Gå til innhold

Livet som pårørende


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg er pårørende til min ektefelle som har vært alvorlig syk i flere år. Hen er totalt hjelpetrengende og behøver hjelp til det meste. Jeg vil jo selvfølgelig gjøre alt for min kjære, men etter flere år i en tøff omsorgsrolle kjenner jeg at det begynner å slite på. Før min kjære ble syk hadde vi et helt vanlig og godt liv, reiste på turer eller koste oss hjemme, med eller uten gode venner. Etter at min kjære ble syk har en del av disse såkalte vennene forsvunnet, og det har jeg forstått er vanlig, men det er uansett vondt. Omsorgsrollen jeg nå står i har jeg påtatt meg frivillig, men det er tøffe tak, og jeg savner veldig å ha kontakt med andre som står i lignende situasjoner. Starter derfor denne tråden i håp om å kunne utveksle erfaringer med andre som kjenner seg igjen i rollen som pårørende 

Anonymkode: cc8bd...fb9

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hei.

Er det ikke noe Facebook gruppe for lignende? Ville forsøkt å søkt det opp.

Jeg vet om andre som er i din situasjon. Jeg tenker at jeg skal prøve å bli mer involvert etter å ha lest innlegget ditt. Jeg har gått ut i fra at hun er så travel og ikke har tid til meg, kanskje jeg skal invitere på no kaffi 😊

Anonymkode: f747c...921

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, og takk for tilbakemelding! Det finnes sikkert grupper på Facebook med samme tema, men jeg har i første rekke lyst til å prøve å dele og samle litt erfaringer her i Kvinneguiden. Du som svarte her: jeg er sikker på at den du kjenner til blir glad om du tar kontakt! Ha fin dag 😀

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære TS, det høres veldig ut som om du trenger litt avlastning, sånn at du ikke sliter deg helt ut!
Hva med å søke om hjemmetjeneste fra kommunen, slik at du får avlastning til en del av de praktiske oppgavene med mannen din?
Da kan du kanskje også få frigjort litt mer tid og overskudd som gjør at både du har det bedre, men som gjør at du og mannen kanskje kan planlegge litt hyggelige ting sammen også. Hva med en filmkveld i sofaen med et glass brus eller vin sammen?

Poenget mitt er at pårørenderollen kan være veldig altoppslukende, og at det er viktig å ikke bare ende opp som pleier-pasient, men forsøke å bevare kone-mann-forholdet også. 
Med hjelp i hjemmet kan du også få mulighet til et avbrekk i form av å gjøre hyggelige ting med familie og venninner.
Lykke til!

Anonymkode: 2f05d...51f

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en mann med uhelbredelig kreft. Han er fremdeles hjemme, med hjemmesykepleie 3 ganger om dagen. Jeg ordner alt hjemme ellers, men « blander « meg ikke oppi det medisinske eller store stell. Selv om jeg er sykepleier. 
Jeg er helt nødt til å ha jobben min og mitt liv, selv om han er syk. Dette fungerer for oss. Vi kan snakke om og gjøre andre ting, enn det helt som angår stell og slikt.

Tøft å stå i. Klem!

Anonymkode: 541e3...e36

  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...
Skrevet (endret)

X

Endret av Nattogdag
Fjernet innhold
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...