Tung, synkende følelse i magen når jeg ser kvinner

[AnonymBruker]

Av og til når jeg ser en dame jeg er tiltrukket av får jeg en vemodig, synkende følelse helst nederst i magen som kan minne litt om sorg og bekymring.

Tror det har med at jeg nærmer meg 30 og ikke har noe romantisk eller seksuelt liv å snakke om, kroppens måte å fortelle meg at jeg burde ta kontakt med og prøve meg på disse kvinnene, og ikke la enda mer av livet mitt gå meg forbi, men med dagens sosioseksuelle/kjønnspolitiske klima er jo ikke det aktuelt. 

Litt som om kroppen min spiller denne sangen for meg

 

Noen som kan relatere?

Anonymkode: 291a8...8d9

[AnonymBruker]

Vær sosial hvor du kan bli kjennt med kvinner. 

Anonymkode: fb7e9...220

[AnonymBruker]

Og kanskje last ned happen? 

Anonymkode: fb7e9...220

[AnonymBruker]

Sosioseksuelle/ kjønnspolitiske klima?

Anonymkode: 97bce...254

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Sosioseksuelle/ kjønnspolitiske klima?

Anonymkode: 97bce...254

Prøv å rollespille at du er en mann med lav selvtillitt og et snevert sosialt liv. Du plages av fraværende romantisk erfaring, som bidrar til den lave tillitten. Du hører på radioen. Det er nyheter, og de snakker om protester mot voldtekt og en samtykkelov. Du trykker deg inn på kvinneguiden, trolig fordi av én eller annen grunn så opptar kvinner en stor del av hva du tenker på i løpet av en dag, og ser en tråd om "#villebarepratelitt", en bevegelse som skildrer hvor påtrengende og ubehagelig det er for kvinner å kontaktes av fremmede menn. Du oppfatter også en gjennomtrengede holdning kvinner har utviklet i det siste om at de ikke trenger menn, og at dersom menn ikke har noe positivt å bidra med til livet deres, er det bedre å være alene. Du føler ikke at du har så mye å bidra i andres liv med, spesielt en kvinnes. Du har ikke så mye penger, ingen bil, hus eller hytte. Du har ikke noen utdanning, som benevnes som ganske viktig. Du er ikke spesielt høy og penisen din er ikke den største, du har heller ingen seksuelle ferdigheter.

Du prøvde nettdating for noen år siden, uten nevneverdig suksess, og du misliker konseptet litt, siden det føles som om det har gjort kjærligheten til et produkt en må abbonere og betale for. Du vil heller ikke gjøre deg selv til et produkt i en katalog eller gi noen selskaper innsyn i noe så intimt og personlig som det. Å dra på byen er meningsløst, du har ingen å dra med, å dra alene er det motsatte av gøy,det er dyrt, og du mangler motet og frykter avvisning for mye til å en gang prøve deg på kvinner. Det siste du ønsker er å tilbringe nok en ensom natt bakfull og gråtende på sofaen, en tusenlapp eller to fattigere. Du har heller ikke noe særlig lyst til å møte dine fremtidige barns mor på en bar eller i en nattklubb. 

I det siste har du forsøkt å slutte med pornografi, fordi dette er skadelig for sinnstilstanden, og onani, for å prøve å benytte deg av den energien til å komme deg ut av seksuell stasis, men dette har fysiologiske ringevirkninger. Om du ser en kvinne i slike tettsittende treningsbukser som har blitt trendy, blir du litt svimmel, og enkelte kvinner gir deg vondt i magen. Det er en nervepirrende påkjenning å bare snakke med dem i en profesjonell setting når du har konkrete grunner til å snakke med dem, og å ta kontakt med en med romantiske intensjoner, å be noen ut, føles uoverkommelig allerede før det sexpolitiske klimaet som tilsier at all tverrkjønnslig oppmerksomhet kan defineres som trakkasering dersom det oppfattes som ubehagelig, blir med i ligningen. Det er en skisme mellom hvordan samfunnet ber deg om å oppføre deg og hva kroppen din forteller deg at du skal gjøre, som har gjort deg fullstendig handlingslammet. 

