmingen. 

Anonymkode: 855e4...852

[Hannah80]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Ønsket om kjæreste roer seg kraftig når du er 40+ da. Hormonene endrer seg, og du bryr deg ikke om menn og sex lenger. I hvertfall i mye mindre grad.

Barn er jo så. Du får pleie vennskapene dine da vet du! Ekstra viktig når du ikke har familie. 

Anonymkode: b692f...a66

Langt ifra.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Ønsket om kjæreste roer seg kraftig når du er 40+ da. Hormonene endrer seg, og du bryr deg ikke om menn og sex lenger. I hvertfall i mye mindre grad.

Barn er jo så. Du får pleie vennskapene dine da vet du! Ekstra viktig når du ikke har familie. 

Anonymkode: b692f...a66

Det stemmer ikke hos alle iallfall. Menn og sex kan for mange kvinner være et større behov, og sexlivet på høyden i denne alderen. 

Anonymkode: f2952...532

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hva slags behandling har du fått lurer jeg på da, siden den ikke fungerer for deg.. Du er så ung, det er ingen grunn til å tro at ikke ting kan bli bedre. Det finnes så mange typer behandling og hver og en må finne den behandlingen som er rett for akkurat dem, og ikke alle trenger den tradisjonelle tilnærmingen. 

Anonymkode: 855e4...852

Nei si det. Får ikke behandling lenger, kun privat psykolog. Legen har gitt opp. Aldri vært innlagt da, så for frisk for psykiatri, for syk for noe annet, det er rart det der. 

Anonymkode: 872ce...235

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

De er ikke lykkelige. Kjenner ikke en eneste barnløs dame over 40 år som oppriktig er lykkelig 

Anonymkode: 293ae...1b3

Jeg må innrømme at jeg ikke alltid forstår hvorfor folk velger å ikke få barn - og noen kan faktisk ikke få barn - men denne kommentaren kunne du ha spart deg! 🤢🤮

Anonymkode: d69e2...46d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Jeg mener ikke at man ikke kan bli lykkelig uten, men jeg bare lurer på hvordan dere lever. 

Jeg er "bare" 30 år, men jeg vil ikke kunne få barn og jeg fungerer ikke i forhold. Har store psykiske problemer og responderer dårlig på behandling. Enorme vansker med sjalusi som ødelegger alle relasjoner jeg inngår, også vennskap, har prøvd å jobbe med det men jeg får det bare ikke til. Blir fysisk dårlig og syk av sjalusien som alltid inntreffer på et eller annet stadium i relasjonen. 

Har lyst til å være glad, ha en grunn til å stå opp om morgenen. Hvordan klarer dere andre det? 

Anonymkode: 872ce...235

Det går heilt fint!

Trur mange av mine venninner med mann og barn føler litt medynk med meg som ikkje har dette. Mens eg er sjeleglad over å sleppe ansvaret! 

Når eg ser på mine medsøstre som slit seg ut for mann og barn (utan så mykje som eit takk!) då er det meg som føler medynk med dei. 

Men heilt alvorlig: du bør finne nøkkelen til sjølvkjærleik. ❤️ Kjærleiken til deg sjølv gjer at du kan akseptere og sette pris på einkvar situasjon livet set deg i. Kva med å starte å finne ein hobby? Noko som du alltid har hatt i bakhovudet, men ikkje heilt turt å gjere. Dykking? Kor? Sy klær? Kjøpe deg sykkel? Klatring? 

Og kva med eit kjæledyr? Ein katt feks? 

Helsing Kvinne 45

Anonymkode: ae06b...e56

[AlternativX]

Jeg er 39 år, barnløs og bor alene. Jeg har en jobb jeg trives med og mange fine kollegaer. Kan ta ekstravakter når det passer meg og tjene litt ekstra. Har familie jeg henger mye med og en søster som bare er noen år eldre enn meg. Vi er veldig nære og finner på mye kjekt sammen! Jeg går i fjellet, koser meg på hytta, nyter kvelder alene, trener, lager gode middager og gjør rett og slett det jeg har lyst til. 

Man må skape sin egen lykke og fokusere på det man har! Ikke gå rundt å tro at man ville vært lykkeligere hvis man bare hadde møtt en mann, fått barn osv. Jeg savner selvfølgelig en kjæreste, men kan ikke gå rundt å deppe over at jeg ikke har funnet drømmemannen. Barneønske har jeg ikke kjent på. Jeg har også slitt litt med angst, men velger å jobbe med det og søke hjelp når jeg trenger det. Men føler meg friskere av å være i aktivitet og ha en jobb å gå til. 

Ikke minst tror jeg det er mye lykke i små hverdagsøyeblikk. En fin solnedgang, god prat med venner, et godt måltid osv.

 

 

[skreppamedleppa]

Jeg ser meg selv som barnfri, jeg har en frihet de som har barn ikke har. Frihet fra barn, men grunnen til at jeg ser slik på det er jo fordi jeg aldri har ønsket meg barn. Jeg tror det å få barn for meg ville vært mitt livs største ulykke, som i minst mulig lykke, igjen: for meg. 

Og jeg har tid, mye tid det virker som at småbarnsforeldre ikke har. Tid jeg kan fylle med akkurat det innholdet og de menneskene jeg selv ønsker.  Jeg har investert i gode solide vennskap som gir meg utrolig mye. Flokken min❤️  Og i flokken min er de fleste også barnfrie. Jeg har hobbyer som jeg virkelig er investert i og som driver meg. Jeg elsker friluftsliv, naturen og bare det å ta seg en spontan hengekøye tur og være vekke uten at så mye må planlegges eller tilrettelegges i form av barnepass osv er gull verdt for meg.  Jeg er introvert og trives godt aleine i mitt eget selskap, har riktignok mann, vi er særboere og bor hver for oss, og han er fantastisk han, en virkelig bauta ❤️Men gud hvor godt det er å bo for seg selv også. Vi har hund, driver med bruks og agility trening som tar en del tid og vi begge er investert i. Jeg har gode relasjoner og viktige mennesker i livet mitt, mennesker jeg aldri ville vært foruten men jeg trives godt i mitt eget selskap også, hvor jeg maler, skriver, driver med klatring.. Jeg er i det store og hele relativt ganske godt fornøyd med mitt eget liv.  Selvfølgelig er det opp og ned turer, jeg er ikke spart for de jeg heller som de fleste andre heller ikke er, men sånn alt i alt så er livet ganske digg. Jeg blir 40 i år, og det er ikke noe jeg tenker jeg ønsker å forandre så mye igrunn. 

[AnonymBruker]

Ja, hva er egentlig problemet? Jeg føler ikke noe behov for etterkommere. Og med klitoris ordner jeg det meste.

Anonymkode: 399f4...f4d