vanskelig å slippe far til

[Gjest regine]

... Jeg blir f.eks skremt når jeg hører om jevnaldrende jenter som stryker sengetøy! "Get a life", tenker jeg da...

←

Jeg stryker sengetøy, OG har et liv Kommer an på hva man prioriterer det, skjønner du.

Ellers: syns det er fullstendig tåpelig å legge ansvaret for at far ikke tar ansvar over på mor. Er ikke også far voksen, og både i stand til å ta ansvar OG ta imot inspill på hvordan en del ting bør gjøres?? Hvorfor skal jeg se på at far gir barnet en mat som jeg VET barnet får vondt i magen av bare for at "far må da få gjøre det på sin måte"??

Det kommer jeg aldri til å gjøre - og blir far fornærma fordi jeg "vet bedre" om noen ting, og ikke tåler å høre det da har vi et problem

[Gjest Ikke innlogget Varja]

Men hvorfor skal "ting gjøres på mødrenes måte" (bare for å snu det litt opp/ned). Det er ingenting ved barnestell som tilsier at mødre er bedre enn menn. Jeg skal være enig i at tradisjonene tilsier at mødre er bedre egnet til omsorg. Men dette er ikke bevist på noen som helst måte.

Om du ikke ser direkte mishandling av babuen, men er uenig i hvordan han vasker, leker, mater, eller andre ting, mener jeg det er bedre å la far prøve seg på egen hånd uten for mange "gode råd". Kansje mange fedre kunne gitt kvinner gode råd mht omsorg for små barn. Men det er det ikke mange menn som tør  . Ikke fordi de ikke kunne gitt gode råd, men fordi tradisjonene tilsier at de bør holde seg unna.

←

Jeg vet at det finnes kvinner og menn som mener at mor er best egnet til å ta seg av barn. Det mener ikke jeg. Les hva jeg skriver da! (Og hva jeg har skrevet i mange andre tråder der du har vært involvert. Du er i din fulle rett til å skrive hva du vil om kvinner som mener at mødre er bedre egnet, men jeg ville sette pris på om du ikke siterte meg som utganspunkt.

[Gjest Ikke innlogget Varja]

Min forrige melding ble jo litt merkelig. Saken var at Far til 2 hadde sitert mitt svar til trådstarter som utgangspunkt for betraktningen om "mors måte" over.

[Far til 2]

Jeg stryker sengetøy, OG har et liv   Kommer an på hva man prioriterer det, skjønner du.

Ellers: syns det er fullstendig tåpelig å legge ansvaret for at far ikke tar ansvar over på mor. Er ikke også far voksen, og både i stand til å ta ansvar OG ta imot inspill på hvordan en del ting bør gjøres?? Hvorfor skal jeg se på at far gir barnet en mat som jeg VET barnet får vondt i magen av bare for at "far må da få gjøre det på sin måte"??

Det kommer jeg aldri til å gjøre - og blir far fornærma fordi jeg "vet bedre" om noen ting, og ikke tåler å høre det    da har vi et problem

←

Jeg har en kompiss som stod opp hver morgen kl. 06.00 for å stryke undertøyet til barnet som da var 6 mnd. Og han hadde stor glede av det. Når barnets mor stod opp stod han og trallet for seg selv mes han strøk tøyet, og var i det hele tatt kjempefornøyd med livet

[Far til 2]

...

...

Hvis mannen din vil gjøre ting på en annen måte enn deg så kan han vel bare si det? Han kan begrunne hvorfor han mener at barnet ikke behøver å sove fra klokka 12 til 13 som det pleier, begrunne hvorfor han begynner å gi det maisgrøt istedenfor havregrøt osv.? Kan dere ikke diskutere dere fram til beste måten å gjøre tingene på?

Hvorfor er det bare barnestell det er så viktig at mannen får gjøre på "sin måte"? Man har ikke samme tilnærmingen til f. eks det å male hus. Hvis en av partene har erfaring med å male hus og kan komme med noen gode råd, så vil vel ikke den andre ektefellen insistere på å "gjøre det på min måte" hvis det f. eks innebærer å begynne å male nedenfra og opp eller et eller annet feil (kan ikke så mye om husmaling)!? Og ja, det finnes ting som er "feil" når det gjelder små barn. Når man gir flaske må man passe på at barnet ikke får luft i magen, når barnet trenger ny bleie må den skiftes med en gang osv.

(En annen ting er om man skal legge seg opp i hvilke klesfarger som passer sammen, om det er strøket, hvilken plaskopp som brukes til melk og hvilken til saft osv. Det gidder hvertfall ikke jeg).

