Overvekt hos barn

[AnonymBruker]

Først - nei, jeg vil ikke slanke barnet mitt.

Men barnet har over det siste året økt en del i vekt, majoriteten av dette i ferier hos den andre forelderen sin. Så mye som fem kg ila tre uker sommerferie. Fortsatte litt gjennom høsten og vinteren og ifbm samvær. Hos meg har vi helt andre rutiner på mat og kos relatert til mat, og opplever den andre forelderen kjører på med snop, junkfood og andre lettvinte løsninger fordi det er lettvint, billig og det gjør h•n til den «kule» forelderen som gir det barnet ønsker uten å tenke hva barnet trenger. 

Mest vil jeg jo jobbe for at barnet strekker seg inn i vekta si, samtidig som jeg jo vet det er tungt å være tung.

Erfaringer fra dere som har/har hatt barn med vektproblemer? Hva har dere gjort? Og hvordan snakke med barnet om det på en måte som ikke er skadelig. Barnet går i småskolen.

Anonymkode: 03610...6ac

[AnonymBruker]

Vet du at barnet tyter i seg snop og junkfood fra morgen til kveld? Barn kan vokse litt i rykk og napp både i høyden og lengden og trenger ikke alltid å være pga at den "elendige eksen ikke har peiling"

Anonymkode: 09e08...174

[AnonymBruker]

Samme problemet her bare hos mor. Gikk opp 6 kg på 3 uker hos mor. Første gang jeg har sett far bekymret. 

Så vi har bare lørdagsgodt og ikke noe annet løpet av uken. Bruker sukrin hvis vi lager ting med sukker og prøver å ha så lite kalorier som mulig, men masse grønnsaker osv. Får hjelp av fastlegen.

Vi lager mat sånn at det ikke går ann å forsyne seg flere ganger og vi spiser alle måltidene sammen for å ha kontroll. Vi har ikke nevnt noe til barnet. Hun er 10 og 163 cm så ei høy jente, men bruker s/m i voksen klær. Hun er i den alderen at hun legger merke til det selv etterhvert, men for øyeblikket plages hun ikke. Hun er aktiv, men bare ikke hos mor.

Mor har vi gitt opp. 

Anonymkode: 63e8f...36a

[Sofakona]

Kg er hun da? Husk at jenter får masse hormoner 

[AnonymBruker]

Det blir jo vanskelig om du ikke får med den andre forelderen. Er det ikke mulig å få vedkommende til å skjønne at kosthold og helse er viktig.

Anonymkode: 96c2d...638

[AnonymBruker]

Sikkert adhd...

Anonymkode: d4af5...212

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vet du at barnet tyter i seg snop og junkfood fra morgen til kveld? Barn kan vokse litt i rykk og napp både i høyden og lengden og trenger ikke alltid å være pga at den "elendige eksen ikke har peiling"

Anonymkode: 09e08...174

Det er ikke rykk og napp her. Jeg vet hvordan kostholdet er hos den andre forelderen og at den kompenserer for andre ting med å være «snill» og gi barnet overdrevent mye junk og sukker. Jeg kjenner barnet og jeg vet hva som er normale svingninger i vekst, dette er ikke normalvariasjon.

Det er enorm mangel på rutiner rundt mat og fordi barnet er «kresent», så får det heller spise næringsfattig og overdrevent mye av det barnet liker. Jeg vet barnet gjerne spiser mye om noe er godt, og styres mer av «har lyst på» enn «mat er nødvendig». Fem kg opp på tre uker i en tid av året hvor man ellers også er mye mer aktiv vitner om et overdrevet kaloriinntak. Hos oss spiser barnet det som blir servert og ferdig med det. Den andre forelderen orker ikke diskusjon rundt mat og gir heller da nuggets og chips flere dager i uken, eksempelvis.

Jeg er heller ikke perfekt, vi også spiser godteri, kaker og junk innimellom. Men vi får det til å passe inn i totalen av hva vi får i oss, både for voksne og barn.

Har helsesykepleier litt inne i bildet, men den andre forelderen ser ikke sitt ansvar og gjør som h•n vil uansett. 

Anonymkode: 03610...6ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det er ikke rykk og napp her. Jeg vet hvordan kostholdet er hos den andre forelderen og at den kompenserer for andre ting med å være «snill» og gi barnet overdrevent mye junk og sukker. Jeg kjenner barnet og jeg vet hva som er normale svingninger i vekst, dette er ikke normalvariasjon.