Hva gjør du?

Anonymkode: 291a8...8d9

[AnonymBruker]

Bli med i frivillig arbeid av noe slag (feks Amnesty eller Naturvernforbundet). Der er det mange andre frivillige som er fine folk. Mange er unge og uetablerte, på jakt etter partner. Det er en fint måte å bli kjent med folk på – å samarbeide om å lage kampanjer osv, i stedet for å sitte å sveipe på Tinder. Jeg kjenner flere som har fått kjæreste gjennom Røde Kors Ungdom og lignende.

Anonymkode: 8fb25...e4c

[AnonymBruker]

Slike følelser er ikke forbehold menn. Masse damer som har det sånn også (bla meg). Men vi er ikke like raske til å skylde på «dagens sosioseksuelle/kjønnspolitiske klima». Vi tenker vel heller fort at det skyldes at vi ikke er pene/interessante/smarte nok for å tiltrekkes menn/vi er ikke sånne damer som menn foretrekker. Enklere sagt enn gjort, men både du og jeg ts må prøve å tenke at vi et bra nok, og gå ut å møte folk! Lykke til! 

Anonymkode: 4de52...5b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det er nyheter, og de snakker om protester mot voldtekt og en samtykkelov

Er det liksom galt!? Spørsmålet er, er du ikke enig i at voldtekt er forferdelig og at det bør være måter å unngå dette på, med å foreksempel sette strengere krav til asamtykke siden så mange tar at noen foreksempel stivner til som, ikke et ja, men et fravær av nei. Noe mange i overgrep opplever, å fryse til er en naturlig reaksjon på frykt. 

Det at du blander overgrepsoffre inn i din surv av sympati for ditt manglende sex liv? Hva er tanken bak det?? Skal de ønske sex de ikke ønsker å være glad for vold fordi du ikke har sex eller fordi du tenker at om overgripere og alle andre menn er ønsker uansett hva de gjør mot noen, så kan du ha god nok selvtilitt? Ville du virkelig ønsket noen så vondt for å fæle deg bra? 

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

at dersom menn ikke har noe positivt å bidra med til livet deres, er det bedre å være alene.

Har du lyst å bo med noen eller være nær noen du ikke trives med? Har du ikke lyst på fritt valg her i livet? Det er helt normalt?

Sa de at de vil ha seg frabedt å være i en god relajson? Er du ute etter en dårlig en? Har du tenkt å være en dårlig partner for noen? Igjen, hva er problemet? Nok en sånn situsjon hvor du på en måte maler kvinner som kravstore for vanlige kroppslige behov om å få bestemme over egen kropp og liv?? 

Jeg skjønner at du er ensom. Men det går negativt utover deg og oss, om du fratar oss vanlig respekt av å ikke ønske å bli voldtatt eller ha et valg i kjærligheten. 

 

 

Du kan jobbe med både selvtilitten din og livet ditt om du har noe du vil endre der også. Husk at kvinner er ulike, og prøv å heller senk skuldrene og lat som kvinner er normale folk, noe vi er, istede for å overseksulaisere eller bagatelisere alt vi går gjennom fordi du hat så dårlig selvtilitt.

Prøv å vær mer sosial 😊 Du kan klare det.

Anonymkode: fb7e9...220

[KallePils]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Av og til når jeg ser en dame jeg er tiltrukket av får jeg en vemodig, synkende følelse helst nederst i magen som kan minne litt om sorg og bekymring.

Tror det har med at jeg nærmer meg 30 og ikke har noe romantisk eller seksuelt liv å snakke om, kroppens måte å fortelle meg at jeg burde ta kontakt med og prøve meg på disse kvinnene, og ikke la enda mer av livet mitt gå meg forbi, men med dagens sosioseksuelle/kjønnspolitiske klima er jo ikke det aktuelt. 

