Sex=kjærlighet..?

[Tallulah-88]

Min ærlige mening: Har man ikke lyst (eller "ork") på sin partner seksuelt, er det noe som ikke stemmer. Det kan jo være så mangt selvsagt - relasjonsproblemer, ikke-matchende behov (som i lengden kan bli svært problematisk), sykdom m.m.

Er selv gift på 6. året, og vært sammen i snart 8. Hvetebrøddagene er for lengst passert, og vi er innhentet av hverdagen med hektiske turnusjobber, oppfølging av barn og aktiviteter, husrengjøring, handling og matlagning. Alikevell har vi sex 2-5 ganger i uken, gjennomsnittlig 3. Dette er noe begge initierer. Her i huset har vi derimot tilnærmet identisk behov og like forventninger til hvor ofte osv. 

Jeg er kvinne, men knytter fortsatt sex sammen med kjærlighet. Og misforstå meg rett... her i huset er begge veldig fysiske av seg igjennom dagen. Kyssing, kosing, klemming - generell fysisk berøring. Jeg digger det og trenger det! Utgår denne biten, føler jeg at noe er galt allerede første dagen. Jeg kan og fint finne på å klapse eller ta tak i rompa på mannen når han går forbi, og han det samme med meg, og det oppleves utelukkende positivt og gir en selvtillitsboost. Jeg opplever da at han er så tiltrukket av meg at han ikke klarer holde fingrene av fatet - og jeg elsker det! Hvordan kan man ikke ha tid eller lyst til det, tenker nå jeg - det er de små øyeblikkene igjennom dagen som er viktig for relasjonen over tid, for å holde gnisten vedlike. 

Jeg føler kanskje det er en misoppfattning om at menn ikke ønsker eller trenger fysisk nærhet fra sin partner, men kun er interessert i sex. Min mann har nesten mer behov for fysisk nærhet enn det jeg har (om det er mulig), og jeg overrøser han med det. 

Jeg har tidligere vært i en giftig relasjon hvor parter (mann) visste hvor viktig denne delen var for meg, men avviste mine fysiske tilnærminger - typ om jeg strøk han på armen, kunne han fysisk ta tak i armen min og "fjerne" den osv. I tillegg til at han avviste og "holdt tilbake" sex. Jeg gjorde alt jeg kunne for å blidgjøre han, og trodde til slutt at det var noe alvorlig galt med MEG. Det tok særriøst helt knekken på psyken og egen selvtillit. Gikk 2 år i terapi etter det, og innså jo tilslutt at problemet var han. 

For meg er fysisk berøring og sex direkte knyttet til kjærlighet. Uten sex er man bare venner som deler bolig. Sex handler ikke (for meg) bare om ren fysisk handling, men det er det mest intime man kan dele med et annet menneske, og som kun deles med partner. Det er limet som holder relasjonen sammen. Uteblir dette, hva har man da?

[AnonymBruker]

Høres utrolig slitsomt ut å leve sammen med en sexfiksert ADHD-mann, som åpenbart ikke skjønner hva kjærlighet er. Det finnes neppe noen kur mot en slik tilstand, så her er det bare å avslutte.

Anonymkode: c92f4...06b

[AnonymBruker]

Som mann så kjenner jeg meg igjen at sexlivet har mye å si for at vi skal ha et godt og nært forhold.

Sex er ren kjærlighet for meg, det er noe magisk som jeg kjenner sorg over om blir fraværende. Samme føler nok hun med kos generelt, hun føler seg mindre elsket og trekker seg litt tilbake om hun ikke får all kosen hun ønsker. Jeg derimot forstår henne og hennes behov, hun derimot tror jeg bare er en kåt mann som prøver å snakke meg til sex når jeg sier hva jeg mener om kjærlighet og sex, og hvor mye det betyr. Og når hun ikke forstår, så sitter det litt lenger inne å tilfredsstille alle hennes behov for kos, selv om jeg alltid gjør det 

 

Anonymkode: d4871...902

[sicario]

Tallulah-88 skrev (7 timer siden):

 

Alikevell har vi sex 2-5 ganger i uken, gjennomsnittlig 3. Dette er noe begge initierer. Her i huset har vi derimot tilnærmet identisk behov og like forventninger til hvor ofte osv. 

