Skammer meg over å være 40 og barnløs

[AnonymBruker]

Og er i tillegg bitter og sorgfull over at livet ble som det ble. 
 

Anonymkode: 4b35f...b0e

[AnonymBruker]

Hvorfor det? 

Anonymkode: e96d5...6a2

[AnonymBruker]

hvis du ønsket deg barn så kan jeg forstå at du føler deg bitter over at det ikke ble. 

Men skam er ikke noe du trenger å gå rundt med

Anonymkode: e734b...10f

[Forumkonto]

Har du en stabil partner? Hvorfor får du ikke barn på egen hånd hvis det er et sterkt ønske? Dra til Danmark. Hvis du ikke kan få egne barn, bli fostermor. Hvis du ikke er psykisk eller fysisk i stand til å bli mor på ene eller andre måten så er det veldig trist, hvis du har kjærlighet og omsorg å gi, og et ønske om å gi det. 

[AnonymBruker]

Skjønner ikke hvorfor du mener det er en skam å være barnløs, ei heller hvorfor du føler det slik. At det er en sorg for deg viss det er det du har ønsket deg er forståelig, men skam over det er det virkelig ingen grunn for og fullstendig meningsløst å gå rundt med og ganske nedlatende egentlig. 

 

Anonymkode: bb415...f85

[Thyra]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Og er i tillegg bitter og sorgfull over at livet ble som det ble. 
 

Anonymkode: 4b35f...b0e

Det er da absolutt ikke noe å skamme seg over. Det er dessuten ikke nødvendigvis for sent enda. Jeg var også 40 år og barnløs. Men livet kan by på overraskelser, jeg feiret 44-årsdagen min i mammapermisjon.

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

hvis du ønsket deg barn så kan jeg forstå at du føler deg bitter over at det ikke ble. 

Men skam er ikke noe du trenger å gå rundt med

Anonymkode: e734b...10f

Det kan jo fortsatt bli...

[Gjest Wellbutrin]

Om det er noen trøst så sitter det definitivt kvinner på 40 år der ute, med barn, med tilsynelatende "alt på stell", som også sørger over at livet ikke ble som det skulle. Det er sjeldent vi får det nøyaktig slik som vi vil. 

Du er ikke alene. Skam fører ingenting godt med seg, det er sjeldent roten til endring, det holder deg heller tilbake. Du har mange år igjen av livet, du må finne noe å leve for. Det å ikke ha barn når man ønsker det er et stort, åpent sår, du må pleie det ordentlig. Har du snakket med noen om dette, for eksempel psykolog? Det er en reell sorg å være ufrivillig barnløs. 

Jeg er også barnløs, en god del år yngre enn deg, men jeg kommer til å forbli barnløs. Det er sårt og jeg er redd jeg vil kjenne på et savn, men jeg må gjøre det jeg kan for å finne noe som kan fylle dette tomrommet. 

Endret 13. april 2024 av Wellbutrin

[AnonymBruker]

Tror nok 99% i større eller mindre grad føler på at livet ikke ble som man hadde tenkt. Det gjelder i aller høyeste grad for meg. Ingenting ble som jeg hadde tenkt. Jeg er ikke sammen med kvinnen jeg trodde jeg skulle dele livet med, jeg fikk ikke barn, jeg fikk aldri den utdannelsen jeg drømte om og jeg bor ikke engang i samme land som jeg trodde jeg skulle bo resten av mitt liv.

Likevel føler jeg at jeg har et godt og rikt liv, og jeg føler jeg har opplevd masse. Man må bare prøve å være fleksibel, gjøre det beste med det utgangspunktet man har, og justere drømmer og ambisjoner underveis. Er glasset halvfullt eller halvtomt? Du bestemmer...

Anonymkode: 050b1...b0e

[AnonymBruker]

Du tenker på det du ikke har i stedet for å glede deg over det du har, gresset er ikke grønnere på andre siden. 

Anonymkode: b9fd9...00b

[TomSawyer]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Og er i tillegg bitter og sorgfull over at livet ble som det ble. 
 

Anonymkode: 4b35f...b0e

Hvorfor " ble livet som det ble" når du trolig har halve livet igjen? Er der ikke bedre å se framover isteden for bakover? Og er du sikker du ikke kan få barn lenger?