Litt som om kroppen min spiller denne sangen for meg

 

Noen som kan relatere?

Anonymkode: 291a8...8d9

OK, la oss begynne med det åpenbare:

Har du gjort det beste mulige ut av hva naturen har gitt deg? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Slike følelser er ikke forbehold menn. Masse damer som har det sånn også (bla meg). Men vi er ikke like raske til å skylde på «dagens sosioseksuelle/kjønnspolitiske klima». Vi tenker vel heller fort at det skyldes at vi ikke er pene/interessante/smarte nok for å tiltrekkes menn/vi er ikke sånne damer som menn foretrekker. Enklere sagt enn gjort, men både du og jeg ts må prøve å tenke at vi et bra nok, og gå ut å møte folk! Lykke til! 

Anonymkode: 4de52...5b0

Dette er helt riktig. Jeg kan bli kjent med en mann og begynne å like han, og så blir jeg lei meg fordi jeg strekker jo ikke til. Snart 30, ikke så pen som alle de andre og man blir aldri bra nok. 

Paradoks det der. Med oss kvinner er det alltid noe galt med, mens mennene skylder på kvinner og samfunnet. 

Anonymkode: 6b1c5...d2d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

sosioseksuelle/kjønnspolitiske klima

Anonymkode: 291a8...8d9

Du mista meg der, jeg er ikke interessert i menn som legger skylda på annet. Alvorlig talt. Tuddelu.

Anonymkode: cb630...ea5

[AnonymBruker]

Kjente det samme selv i mange år, måtte til slutt begynne med medisiner for depresjon. Til slutt så var utlandet eneste løsningen, er nå lykkelig gift på 5 året med to nydelige barn.

Anonymkode: 358e0...6cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva gjør du?

Anonymkode: 291a8...8d9

Ville tatt i alt jeg kunne for å prøve å rykke hodet ut av ræva.

Anonymkode: ea188...7ec

[AnonymBruker]

Kan relatere og kjenner godt til følelsen. Når jeg ser damer ute i dagliglivet stenger jeg dem helt ute, er blitt en forsvarsmekanisme siden jeg ikke får meg noe.

Nærmer meg også 30 TS. Jeg/vi vet jo at alle disse damene er tilkoblet mobilen sin døgnet rundt, og har minst 10 ubesvarte meldinger fra interesserte gutter/menn på alle appene, og er bare en melding unna å bestille Chad til å oppfylle behov fredagskvelden.

Derfor har jeg gitt opp. Vet at de har 100x høyere markedsverdi grunnet kjønnsdynamikken. 
 

Er egentlig glad jeg jobber natt nå så jeg slipper å møte mange folk.

Kan innrømme at jeg har slitt siden ungd. skolen sosialt, aldri hatt mange venner, alt er jo min feil sånn sett. 
 

Men har liksom ikke så mye håp sånn samfunnet fungerer idag. Kan være tricky å få seg nye mannlige venner også, siden jeg kan tolkes som en trussel/konkurrent. Jeg er noen cm over gj.snittet høy, atletisk bygd, får matcher men der stopper det.

Jeg vet ikke hva som skjer videre, men det går mot uføretrygd ettersom jeg har null interesse av å bruke hele livet mitt på å jobbe for et samfunn, jeg ikke er en del av, overhodet. Da tar jeg det heller med ro.

Etter årevis med isolasjon på gutterommet, kysset jeg med ei jente, 24 år gammel og fikk pult to år senere, begge to norske søte blondiner på 21.

Det siste 1 1/2 året har jeg gjort opp for en del av sølibat oppveksten og pløyd over litt for mange eskorter. Så jeg føler meg ikke like shit som før grunnet det. Men jeg har aldri tilbrakt tid med en jente over lengre tid og det er egentlig ekstremt deprimerende. Det er en stor mangel i livet og jeg fungerer ikke optimalt pga. det, humøret svinger fort.

