Studere under mammaperm?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Helt lovlig å studere under permisjon fra jobb.

Anonymkode: c2e74...d51

Det er jeg klar over, men om man får foreldrepenger er det noen forutsetninger som må oppfylles. Blant annet at man ikke må være i jobb eller studier, da faller støtten bort. 

Anonymkode: d9488...ec8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er jeg klar over, men om man får foreldrepenger er det noen forutsetninger som må oppfylles. Blant annet at man ikke må være i jobb eller studier, da faller støtten bort. 

Anonymkode: d9488...ec8

Der tar du feil. Man kan ikke jobbe mens man mottar foreldrepenger, men studier er det ingen regler mot. Jeg fikk selv foreldrepenger mens jeg studerte.

Anonymkode: c2e74...d51

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

TS, ta disse kommentarene med en klype salt. Dette med at man ikke rekker å dusje er helt tullete. Det er alltid mulig å få dusjet og spist. Dersom man har en kolikkunge som gråter i det øyeblikket man legger den ned? Legg den i babynest, vippestol eller babygym på badegulvet slik at den ser deg, og la baby gråte i de 2-5 minuttene det tar å få dusjet. Den tar faktisk ikke skade av dette. 

Det er heller ikke en universalregel at det er unntaktstilstand de første 6 månedene. Vi hadde kaos her de første 2 ukene etter begge fødslene, men så kom vi inn i en fin rytme. Dette til tross for at begge barna har vært utrolig dårlige med søvn. Første sov ikke mer enn 30 minutter i strekk på dagtid fra den var 6 uker til 10 måneder. Med nr. 2 leide vi moonboon, det er en gudegave. 

Studerte 50% (teknologisk master, så absolutt ikke et enkelt studium) i permisjon med unge nr. 2, det gikk helt fint. Prioriterte bort noen timer med netflix, kindle og lydbøker, og brukte heller denne tiden på studiet. Syntes det var mye lettere å studere i permisjonen enn ved siden av 100% jobb. Jeg leste og gjorde oppgaver mens babyen døste på puppen (liggende amming ❤️), mens den sov i moonboon, og så/hørte på forelesningsvideoer på mobilen mens vi trillet tur med vogna (for å ikke bli skutt av mammapolitiet - dette gjorde jeg mens ungen sov, gikk aldri med nesa i telefonen når den søkte kontakt). Alt blir gjerne også litt lettere når ungen blir 3-4-5 måneder siden de da ofte begynner å få døgnrytme. Det blir da mulig å studere litt på kveldstid om man ønsker.  

Det meste går bare man er innstilt på det, og er bittelitt løsningsorientert. Jeg tenker - PRØV! Det kan hende det blir for vanskelig, men det kan også hende det går helt fint 😄

Anonymkode: a568a...071

Så fordi du har 2 barn sitter du med fasiten for oss alle? 

Jeg hadde i teorien masse avlastning jeg, med en mann som tar sin del av ansvaret og en stor familie som ønsket å passe. Men hva hjelper det, når ungen var klistremerke og hylgråt med en gang den ikke lå på kroppen min? Og ja, jeg kunne bare latt babyen gråte. Men når du har en urolig baby som stort sett gråter, makter du ikke mere gråt «bare» for å få tatt en dusj. Den dusjen var ikke verdt det. Og når du nesten ikke får sove på flere måneder, blir du faktisk ganske tiltaksløs og lite løsningsorientert- umulig å forstå om du ikke har opplevd det selv. Så jeg satt heller i mitt eget helvete, enn å se logiske løsninger jeg ser i dag, som å la babyen gråte noen minutter så jeg får tatt en dusj. 
 

Om du tror at de med krevende babyer har tid til å sitte på Netflix, og får det enklere om de prioriterer ( 😂) annerledes, viser bare at du ikke har peiling på hva du snakker om! 

Anonymkode: 4bcbd...9ac

[AnonymBruker]

Alle babyer er forskjellige, og alle familier er forskjellige! Jeg var sikker på at det kom til å bli helt grusomt, men det har gått bare fint. Mannen har hatt pappaperm i de verste eksamensperiodene. Hadde første eksamen 3 dager etter fødsel (hjemmeeksamen), og det var ikke noe problem hos oss. Barnet var også med på undervisning fra det var under 4 uker gammelt. Har ikke noe særlig nettverk rundt oss heller, men det gikk greit likevel. Barnet ble født på starten av høstsemesteret, og siste eksamen leveres i disse dager.

Tror dog det kommer an på barnet. Her sov barnet fint, liker trilleturer, ammingen gikk stålende, innføring av fast føde like så. Mannen hadde mulighet til å hjelpe mye, og vi hadde på forhånd snakket om at studiet skulle prioriteres høyt.

Tenker det ikke skader å prøve!

Anonymkode: d8415...fc7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Så min opplevelse skal ikke telle? Det var vel i hovedsak ppd som gjorde babyens første måneder til et rent helvete for meg. At babyen hadde fysiske plager vi ikke fant ut av og fikk behandlet før han var 4 mnd hjalp heller ikke. Han gråt hele tiden og sov maks 1 time i strekk. Og nei, det er ikke alltid mulig å få til en dusj, særlig ikke når man er tungt preget av ppd og ikke har et nettverk som bryr seg. Da er man så langt nede, man føler seg så mislykket at det å «bare sette skrikende baby i vippestol» for å ta vare på seg selv fremstår som en 100% umulig oppgave.

