Familien din må lære seg å leve med din PTSD sa legen til pasienten..

[AnonymBruker]

men legen sa ikke noe om at pasienten skulle lære seg å leve med egen diagnose.. Er det "normalen"? At man som lege på den mpten pålegger partneren og de pårørende ansvaret for "et godt liv" med en slik diagnose? 
Jeg er forvirret.. Som familie sliter vi MYE med denne diagnosen da hun og hennes reaksjonsmønster er direkte destruktivt og ødeleggene for resten av familien men nå har hun fått "frokort" fra denne leneg på at det er alle vi rundt henne som må innordne oss og det oppleves fryktelig urettferdig å være de som skal ta imot dritten hver eneste dag mens hun ikke skal jobbe med noe..  

Anonymkode: e989d...707

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

men legen sa ikke noe om at pasienten skulle lære seg å leve med egen diagnose.. Er det "normalen"? At man som lege på den mpten pålegger partneren og de pårørende ansvaret for "et godt liv" med en slik diagnose? 
Jeg er forvirret.. Som familie sliter vi MYE med denne diagnosen da hun og hennes reaksjonsmønster er direkte destruktivt og ødeleggene for resten av familien men nå har hun fått "frokort" fra denne leneg på at det er alle vi rundt henne som må innordne oss og det oppleves fryktelig urettferdig å være de som skal ta imot dritten hver eneste dag mens hun ikke skal jobbe med noe..  

Anonymkode: e989d...707

Trodde ikke ptsd førte til at man er jævelig mot de rundt seg?

Anonymkode: bf42a...0d2

[Menchit]

Selvsagt skal hun jobbe med noe, ellers er det ingen poeng i å gå i terapi. 

Men det tar jo tid, uten at dere skal finne dere i å ta i mot dritt som du sier.

Du skriver lite om konteksten så det er vanskelig å svare deg skikkelig, men ingen psykologer baserer terapien på nødvendige endringer hos andre mennesker enn pasienten. 

[Menchit]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Trodde ikke ptsd førte til at man er jævelig mot de rundt seg?

Anonymkode: bf42a...0d2

Det er vanlig med med sinneutbrudd, selvmedisinering, depresjon og sterk angst, alt kan gjøre det jævlig for dem rundt. Det er helt individuelt.

[AnonymBruker]

Har en her hjemme med annen sterk diagnose. Det jeg har fått beskjed om er å sette grenser for ugrei oppførsel, ikke behandle han som et barn, la han følge opp normale ting i et hjem. Det eneste er å ha rom for følelsene som kommer ut. De følelsene skal kunne vises uten å såre eller skade andre rundt seg.

Dette er bpd. 

Anonymkode: bf42a...0d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Trodde ikke ptsd førte til at man er jævelig mot de rundt seg?

Anonymkode: bf42a...0d2

hun blir skikkelig ufin når hun trigges, kjefter og smeller og kaller folk det ene og det andre, reagerer med sinne og uhygge. Hun blir brå i bevegelsene som skremmer ungene, trekker i dem for å få de til å gjøre som hun vil - ikke vold akkurat men ganske voldsomt av og til - tvinger gjennom det hun skal ha utført som for eksempel frokost, når hun blir stresset stapper hun maten i ungene selv om de omtrent kaster opp av det, eller dusjing, om ungene ikke vil så skal de - da taes det ikke hensyn og hun dusjer dem likevel fordi nå skal de dusje, kle på for å dra i barnehagen, heller enn å ta det rolig og snakke med de holdes de fast og kles på med tvang osv.
Vi skjønner at det kommer fra hennes oppvekst og opplevelser med tvang, men det at hun faller inn i dette mønsteret og klarer ikke se det selv når det skjer er vanskelig å forholde seg til - om de rundt sier fra blir det mye verre, derfor har ungene og familien ellers lært seg at når det setter i gang er det beste å trekke hodet ned og være stille og la det skje, men det oppleves ikke greit. Etter mye utredning, bla a adhd og psykisk syke kom diagnosen ptst.
Og nå har altså denne ene legen i en time sagt dette og det brukes for alt det er verdt; legen sa dere mp ta hensyn til min diagnose og lære dere leve med den, jeg kan ikke noe for at jeg er syk... 

Anonymkode: e989d...707

[Mt3]

Det betyr jo ikke frikort til å være drittsekk mot alle rundt seg, men at familien må gjøre det de kan for at 'pasienten' skal møte minst mulig triggere i hverdagen slik at vedkommende kan ha overskudd til å jobbe med å takle sine problemer.

