Mobil på lekeplassen

[AnonymBruker]

Jeg var på lekeplassen med gutten min etter bhg i dag. Vi hadde en fin stund sammen i solen. Først husket vi, fort og høyt! «Det var gøy! Skal vi finne på noe annet nå?»

Vi passerer en annen liten gutt som også er på lekeplassen med mamma. Han forsøker å klatre opp på de spennende steinene, men det er litt vanskelig når man ikke en gang er fylt 2! Han kikker bort på mamma for hjelp, hun stirrer ned i mobilen sin. 

Vår ferd går videre innom fotballbanen. Sammen ser vi litt på de store guttene som spiller fotball før vi går opp en laaang bakke. Siden går vi tilbake på lekeplassen.

Den andre gutten sitter nå i sandkassen. Han fyller en bøtte med sand og løfter den stolt mot mamma. «Se hva jeg fikk til mamma!» Ingen respons, mamma er opptatt, langt nede i mobildypet sitt. Hun kikker ikke opp et øyeblikk en gang. Gutten slipper bøtta og ser seg om. Blikket hans treffer mitt - en annen mamma på lekeplassen med gutten sin. Øynene hans er triste.

Gutten min fant en stein og en pinne. Vi utforsker de. Mamma forsøker å balansere pinnen på hodet mens gutten min ler og kakker en stein mot en stolpe «klang!» sier det. «Oi, hørte du det mamma?» Gutten min ser opp på meg med forventning i blikket og et stort smil om munnen «ja gutten min, for en kul lyd du fikk til!»

Vi avrunder og gjør oss klare for å gå hjem. Jeg sender et siste blikk mot gutten i sandkassa. Nå sitter han bare der, monotont. Mamma er fremdeles mer interessert i skjermen sin enn det lille mennesket som trenger henne 💔

Kjære dere som tror barna ikke merker at du «bare scroller litt»… Du ødelegger barnet ditt og går glipp av en hel barndom! Vær så snill å legg bort telefonen! Kg, tiktok og Facebook er fremdeles der etter leggetid også!
 

Anonymkode: 287b9...a65

[AnonymBruker]

Kan jo være en viktig grunn til at den andre mora var på mobilen? Kanskje mannen hennes skulle føde?

Anonymkode: ea98e...ec1

[AnonymBruker]

Oser forresten klipp-og-lim-fortelling fra facebook av hele innlegget.

Anonymkode: ea98e...ec1

[AnonymBruker]

Eller jobb. Er mange avtaler som blir gjort på mail.

Er ikke 1985 lenger. 

 

Anonymkode: 90cab...98b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Oser forresten klipp-og-lim-fortelling fra facebook av hele innlegget.

Anonymkode: ea98e...ec1

? Er du på FB i 24?

Anonymkode: 90cab...98b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

? Er du på FB i 24?

Anonymkode: 90cab...98b

Nei, jeg bruker ikke facebook lenger, men slike fortellinger har vært der siden 2007.

Anonymkode: ea98e...ec1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nei, jeg bruker ikke facebook lenger, men slike fortellinger har vært der siden 2007.

Anonymkode: ea98e...ec1

Oki.

Anonymkode: 90cab...98b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Oki.

Anonymkode: 90cab...98b

Du spurte. Hallo, det er tross alt 2024!

Anonymkode: ea98e...ec1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Oser forresten klipp-og-lim-fortelling fra facebook av hele innlegget.

Anonymkode: ea98e...ec1

Denne er ikke klippet og limt på Facebook. Jeg ble dypt berørt av å se det triste blikket til det andre barnet som ikke fikk kontakt med mammaen sin. Kjente litt ekstra på det siden jeg hadde en så fin stund sammen med min egen lille. Ville aldri byttet den tiden mot scrolling. Hadde tross alt vært borte fra han hele dagen på jobb.

Beklager hvis jeg skriver på en måte som er litt for lik alle andre - som da tydeligvis har valgt å poste på fb.

Og du, hvis det å snu denne tråden til å handle om fb eller ei er din måte å gå i forsvar på så er det hele i orden. At du går i forsvar betyr bare at jeg traff en nerve med innlegget jeg skrev på en fb-aktig måte  

ts

Anonymkode: 287b9...a65

[AnonymBruker]

Se på meg så flink mamma jeg er

Anonymkode: 85991...1b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Se på meg så flink mamma jeg er

Anonymkode: 85991...1b8

Jeg gjør helt sikkert mange feil. Dette er derimot ikke en av de. Håper folk snart får opp øynene for hva smarttelefonen gjør med oss.

