Introvertenes luftetråd

[AnonymBruker]

Likte begrepet sosialt batteri, som noen her over brukte 👍

Jeg er introvert, og opplever at å være ekstrovert er "fasiten" på hvordan man skal være. Jeg bruker mye energi allerede før jeg skal møte mennesker, enten det er på jobb eller i en sosial setting. Tappes fort for energi av å være rundt andre, selv om det kan være rundt mennesker jeg trives med. Opplever at andre ikke klarer å sette seg inn i hvordan jeg har det, da de selv virker å være svært utadvendte. Føler meg fort litt kjedelig og unormal. Elsker å være i mitt eget hjem, det er det tryggeste og beste sted på jord ☺️ Men skulle ønske jeg ikke ble så sliten av å være rundt andre, det er ganske utmattende. 

Anonymkode: cf87e...0f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.4.2024 den 1.38):

Hva er forskjellen på introvert og selvopptatt? Jeg føler mange bruker tittelen introvert for å unnskylde egoistisk og selvopptatt oppførsel. Selv har jeg ofte behov for å trekke meg tilbake og orker ikke å være sosial hele tida,  men har ikke behov for å identifisere meg som verken ekstrovert eller introvert. 

Anonymkode: 0b147...699

Skjønner hva du mener. 

Ang deg så kan du være intro-ekstrovert.

Der er iallefall jeg. Jeg kan være super sosial og samtidig ha stort behov for egentid. Da lader jeg mest. Sosialt kan også gi meg mye energi. Men det blir mye på en gang og tappes lett. Med mindre jeg får en god flyt.

 

Anonymkode: 3cf25...ea7

[PusheenPusheen]

Begynner å lure på om jeg er asosial og ikke bare introvert. De eneste menneskene jeg liker å være med, er mannen og barnet mitt. Jeg bruker mye tid på å "grue" meg hvis vi skal på noe sosialt, og jeg teller ofte timene når vi er der. Det kan være så hyggelig det bare vil, men jeg blir utladet veldig fort.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Eg blir alltid overraska over at introvert vert rekna som motsetnaden til å vere sosial. 

Eg eeelskar å vere sosial, men eeeelskar også å kunne trekke meg tilbake for å samle energi. 

Anonymkode: 519ae...f67

ja, enig med deg. Det er ikke sånn at vi som er introverte ikke liker andre mennesker, eller ikke liker å være sosiale. 

VI tok en personlighetstest på jobb, og der var jeg den (på en arbeidsplass med 100 medarbeidere) som scoret høyest på introvert personlighet. Alle ble overrasket, for jeg er absolutt ikke usosial på jobb. Jeg spiser lunsj med en gjeng på 15, der latteren ofte står i taket, og jeg prater masse med mine kolleger, og er interessert i deres gjøren og laden og barnas korpsaktiviteter (for å ta eksemplet som ble nevnt lenger oppe).

Men da jeg var i småbarnsfasen ble det for mye for meg å prioritere kolleger på fritiden - jeg ville maksimere tiden jeg hadde med barna, og prioriterte dem over de folke jeg tross alt hadde tilbragt 8 timer med allerede.

Idag er jeg heller ikke veldig glad i å gå ut med kolleger på fritiden, men det er ikke fordi det er kolleger - det er fordi jeg ikke liker å gå mye ut i det hele tatt.

Jeg liker å treffe folk, men jeg liker det best på dagtid, i en litt stille setting, helst uten alkohol, og helst slik at jeg har en del tid for meg selv både før og etter. Lunsj og teaterbesøk er perfekte sosiale aktiviteter for meg, eller å gå en tur.

Anonymkode: c2d09...7eb

[Tabris]

Jeg har også fått høre at folk blir overrasket og knapt tror meg når jeg sier jeg er introvert. Det virker som om noen tror det å være introvert er det samme som å være sky eller sjenert. 

Jeg har ingen problemer med å ta ordet i en gruppe, prate i lunsjen på jobb eller holde et foredrag foran mange mennesker. 

