Mer konflikt og endringer i personlighet rundt 40?

[AnonymBruker]

Er det noen andre som føler at de observerer både hos seg selv og andre at man endrer seg ca rundt 40?

Da tenker jeg på at forholdet mellom venner endrer seg og det blir plutselig litt mer konflikter, mer fiendtlig innstilling, mer mistenksomhet til hverandre osv.
Kanskje det er en hormonendring ca i denne alderen hos oss kvinner som gjør det?  
 

Kanskje bare tilfeldig men jeg føler at dette er noe jeg ser hos meg selv, i egen krets, andre kretser og generelt i alderen 35-45. 
 

Er jeg på jordet eller andre som ser det samme? 

Anonymkode: 58e81...c19

[AnonymBruker]

Vet ikke om det er hormoner😅Men ja jeg opplever mye endringer hos veninner og bekjente i 40-årene. Selv har jeg fått kortere lunte pga sykdom, men det er så langt kun meg selv det går utover.

Anonymkode: f168a...e7d

[Nikea]

Jeg har ikke merket noe sånt, hvordan merker du det?

Krangler vennene dine? 

[AnonymBruker]

At de krangler ja, eller plutselig har problemer med ting hos hverandre som de ikke hadde før.

Holdninger de ikke hadde før, og tendens til å mistro hverandres intensjoner på en måte de ikke hadde før. 
 

Vanskelig å forklare, var sikkert ikke så lett å skjønne hva jeg mener😅

Så hvis det ikke er en ting som andre umiddelbart kjenner igjen, så var det sikkert ikke så spot on som et generelt fenomen. 

 

Kanskje har man bare opplevd en del ting når man kommer i den alderen som gjør at man tenker annerledes på mange ting. Og dermed reagerer på ting man ikke reagerte på før. 

Anonymkode: 58e81...c19

[AnonymBruker]

Nei, ikke opplevd dette. 

Anonymkode: 93d45...fc8

[AnonymBruker]

Nikea skrev (10 minutter siden):

Jeg har ikke merket noe sånt, hvordan merker du det?

Krangler vennene dine? 

Og generelt mer nærtagende går vel også an å kalle det kanskje. 

Mye mer sånn at man tar ting personlig, blir sur og såret for kommentarer som før ville vært helt normale, lager historier i hodet om andres intensjoner etc. 

 

Derfor jeg tenker litt at det kanskje kan være hormoner, fordi det er mer reaksjoner og måter å være på enn de faktiske forhold som har endret seg…

Anonymkode: 58e81...c19

[AnonymBruker]

Nei.

Anonymkode: 4d0c9...c7b

[AnonymBruker]

Tror ikke det har med hormoner å gjøre, men for min del har de aller fleste vennene mine sklidd vekk de siste par årene. Vennskapene har holdt gjennom studier i ulike byer og land, flytting verden rundt, ekteskap, småbarn, skilsmisser og større barn som tar mye tid med aktiviteter, så litt usikker på hvorfor de går i oppløsning nå. Kanskje de ikke holdt gjennom pandemien? Kanskje folk bortsett fra meg har mindre behov for vennskap i 40-årene? 

Anonymkode: 18707...24f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Tror ikke det har med hormoner å gjøre, men for min del har de aller fleste vennene mine sklidd vekk de siste par årene. Vennskapene har holdt gjennom studier i ulike byer og land, flytting verden rundt, ekteskap, småbarn, skilsmisser og større barn som tar mye tid med aktiviteter, så litt usikker på hvorfor de går i oppløsning nå. Kanskje de ikke holdt gjennom pandemien? Kanskje folk bortsett fra meg har mindre behov for vennskap i 40-årene? 

Anonymkode: 18707...24f

Ja var egentlig etter pandemien dette begynte å skje.
Synes det er rart om personer forandrer seg så mye pga det, men kanskje 

Anonymkode: 58e81...c19

[AnonymBruker]

Synes nesten det er motsatt.. At folk ikke er så opptatt av at det må være skikkelig perfekt match for å være venner 

Anonymkode: 413c1...388

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er det noen andre som føler at de observerer både hos seg selv og andre at man endrer seg ca rundt 40?

Da tenker jeg på at forholdet mellom venner endrer seg og det blir plutselig litt mer konflikter, mer fiendtlig innstilling, mer mistenksomhet til hverandre osv.
Kanskje det er en hormonendring ca i denne alderen hos oss kvinner som gjør det?  
 

Kanskje bare tilfeldig men jeg føler at dette er noe jeg ser hos meg selv, i egen krets, andre kretser og generelt i alderen 35-45. 
 

Er jeg på jordet eller andre som ser det samme? 

Anonymkode: 58e81...c19

Her er det motsatt. Mindre krangling og mer ro. Gidder ikke konflikter på samme måte som når jeg var yngre og bare kutter ut folk som er stressende. Så nei, vil absolutt si det var mer konflikter i 20 årene f.eks. 

Anonymkode: 23272...859

[AnonymBruker]

Er vel mer det at man blir tryggere i seg selv og tør å si fra mer når man blir litt eldre. Man gidder ikke sitte å høre på tøys. Gir litt mer faen. 