Tenk å være liten og alltid møte baksiden av en skjerm i stedet for et ansikt?

Anonymkode: 287b9...a65

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg gjør helt sikkert mange feil. Dette er derimot ikke en av de. Håper folk snart får opp øynene for hva smarttelefonen gjør med oss.

Tenk å være liten og alltid møte baksiden av en skjerm i stedet for et ansikt?

Anonymkode: 287b9...a65

Jeg er så enig med deg. For en trist verden det har blitt. Jeg og mannen min måtte sifra på lekeplassen en dag, da en fat ikke klarte å fange opp at 2 åringen sin  høyt oppe på et klatrestativ på vei til å falle. Pga den forbaska telefonen!!

Anonymkode: dd6ba...240

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Denne er ikke klippet og limt på Facebook. Jeg ble dypt berørt av å se det triste blikket til det andre barnet som ikke fikk kontakt med mammaen sin. Kjente litt ekstra på det siden jeg hadde en så fin stund sammen med min egen lille. Ville aldri byttet den tiden mot scrolling. Hadde tross alt vært borte fra han hele dagen på jobb.

Beklager hvis jeg skriver på en måte som er litt for lik alle andre - som da tydeligvis har valgt å poste på fb.

Og du, hvis det å snu denne tråden til å handle om fb eller ei er din måte å gå i forsvar på så er det hele i orden. At du går i forsvar betyr bare at jeg traff en nerve med innlegget jeg skrev på en fb-aktig måte  

ts

Anonymkode: 287b9...a65

Unnskyld for at jeg var så frekk, jeg fikk oppriktig dårlig samvittighet nå.

Anonymkode: ea98e...ec1

[- Brian]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg var på lekeplassen med gutten min etter bhg i dag. Vi hadde en fin stund sammen i solen. Først husket vi, fort og høyt! «Det var gøy! Skal vi finne på noe annet nå?»

Vi passerer en annen liten gutt som også er på lekeplassen med mamma. Han forsøker å klatre opp på de spennende steinene, men det er litt vanskelig når man ikke en gang er fylt 2! Han kikker bort på mamma for hjelp, hun stirrer ned i mobilen sin. 

Vår ferd går videre innom fotballbanen. Sammen ser vi litt på de store guttene som spiller fotball før vi går opp en laaang bakke. Siden går vi tilbake på lekeplassen.

Den andre gutten sitter nå i sandkassen. Han fyller en bøtte med sand og løfter den stolt mot mamma. «Se hva jeg fikk til mamma!» Ingen respons, mamma er opptatt, langt nede i mobildypet sitt. Hun kikker ikke opp et øyeblikk en gang. Gutten slipper bøtta og ser seg om. Blikket hans treffer mitt - en annen mamma på lekeplassen med gutten sin. Øynene hans er triste.

Gutten min fant en stein og en pinne. Vi utforsker de. Mamma forsøker å balansere pinnen på hodet mens gutten min ler og kakker en stein mot en stolpe «klang!» sier det. «Oi, hørte du det mamma?» Gutten min ser opp på meg med forventning i blikket og et stort smil om munnen «ja gutten min, for en kul lyd du fikk til!»

Vi avrunder og gjør oss klare for å gå hjem. Jeg sender et siste blikk mot gutten i sandkassa. Nå sitter han bare der, monotont. Mamma er fremdeles mer interessert i skjermen sin enn det lille mennesket som trenger henne 💔

Kjære dere som tror barna ikke merker at du «bare scroller litt»… Du ødelegger barnet ditt og går glipp av en hel barndom! Vær så snill å legg bort telefonen! Kg, tiktok og Facebook er fremdeles der etter leggetid også!
 

Anonymkode: 287b9...a65

Denne historien overrasker meg ikke; i tegneserien Asterix sier Obelix, som ikke kaster bort tiden på diplomatiske ordvalg, det rett ut når han ser oppførselen deres: "Romerne er sprø".

På dette punktet er jeg enig med Obelix når man forflytter seg 2000 år frem i tid; teknologien og avhengigheten av smarttelefonen der man ikke klarer å leve et normalt liv uten å til stadighet måtte stirre på skjermen, har gjort folk helt ko-ko.

Endret 12. april av - Brian

[AnonymBruker]

Du lager en needy unge ass.. 