Men det er likevel ingenting jeg liker bedre enn å være hjemme uten planer. Helst flere dager i strekk.

[AnonymBruker]

Veldig mange som blander disse begrepene. Også i denne tråden. Å være usosial og sjenert er ikke det samme som å være introvert. En introvert blir fortere overstimulert og sliten av sosiale situasjoner. Det betyr ikke nødvendigvis at man ikke liker å være sosial.

Som introvert selv, må jeg velge hva jeg skal prioritere av sosiale ting, slik at jeg får tid til å hente meg inn igjen. Jeg er supersosial når jeg er ute. Er overhode ikke sjenert. Jeg blir dog forferdelig sliten. Jeg kan ikke dra på ferie med noen som forventer at det skal skje noe hele tiden. Da må jeg ta ferie fra ferien, for å få slappet av.

Anonymkode: aef48...b17

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg syns det er utfordrende å ha skolebarn som introvert aleinemor(delt ansvar). Alt som det forventes av meg som mor, at min barn skal delta på. Syns det er veldig slitsomt og har konstant dårlig samvittighet fordi jeg ikke er den forelderen som kommer så lett i kontakt med andre foreldre. Jeg snakker med de og er åpen og hyggelig men alikevel, føler meg akward. Ett godt eksempel idag var jo en forballkamp mange av barna til barnet mitt i klassen skulle på. Jeg kan ikke fordra fotball, og så sykt med mennesker.. men får igjen dårlig samvittighet fordi vi ikke er med på fellesskapet.. 

Anonymkode: a97af...4e6

Jeg er ikke alenemor, deler ansvaret med min mann, men veldig mye av det sosiale pushes jo på mødrene. Det arrangeres sosiale kvelder for oss "guttemammaer"/"jentemammaer", vi mødre blir dratt inn i planlegginger av juleavslutninger/sommeravslutninger/skoleturer/dugnader, og det er vi mødre som ofte ender opp med å ordne bursdager og vennegrupper. Det er i hvert fall slik her jeg bor, og jeg har til tider vært helt utslitt av presset på å være sosial mamma. Det var verst da barna gikk i barnehagen og på barneskolen, men også ungdomskolemødre presser på med vinkvelder og what not. "Viktig for klassemiljøet" og bladidah. Nei. Det er det ikke. Min tenåring fungerer som lim i klassen sin, og det helt uten at jeg har drukket vin med mødrene til de andre i den klassen. 

Ellers er jeg glad ingen av mine barn spiller fotball, men sønnen min var såvidt innom fotballaget i 1.klasse (følte seg presset fordi "alle andre"). Både mannen min og jeg misliker fotball og alt styret rundt det, men endte likevel opp med å stå som to idioter på en cup og ikke ane hvordan vi skulle te oss. Mannfolka sto og brølte ut på banen mens mødrene sto litt bak med kaffekoppen sin, godt gjemt bak store solbriller. Den ene cupen var én cup for mye, både jeg og mannen hatet det. Mye lettere å støtte opp idrettene varna driver med nå; der er det ikke sånne satte sosiale koder på hvordan man skal te seg som foreldre.

Når det gjelder den dårlige samvittigheten: den la jeg fra meg under koronaen. Vokste utrolig mye personlig på å dyrke mitt introverte selv, og det har jeg fortsatt med i ettertid. Sosialt press biter ikke på meg lengre, og jeg får en liten lykkerus av å takke nei til ting. For eksempel er det dugnad i nabolaget på min bursdag hvert år, også i år, og jeg takker blankt nei. Har allerede plukket flere søppelsekker med søppel heromkring, og anser min innsats som mer enn god nok. De andre kvinnene i nabolaget står som oftest bare med en kaffekopp i hånda uansett, mens de kikker på at barna plukker søppel. Folk er på dugnad for å være sosiale, ikke for å bidra. Vil man bidra, kan man enkelt plukke litt søppel hver gang man er ute med hunden, slik jeg har gjort hele våren. Med musikk på ørene og inni min egen introverte sfære.