Anonymkode: 4fbc4...cfd

[AnonymBruker]

Jeg kjenner igjen meg selv ja. Jeg ble brått mye tryggere på meg selv og så hvilke relasjoner som var med på å trykke meg ned. Relasjoner der det ikke var rom for mine meninger, mens andres meninger var veldig viktige. Feks. Så ja, enkelte opplever nok at jeg plutselig har blitt mer konfronterende og konfliktskapende. Men jeg mener at årsaken er at jeg tidligere ble overkjørt og nå gidder jeg ganske enkelt ikke det mer. Jeg mister heller relasjonene for å si det sånn. 

Anonymkode: 2daf4...6d9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg kjenner igjen meg selv ja. Jeg ble brått mye tryggere på meg selv og så hvilke relasjoner som var med på å trykke meg ned. Relasjoner der det ikke var rom for mine meninger, mens andres meninger var veldig viktige. Feks. Så ja, enkelte opplever nok at jeg plutselig har blitt mer konfronterende og konfliktskapende. Men jeg mener at årsaken er at jeg tidligere ble overkjørt og nå gidder jeg ganske enkelt ikke det mer. Jeg mister heller relasjonene for å si det sånn. 

Anonymkode: 2daf4...6d9

Dette var et bra svar. 
Jeg selv også føler jeg tåler mindre, og reagerer på ting jeg ikke reagerte på før. 
 

Men kanskje ikke det er en dårlig ting 

Anonymkode: 58e81...c19

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Dette var et bra svar. 
Jeg selv også føler jeg tåler mindre, og reagerer på ting jeg ikke reagerte på før. 
 

Men kanskje ikke det er en dårlig ting 

Anonymkode: 58e81...c19

Jeg tenker det kan være greit. Har slitt meg gjennom årevis med dårlige relasjoner, men aldri gjort «opprør» før nå, egentlig.

Anonymkode: f168a...e7d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Dette var et bra svar. 
Jeg selv også føler jeg tåler mindre, og reagerer på ting jeg ikke reagerte på før. 
 

Men kanskje ikke det er en dårlig ting 

Anonymkode: 58e81...c19

For meg selv synes jeg ikke at det er en dårlig ting. Ikke litt engang, faktisk. 

Anonymkode: 2daf4...6d9

[AnonymBruker]

Tja for min del er det at jeg var meget konfliktsky før, typisk snill pike. Nå gidder jeg ikke bruke mine siste dager på bullshit. Så sånn sett syntes vel kanskje enkelte folk at jeg er blitt mer vanskelig. 

Anonymkode: e7486...e97

[AnonymBruker]

Jeg merker noe av det samme som flere av de siste her. For dem som før har kunnet føyse alt bort med at det er jeg som er for selvhøytidelig/ikke tåler en spøk, og generelt er vant til at jeg er føyelig og godtroende, oppleves jeg sikkert nå som mer kranglete og skeptisk. For meg handler det mer om at jeg er lei av å være dørmatte og søppelbøtte for andres emosjonelle dritt. Jeg har nok med å håndtere min egen dritt og samtidig lære barnet mitt om sunne grenser, ellers takk. Så nå jobber jeg med å si fra om hva jeg ikke gidder å finne meg i lenger, og lære meg å stå i ubehaget som følger med det å stå opp for seg selv.

 

Klart at det er forvirrende for andre at jeg nå reagerer på ting som før var helt normalt for vår relasjon, det skjønner jeg. I mitt og flere andres tilfeller er det derimot egentlig en bra ting som skjedde litt senere enn den burde gjort.

Anonymkode: 88603...38e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg merker noe av det samme som flere av de siste her. For dem som før har kunnet føyse alt bort med at det er jeg som er for selvhøytidelig/ikke tåler en spøk, og generelt er vant til at jeg er føyelig og godtroende, oppleves jeg sikkert nå som mer kranglete og skeptisk. For meg handler det mer om at jeg er lei av å være dørmatte og søppelbøtte for andres emosjonelle dritt. Jeg har nok med å håndtere min egen dritt og samtidig lære barnet mitt om sunne grenser, ellers takk. Så nå jobber jeg med å si fra om hva jeg ikke gidder å finne meg i lenger, og lære meg å stå i ubehaget som følger med det å stå opp for seg selv.

 

Klart at det er forvirrende for andre at jeg nå reagerer på ting som før var helt normalt for vår relasjon, det skjønner jeg. I mitt og flere andres tilfeller er det derimot egentlig en bra ting som skjedde litt senere enn den burde gjort.

Anonymkode: 88603...38e

Kjenner igjen det med dørmatte og søppelbøtte. 
 

Ja, tror det er noe i det dere sier om å ikke finne seg i det samme som før. 
 

Jeg har merket at enkelte som før var midtpunkt og hadde mange venner, men kanskje pushet folks grenser, nå virker som de har støtet folk fra seg. Og det har kanskje med dette å gjøre, at folk ikke finner seg i det samme lenger. 
 

Jeg har liksom syntes litt synd i dem dette gjelder, for det er kanskje litt plutselig for dem.  
Og de har som resultat blitt litt bitre og mer sure på folk rundt seg. 

 

Men de har vel en del skyld i det selv
 

Anonymkode: 58e81...c19

[AnonymBruker]

Kanskje man bare får et tynnere bullshitfilter og våger si fra mer åpent med årene? 

Anonymkode: eca56...482