Kan man faktisk "ødelegge forbrenningen" hvis man spiser for lite?

[AnonymBruker]

Hvileforbrenningen din er jo hva kroppen din bruker bare for å holde seg i live. Så å ligge under den noe særlig lenge er vel ikke så bra.

 

Anonymkode: 2ee64...08a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Hvileforbrenningen din er jo hva kroppen din bruker bare for å holde seg i live. Så å ligge under den noe særlig lenge er vel ikke så bra.

 

Anonymkode: 2ee64...08a

Nei det er sikkert og visst. 

Anonymkode: b4017...16a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.4.2024 den 5.43):

Man leser så mye ulikt om forbrenning. Noen sier den kan bli ødelagt av for lite inntak over tid. Andre sier den er konstant, selvfølgelig regulert av vekt og aktivitetsnivå til enhver tid. Altså at den naturlig nok går ned jo lettere man blir.

Jeg ligger på 1400-1500 kalorier og er 173 høy. Har slanket meg fra BMI 40 til 31, så jeg er absolutt ikke i noen "faresone" for å bli for tynn. Men så leser jeg at siden dette er færre kalorier enn min BMR, så kan det være bedre å legge seg på flere kalorier....

Jeg skjønner ikke helt det, men jeg vil gjerne høre folks erfaringer her inne?

Anonymkode: 7c8f4...c20

Du ødelegger ikke forbrenningen, men kroppen vil spare der den kan om den må. F.eks blir du latere/sløvere, kroppen tar ned energi den bruker i bevegelser og bevegelser blir tregere og du løfter f,eks beina mindre og beveger deg mindre med mindre energi i hver bevegelse. Så kommer du dit så vil du brenne mindre kalorier hele tiden og den sultingen blir bortkastet. Tviler på at 14-1500 kalorier om dagen, dersom du har en grei fordelig av karb, protein og fett, gjør at du er i noen fare for det. 
Men merker du at du begynner å gå sakte, ikke gidder å gjøre ting du vanligvis gjør, blir sittende der du vanligvis ville vært i aktivitet, trøtt etc,  så kan det være lurt å øke litt på, eller fordele maten annerledes, om du skal ha stor aktivitet. 

Anonymkode: 5f0a4...01e

[Gjest Blåmonster]

Vet at alle vennen til mamma som kjøre Nutrilett dietter blir drit feite når de spiser brød igjen .. damer skal være så ekstreme, alt for å ikke jobbe målrette mot noe over tid

[AnonymBruker]

Jeg gikk fra 87kg til 67kg på 10mnd. De første 5kg gikk jeg nok sakte, men sikkert ned uten å tenke så veldig mye. Jeg hadde heller ikke startet prosessen helt med å gå inn for å gå ned i vekt. Det eneste jeg gjorde, var å kutte ut småspising. Spiste som vanlig til frokost, lunsj, middag og kvelds, men droppet å gomle pålegg, ta en håndfull chips, kjøpe en sjokolade på butikken osv. 

Deretter telte jeg kalorier. Jeg brukte kalkulator. Husker ikke antall kalorier jeg skulle spise dersom jeg skulle beholde vekten da. Haket også av for at jeg var inaktiv. Jeg var ikke det, men hadde en stillesittende jobb og satt mye i ro hjemme. Ville ikke lure meg selv mtp hvor mye jeg burde redusere inntaket per dag.

Jeg ville gå raskest mulig ned, men likevel kunne unne meg noe innimellom. Da endte jeg på 1200 kalorier/dagen. Noen dager spiste jeg 1000 kalorier, andre dager 1500-2000 (typisk helg). Men da måtte jeg spare inn i ukedagene. 

Jeg gikk ned som regel 0,7-1kg første ukene. Deretter ca 0,5kg per uke. Naturlig da kroppen forbrenne mindre når jeg fikk lavere vekt. De få ukene jeg skeiet ut og spiste feks 1500 kalorier hver dag, så stoppet vektnedgangen eller det bare var snakk om ca 200g. Det ble min motivasjon for å holde kalorinivået nede.

Når målet var nådd begynte jeg å trene (lettere kropp=lettere å trene, hvertfall fot min del). Jeg hadde blitt vant til mindre mat. Men merket jeg ikke kunne ligge på mer enn 1500 kalorier i ukedagene dersom jeg skulle skeie ut med litt alkohol og noe bedre mat/snacks i helgen. Men det gikk fint. Var jo vant til det. I tillegg hjalp nok trening på at jeg holdt vekten. 

Jeg vet mindre enn 1500 kalorier / dagen ikke er anbefalt. Men man kan jo spise 1500 og i tillegg trene, noe jeg ikke gjorde.

Dette var en LIVSSTILSENDRING, jeg trodde aldri at jeg kunne spise like mye som jeg gjorde som overvektig. Det er naturlig. Man må holde seg til den mengden kroppen håndterer uten å gå opp igjen. 

