Hvorfor er kvinner de eneste dyrene som "trenger" menn?

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Hvorfor snakker ikke psykologer om dette, i stedet snakker de om at menn  må få pule og kvinner blir stygge når de blir eldre? Kanskje vi kvinner virkelig overhodet ikke trenger menn? Beskyttelse er irrelevant, kvinner ble voldtatt og drept før i tiden også, ingen menn som beskyttet de. 

Hva tenker dere andre? 

Anonymkode: f888f...474

Hva jeg tenker - akkurat som deg. Det å ikke være ensom betyr ikke at man må ha en partner hjemme (uavhengig av kjønn)! Kjenner til kvinner i ulike aldre, single, skilte, enker, særboere osv. som er IKKE ensomme og har rike liv.

Og det er kanskje ikke overraskende at boform der kvinner bor i nærheten til hverandre eller i samme bygning og der det er sosiale aktiviteter/møteplasser har begynt å bli mer populær i ulike land. 

Anonymkode: af728...02c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hva jeg tenker - akkurat som deg. Det å ikke være ensom betyr ikke at man må ha en partner hjemme (uavhengig av kjønn)! Kjenner til kvinner i ulike aldre, single, skilte, enker, særboere osv. som er IKKE ensomme og har rike liv.

Og det er kanskje ikke overraskende at boform der kvinner bor i nærheten til hverandre eller i samme bygning og der det er sosiale aktiviteter/møteplasser har begynt å bli mer populær i ulike land. 

Anonymkode: af728...02c

Hadde vært koslig å bodd på en sånn plass. Savner veninner, hverdagslige opplevelser og trygghet av et felleskap. 

Anonymkode: 92e84...370

[Jonn123]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Sett en del dyreprogrammer i det siste. Hunnen parer seg, får barn, jakter og tar vare på barna alene. Har ikke bruk for hannen i det hele tatt annet enn til befruktning. 

Jeg lurer noen ganger på hvorfor monogami er en greie. Det er jo tilsynelatende poengløst? Jeg har vært enslig ganske lenge, jeg har dog ikke barn og har noen ganger tenkt på å gå inn i et forhold bare for å slippe å være ensom, men jeg husker fra tidligere forhold at det er jo egentlig like ensomt og på ingen som helst måte trygt, for mannen kan jo stikke når som helst. 

Hvorfor snakker ikke psykologer om dette, i stedet snakker de om at menn  må få pule og kvinner blir stygge når de blir eldre? Kanskje vi kvinner virkelig overhodet ikke trenger menn? Beskyttelse er irrelevant, kvinner ble voldtatt og drept før i tiden også, ingen menn som beskyttet de. 

Hva tenker dere andre? 

Anonymkode: f888f...474

Har du sett gravide kvinner og kvinner med nyfødte barn? De trenger ganske mye hjelp og støtte. Samme med babyen. 

Skrur vi klokka tilbake godt i tid til når vi var dyriske, så trengte kvinnen beskyttelse og mannen trengte noen til å passe på ungen mens menn fikk tak i mat.

I dyreverden er det ofte nesten lite til ingen forskjell på evnene til mor når hun går gravid og ingen problem når barnet er komt til verden.

I dyreverden stikker ofte mor ifra barn så fort det klarer seg selv om de ikke er flokkdyr. Flokkdyr holder sammen som grupper/par.

Uansett teit å sammenligne mennesker med dyreverden, vi har kommet ganske langt siden da. Ingen dyr gjør en promille av det mennesker gjør. Hjernekapasiteten til et dyr er så sinnsykt lav i forhold.

 

[AnonymBruker]

1 time etter at en antilopebaby er født på savannen så løper de fra løver og er ganske selvgående.

15 år etter at et menneskebarn er født er de fortsatt ganske avhengig av foreldrene.

Så det er litt forskjell her for å si det slik... Det krever enormt mye å fostre opp et menneskebarn. Så vi er avhengig av at fedrene bidrar.

Anonymkode: 6062c...432

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Hva jeg tenker - akkurat som deg. Det å ikke være ensom betyr ikke at man må ha en partner hjemme (uavhengig av kjønn)! Kjenner til kvinner i ulike aldre, single, skilte, enker, særboere osv. som er IKKE ensomme og har rike liv.

Og det er kanskje ikke overraskende at boform der kvinner bor i nærheten til hverandre eller i samme bygning og der det er sosiale aktiviteter/møteplasser har begynt å bli mer populær i ulike land. 