[AnonymBruker]

Menchit skrev (3 minutter siden):

Det er vanlig med med sinneutbrudd, selvmedisinering, depresjon og sterk angst, alt kan gjøre det jævlig for dem rundt. Det er helt individuelt.

Som du selv skriver det er individuelt. Det er mer synlig hos enkelte, 3 av 4 ting du nevner her kan skjules godt av om man er flink til å maskere.

"Helt jævlig rundt dem" flere av disse som har ptsd har opplevd ting som er langt utenfor din fatteevne. Gi dem rom ikke skam.

Anonymkode: d2097...5e2

[AnonymBruker]

Legen er først og fremst opptatt av pasienten. Så hun kan godt tenke at det er i pasientens interesse at de rundt lever med det. Men jeg tror ikke de pårørendes leger vil være enige, nettopp fordi de er opptatt av sin pasients ve og vel.

Du avgjør selv i hvilken grad du ønsker å ta innover deg denne anbefalinga.

En ting jeg lurer på er at du skriver at legen sa det til pasienten. Har legen bekreftet dette til deg i ettertid eller har du det fra pasienten? For det kan jo være at pasienten har hørt det hun ville høre eller misforstått.

Anonymkode: a0431...0fd

[AnonymBruker]

Mt3 skrev (2 minutter siden):

Det betyr jo ikke frikort til å være drittsekk mot alle rundt seg, men at familien må gjøre det de kan for at 'pasienten' skal møte minst mulig triggere i hverdagen slik at vedkommende kan ha overskudd til å jobbe med å takle sine problemer.

men hva med familien rundt, de må vel også ha overskudd, noe som er vanskelig om man hele tiden skal gå på glass rundt vedkommende? 

Anonymkode: e989d...707

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

hun blir skikkelig ufin når hun trigges, kjefter og smeller og kaller folk det ene og det andre, reagerer med sinne og uhygge. Hun blir brå i bevegelsene som skremmer ungene, trekker i dem for å få de til å gjøre som hun vil - ikke vold akkurat men ganske voldsomt av og til - tvinger gjennom det hun skal ha utført som for eksempel frokost, når hun blir stresset stapper hun maten i ungene selv om de omtrent kaster opp av det, eller dusjing, om ungene ikke vil så skal de - da taes det ikke hensyn og hun dusjer dem likevel fordi nå skal de dusje, kle på for å dra i barnehagen, heller enn å ta det rolig og snakke med de holdes de fast og kles på med tvang osv.
Vi skjønner at det kommer fra hennes oppvekst og opplevelser med tvang, men det at hun faller inn i dette mønsteret og klarer ikke se det selv når det skjer er vanskelig å forholde seg til - om de rundt sier fra blir det mye verre, derfor har ungene og familien ellers lært seg at når det setter i gang er det beste å trekke hodet ned og være stille og la det skje, men det oppleves ikke greit. Etter mye utredning, bla a adhd og psykisk syke kom diagnosen ptst.
Og nå har altså denne ene legen i en time sagt dette og det brukes for alt det er verdt; legen sa dere mp ta hensyn til min diagnose og lære dere leve med den, jeg kan ikke noe for at jeg er syk... 

Anonymkode: e989d...707

Ptsd er ikke et frikort til å misshandle barna sine. 

Anonymkode: 4f871...c89

[AnonymBruker]

Det høres ekstremt voldsomt ut, ts, og ikke bra for noen av dere. Mest sannsynlig hadde hun nok hatt best av å kunne bearbeide og komme seg ovenpå uten ansvaret for barn. Barn er ufattelig triggende for noen som har bagasje med seg og ikke lærte seg å håndtere triggere og følelser før barna kom til verden. Men det er jo ikke barnas skyld og det er ufattelig trist at dere bare skal godta at det er sånn. Jeg kan ikke helt tro at det var slik legen mente det. 

Anonymkode: 7e357...28f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Legen er først og fremst opptatt av pasienten. Så hun kan godt tenke at det er i pasientens interesse at de rundt lever med det. Men jeg tror ikke de pårørendes leger vil være enige, nettopp fordi de er opptatt av sin pasients ve og vel.

Du avgjør selv i hvilken grad du ønsker å ta innover deg denne anbefalinga.