For min del spiste jeg mye som jeg kunne knaske på, tok litt tid å spise og som føltes å fylle magen. Gulrøtter, stangselleri, sukkererter, epler, pærer, redikker, nepe osv. 

Anonymkode: 3b8ba...ab3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.4.2024 den 5.43):

Man leser så mye ulikt om forbrenning. Noen sier den kan bli ødelagt av for lite inntak over tid. Andre sier den er konstant, selvfølgelig regulert av vekt og aktivitetsnivå til enhver tid. Altså at den naturlig nok går ned jo lettere man blir.

Jeg ligger på 1400-1500 kalorier og er 173 høy. Har slanket meg fra BMI 40 til 31, så jeg er absolutt ikke i noen "faresone" for å bli for tynn. Men så leser jeg at siden dette er færre kalorier enn min BMR, så kan det være bedre å legge seg på flere kalorier....

Jeg skjønner ikke helt det, men jeg vil gjerne høre folks erfaringer her inne?

Anonymkode: 7c8f4...c20

Jeg spiste 600-800kcal daglig og gikk jevnt og trutt ned til jeg kun veide 40kg. Er 170cm. Var ikke frisk, og ble da innlagt. Ikke å anbefale, men er hvertfall et bevis på at lite kalorier ikke bremser vektnedgang. Drakk også litervis med Pepsimax daglig, ble ikke fet av det heller. Så to myter i en jafs der😅

Anonymkode: 7ce32...af8

[AnonymBruker]

Anoreksi hadde vel ikke vært en greie hvis kroppen stoppet å gå ned i vekt av for lite mat..

Anonymkode: 9cec1...7eb

[Gjest Lurven]

Chomsky89 skrev (På 9.4.2024 den 6.07):

Du ødelegger den ikke permanent, men kroppen ønsker å overleve å slutter å bruke like mye energi om du er i stort kaloriunderskudd over tid.  Men den "vanlige" forbrenningsnivået kommer tilbake etterhvert som du øker kalorimengden. 

Derfor Angus Barbieri "kun" mistet 125kg når han fastet 382 dager. Han ville nådd idealvekten før dag 300 om kroppen ikke senket forbrenningen som en respons på hannes ekstreme kaloriunderskudd over tid. 

Men etterhvert som vekten går ned trengs det færre og færre kalorier for å gå videre ned. 

[Lucille]

Beloved skrev (På 10.4.2024 den 10.59):

Så om du putter 2 personer som begge er like høye og veier 100 kg i et lukket rom hver, uten tilgang på mat, og ser hvor fort de sulter ihjel - så skal altså en person som tidligere har slanket seg fra 200 kg til 100 kg leve betydelig lengre før han sulter ihjel, enn mannen som har veid 100 kg hele voksenlivet?

det finnes flere studier som viser at hvis du stenger en gruppe inne og kontrollerer kaloriinntak og forbrenning over tid, så vil det variere svært mye hvor mye vekt de taper, altså under ellers like forhold. Står masse om dette i the Hungry Brain av Stephan Guyenet. Han skriver også endel om det han kaller kroppens lipostat, som er hjernens måte å passe på at kroppen opprettholder sin vekt.  Antagelig bare et annet ord og en annen forklaring på det vi kaller sparebluss. Veldig interessant bok som jeg anbefaler.

[AnonymBruker]

Lucille skrev (21 timer siden):

det finnes flere studier som viser at hvis du stenger en gruppe inne og kontrollerer kaloriinntak og forbrenning over tid, så vil det variere svært mye hvor mye vekt de taper, altså under ellers like forhold. Står masse om dette i the Hungry Brain av Stephan Guyenet. Han skriver også endel om det han kaller kroppens lipostat, som er hjernens måte å passe på at kroppen opprettholder sin vekt.  Antagelig bare et annet ord og en annen forklaring på det vi kaller sparebluss. Veldig interessant bok som jeg anbefaler.

Alle i konsentrasjonsleire så jo rimelig like ut etter en stund. Jeg føler dere overdriver hvor ulike vi er. Når man blir for tynn så setter kroppen på litt sparebluss (tregere fordøyelse, mister mensen, puls går ned, man blir kaldere osv). Men det gjelder når BMI blir for lav, ikke når matinntaket i seg selv blir for lavt.

Anonymkode: 7ce32...af8

[Lucille]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Alle i konsentrasjonsleire så jo rimelig like ut etter en stund. Jeg føler dere overdriver hvor ulike vi er. Når man blir for tynn så setter kroppen på litt sparebluss (tregere fordøyelse, mister mensen, puls går ned, man blir kaldere osv). Men det gjelder når BMI blir for lav, ikke når matinntaket i seg selv blir for lavt.

Anonymkode: 7ce32...af8

Er kommentaren din til forskeres studier, at du føler noe annet?