Anonymkode: af728...02c

Det kjenner jeg også til, og må vedkjenne at noe skjedde i meg angående innstilling til dette da jeg var rundt 40 år. Vet ikke nøyaktig når det inntraff, for det gikk bare plutselig opp for meg at jeg hadde endrer meg fra å tenke at selvfølgelig kom jeg til å finne ny partner dersom mitt forhold tok slutt til at jeg ikke helt skjønte vitsen med det. Når jeg har snakket med venninner om dette har det også kommet frem at veldig mange har endret seg slik i tankegangen, og det har vært rundt samme alder dette endret seg hos de fleste, så ser ikke bort fra at det ligger en viss biologisk faktor i dette hos kvinner. Vi har fått barna vi skal ha. Ny mann vil ikke bli far til våre barn, men kan bli en faktor som forstyrrer relasjonen til våre barn, og krever tid og krefter som da "stjeles " fra våre barn og eventuelt barnebarn. 

Nå er jo jeg i forhold, og det er så godt, samt at han er far til mine barn, at jeg ikke ønsker ut av forholdet, men noe endret seg definitivt angående det å tenke at selvfølgelig ville jeg finne ny partner dersom jeg mistet nåværende, til "Hvorfor det egentlig?". Single venninner har også endret seg slik, og selv om de ikke avviser fullstendig at det kan skje er det verken noe de virkelig søker eller noe de ønsker med mindre... *en så betydelig kravliste at det er usannsynlig, for KUN om mannen VIRKELIG er verdt det*. Ikke fordi de er urimelig kravstore generelt, men fordi de ikke ser vits i å ha en partner, med mindre han glir perfekt inn i livet deres og er verdt det. Hvilket de anser som lite sannsynlig og dessuten unødvendig. Som du er inne på snakker de mer om voksenkollektiv og boformer med venninner enn ny partner. Det er fremtiden de ser for seg. Ikke ny mann å bo med. 

Menn kan få barn hele livet, så kanskje annerledes for menn? 

Har også lagt merke til at ensomme kvinner ikke rammes av dette med at de ikke lenger ser vits i å få ny partner når de er 40+. Hvilket gir mening, siden de er ensomme. 

[AnonymBruker]

Vi har dobbelt så mange formødre som forfedre.

Mennesker er vel ikke spesielt monogame  😅 

Før jordbruksrevolusjonen var det vanlig at mødre, søstre osv var med og oppdro barna. Barn var en fellesgreie.

Så man trengte nødvendigvis ikke far. Barna hadde jo også brødre, onkle osv.

Anonymkode: a79b4...113

[Bacteria]

pressplay skrev (2 timer siden):

Det som er forskjellen på mennesket og de fleste andre dyrearter er at våre avkom bruker så lang tid på å bli voksen. Hos noen pattedyr kan dyret gå fra det kommer ut av moren mens mennesker bruker 1 år bare på å lære å gå. Vi er egentlig ikke kapable til å ta vare på oss selv før vi er 12-15 år gamle. Til sammenligning regnes de fleste hunder som fullvoksne etter 8-16 mnd. Vi har også et relativt langt svangerskap og det fødes som regel bare 1 barn av gangen. Som individer er vi ganske svake i forhold til andre dyr. Ikke er vi raske, ikke har vi store klør eller tenner eller spesielt sterke. Vår store fordel er vår evne til å bruke gjenstander, planlegge fram i tid og lære bort til hverandre. Derfor er vi som gruppe ekstremt sterke og derfor er det et fortrinn at man er sosial.

Både menn og kvinner har fortrinn av å være monogame. For kvinnens del gjaldt det å finne beskyttelse for seg og sitt avkom og for mannen sikre at kvinnen var med ham og bar fram hans avkom, og når avkommet var født, sørge for at dette ble stort nok til å klare seg selv. 

Monogami som vi kjenner det i dag er en religiøs greie basert på våre naturlige og kulturelle behov, men at vi er monogame igjennom et langt liv er ikke like naturlig. Mest naturlig er det nok å være seriemonogam. Urmennesket levde sjeldent lengre enn 35-40 år, så i praksis var monogami kulturelt nødvendig for å sikre at avkommet vokste opp.

 

Enig i det.

Menneskets hang til å fortelle historier og til å få andre til å tro på de har også vært en grunn til vår suksess (og samtidig problemer)

Historier kan være alt fra politikk til penger.