Det er enorm mangel på rutiner rundt mat og fordi barnet er «kresent», så får det heller spise næringsfattig og overdrevent mye av det barnet liker. Jeg vet barnet gjerne spiser mye om noe er godt, og styres mer av «har lyst på» enn «mat er nødvendig». Fem kg opp på tre uker i en tid av året hvor man ellers også er mye mer aktiv vitner om et overdrevet kaloriinntak. Hos oss spiser barnet det som blir servert og ferdig med det. Den andre forelderen orker ikke diskusjon rundt mat og gir heller da nuggets og chips flere dager i uken, eksempelvis.

Jeg er heller ikke perfekt, vi også spiser godteri, kaker og junk innimellom. Men vi får det til å passe inn i totalen av hva vi får i oss, både for voksne og barn.

Har helsesykepleier litt inne i bildet, men den andre forelderen ser ikke sitt ansvar og gjør som h•n vil uansett. 

Anonymkode: 03610...6ac

Veldig synd for barnet som liver under dårlig kosthold og manglende forståelse hos den andre forelderen. Fem kilo opp i sommerferien er barnemishandling.

Anonymkode: 96c2d...638

[AnonymBruker]

Hva veier hun da? 

Anonymkode: b8ee9...257

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Først - nei, jeg vil ikke slanke barnet mitt.

Men barnet har over det siste året økt en del i vekt, majoriteten av dette i ferier hos den andre forelderen sin. Så mye som fem kg ila tre uker sommerferie. Fortsatte litt gjennom høsten og vinteren og ifbm samvær. Hos meg har vi helt andre rutiner på mat og kos relatert til mat, og opplever den andre forelderen kjører på med snop, junkfood og andre lettvinte løsninger fordi det er lettvint, billig og det gjør h•n til den «kule» forelderen som gir det barnet ønsker uten å tenke hva barnet trenger. 

Mest vil jeg jo jobbe for at barnet strekker seg inn i vekta si, samtidig som jeg jo vet det er tungt å være tung.

Erfaringer fra dere som har/har hatt barn med vektproblemer? Hva har dere gjort? Og hvordan snakke med barnet om det på en måte som ikke er skadelig. Barnet går i småskolen.

Anonymkode: 03610...6ac

Ta en samtale med helsesøster på skolen. De har nok gode råd til deg og kan veilede i forhold til vekt og barnet ditt. 

Anonymkode: 94bef...f3b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Samme problemet her bare hos mor. Gikk opp 6 kg på 3 uker hos mor. Første gang jeg har sett far bekymret. 

Så vi har bare lørdagsgodt og ikke noe annet løpet av uken. Bruker sukrin hvis vi lager ting med sukker og prøver å ha så lite kalorier som mulig, men masse grønnsaker osv. Får hjelp av fastlegen.

Vi lager mat sånn at det ikke går ann å forsyne seg flere ganger og vi spiser alle måltidene sammen for å ha kontroll. Vi har ikke nevnt noe til barnet. Hun er 10 og 163 cm så ei høy jente, men bruker s/m i voksen klær. Hun er i den alderen at hun legger merke til det selv etterhvert, men for øyeblikket plages hun ikke. Hun er aktiv, men bare ikke hos mor.

Mor har vi gitt opp. 

Anonymkode: 63e8f...36a

Veier du barnet ditt?

Anonymkode: d4af5...212

[AnonymBruker]

Hvor gammel er barnet?

Her har vi også slitt med økt vekt. 

Å regulere bare matinntaket er vanskelig. Det blir ofte protester. Men fysisk aktivitet er også viktig. Det spiller jo inn på hvordan man har det i kroppen sin. 

Jeg måtte bruke litt "tøff love", og krevde at barnet gikk på trening. Det var nok begynt å bli tungt å være på trening, og det var litt kamp for å få barnet på trening hver uke,men så stoppet vektøkningen, i tillegg til at barnet strekte seg litt. Da begynte barnet å like fysisk aktivitet bedre,og nå går barnet på trening uten særlige protester og aktivitetsnivået har generelt økt.

Kondis har blitt bedre!

Så, vi har klart å stoppe den pågående vektoppgangen, men barnet er genetisk disponert for å legge på seg, så det er ingen kvikk fix. 

Jeg vet at det ikke alltid er så lett å få barn til å trene, og de overvektige kjenner nok at dette er tungt. Men jeg ville ha jobbet for å øke aktivitetsnivået... selv om det kan være minst like tungt som å jobbe for at matinntaket ikke skal bli for mye. 