[AnonymBruker]

Lucille skrev (4 minutter siden):

Er kommentaren din til forskeres studier, at du føler noe annet?

Har blitt nøye opplært gjennom utdannelsen min ang dette. Det handler ikke om føleri, men at folk klamrer seg til informasjon om at det er noe ulikheter, altså selvfølgelig er det det. Men det er ikke så store ulikheter som det blir framstilt i noen tråder på kg. Si at to personer som er like høye, samme kjønn, alder og trener like mye, begge veier 120kg. Disse går på nøyaktig samme diett og kaloriunderskudd over en viss periode. Den ene går ned 20kg, den andre går ned 23kg. Men det er ikke sånn at den ene ikke går ned i det hele tatt liksom. Den største ulikheten i dette med vektnedgang ligger i personlighet, impulskontroll, oppvekst, vaner, fysisk aktivitet, appetittforskjell osv. 

Anonymkode: 7ce32...af8

[aazy]

Drastiske underskot av typen mange promoterer, særleg kombinert med null styrketrening, vil gjere at kroppen må ta av muskel-, bein- og organvev(!!!!!) for å ha nok. På sikt vil forbrenninga vere minimal. Det er ein ganke vesentleg grunn til at råd av typen «kosthald er kilo, aktivitet er gram» er heilt håplause. Er ikkje vits å slanke seg om ein ender opp med forbrenninga til ein toåring og må leve på knekkebrød livet ut.

Endret 19. april av aazy

[Lucille]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Har blitt nøye opplært gjennom utdannelsen min ang dette. Det handler ikke om føleri, men at folk klamrer seg til informasjon om at det er noe ulikheter, altså selvfølgelig er det det. Men det er ikke så store ulikheter som det blir framstilt i noen tråder på kg. Si at to personer som er like høye, samme kjønn, alder og trener like mye, begge veier 120kg. Disse går på nøyaktig samme diett og kaloriunderskudd over en viss periode. Den ene går ned 20kg, den andre går ned 23kg. Men det er ikke sånn at den ene ikke går ned i det hele tatt liksom. Den største ulikheten i dette med vektnedgang ligger i personlighet, impulskontroll, oppvekst, vaner, fysisk aktivitet, appetittforskjell osv. 

Anonymkode: 7ce32...af8

Ja, og de ulikhetene er ganske store. Som du så i en artikkel som noen lenket til lenger oppe i tråden, sier Hjelmesæth at det kan dreie seg om flere hundre kalorier per dag. Det er ikke en liten forskjell.

Innlegget mitt som du protesterte på, var en kort henvisning til  boka the Hungry Brain av Stephan Guyenet, der forfatteren går gjennom forskning om hvilke prosesser i hjernen vår som får oss til å bli overvektige. Han går gjennom mange prosesser, og han bruker ikke ordet sparebluss, men han som sagt at  kroppen har en slags termostat (som han kaller lipostat) som hjelper kroppen å opprettholde den vekten man har. Lipostatens viktigste oppgave er å holde vekten konstant. Uansett om den er høy eller lav. Problemet i forhold til overvekt er at den vekten kroppen forsvarer øker gradvis mens vi legger på oss, men er vanskelig å sette ned igjen, og overvekten blir dermed en selvopprettholdende tilstand. Lipostaten regulerer appetitten hovedsakelig etter signaler fra hormonet leptin, men responderer også på belønning, proteininntak, fysisk aktivitet, søvn og stress. Det betyr i praksis at der er en treghet, som gjør at man kan overspise noe før man går opp i vekt, men motsatt så får man altså mye dårligere effekt av å spise lite i forhold til hva den strengt matematiske kaloriteorien skulle tilsi.  Men lipostaten kan påvirkes, men det er vanskelig. Under ekstreme forhold som i konsentrasjonsleirer og ved anoreksia, så vil jo folk bli magre. Men det at folk blir magre under ekstreme forhold, er jo ikke ensbetydende med at sparebluss ikke er reelt. 

Ifølge Guyenet er det videre store genetiske forskjeller mellom mennesker, på hvor effektive disse (han skriver som sagt om flere enn det ene jeg refererte til her nå) systemene er i hver enkelt av oss. Han presenterer kontrollerte tvillingsstudier som viser at personer som inntar samme kalorimengde over tid, kan reagere med ekstremt stor forskjell i vektoppgang. 

Guyenet er veldig tydelig på at de mekanismene som regulerer vekt, overvekt og spising i all hovedsak er genetiske. Om tvillingsstudiene som jeg nevnte rett over her siterer jeg:

"Together , these studies offer indisputable evidence that genetics plays a central role in obesity and dispatch the idea that obesity is primarily due to acquired psychological traits" og videre "It's not every day in science that results from several related fields of research converge in such a powerful way. In this case they all say in chorus: Leptin signaling in the brain is a key component of the biological control of adiposity". 

 

Endret 19. april av Lucille