Det at vi er i stand til å danne sosiale relasjoner til hverandre og samfunn der vi hjelper og utfyller hverandre likeså. Se bare på sånne reality-programmer hvor folk blir satt ut i villmarka i Alaska for liksom å skulle klare seg selv hvor dårlig det går. Folk blir jo sprø av ensomhet. 
Sett en alenemor med 3-4 unger i en slik situasjon. Det går ikke. 
 

edit: Det trenger ikke nødvendigvis å være en mann, men i en situasjon der man må overleve under tøffe vilkår er man avhengig av andre mennesker. Noen må skaffe mat, sørge for ly, ild og beskyttelse mot eventuelle villdyr og sånt. 
Var jeg ute i villmarka med ungene mine ville jeg heller hatt jegertvillingene som en del av flokken enn en urban mannlig dataekspert for å ta et eksempel.

Endret 23. april 2024 av Bacteria

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Hvorfor snakker ikke psykologer om dette, i stedet snakker de om at menn  må få pule og kvinner blir stygge når de blir eldre?

Anonymkode: f888f...474

Hvilke psykologer har egentlig du snakket med? 🤯

Anonymkode: 38ea3...3d1

[AnonymBruker]

57 minutter siden, Trolltunge said:

Det kjenner jeg også til, og må vedkjenne at noe skjedde i meg angående innstilling til dette da jeg var rundt 40 år.

 

57 minutter siden, Trolltunge said:

Ikke fordi de er urimelig kravstore generelt, men fordi de ikke ser vits i å ha en partner, med mindre han glir perfekt inn i livet deres og er verdt det. Hvilket de anser som lite sannsynlig og dessuten unødvendig. Som du er inne på snakker de mer om voksenkollektiv og boformer med venninner enn ny partner. Det er fremtiden de ser for seg. Ikke ny mann å bo med. 

Menn kan få barn hele livet, så kanskje annerledes for menn? 

Har også lagt merke til at ensomme kvinner ikke rammes av dette med at de ikke lenger ser vits i å få ny partner når de er 40+. Hvilket gir mening, siden de er ensomme. 

Jeg har nylig bikket 40 😁. Kjenner meg igjen!
Klarer ikke å tilpasse meg særlig til de single mennene som er tilgjengelige og vil ha forhold.

Men det jeg derimot er redd for er når ungen (har 1) er ute av redet og alderdom. Så jeg skal fortsette å treffe og date.

Men når man ikke skal bygge et familie og lage barn sammen, må man ha så mye mer til felles, synes jeg.

Anonymkode: af728...02c

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

 

Jeg har nylig bikket 40 😁. Kjenner meg igjen!
Klarer ikke å tilpasse meg særlig til de single mennene som er tilgjengelige og vil ha forhold.

Men det jeg derimot er redd for er når ungen (har 1) er ute av redet og alderdom. Så jeg skal fortsette å treffe og date.

Men når man ikke skal bygge et familie og lage barn sammen, må man ha så mye mer til felles, synes jeg.

Anonymkode: af728...02c

Sier du det? Jeg er mer redd for at mine single venninner skal ha en veldig artig alderdom som jeg står litt på siden av, siden jeg har mann. Bare dette med at de planlegger bofellesskap. Altså det vil jo jeg være del av også, men nevnte det for min mann og fikk 👎. Han liker mine venninner, men å ha dem tett på hele tiden var han ikke positiv til, selv om det (om mulig) blir egne leiligheter, og også anledning til å trekke seg tilbake. For meg/oss som skal bo sør i verden halve året anser jeg det som noe som hadde vært fantastisk. Jeg kommer til å være gørrmisunnelig. 😆 Ja på turer og annet jeg ikke kan bli med på også. Men kan jo ikke kvitte meg med bra mann jeg elsker for å henge meg på. 😮‍💨

[AnonymBruker]

Trolltunge skrev (2 timer siden):

Om du tar alt galt i verden med i dine beregninger kan du fort klare å bli gal. 

Har du noen gang hørt noen si at det ikke er vits i å dra på to ukers ferie fordi det ikke varer evig? 

Dette med at forhold og å være monogam ikke gir mening fordi det ikke nødvendigvis varer evig virker du å legge på et falsk premiss. At det ikke gir mening eller har verdi dersom det ikke varer for alltid. Det er feil. Det er mange relasjoner som har stor verdi og mening selv om de ikke varer for alltid. 