Anonymkode: 76908...87c

[AnonymBruker]

Har to gutter (9 og 13) som begge definitivt er "i godt hold" pluss. De er ikke kresne i det hele tatt, spiser alt mulig, og vi har jevnt over variert og sunn mat, men begge er veldig glade i mat og spiser fort en del mer enn de trenger. Begge har vært runde siden barnehagetiden. Begge er også ganske fysisk aktive både organisert og ellers, men bruker nok en del tid med gaming/lese/tv også. Legen var ikke noe bekymret for vekten, men rådet til å prøve å holde vekten stabil, og eldste er i ferd med å bli en del høyere nå. De har nok gått litt opp i vekt, men ikke så veldig.

Jeg tar det ikke så tungt at de har litt ekstra så lenge legen ikke har noen bekymringer og guttene er fornøyd og ikke flau over egen kropp. 

Anonymkode: 153d3...814

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Først - nei, jeg vil ikke slanke barnet mitt.

Men barnet har over det siste året økt en del i vekt, majoriteten av dette i ferier hos den andre forelderen sin. Så mye som fem kg ila tre uker sommerferie. Fortsatte litt gjennom høsten og vinteren og ifbm samvær. Hos meg har vi helt andre rutiner på mat og kos relatert til mat, og opplever den andre forelderen kjører på med snop, junkfood og andre lettvinte løsninger fordi det er lettvint, billig og det gjør h•n til den «kule» forelderen som gir det barnet ønsker uten å tenke hva barnet trenger. 

Mest vil jeg jo jobbe for at barnet strekker seg inn i vekta si, samtidig som jeg jo vet det er tungt å være tung.

Erfaringer fra dere som har/har hatt barn med vektproblemer? Hva har dere gjort? Og hvordan snakke med barnet om det på en måte som ikke er skadelig. Barnet går i småskolen.

Anonymkode: 03610...6ac

vår sønn var overvektig i et par-tre år frem til han fylte 12. Vi fikk da råd fra helsesøster om ikke å slanke ham, men at han skulle voksen seg inn i vekten sin. Jeg var frustrert fordi helsesøster ikke ga oss noen råd om hvordan vi skulle beregne matmengde for å oppnå det resultatet, og jeg husker jeg startet en tråd om det her på KG, men det ble dessverre bare en lang krangletråd.

Nå var vår situasjon annerledes enn din, fordi vi foreldre i det store og hele er enige (selv om mannen kan la det skli ut innimellom). Vi var også enige om at vi ikke snakker med barnet om vekt, fordi det skal utrolig lite til før et barn kan få et forstyrret forhold til mat av dumme kommentarer.

Men vi innførte nye regler litt gradvis. F.eks sluttet vi å kjøpe esker med ispinner i sommerhalvåret, men vi gikk over til å spise is til dessert en hverdag hver uke hele året, så vi fikk kontroll på inntaket samtidig som vi fikk lagt en norm for den type mat. Vi kuttet ned på lørdagsgodtet. Vi gjorde noen grep med måltidene, ikke mye, men noen små justeringer. Han er ikke noen frokostmenneske, så vi har helt sluttet å mase på ham om frokost. Men vi har strammet inn på kveldsmaten, og begrunnet det i at det er mer næringsstoffer i middagen, så han får ikke lov å spise lite middag for å ta det igjen til kvelds. Da bruker vi ikke vekt som argument, men vitaminer og proteiner og den type forklaring.

Selv om vi ikke snakket om vekt hjemme, så er jeg ganske sikker på at han har fått kommentarer andre steder, for det ble tydelig for oss etterhvert at det plaget ham at han hadde stor mage (det var sånn han uttrykte det). Vi gikk ikke inn i noen samtale om det, for jeg hadde ikke lyst å bekrefte det, men vi snakket litt om sunn mat, litt sånn av og til. Som regel på den måten at min mann og jeg snakket om hva som var sunt for meg, eller storesøster og jeg snakket litt om mat og helse, og så passet vi på at han hørte det, slik at han kunne få noen drypp av informasjon hvis han selv ønsket det.

Han sykler til skolen, og har hele tiden gått på friidrett en gang per uke, men ellers er han en stillesittende type.

Det siste året har han strukket seg 30 cm, og nå er han plutselig en slank type. Han har også begynt å trene mer, fordi han synes det er morsomt å løpe fort. Han har blitt så god på å regulere maten selv, og si nei takk til godteri, at vi ikke lenger trenger strenge restriksjoner, for jeg opplever at han selvregulerer på en god måte nå.