At jeg fremdeles er i live er takket være en fantastisk helsesykepleier på hs og en fastlege som faktisk følger med.

Mulig jeg er unntaket, men det er ingen garanti for at ts ikke får ppd eller en baby med diverse behov som gjør det vanskelig å studere. Jeg hadde også andre planer for mammapermen enn å gå pp time til hs, fvk, bup og dps «i ett sett» for å komme igjennom dagene.

Utrolig dårlig gjort å undergrave slike opplevelser og sette det frem som at jeg (og andre med lignende historier) bare er svake unntak som burde tatt seg sammen. Dette er reelle historier som bør tas like mye med i slike betraktninger som din solskinnshistorie.

Skam deg.

 

Anonymkode: aeda8...9b2

Selvsagt teller din opplevelse, og jeg unner ingen å få ppd. Har selv hatt en depresjon noen år før jeg fikk barn, så jeg vet hvor mye det kødder med hodet og tankene. Kan bare tenke meg at det må føles mye verre å være deprimert når man i tillegg har barn å ta vare på. Men da er det depresjonen sin skyld at alt blir vanskelig, og at de første 6 månedene blir unntakstilstand. Selv med "mer krevende" babyer behøver ikke ting å være vanskelig så lenge, og det var vel det jeg ønsket å få fram med mitt innlegg. 

Mente ikke å undergrave din opplevelse, så beklager for det. Jeg er veldig glad for at du fikk hjelp, og at helsesykepleier og fastlegen din var våken. 

Jeg reagerte litt ekstra på ditt innlegg i ste, fordi jeg finner det ekstremt provoserende når det slenges hånlige kommentarer av typen "Hehehe... lykke til 😂" til usikre førstegangsfødende. Det føles da som om vedkommende sitter på fasiten for hvordan barseltiden blir for alle andre, men så er det jo faktisk helt individuelt og vil også kunne variere veldig fra barn til barn. Fikk selv veldig mange av de kommentarene i mitt første svangerskap, følte "alle" med ett eller flere barn gjorde sitt beste for å svartmale hele småbarnstilværelsen. "Lykke til med å få et normalt sexliv igjen 😂", "Bare vent, snart kommer søvnregresjon", "Lykke til når ungen får tenner, da biter den niplene dine til blods".... Egentlig til absolutt alt jeg sa - "Bare vent, det blir verre". Og det behøver slett ikke være slik. 

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Så fordi du har 2 barn sitter du med fasiten for oss alle? 

Jeg hadde i teorien masse avlastning jeg, med en mann som tar sin del av ansvaret og en stor familie som ønsket å passe. Men hva hjelper det, når ungen var klistremerke og hylgråt med en gang den ikke lå på kroppen min? Og ja, jeg kunne bare latt babyen gråte. Men når du har en urolig baby som stort sett gråter, makter du ikke mere gråt «bare» for å få tatt en dusj. Den dusjen var ikke verdt det. Og når du nesten ikke får sove på flere måneder, blir du faktisk ganske tiltaksløs og lite løsningsorientert- umulig å forstå om du ikke har opplevd det selv. Så jeg satt heller i mitt eget helvete, enn å se logiske løsninger jeg ser i dag, som å la babyen gråte noen minutter så jeg får tatt en dusj. 
 

Om du tror at de med krevende babyer har tid til å sitte på Netflix, og får det enklere om de prioriterer ( 😂) annerledes, viser bare at du ikke har peiling på hva du snakker om! 

Anonymkode: 4bcbd...9ac

Absolutt ikke noen fasit, men jeg fortalte min opplevelse. Begge mine barn kunne også regnes som krevende, i den forstand at de ikke tålte å være alene. Ikke kolikk-krevende, men krevende likevel. Og jeg mener fortsatt at det handler om prioritering, såfremt ikke mor får fødselsdepresjon - da blir saken en helt annen. 

Ingen av mine har vært blide og fornøyde sovebabyer som tålte å ligge alene, jeg har også hatt begge klistret til puppen. Økedøgn 4-5 dager i strekk der baby lå med puppen i munnen (begge nektet smokk) i 6-8 timer om dagen var brutalt. Bedside crib'en sto til pynt med begge, men vi praktiserte liggende amming med "åpen bar" for at alle skulle få søvn om natta. Det går likevel an å studere uansett dersom det er noe man virkelig ønsker. Akkurat dusjing var vel ikke egentlig det TS lurte på, og dusjing er det jo umulig å få til med en sovende baby oppå seg. Dersom man går et nettstudium er det derimot mulig å studere mens baby ligger oppå deg. 

Anonymkode: a568a...071

[Ulykke]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Er det lov å studere når man har permisjon fra jobb? Trodde ikke det var lov å studere i mammaperm?

Anonymkode: d9488...ec8

«mammaperm» er vel mer frivillig for meg sånnsett, jeg er ufør og jobber kun som ekstravakt. Tenkte sånsett mer på det å studere istedenfor å ta fri fra studiet når jeg egentlig da skulle hatt mammaperm.