Anonymkode: 0ea5c...95d

[AnonymBruker]

Mange er alt for ubevisste når det kommer til skjermbruk. Det kan samtidig være mange årsaker til at akkurat den moren var på telefonen sin. Dødsfall i familien, krise på jobb, handle inn mat osv. Kanskje var barnet sykt og de allerede hadde tilbrakt flere dager tett på hverandre og mor trengte å få litt pause. Som et ideal bør vi alle sammen la være å bruke skjerm i samvær med andre mennesker, voksne og barn. For de minste er redusert blikkontakt og manglende språkrespons i verste fall skadelig for utviklingen. For oss voksne kan det skade relasjonen. Viktig at vi blir bevisst dette og får mer forskning om temaet. Samtidig håper jeg vi kan være rause med hverandre og ikke dømme så fort før kjenner årsakene til handlingene. 

Anonymkode: bd4ba...a83

[Sofakona]

Helt ærlig..

Når du har vært med barna på lekeplassen etc mange ganger..og fått høre mamma mamma se på meg np 100 ganger...vet du hva ..da ser jeg litt på telefonen.. nyheter,mail etc.  

Jeg elsker barna mine..men helt ærlig gadd jeg ikke gi barna 100 oppmerksomhet hele tiden...de må faktisk lære å finne og gjøre ting uten at man må se på de hele tiden ( og jo de fikk masse oppmerksomhet) 

Men vi mammae må.slutte å se på andre tro ting og si at dette ikke er bra foreldre og stakkars barn. Dere ser disse barna og foreldre i 5 min. 

Slik som deg ts...du leker og gjør det du vil mer dine barn..og lar andre foreldre være 

[AnonymBruker]

Helt enig med TS. Ser dette ofte. "Se mamma/pappa". "Ja, bare vent litt". Nesen i mobilen. Jeg elsker min bonusdatter, men hun er dessverre sånn. Barnet er 3 år nå. Utenom det,så er hun en flott mamma, bare så det er sagt.

Anonymkode: 985e3...56c

[issoras]

Jeg er helt, helt enig med deg, egentlig. 

Men. 

Vi må huske at vi ikke vet alt om forutsetningene denne moren har. Kanskje hadde hun behov for å koble seg helt vekk, og anså at det å være apatisk foran mobilen på en lekeplass var bedre for barnet enn apatisk hjemme. Kanskje har det hendt noe, eller kanskje strever hun med livet. Kanskje er dette en mor som uten mobilen ikke hadde greid å gå ut på lekeplassen i det hele tatt. Kanskje hadde ikke dette barnet blitt noe mer sett uten den mobilen. 

Jeg er på generell basis helt enig med deg. Vi må legge vekk telefonene og være i øyeblikkene. Men jeg dømmer ikke enkeltindividene, fordi kanskje akkurat de individene vi treffer strever med noe sårt og krevende og den turen på lekeplassen er det beste de får til. Det er mange ulike mennesker der ute, og ikke alle foreldre greier til enhver tid å stå sterkt i rollen. 

Jeg kjenner til flere barn som ALDRI er ute i nærmiljøet før de begynner på skolen. Da hadde det vært bedre at foreldrene tok ungene med ut og scrollet på telefonen, enn at ungene aldri får møte nærmiljøet sitt. Et barn med en fjern forelder på en lekeplass får hvertfall mulighet til å søke oppmerksomhet av andre barn og voksne, et barn som bare må være inne får ikke den muligheten. 

[AnonymBruker]

Og før i tiden satt mor og leste avisa, eller var ikke med bort på lekeplassen i det heletatt. At foreldre gjør andre ting enn å vie 100% oppmerksomhet til barnet sitt har det alltid vært, og kommer det alltid til å være. Så ga du all din oppmerksomhet akkurat den tiden dere var ute, og fikk følt deg som en ekstra god mamma som var bedre enn den andre «lekeplassmammaen». Vi må slutte å dømme andre og mene at de tar dårligere valg enn oss hele tiden, for små barn har ikke godt av det heller. De legger merke til sånt også. Jeg sluttet å dømme andre på dagen barnet mitt ble alvorlig syk, og jeg møtte mange av disse foreldrene på sykehus. De kjemper, kjemper og kjemper. Kanskje trenger de å stirre på mobilen mens lillebror leker alene på lekeplassen. Kanskje er de mest opptatt av at barnet spiser i det heletatt, og ikke så opptatt av at det er sjokoladepålegg. 
Det kan selvfølgelig hende at du møtte en mamma som hater å være mamma, og er en dårlig en, men det vet ikke du og du burde heve deg selv over å tenke stygt om andre så fort de gjør noe annerledes enn deg. 

Anonymkode: 78371...8d6