Anonymkode: 33587...c85

[AnonymBruker]

Vi begrenset middagsporsjoner, begrenset kveldsmat (null ostesmørbrød), monimalt lørdagsgodis så om han kjøpte noe snacks med kompiser ble det ikke for mye. Vi har heller ikke noe snacks liggende i skap og skuffer til alene hjemme etter skolen. Måtte gå/sykle til skolen og trene minst dager i uka og vi var aktive i helgene.   Etterhvert lærte han selv å kontrollere porsjoner, kom i puberteten og strekte seg og har helt vanlig vekt for en 16 åring på 180. Han forsyner seg begrenset med kake. Er dessverre allergisk mot mye frukt og grønnsaker/nøtter så det blir lite av sånt som mellommål. 

Det var tungt for han en periode med trening. Han var et hode høyere enn alle andre og mye tyngre og hadde null tempo, så han løp halvparten av det kompisene gjorde. Så når noen sier om sitt overvektige barn hvor mange timer i uka de trener så gjør en litt bedre vurdering av faktisk aktivitet. Det går fint an å være en som mest står stille.  

I covidtiden var det verst, da forsvant hverdagsaktiviteten og selv om vi ikke hadde noe snacks.

 

Anonymkode: 2b471...9cd

[AnonymBruker]

Eldste her (13,5) har vokst såpass mye i det siste mens vekten har holdt seg noenlunde stabil, så jeg har tro på at det går seg til. Da han var 10-11 år var han veldig stor, men det gikk litt over. Han har vokst veldig i rykk og napp, og nå med puberteten har han gått drøyt 160 cm til nesten 180. Jeg vet ikke hva han veier - han er helt klart overvektig nå også, men i forhold til for et par-tre år siden er dette ingen verdens ting, og med ganske bra mat- og aktivitetsvaner tror jeg det kommer til å gå helt fint. Lillebroren ser ut som han går i akkurat samme fotspor så langt, men må passes på mer mtp. aktivitet og mat.

Anonymkode: 153d3...814

[Luksusbia]

Jeg veide 80 kg i åttende klasse, var glad i kaker og snop. Ble mobbet av noen gutter som gikk i tiende. Sluttet nesten å spise ett år og gikk ned til 53 kg( er 173 cm). Da ble BUP koblet inn sv helsesykepleier. Har jojoslanket meg hele livet. Mine foreldre jobbet mye og på barneskolen spiste jeg lett 3 brødskiver når jeg bar alene. Min mor er sykepleier og var dårlig på å sette grenser. Tror du må prøve å få ett møte med faren til barnet å få han til å innse at man er dumsnill hvis man lar barnet leve på junk og sukker. Er vondt for barn å skille seg ut. Lykke til. Prøv å snakk med barnet om hva som er sunt for tennene og kroppen. Kanskje han eller hun etterhvert forstår at det er best å spise sunt 3-4 ganger om dagen, og litt kaker eller snop på lørdager.

[AnonymBruker]

Barn som utvikler mange fettceller som barn er ofte overvektige som voksne. 

Antallet fettceller vil ikke reduseres senere i livet.

"Overvekt i barne- og ungdomsårene fører til at det dannes et høyere antall fettceller enn hos normalvektige, og et høyt antall fettceller er en viktig disponerende faktor for overvekt"

https://nhi.no/livsstil/egenomsorg/kan-ikke-redusere-antall-fettceller

 

 

 

 

 

Anonymkode: 0ae12...92f

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Barn som utvikler mange fettceller som barn er ofte overvektige som voksne. 

Antallet fettceller vil ikke reduseres senere i livet.

"Overvekt i barne- og ungdomsårene fører til at det dannes et høyere antall fettceller enn hos normalvektige, og et høyt antall fettceller er en viktig disponerende faktor for overvekt"

https://nhi.no/livsstil/egenomsorg/kan-ikke-redusere-antall-fettceller

 

 

 

 

 

Anonymkode: 0ae12...92f

Jada, jeg har hatt det sånn hele livet, og ser ungene også har det sånn at vi alle må passe på slik at bare for eksempel noen dagers påskeferie med frislipp av dessert, sjokolade og sånt får utslag på flere kilo, mens vennene deres kan proppe i seg brus, is, kake, snacks og masse mat flere ganger i uken hver eneste uke og likevel være så tynne at man kan telle ribbena på mange meters avstand. Livet er iblant urettferdig.

Anonymkode: 153d3...814