←

Det var ikke meningen å provosere deg på noen måte, men jeg var litt uenig i måten du ordla deg på.

Jeg forstår ikke hvorfor far skal måtte begrunne sin måte å gjøre ting på ovenfor mor hvis han ikke synes det er naturlig. I de fleste situasjoner vil det være behov for en 2-veis kommunikasjon. Dette gjelder spesielt mht barn. Men noen ganger er vi kansje ikke i det humøret at vi ønsker å forklare alt vi gjør. Vi gjør det (på vår måte), - og ferdig med det. Det er ytterst skjeldent jeg hører om kvinner som mener de bør forklare for far hvorfor de gjør som de gjør hvis ikke far spør.

Men hvis vi skal diskuter (les: krangle) om noe tror jeg det er helt andre tema enn dette med å forklare seg som er viktigere for meg . Det var bare "en setning jeg la merke til".

La oss isteden "krangle" on noe riktig "juicy" eller som får sinnet til å koke. Jeg klarer ikke å få den rette temperaturen ut av denne ene setningen

[Gjest gaja ii]

Jeg stryker sengetøy, OG har et liv   Kommer an på hva man prioriterer det, skjønner du.

Ellers: syns det er fullstendig tåpelig å legge ansvaret for at far ikke tar ansvar over på mor. Er ikke også far voksen, og både i stand til å ta ansvar OG ta imot inspill på hvordan en del ting bør gjøres?? Hvorfor skal jeg se på at far gir barnet en mat som jeg VET barnet får vondt i magen av bare for at "far må da få gjøre det på sin måte"??

Det kommer jeg aldri til å gjøre - og blir far fornærma fordi jeg "vet bedre" om noen ting, og ikke tåler å høre det    da har vi et problem

←

det finnes mange forskjellige måter å si fra på. En ting er å fortelle far at "i dag fant jeg ut at barnet vårt ikke tåler bananjoghurt." Noe helt annet er å stå over ham når han tar ansvar og pirke på hver eneste detalj.

Og hvordan kan du alltid være sikker på at du har rett? Hvis han har fått anledning til å lære barnet sitt å kjenne har han kanskje funnet ut at det går bra å spise bananjoghurt før kl 11? Eller at grunnen til at du fikk problemer med jogurten var at den var for kald?

Jeg tror ikke kjønnsrollene er medfødt. Jeg ser ingen grunn til at mødre skal være bedre til å ta seg av barna enn fedre. Dette går 100% på kultur, tradisjon og oppdragelse. Hvis mor hindrer far i å delta i barnestellet så er det hennes skyld at han ikke tar ansvar!

[Gjest Gjest]

Så var det typen jobb, da.  Hvor mange av de mennene som klager på at de ikke får gjort husarbeidet "på sin måte" ville stått og sett på at deres kvinner vasket bilen feil, uten å si noe?  Ikke så mange tror jeg.

Må jeg bare godta at det er sånn, og at jeg aldri kommer til å forstå hvorfor?

←

Ja, akkurat dette har jeg også reagert på! Man må da kunne lære litt av de som har gjort sine erfaringer. La oss si at jeg skal ta ansvar for bilen en periode; skal liksom ikke mannen få minne meg på at jeg må sjekke oljen f.eks... fordi jeg selv på død og liv skal få erfare hva som skjer om den går tørr? Han ville nok minnet meg på det, ja, og særlig hvis det var han som måtte ta konsekvensene.

Og dette med at menn føler at de ikke "slipper til": Man kan da ikke bare godta det når det gjelder sin egen unge. Jeg hadde ikke gjort det, og jeg håper da ikke mannen ville gjort det heller. Jeg tror sant å si mange bruker det som unnskylding - det er alltid vanskelig å ta fatt på oppgaver man ikke mestrer (og man mestrer som kjent de færreste oppgaver helt med en gang)

Men jeg tror helt klart det lønner seg at begge er aktive fra starten (og det går fint ann å få til det selv om hun har permisjonen). Hos oss var det han som hadde badinga helt fra starten av (også på barsel, faktisk), og jeg var den som følte meg usikker da jeg skulle overta badinga for første gang

Til trådstarter: Du skal ikke være nødt til å trekke ut av huset for at han skal kunne ta seg av barnet. Men hva med å gi de viktigste rådene, for så å trekke deg tilbake med ei god bok (eller litt etterlengtet søvn)? Og ikke heng over han når han først er igang, selvfølgelig.