Jeg har vært sammen med min mann i over 20 år (minus et brudd riktig nok). Om han kom til meg i morgen og hadde forelsket seg i en annen, vært utro en tid og nå ville skilles, så hadde det vært fryktelig vondt, men det hadde ikke tatt bort at vårt forhold likevel har hatt mye mening og stor verdi. Vår kjærlighet til hverandre, tid og opplevelser sammen, hva vi har lært av hverandre og ikke minst to fantastiske barn. All verdi ved det hadde ikke forsvunnet. Det meste av det hadde fremdeles hatt både mening og verdi. 

Selv kortere forhold jeg hadde før min mann har hatt vedvarende mening og verdi. Fordi jeg både opplevde ting og lærte ting jeg ellers ikke hadde opplevd eller lært. 

Premisset at forhold ikke har verdi eller mening dersom de ikke varer livet ut er rett og slett feil. To ukers ferie har verdi og mening, og forhold har som regel mer verdi og mening enn det, så jeg skjønner ikke dine konklusjoner. 

Når mine ekser var utro mot meg gikk hele forholdet i dass for min del, jeg husker ingen av de gode minnene. Det er vel forskjell på folk, skulle ønske jeg kunne tenke sånn som du skildrer her.. Men det får jeg ikke til. 

Anonymkode: f888f...474

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg har nylig bikket 40 😁. Kjenner meg igjen!

Det handler nok mye om hormoner. Du er forbi den fasen av livet hvor du tiltrekkes av menn og sex. Det er jo helt naturlig, du går jo i bunn og grunn gjennom en reversering av puberteten i den alderen. 

Anonymkode: 6062c...432

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Det handler nok mye om hormoner. Du er forbi den fasen av livet hvor du tiltrekkes av menn og sex. Det er jo helt naturlig, du går jo i bunn og grunn gjennom en reversering av puberteten i den alderen. 

Anonymkode: 6062c...432

40 årene er vel heller en seksuell oppblomstring for mange kvinner. Iallefall hos dem som begynner å få store barn, eller er blitt single. Har så definitivt ikke inntrykk av at det er mindre fokus på sex iallefall. 😆

[AnonymBruker]

Vi er sosiale dyr. Jeg tror vi ser mer i et forhold enn reproduksjon (følelser, støtte, opplevelser osv). Alt i livet kan slutte når som helst. Vennskap, jobb, hobby, til og med selve livet. Tenk på hvor mange som fikk et bedre liv etter å ha funnet partner, barn eller ei. Et forhold kan gjøre mange tider bedre selv om det ikke varer for alltid engang❤️

Anonymkode: 391ca...283

[AnonymBruker]

14 hours ago, AnonymBruker said:

Sett en del dyreprogrammer i det siste

Se fler! Og skaff deg litt mer kunnskap som ikke stammer fra TV eller sosiale medier. 

14 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg lurer noen ganger på hvorfor monogami er en greie. Det er jo tilsynelatende poengløst? Jeg har vært enslig ganske lenge

Anbefaler psykolog og litt mer sosial omgang. 

14 hours ago, AnonymBruker said:

Hvorfor snakker ikke psykologer om dette, i stedet snakker de om at menn  må få pule og kvinner blir stygge når de blir eldre?

Hvor har du dette fra?? Igjen, skaff deg kunnskap som ikke stammer fra TV eller sosiale medier. Psykologer har mye bra å si om mental helse og relasjoner.  Det er ingen som sier at det er en menneskerett å pule. 

14 hours ago, AnonymBruker said:

Beskyttelse er irrelevant, kvinner ble voldtatt og drept før i tiden også, ingen menn som beskyttet de. 

Feil. Kvinner ble overfalt fordi de ikke ble beskyttet bra nok. Men det er umulig å beskytte med en 100% garanti, men de som ikke ble beskyttet var mest utsatt. 

Igjen, skaff deg reell kunnskap før du legger ut om ting. 

Manger dyrearter er enten mongame eller samspiller i flokk eller par. Samspill er nøkkelordet. Naturlige forutsetninger gir ulike typer samspill. 

De fleste mennesker opplever at mann og kvinne utfyller hverandre rent praktisk og at intimitet, sex, emosjonell trygghet gir livet mer mening og glede. Man er avhengig sv hverandre fordi miniflokker (familie) fungerer best. Det har blitt trendy å late som at man er lykkelig som ensom, men de fleste ender med å smile fra øre til øre nør de treffer den rette. 

Anonymkode: 7cd32...567

[takinova]

Det enkle svaret er at det lønner seg å være sammen med "flokken sin". Da overlever man i større grad. Det samme gjør mange andre dyr. Mens for andre arter lønner det seg å være en enslig vandrer.

Darwinisme.