Anonymkode: 2eb23...acc

[AnonymBruker]

PusheenPusheen skrev (30 minutter siden):

Begynner å lure på om jeg er asosial og ikke bare introvert. De eneste menneskene jeg liker å være med, er mannen og barnet mitt. Jeg bruker mye tid på å "grue" meg hvis vi skal på noe sosialt, og jeg teller ofte timene når vi er der. Det kan være så hyggelig det bare vil, men jeg blir utladet veldig fort.

Du trenger ikke tenke på hva du er....du er et menneske. Som bare trenger å være, leve etter dine behov uten at andre skal få bestemme over deg  

Tabris skrev (25 minutter siden):

Jeg har også fått høre at folk blir overrasket og knapt tror meg når jeg sier jeg er introvert. Det virker som om noen tror det å være introvert er det samme som å være sky eller sjenert. 

Jeg har ingen problemer med å ta ordet i en gruppe, prate i lunsjen på jobb eller holde et foredrag foran mange mennesker. 

Men det er likevel ingenting jeg liker bedre enn å være hjemme uten planer. Helst flere dager i strekk.

Hvorfor må du definere deg selv som introvert? Kan du ikke bare være  

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Veldig mange som blander disse begrepene. Også i denne tråden. Å være usosial og sjenert er ikke det samme som å være introvert. En introvert blir fortere overstimulert og sliten av sosiale situasjoner. Det betyr ikke nødvendigvis at man ikke liker å være sosial.

Som introvert selv, må jeg velge hva jeg skal prioritere av sosiale ting, slik at jeg får tid til å hente meg inn igjen. Jeg er supersosial når jeg er ute. Er overhode ikke sjenert. Jeg blir dog forferdelig sliten. Jeg kan ikke dra på ferie med noen som forventer at det skal skje noe hele tiden. Da må jeg ta ferie fra ferien, for å få slappet av.

Anonymkode: aef48...b17

Slutt å bruk begrepene. Vi må slutte å definere mennesker på denne måten, et menneske består av mye. Klarer å leve ette sitt eget behov!  

Saltwatertaffy skrev (38 minutter siden):

 Det jeg ikke gidder, og blir litt irritert over, er presset om å spise felles lunsj. Det snakkes om ukentlig på arbeidsplassen min, at vi må få samlet fler til lunsj, være sosiale og inkluderende. Man skal liksom bli kjent med alle utenfor sin egen avdeling. 
 

Har du betalt lunsj? Lunsj er jo pause, så da må den tilpasses ditt behov...hvordan du trenger å ha pause. Så liker du å spise for deg selv så gjør det  Å tvinge folk sammen er ikke sosialt, det er sosial kontroll. Et overgrep.

Anonymkode: 1a230...3d1

[Tabris]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Hvorfor må du definere deg selv som introvert? Kan du ikke bare være  

 

Anonymkode: 1a230...3d1

Jeg må ikke definere meg selv som introvert, men velger å gjøre det. For meg var det en stor lettelse å se at det ikke bare var meg som var "sær", men at det faktisk var en ting som har et begrep og som gjelder mange. Så for meg har begrepet gjort ting lettere. 

[AnonymBruker]

Tabris skrev (2 minutter siden):

Jeg må ikke definere meg selv som introvert, men velger å gjøre det. For meg var det en stor lettelse å se at det ikke bare var meg som var "sær", men at det faktisk var en ting som har et begrep og som gjelder mange. Så for meg har begrepet gjort ting lettere. 

Alt du skriver nå handler jo i usikkerhet, at du må være noe. Mange søker begreper å støtte seg på.

Vær deg selv, lev som du vil selv...  Trenger ikke forsvare deg på noen måte ovenfor andre. Den analytiske psykologien er jo noe som er skrevet av et menneske som har funnet på dette. Altså bare oppspinn og rør.