Anonymkode: 30fdd...e11

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

kroppens måte å fortelle meg at jeg burde ta kontakt med og prøve meg på disse kvinnene

Kroppen din kan også sette igang blindtarmbetennelse, kreft og Alzheimers. Noen ganger er kroppen din ganske slem mot deg. Jeg tror du skal akseptere at hva kroppen driver på med er irrelevant og heller fokusere på å bli en OK person som kommer greit overens med folk rundt deg slik at du har gode relasjoner i livet ditt. Da vil disse tankene plage deg mindre, og du vil virke som en mer balansert og oppegående person. Og en bieffekt er at du faktisk øker sjansene dine hos det motsatte kjønn.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Nærmer meg også 30 TS. Jeg/vi vet jo at alle disse damene er tilkoblet mobilen sin døgnet rundt, og har minst 10 ubesvarte meldinger fra interesserte gutter/menn på alle appene, og er bare en melding unna å bestille Chad til å oppfylle behov fredagskvelden.

Må være spesifikke damer du ser på. Har aldri hatt 10 interiserte menn. Har hatt 2 på det meste, men ikke mer. 

Men har ingen interiserte nå. Ingen melding i inboxen, ingen tilbud om sex. Vet ikke hvordan jeg skal møte en mann neste gang, og håper jeg støter på en koslig en i noe sosialt. 

Har aldri møtt en Chad og går ikke så godt overens med den typen livstil/personlighet. 

Kan være jeg er unormal, men kan være du har en annen forventing til kvinners liv enn det som er ekte. 

Anonymkode: fb7e9...220

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Kan relatere og kjenner godt til følelsen. Når jeg ser damer ute i dagliglivet stenger jeg dem helt ute, er blitt en forsvarsmekanisme siden jeg ikke får meg noe.

Nærmer meg også 30 TS. Jeg/vi vet jo at alle disse damene er tilkoblet mobilen sin døgnet rundt, og har minst 10 ubesvarte meldinger fra interesserte gutter/menn på alle appene, og er bare en melding unna å bestille Chad til å oppfylle behov fredagskvelden.

Derfor har jeg gitt opp. Vet at de har 100x høyere markedsverdi grunnet kjønnsdynamikken. 
 

Er egentlig glad jeg jobber natt nå så jeg slipper å møte mange folk.

Kan innrømme at jeg har slitt siden ungd. skolen sosialt, aldri hatt mange venner, alt er jo min feil sånn sett. 
 

Men har liksom ikke så mye håp sånn samfunnet fungerer idag. Kan være tricky å få seg nye mannlige venner også, siden jeg kan tolkes som en trussel/konkurrent. Jeg er noen cm over gj.snittet høy, atletisk bygd, får matcher men der stopper det.

Jeg vet ikke hva som skjer videre, men det går mot uføretrygd ettersom jeg har null interesse av å bruke hele livet mitt på å jobbe for et samfunn, jeg ikke er en del av, overhodet. Da tar jeg det heller med ro.

Etter årevis med isolasjon på gutterommet, kysset jeg med ei jente, 24 år gammel og fikk pult to år senere, begge to norske søte blondiner på 21.

Det siste 1 1/2 året har jeg gjort opp for en del av sølibat oppveksten og pløyd over litt for mange eskorter. Så jeg føler meg ikke like shit som før grunnet det. Men jeg har aldri tilbrakt tid med en jente over lengre tid og det er egentlig ekstremt deprimerende. Det er en stor mangel i livet og jeg fungerer ikke optimalt pga. det, humøret svinger fort.

Anonymkode: 30fdd...e11

Beklager men jeg unner ingen jente å bruke tid med deg nå. Å kjøpe sex er alvorlig. Og språkbruken din er direkte kvalm. Pløyet over? Æsj.

Få bedre holdninger. 

Anonymkode: fb7e9...220

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker said:

Kan relatere og kjenner godt til følelsen. Når jeg ser damer ute i dagliglivet stenger jeg dem helt ute, er blitt en forsvarsmekanisme siden jeg ikke får meg noe.