En ting jeg lurer på er at du skriver at legen sa det til pasienten. Har legen bekreftet dette til deg i ettertid eller har du det fra pasienten? For det kan jo være at pasienten har hørt det hun ville høre eller misforstått.

Anonymkode: a0431...0fd

Det var pårørende tilstede i den settingen det ble sagt som fikk en oppfatning av et triumferende "der ser dere - dere må ta hensyn til meg" reaksjon fra pasienten.. Samt at hun senere har gjentatt dette menge ganger når det oppstår situasjoner der hun trigges typ "hva skjedde med å lære å leve MED meg og ikke MOT meg" man blir liksomsjakkmatt i en slik setting og det er så trist og tungt. 

Anonymkode: e989d...707

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ptsd er ikke et frikort til å misshandle barna sine. 

Anonymkode: 4f871...c89

Misforstå meg riktig, hun er ikke voldelig eller misshandler barna - hun elsker dem over alt men i de settingene der ptsd`en tar over går det noen ganger litt over styr.. Jeg vet at noen ganger må man bare kle på barna eller gi de mat, dusje de osv - det er noe med hele stemningen som blir så innmari vanskelig å takle for både ungene og de andre rundt slik jeg opplever det - ansvaret legges på oss og ikke på den som utfører handlingene om du skjønner? Men som jeg skrev, jeg opplever ikke henne som voldelig med vilje om det gir mening? 

Anonymkode: e989d...707

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det var pårørende tilstede i den settingen det ble sagt som fikk en oppfatning av et triumferende "der ser dere - dere må ta hensyn til meg" reaksjon fra pasienten.. Samt at hun senere har gjentatt dette menge ganger når det oppstår situasjoner der hun trigges typ "hva skjedde med å lære å leve MED meg og ikke MOT meg" man blir liksomsjakkmatt i en slik setting og det er så trist og tungt. 

Anonymkode: e989d...707

Hva gjør hun selv for å trene på å ikke trigges utenfor situasjonene? Altså mellom situasjonene. Det er endel verktøy man kan øve seg på når man er innenfor toleransevinduet sitt. Og det er selvsagt hennes ansvar å gjøre alt hun kan for at dere rundt også skal ha det best mulig. 

Anonymkode: 7e357...28f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

hun blir skikkelig ufin når hun trigges, kjefter og smeller og kaller folk det ene og det andre, reagerer med sinne og uhygge. Hun blir brå i bevegelsene som skremmer ungene, trekker i dem for å få de til å gjøre som hun vil - ikke vold akkurat men ganske voldsomt av og til - tvinger gjennom det hun skal ha utført som for eksempel frokost, når hun blir stresset stapper hun maten i ungene selv om de omtrent kaster opp av det, eller dusjing, om ungene ikke vil så skal de - da taes det ikke hensyn og hun dusjer dem likevel fordi nå skal de dusje, kle på for å dra i barnehagen, heller enn å ta det rolig og snakke med de holdes de fast og kles på med tvang osv.
Vi skjønner at det kommer fra hennes oppvekst og opplevelser med tvang, men det at hun faller inn i dette mønsteret og klarer ikke se det selv når det skjer er vanskelig å forholde seg til - om de rundt sier fra blir det mye verre, derfor har ungene og familien ellers lært seg at når det setter i gang er det beste å trekke hodet ned og være stille og la det skje, men det oppleves ikke greit. Etter mye utredning, bla a adhd og psykisk syke kom diagnosen ptst.
Og nå har altså denne ene legen i en time sagt dette og det brukes for alt det er verdt; legen sa dere mp ta hensyn til min diagnose og lære dere leve med den, jeg kan ikke noe for at jeg er syk... 

Anonymkode: e989d...707

Hun gir barna deres ptsd med den misshandlingen. Mener hun at hun skal gi sine barn en like jævlig oppvekst som hun selv fikk? 

Det høres ut som denne dama har mer enn ptsd. 

Anonymkode: 4f871...c89

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Misforstå meg riktig, hun er ikke voldelig eller misshandler barna - hun elsker dem over alt men i de settingene der ptsd`en tar over går det noen ganger litt over styr.. Jeg vet at noen ganger må man bare kle på barna eller gi de mat, dusje de osv - det er noe med hele stemningen som blir så innmari vanskelig å takle for både ungene og de andre rundt slik jeg opplever det - ansvaret legges på oss og ikke på den som utfører handlingene om du skjønner? Men som jeg skrev, jeg opplever ikke henne som voldelig med vilje om det gir mening? 