Lykke til!

[Martha Stewart]

Jeg stryker sengetøy, OG har et liv   Kommer an på hva man prioriterer det, skjønner du.

←

Og det er fint for deg! Men da håper jeg ikke du er av de som "lager" seg for mye arbeid i heimen og samtidig klager over tidsklemme fordi man ikke får tid til alt...

Hvis man er alt for nøye på hvordan ting skal gjøres - f.eks at sengetøyet skal strykes - da blir det et problem med en gang man forventer at den andre parten skal gjøre det også!

Hvorfor skal jeg se på at far gir barnet en mat som jeg VET barnet får vondt i magen av bare for at "far må da få gjøre det på sin måte"??

←

I denne diskusjonen synes jeg man bør skille på hva som er nødvendig av gjøremål og opplagt ivaretaking av barnets behov - som bl.a. eksempelet med mat - og ting som ikke er så viktig, som f.eks om barnet til enhver tid har på seg klær som matcher i fargene (ikke livsviktig).

[Varja]

Og dette med at menn føler at de ikke "slipper til": Man kan da ikke bare godta det når det gjelder sin egen unge. Jeg hadde ikke gjort det, og jeg håper da ikke mannen ville gjort det heller. Jeg tror sant å si mange bruker det som unnskylding - det er alltid vanskelig å ta fatt på oppgaver man ikke mestrer (og man mestrer som kjent de færreste oppgaver helt med en gang)

←

Veldig konsist og bra formulert!

[Gjest regine]

Og det er fint for deg! Men da håper jeg ikke du er av de som "lager" seg for mye arbeid i heimen og samtidig klager over tidsklemme fordi man ikke får tid til alt... 

neida, det gjør jeg definitivt ikke. Er fullstendig klar over at jeg hører med i en utdøende rase, men foretrekker altså strøket sengetøy. Men er ingen fanatiker - der heller. Hender til og med jeg legger på utstrøket om det kniper

Hvis man er alt for nøye på hvordan ting skal gjøres - f.eks at sengetøyet skal strykes - da blir det et problem med en gang man forventer at den andre parten skal gjøre det også!

I denne diskusjonen synes jeg man bør skille på hva som er nødvendig av gjøremål og opplagt ivaretaking av barnets behov - som bl.a. eksempelet med mat - og ting som ikke er så viktig, som f.eks om barnet til enhver tid har på seg klær som matcher i fargene (ikke livsviktig).

←

Siste er jeg også enig med deg i - samtidig så syns jeg det blir absurd at mor pr.def. skal være diskvalifisert fra å si fra om ting og tang rundt barnet til far.

[Leanne]

Slik løste vi det:

Fra tulla var nyfødt pumpet jeg meg noen dager slik at jeg kunne være borte noen timer, mens mannen min tok seg av tulla vår. Bleie skift, mat, bading og vasking av tuppa gikk kjempe fint. Var aldri så veldig langt unna eller lenge borte i starten, men utvidet det litt etterhvert.. Nå er hun over 1 år, og om jeg må jobbe en helg (jobber da natt og sover om dagen) har pappa ansvaret fra jeg begynner på jobb fredag til jeg våkner igjen på ettermidagen på søndag. Og dette går kjempe fint! Bare ha tro på at han klarer det så går det så fint!

Og hvem har vel lagt den loven om at barn ikke kan gå med gul bukse, oransje sokker, rosa genser og lilla vest :klø:

Så lenge barnet har på seg klær og får mat skal jeg være fornøyd jeg!

[Martha Stewart]

Siste er jeg også enig med deg i - samtidig så syns jeg det blir absurd at mor pr.def. skal være diskvalifisert fra å si fra om ting og tang rundt barnet til far.

←

Til syvende og sist er jo dette temaet noe som sikkert er enklere å mene/synse om i teorien, enn hva som gjøres i praksis. Det er i hverdagen, i hvert enkelt hjem, man må takle utfordringene.

For meg blir ikke dette noe problem, da jeg har en mann som kommer til å delta i babystellet fra første stund! Kanskje man må starte med å velge rett mann da?

Vi har et utmerket samarbeid på huslige ting generelt og har ingen "konkurranse" oss i mellom. Men mange andre sliter tydeligvis med ansvarsfordelingen i heimen, skal man tro skilsmissestatistikken. Undersøkelser viser at uenighet rundt husarbeid/barnestell er et av de vanligste konflikttemaene - og faktisk en viktig grunn til at mange ender opp med å gå fra hverandre!