Nærmer meg også 30 TS. Jeg/vi vet jo at alle disse damene er tilkoblet mobilen sin døgnet rundt, og har minst 10 ubesvarte meldinger fra interesserte gutter/menn på alle appene, og er bare en melding unna å bestille Chad til å oppfylle behov fredagskvelden.

Derfor har jeg gitt opp. Vet at de har 100x høyere markedsverdi grunnet kjønnsdynamikken. 
 

Er egentlig glad jeg jobber natt nå så jeg slipper å møte mange folk.

Kan innrømme at jeg har slitt siden ungd. skolen sosialt, aldri hatt mange venner, alt er jo min feil sånn sett. 
 

Men har liksom ikke så mye håp sånn samfunnet fungerer idag. Kan være tricky å få seg nye mannlige venner også, siden jeg kan tolkes som en trussel/konkurrent. Jeg er noen cm over gj.snittet høy, atletisk bygd, får matcher men der stopper det.

Jeg vet ikke hva som skjer videre, men det går mot uføretrygd ettersom jeg har null interesse av å bruke hele livet mitt på å jobbe for et samfunn, jeg ikke er en del av, overhodet. Da tar jeg det heller med ro.

Etter årevis med isolasjon på gutterommet, kysset jeg med ei jente, 24 år gammel og fikk pult to år senere, begge to norske søte blondiner på 21.

Det siste 1 1/2 året har jeg gjort opp for en del av sølibat oppveksten og pløyd over litt for mange eskorter. Så jeg føler meg ikke like shit som før grunnet det. Men jeg har aldri tilbrakt tid med en jente over lengre tid og det er egentlig ekstremt deprimerende. Det er en stor mangel i livet og jeg fungerer ikke optimalt pga. det, humøret svinger fort.

Anonymkode: 30fdd...e11

Ok, tror du uføretrygt og en ny runde med "isolasjon på gutterommet" vil løse livskvaliteten din? 

Vil anbefale seg å se på Love IRL eller noe. Der finner vanlige, søte og litt rare mennesker kjærligheten. De viser at det går an å være sårbar og likevel bli akseptert og tålt av andre.

Anonymkode: 8fb25...e4c

[1000x]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Noen som kan relatere?

Det skal være sikkert. Den beskrivelsen av den synkende følelsen i magen er utrolig god. Du føler at du faller sammen. Dette er den ultimate singelfølelsen. Du føler deg helt utafor verden, betrakter alle andre som en stor gruppe som alle har en kjæreste. Du er ikke bare singel, du er verdens mest single person. Sukk, den er vond. Heldigvis har jeg kjæreste, som har gitt meg den helt motsatte følelsen, og den er det virkelig verdt å vente på. All lidelse tilgis på et blunk.

Lykke til, du er motivert og klar, trøst deg med det, om det er aldri så magert! 

[AnonymBruker]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Slike følelser er ikke forbehold menn. Masse damer som har det sånn også (bla meg). Men vi er ikke like raske til å skylde på «dagens sosioseksuelle/kjønnspolitiske klima». Vi tenker vel heller fort at det skyldes at vi ikke er pene/interessante/smarte nok for å tiltrekkes menn/vi er ikke sånne damer som menn foretrekker. Enklere sagt enn gjort, men både du og jeg ts må prøve å tenke at vi et bra nok, og gå ut å møte folk! Lykke til! 

Anonymkode: 4de52...5b0

Dette. Kjenner en sorg og synkende følelse når jeg ser menn jeg liker jeg også, det er fordi jeg har blitt 34 og tenker jeg er blitt for gammel til at noen vil ha forhold med meg. Tenker ingenting negativt om menn, legger heller «skylden» på at tyveårene raste forbi. Har også en overvektig venninne som ikke dater, hun sier selv hun ikke er bra nok før hun mister vekt og har ikke nevnt et eneste negativt ord om menn. 

Anonymkode: f0d73...656