[AnonymBruker]

Skamme deg må du ikke gjøre. Lett for andre å si, men skam er en "unyttig" følelse i denne sammenhengen. Jeg forstår godt sorgen over det som ikke ble. Jeg vet ikke om du dyrker sorgen og graver deg ned i den, men tror det er lurt om du prøver å fokusere på mer positive ting i livet ditt, for er hovedfokuset ditt på det negative, vil livet være grått og tungt.

 

Finnes det noen løsninger? Kan du få barn alene? Stille opp for barn som ikke er biologiske?

Anonymkode: e40d0...816

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Og er i tillegg bitter og sorgfull over at livet ble som det ble. 
 

Anonymkode: 4b35f...b0e

Det var ikke mye informasjon å gå på…?

Anonymkode: c5a26...89d

[AnonymBruker]

Forstår deg godt, det handler om livssorg når en går over i en ny fase i livet. Nå er det overgangsalder som står foran deg…. De fleste har en sorg eller bitterhet over noe som ikke ble som tenkt i livet. Mangel på barn, havarert ekteskap, sykdom, ensomhet osv. Du kan endre tenkesett og prøve å glede deg over alt som du har oppnådd til nå?💚

Anonymkode: 17a7c...3ac

[AnonymBruker]

Skjønner hva du tenker. Og jeg er enig med mange over om at mange tenker på den måten når man blir eldre. Jeg er 40, singel og har barn. Jeg er også lei meg for år livet ble som det ble, uten den større familien rundt meg som jeg alltid ønsket meg. Jeg tenker også ofte på at jeg angrer på at jeg fikk barn når det ble sånn. Det er ensomt, jeg er stort sett blakk fordi det koster mye å være alene med barn, og jeg får sjelden vært sosial. 

Om det er virkelig hemmende skulle du kanskje pratet med noen profesjonelle om det? ❤️

Anonymkode: f6f71...b5e

[exictence]

TomSawyer skrev (11 timer siden):

Hvorfor " ble livet som det ble" når du trolig har halve livet igjen? Er der ikke bedre å se framover isteden for bakover? Og er du sikker du ikke kan få barn lenger?

Enig

Jeg er også uten barn, og med et destruktivt ekteskap bak meg. For gammel for barn nå. Det har vært mange tøffe stunder, men livet går opp og ned. Det gjelder uansett hvilken situasjon du er i

[AnonymBruker]

14 hours ago, Forumkonto said:

Har du en stabil partner? Hvorfor får du ikke barn på egen hånd hvis det er et sterkt ønske? Dra til Danmark. Hvis du ikke kan få egne barn, bli fostermor. Hvis du ikke er psykisk eller fysisk i stand til å bli mor på ene eller andre måten så er det veldig trist, hvis du har kjærlighet og omsorg å gi, og et ønske om å gi det. 

Da skal man jo ha råd til det. Prosessen er ikke billig, og der er ikke nødvendigvis så lett å være aleneforsørger heller.

Anonymkode: bc3b8...ad7

[AnonymBruker]

TS her. Takk for mange fine og gode svar❤️ Setter stor pris på det.
I mitt tilfelle er det det at jeg er enebarn som også gjør at jeg kjenner på det, siden jeg ikke fører slekten videre. Selv om jeg vet at det ikke skal være hovedgrunn til at man avgjør om man ønsker å få barn. 

Anonymkode: 4b35f...b0e

[AnonymBruker]

Blir det lykke og glede om du får et multifunksjonshemmet barn også , et som trenger deg 24/7 og som aldri blir bedre.? 

Nå vet du hvordan du har det, men ikke nødvendigvis hvordan livet blir. 

Anonymkode: 9df8f...530

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker said:

Blir det lykke og glede om du får et multifunksjonshemmet barn også , et som trenger deg 24/7 og som aldri blir bedre.? 

Nå vet du hvordan du har det, men ikke nødvendigvis hvordan livet blir. 

Anonymkode: 9df8f...530

For et usympatisk svar.

Anonymkode: b13b8...a09

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker said:

TS her. Takk for mange fine og gode svar❤️ Setter stor pris på det.
I mitt tilfelle er det det at jeg er enebarn som også gjør at jeg kjenner på det, siden jeg ikke fører slekten videre. Selv om jeg vet at det ikke skal være hovedgrunn til at man avgjør om man ønsker å få barn. 

Anonymkode: 4b35f...b0e

Har du nok kjærlighet og trygghet og god nok økonomi? Da synes jeg du bør gjøre det. Folk blir så glade i barna sine, de angrer ikke. Jeg er også over 40 og barnløs, men savner eller ønsker ikke barn.

Anonymkode: b13b8...a09