Er dette som er så farlig, alt skal defineres. Man leser ting i bøker....tenker ikke selv.

 

Anonymkode: 1a230...3d1

[CrazyCatLady2500]

melatonin skrev (1 time siden):

Dette er fantastisk å lese! Jeg kjeder meg også i slike lag. Og jeg gruer meg alltid til dem, fordi jeg bare blir sittende å telle minutter til vi kan dra hjem.

 

Ja, det er så bortkastet tid. Jeg ville heller vært hjemme med hundene og lest ei bok. 

[CrazyCatLady2500]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du må jo ikke delta på ting som ikke er noe....

Jeg er også lei av tåkeprat, bortkasta tid  Man har jo så lite tid i løpet av et døgn at den må man være streng med.

Anonymkode: 1a230...3d1

Joda, men samtidig vil jeg bevare et godt forhold til svigerfamilien min. 

[Tabris]

30 minutter siden, AnonymBruker said:

Alt du skriver nå handler jo i usikkerhet, at du må være noe. Mange søker begreper å støtte seg på.

Vær deg selv, lev som du vil selv...  Trenger ikke forsvare deg på noen måte ovenfor andre. Den analytiske psykologien er jo noe som er skrevet av et menneske som har funnet på dette. Altså bare oppspinn og rør.

Er dette som er så farlig, alt skal defineres. Man leser ting i bøker....tenker ikke selv.

 

Anonymkode: 1a230...3d1

Jeg er meg selv og lever som jeg vil selv. Hvorfor er det et problem for deg at jeg, og andre, bruker begreper?

[AnonymBruker]

Jeg prøvde å finne ut hvor mange prosent som regnes som introvertene, men tallene spriker veldig, alt fra 25% til godt over halvparten. Uansett en stor del av befolkningen, så hvordan har vi endt opp med at ekstroverte er en slags fasit? Jeg mistenker vi er langt flere enn man tror, fordi folk gjerne skjuler at de er introverte, og prøver å ikke skille seg for mye ut fra de andre. 

Anonymkode: 59589...f13

[AnonymBruker]

Jeg føler meg som en litt rar introvert når jeg leser denne tråden. Jeg liker å være sosial, men med de rette menneskene. De rette menneskene for meg inkluderer kollegene mine, og på min arbeidsplass er vi flinke til å gjøre ting sammen også etter jobb. Noen av oss er også venner, og omgås privat ellers, vi har blant annet reist sammen og feiret 17. mai sammen. Det som først og fremt gjør meg til en introvert er at jeg trenger mye tid for meg selv, og når jeg har vært sosial må jeg ha tid til å hente meg inn igjen. Jeg kan ikke ha for mange planer i løpet av en uke, og jeg kan ikke ha planer begge dagene i en helg. 

Og så finnes det enkelte situasjoner jeg skyr som pesten. Jeg kommer aldri igjen til å bli med på fest. Altså, jeg blir gjerne med i venners eller slektningers 50-årslag eller bryllup, men jeg skyr en god gammeldags fest. Det blir for mye lyd, for vanskelig å snakke med folk, og plutselig så er de du kom med borte og du er overlatt til deg selv med bare fremmede, i en situasjon du i utgangspunktet ikke er komfortabel med. Aldri igjen.

Jeg liker heller ikke typiske minglesituasjoner. Mest fordi jeg ikke liker å tørrprate med fremmede og sjelden finner på noe fornuftig å si etter at det obligatoriske er sagt. Det er lettest for meg å snakke med fremmede om vi står i en situasjon der vi har en helt opplagt ting å snakke om, ikke om jeg bare må snakke for å gjøre det. I tillegg er jeg alltid minst, i alle situasjoner, så jeg føler meg fort som et barn som har fått være med på en voksenfest for første gang, og alle snakker over hodet mitt. Bokstavelig talt. 