Jeg er kvinne, men knytter fortsatt sex sammen med kjærlighet. Og misforstå meg rett... her i huset er begge veldig fysiske av seg igjennom dagen. Kyssing, kosing, klemming - generell fysisk berøring. Jeg digger det og trenger det! 

Jeg føler kanskje det er en misoppfattning om at menn ikke ønsker eller trenger fysisk nærhet fra sin partner, men kun er interessert i sex. Min mann har nesten mer behov for fysisk nærhet enn det jeg har

For meg er fysisk berøring og sex direkte knyttet til kjærlighet. Det er limet som holder relasjonen sammen. Uteblir dette, hva har man da?

Dette er et godt eksempel på utrolige store normalvariasjoner det er innen menneskelig seksualitet.

Jeg(vi) er din rake motsetning. Vi har sex 2-5 ganger i året. Dette matcher vårt behov og ønsker. Vi har veldig, veldig bra sex når vi har det, men sjelden vi har lyst nok til at vi prioriterer det.

Ingen av oss knytter sex med følelser/kjærlighet osv. Sex og intimitet er ikke en del av vårt «kjærlighetsspråk» i det hele tatt. Vi er lite fysiske av oss. Lite kyssing, kosing og klemming. For oss blir det fort overdrevent og rett og slett litt kjedelig og klengete. Igjen, ikke noe av dette er naturlige måter for oss å uttrykke kjærlighet.

Jeg er mann. Jeg trenger ikke fysisk berøring fra min partner. Det er hyggelig med et hadekyss i ny og ne, men det er ikke noe behov. Jeg digger å bli klødd på ryggen, men det er liksom det.

For oss, så er det tusen ting som er limet og det som gjør oss til en «enhet» og knytter oss sammen. Sexen blir bare en «bonus» en gang i blant. Helt ærlig, så ville jeg syntes det hadde vært ekstremt sårbart om sex alene hadde den funksjonen.. Da hadde jeg gått å vært redd for å miste min seksualfunksjon og forholdet som en konsekvens. Vårt forhold er tuftet på langt mer en at vi har sex sammen….heldigvis.

 

[exictence]

sicario skrev (30 minutter siden):

Dette er et godt eksempel på utrolige store normalvariasjoner det er innen menneskelig seksualitet.

Jeg(vi) er din rake motsetning. Vi har sex 2-5 ganger i året. Dette matcher vårt behov og ønsker. Vi har veldig, veldig bra sex når vi har det, men sjelden vi har lyst nok til at vi prioriterer det.

Ingen av oss knytter sex med følelser/kjærlighet osv. Sex og intimitet er ikke en del av vårt «kjærlighetsspråk» i det hele tatt. Vi er lite fysiske av oss. Lite kyssing, kosing og klemming. For oss blir det fort overdrevent og rett og slett litt kjedelig og klengete. Igjen, ikke noe av dette er naturlige måter for oss å uttrykke kjærlighet.

Jeg er mann. Jeg trenger ikke fysisk berøring fra min partner. Det er hyggelig med et hadekyss i ny og ne, men det er ikke noe behov. Jeg digger å bli klødd på ryggen, men det er liksom det.

For oss, så er det tusen ting som er limet og det som gjør oss til en «enhet» og knytter oss sammen. Sexen blir bare en «bonus» en gang i blant. Helt ærlig, så ville jeg syntes det hadde vært ekstremt sårbart om sex alene hadde den funksjonen.. Da hadde jeg gått å vært redd for å miste min seksualfunksjon og forholdet som en konsekvens. Vårt forhold er tuftet på langt mer en at vi har sex sammen….heldigvis.

 

Ville si at jeg er veldig enig i det du skriver, og synes det høres så fint og riktig ut

Endret mandag kl 17:39 av exictence

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Høres utrolig slitsomt ut å leve sammen med en sexfiksert ADHD-mann, som åpenbart ikke skjønner hva kjærlighet er. Det finnes neppe noen kur mot en slik tilstand, så her er det bare å avslutte.

Anonymkode: c92f4...06b

Kjærlighet er ulike ting, det er vel poenget. 

Anonymkode: 53447...453