Hvordan føle seg trygg på hvem som er ekte venner ?

[AnonymBruker]

Venner er ikkje noe ein får kjøpt på  postordre, men  vennskap er noe ein må opparbeide seg  igjennom  lang tid,og det handler om eit  igjennsidig  tillitsforhold  til en andre personer. 

  Ekte venner er i mine   øyne  en   person  som ikkje vender det andre kinnet til ,og går bak min  rygg  og bruker ting mot deg  selv om vennskapet glir over. Venner kommer og venner går, og vennskap opphører av ulike årsaker. Mange opplever partneren som  din beste venn igjennom mange år, men så ender det   med samlivsbrudd,, og  noen skilles som venner, medan andre skilles som uvenner.  

Har sagt til mine venner, og nære  familierelasjoner at det må vera lov å vera uenige, og kunne gi utrykk for ulike holdninger ulike samanhenger  men uenighet bør føre til noe  uvennskaper. 

Ein inngår  ikkje  skriftlege kontrakter med venner,men hvordan føler  seg rimeleg  trygg på at venner er ekte venner ? 

Anonymkode: 3af8e...52c

[AnonymBruker]

Samtidig skal man ikke tåle hvasomhelst fra ekte venner eller familie. Man må selv finne ut hvor ens egne grenser går, og så beholder man de vennene som respekterer disse. 

Jeg har venner jeg er veldig uenig med på enkelte ting (politikk, barneoppdragelse osv), men da velger vi å ikke diskutere dette. Ingenting av mine venners meninger er SÅ fæle at jeg ikke kan leve med det. Hadde de åpenbart støttet Breivikens handlinger derimot, hadde det vært buh-bye. Der har jeg en grense. Slår de barnet sitt er det også adios amigos. Hard grense.

Men alle må finne sin egen balanse. Og husk at alle kan overraske deg både positivt og negativt. Jeg har fått støtte fra venner som jeg ikke så komme, på et nivå jeg ikke visste de kunne gi meg. Og jeg kan nesten si at hadde det ikke vært for den støtten hadde jeg ikke levd i dag. Men før det så var de bare okei gode venner som jeg lett kunne ha mista kontakten med. 

 

 

 

Anonymkode: cc891...9fd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Samtidig skal man ikke tåle hvasomhelst fra ekte venner eller familie. Man må selv finne ut hvor ens egne grenser går, og så beholder man de vennene som respekterer disse. 

Jeg har venner jeg er veldig uenig med på enkelte ting (politikk, barneoppdragelse osv), men da velger vi å ikke diskutere dette. Ingenting av mine venners meninger er SÅ fæle at jeg ikke kan leve med det. Hadde de åpenbart støttet Breivikens handlinger derimot, hadde det vært buh-bye. Der har jeg en grense. Slår de barnet sitt er det også adios amigos. Hard grense.

Men alle må finne sin egen balanse. Og husk at alle kan overraske deg både positivt og negativt. Jeg har fått støtte fra venner som jeg ikke så komme, på et nivå jeg ikke visste de kunne gi meg. Og jeg kan nesten si at hadde det ikke vært for den støtten hadde jeg ikke levd i dag. Men før det så var de bare okei gode venner som jeg lett kunne ha mista kontakten med. 

 

 

 

Anonymkode: cc891...9fd

Har ein nabo som ein var i nær familierelasjon med  (svoger) som ga utrykk for at han støttet ABB sine handlinger, og vitner om total mangel på empati. Hevder alle som stemmerAP er idioter, og har gitt utrykk for en fientlig holdning overfor AP stemmer.  Større kverulant har eg aldri møtt, og utfordrende å ha en seriøs diskusjon med slike personer. Det er fult lovleg å vera politisk uenig, og ha noen ulike holdninger, men det går selvsagt en grensesetting også her. 

Her handler det åpentbart om en person med psykopatiske holdninger, og som burde fått hjelp. 

Anonymkode: 3af8e...52c

[AnonymBruker]

Jeg gikk gjennom noen omstendigheter som ble en øyeåpner på hvem som var dine venner.

Det var 3-4 jeg aldri hadde trodd ville vende meg ryggen som gjorde det.

 

Anonymkode: 11a65...ae0

[AnonymBruker]

Jeg skjønner hva du mener, men samtidig er det enkelt. For meg er det de vennene som jeg føler respekterer meg og som får meg til å føle meg bra. Og venner som står ved min side, selv om jeg ikke er en suksess alltid.

Har opplevd å miste venner, som ikke respekterer meg og som ikke tåler at jeg har egne meninger. Og som heller ikke tåler at jeg ikke har en elite-utdannelse eller har overfladiske verdier. Da er jeg null verdt. Disse tidligere vennene viste sine sanne sider da de klatret oppover i den sosiale rangstigen og jeg tror ikke de er klar over det selv.

Anonymkode: a1f32...699

[AnonymBruker]

Du snakker utrolig rart om å ha venner…

Det jeg derimot tror er at en del, kanskje spesielt yngre folk, er veldig dårlige på å se hva som faktisk er vennskap, og hva som er omgangskrets kun fordi en er i samme klasse, samme studie eller noe og har nytte av hverandre der og da.

 

Anonymkode: 8e40c...c90