Og så hater jeg situasjoner der man må såkalt by på seg selv. Det årlige førstehjelpskurset er ille nok, hvor man plutselig risikerer å bli plukket ut til å demonstrere et eller annet man kanskje egentlig kan, men som man garantert glemmer når man får panikk fordi man ikke vil virke dum. Selskapsleker er djevelens verk. Jeg gjemte meg på do i et bryllup en gang, fordi vi plutselig gikk inn i en lekefase. Hater det!

Anonymkode: 0d8b6...1e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

ja, enig med deg. Det er ikke sånn at vi som er introverte ikke liker andre mennesker, eller ikke liker å være sosiale. 

VI tok en personlighetstest på jobb, og der var jeg den (på en arbeidsplass med 100 medarbeidere) som scoret høyest på introvert personlighet. Alle ble overrasket, for jeg er absolutt ikke usosial på jobb. Jeg spiser lunsj med en gjeng på 15, der latteren ofte står i taket, og jeg prater masse med mine kolleger, og er interessert i deres gjøren og laden og barnas korpsaktiviteter (for å ta eksemplet som ble nevnt lenger oppe).

Men da jeg var i småbarnsfasen ble det for mye for meg å prioritere kolleger på fritiden - jeg ville maksimere tiden jeg hadde med barna, og prioriterte dem over de folke jeg tross alt hadde tilbragt 8 timer med allerede.

Idag er jeg heller ikke veldig glad i å gå ut med kolleger på fritiden, men det er ikke fordi det er kolleger - det er fordi jeg ikke liker å gå mye ut i det hele tatt.

Jeg liker å treffe folk, men jeg liker det best på dagtid, i en litt stille setting, helst uten alkohol, og helst slik at jeg har en del tid for meg selv både før og etter. Lunsj og teaterbesøk er perfekte sosiale aktiviteter for meg, eller å gå en tur.

Anonymkode: c2d09...7eb

Det er nok fordi mange blander begrepene innadvendt og utadvendt og introvert og ekstrovert. Jeg er f eks utadvendt og ikke sjenert, samtidig som jeg er introvert. En slitsom kombinasjon for meg selv. 

Anonymkode: ce27e...bf9

[AnonymBruker]

Trådstarter her: 

Jeg kjenner meg igjen i SÅ mye av det som skrives her! Jeg sitter i åpent kontorlandskap på en altfor sosial arbeidsplass. Det er aktiviteter utenom arbeidstid flere ganger i uka, turer, lønningspils, treninger, you name it! I tillegg til sosialisering i arbeidstida. Jeg synes det er hyggelig å spise lunsj med de andre, og skravler gjerne med sidemannen. Men så vil jeg hjem. Et par fester i året hadde også vært hyggelig, hvis det var det eneste. Men det blir ikke noe hyggelig, pga. alle disse som henger sammen hele tida og har danna seg klikker.
Så nå takker jeg nei til det meste. 

Anonymkode: 3fae1...ae6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er nok fordi mange blander begrepene innadvendt og utadvendt og introvert og ekstrovert. Jeg er f eks utadvendt og ikke sjenert, samtidig som jeg er introvert. En slitsom kombinasjon for meg selv. 

Anonymkode: ce27e...bf9

Dette. Introverte blir slitne av å være sosiale, og må lade batteriene alene. En kan være innadvendt introvert eller utadvendt introvert. Begge deler er selvfølgelig helt greit.

 

Anonymkode: 651a4...864

[AnonymBruker]

Tabris skrev (1 time siden):

Jeg er meg selv og lever som jeg vil selv. Hvorfor er det et problem for deg at jeg, og andre, bruker begreper?

Ikke et alvorlig problem.

Livet blir lettere når man slipper taket i usikkerheten, ikke må definere  Bare være!

Anonymkode: 1a230...3d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ikke et alvorlig problem.

Livet blir lettere når man slipper taket i usikkerheten, ikke må definere  Bare være!

Anonymkode: 1a230...3d1

Å definere noe er vel ikke det samme som usikkerhet. Jeeez. 

Anonymkode: 0505f...56f