Anonymkode: e989d...707

Om hun gjør det med vilje har ikke noe å si. Barna tar skade av det uansett. Ikke greit.

Anonymkode: 4f871...c89

[Mt3]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

hun blir skikkelig ufin når hun trigges, kjefter og smeller og kaller folk det ene og det andre, reagerer med sinne og uhygge. Hun blir brå i bevegelsene som skremmer ungene, trekker i dem for å få de til å gjøre som hun vil - ikke vold akkurat men ganske voldsomt av og til - tvinger gjennom det hun skal ha utført som for eksempel frokost, når hun blir stresset stapper hun maten i ungene selv om de omtrent kaster opp av det, eller dusjing, om ungene ikke vil så skal de - da taes det ikke hensyn og hun dusjer dem likevel fordi nå skal de dusje, kle på for å dra i barnehagen, heller enn å ta det rolig og snakke med de holdes de fast og kles på med tvang osv.
Vi skjønner at det kommer fra hennes oppvekst og opplevelser med tvang, men det at hun faller inn i dette mønsteret og klarer ikke se det selv når det skjer er vanskelig å forholde seg til - om de rundt sier fra blir det mye verre, derfor har ungene og familien ellers lært seg at når det setter i gang er det beste å trekke hodet ned og være stille og la det skje, men det oppleves ikke greit. Etter mye utredning, bla a adhd og psykisk syke kom diagnosen ptst.
Og nå har altså denne ene legen i en time sagt dette og det brukes for alt det er verdt; legen sa dere mp ta hensyn til min diagnose og lære dere leve med den, jeg kan ikke noe for at jeg er syk... 

Anonymkode: e989d...707

Høres jo ut som at hun absolutt ikke bør bo sammen med og ta seg av barna, i hvertfall ikke før hun har fått bearbeidet og jobbet mer med seg selv og fått litt selvkontroll. At hun heller bare bør møte dere i gode situasjoner som ikke trigger kjefting og ufin oppførsel.

Om hun trigges av stress så bør hun ikke ta morgenstellet ol, denne oppførselen vil jo igjen kunne påføre deres barn PTSD.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det var pårørende tilstede i den settingen det ble sagt som fikk en oppfatning av et triumferende "der ser dere - dere må ta hensyn til meg" reaksjon fra pasienten.. Samt at hun senere har gjentatt dette menge ganger når det oppstår situasjoner der hun trigges typ "hva skjedde med å lære å leve MED meg og ikke MOT meg" man blir liksomsjakkmatt i en slik setting og det er så trist og tungt. 

Anonymkode: e989d...707

Dette handler mer om henne enn bare diagnosen. Har selv diagnosen og hadde aldri i nærheten gjort det samme mot mine barn eller de rundt meg.

Men man har en del reaksjonmønstere som må brytes og det er pasienten sitt ansvar først og fremst. Da må ungene skjermes om det blir direkte helseskadelig for ungene å være i nærheten, ellers så viderefører man jo traumene til dem igjennom uforutsigbarhet og sinne. Ikke bra ts, hun trenger mer hjelp enn hun får nå. 

 

Anonymkode: d2097...5e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hva gjør hun selv for å trene på å ikke trigges utenfor situasjonene? Altså mellom situasjonene. Det er endel verktøy man kan øve seg på når man er innenfor toleransevinduet sitt. Og det er selvsagt hennes ansvar å gjøre alt hun kan for at dere rundt også skal ha det best mulig. 

Anonymkode: 7e357...28f

Vi rundt henne opplever at diagnosen ble et slags frikort for å ikke jobbe med seg selv og at det i etterkant har blitt en form for krigføring på at vi ikke tilrettelegger nok, stiller opp nok, hjelper nok, gjør som hun sier (hopper når hun sier hopp) 
Hun fikk tlbud om traumeterapi men valgte takke nei, hun fikk tilbud om medisiner men ønsket ikke dette (noe vi skjønner for såvidt å dope seg er neppe en varig løsning) 

Familien på hennes side (der noen av dem er "grunnen for" diagnosen) har fått klar beskjed om at det er deres skyld at hun er "syk" som hun selv sier og at de må ta ekstra hensyn osv for å være en del av hverdagen. Det oppleves som ultimatum rett og slett, vil dere se barna får dere finne dere i dette.. Mens den andre siden av familien slipper "lettere unna" om dere skjønner? 
 

Anonymkode: e989d...707