Hvordan takler du avdødes første bursdag og 1 års dagen for dødsfallet?r

[AnonymBruker]

Kjenner jeg gruer meg allerede, selv om det nesten er 6 måneder til.

Markerte du bursdagen eller dødsdagen på noen slags måte?

 

Anonymkode: 47c12...ba0

[AnonymBruker]

Jeg taklet dødsfallet til naboen egentlig ganske greit. Tenkte ikke så Mye på det før kona hans la noe ut på face 

Anonymkode: 2d4eb...c2b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg taklet dødsfallet til naboen egentlig ganske greit. Tenkte ikke så Mye på det før kona hans la noe ut på face 

Anonymkode: 2d4eb...c2b

Jeg mente som i partner, foreldre, søsken eller barnet ditt som har gått bort.

Ts

Anonymkode: 47c12...ba0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg mente som i partner, foreldre, søsken eller barnet ditt som har gått bort.

Ts

Anonymkode: 47c12...ba0

Aha

Det kom

ikke frem i hi ditt

Jeg har hverken mistet partner, forelder, søsken eller barn. Hvem har du mistet?

Anonymkode: 2d4eb...c2b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Aha

Det kom

ikke frem i hi ditt

Jeg har hverken mistet partner, forelder, søsken eller barn. Hvem har du mistet?

Anonymkode: 2d4eb...c2b

Tvillingsøster. Vi bodde sammen.

Ts

Anonymkode: 47c12...ba0

[AnonymBruker]

Jeg tente lys på bursdagen til søsteren min i høst og kjøpte blomst til henne. Hun døde brått og var veldig ung. Hun døde i fjord sommer. 1 års dagen har ikke vært enda så jeg vet ikke hva jeg gjør da. Jeg «prater» mye med henne i hverdagen og hun er jo på sett og vis alltid «med meg». Syntes jul og nyttår også var veldig tungt. Da også tente jeg lys for henne. Føler vel litt «nærhet» de gangene det er veldig tungt og trist med å tenne ett lite lys og tenke på alle de fine minnene. 

Anonymkode: c366b...040

[AnonymBruker]

Bursdagen tenke jeg ikke særlig over. Årsdagen for dødsfallet og dagene før og etter var krevende, man gjenopplevde på en måte de samme tingene som skjedde. Toårsdagen gjentok ikke dette seg. Høytider er fortsatt krevende, da det er settinger den avdøde skulle vært en del av. 

Anonymkode: 66e59...c56

[AnonymBruker]

Mora døde 25.juli. bursdagen var 6.august. jeg tok den perioden med ro og sakte. Jeg måtte ikke gjøre noe, dra ingen steder, eller gjøre noe for noen. Det var bare meg.

Anonymkode: ce646...9f6

[AnonymBruker]

Mistet en storebror for snart fem år siden. Han tok livet sitt bare timer etter bursdagen sin, så «heldigvis» er bursdagen og årsdagen tett. Det første året, husker jeg ikke så mye av. Men jeg husker at jeg verken markerte bursdagen eller årsdagen. Hadde enda ikke klart å innse at han var borte, selv et år etterpå. Klarte ikke å forholde meg til sorgen. Tror jeg prøvde å tenke på disse dagene som helt vanlige dager… Har heller ikke klart å markere disse dagene i ettertid, og jeg kan telle på en hånd hvor mange ganger jeg har vært på hans grav…

Høytider, spesielt jul synes jeg er vanskelig å forholde seg til. Jeg har faktisk ikke feiret jul hjemme hos mor og far etter hans død. Enten har jeg feiret den med andre familiemedlemmer eller alene. Han var en av grunnene til at jeg alltid dro hjem på juleferie, så når han ble borte - så jeg ingen grunn til det lenger. Vi begge bodde i to ulike byer fra hjemstedet vårt, pga jobb og studier. Skal sies at jeg ikke har et spesielt godt forhold til mor og far, og vi snakker heller aldri om han.. Har heller ikke noe særlig godt forhold til en annen bror som utsatte meg for seksuelle overgrep som barn. 

Sorgen har blitt tyngre med årene, og det er først nå i år jeg har begynt sorgprosessen. Jeg går heldigvis i terapi.

Anonymkode: a4e76...980

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Mistet en storebror for snart fem år siden. Han tok livet sitt bare timer etter bursdagen sin, så «heldigvis» er bursdagen og årsdagen tett. Det første året, husker jeg ikke så mye av. Men jeg husker at jeg verken markerte bursdagen eller årsdagen. Hadde enda ikke klart å innse at han var borte, selv et år etterpå. Klarte ikke å forholde meg til sorgen. Tror jeg prøvde å tenke på disse dagene som helt vanlige dager… Har heller ikke klart å markere disse dagene i ettertid, og jeg kan telle på en hånd hvor mange ganger jeg har vært på hans grav…

Høytider, spesielt jul synes jeg er vanskelig å forholde seg til. Jeg har faktisk ikke feiret jul hjemme hos mor og far etter hans død. Enten har jeg feiret den med andre familiemedlemmer eller alene. Han var en av grunnene til at jeg alltid dro hjem på juleferie, så når han ble borte - så jeg ingen grunn til det lenger. Vi begge bodde i to ulike byer fra hjemstedet vårt, pga jobb og studier. Skal sies at jeg ikke har et spesielt godt forhold til mor og far, og vi snakker heller aldri om han.. Har heller ikke noe særlig godt forhold til en annen bror som utsatte meg for seksuelle overgrep som barn. 

Sorgen har blitt tyngre med årene, og det er først nå i år jeg har begynt sorgprosessen. Jeg går heldigvis i terapi.

Anonymkode: a4e76...980

Det var trist å høre❤️

Ts

Anonymkode: 47c12...ba0

[AnonymBruker]

Dødsdagen har jeg fått råd om å ikke markere eller gjøre noe spesielt ut av, for man vil huske at de levde og ikke at de døde. Men selvsagt ; de første årene får man vondt inni seg på disse dagene. På bursdagen går jeg på grava og har en stille stund. Alle slike dager blir lettere å takle som åra går og man velger selv hvor mye man skal gjøre ut av dem. 

Anonymkode: 4e3ce...f2c

[fru Alving]

AnonymBruker skrev (På 6.4.2024 den 1.20):

Tvillingsøster. Vi bodde sammen.

Ts

Anonymkode: 47c12...ba0

Kondolerer TS, dette må være ufattelig tungt for deg.

Tvillingsøsteren din som du skulle hatt for resten av livet, mest trolig. 

Du må bare ta tiden til hjelp og omgi deg med gode positive støttespillere.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.4.2024 den 0.52):

Kjenner jeg gruer meg allerede, selv om det nesten er 6 måneder til.

Markerte du bursdagen eller dødsdagen på noen slags måte?

 

Anonymkode: 47c12...ba0

Min mor hadde bursdag lilke julaften. Og vi var der og feiret bursdag og byttet  julegaver hvert år. Dette ble jo borte med henne.  Så da tok vi med blomster til graven. Barna sag da bursdag sang til henne der. Et ble veldig fint også mimret vi over gode minner barna hadde med henne. Siden de var ca 10år. Og da har det også vært lettere for dem å huske henne med gode varme følser fortsatt en dag i dag, som voksne. 

Anonymkode: f9d1c...961

[AnonymBruker]

Kondolerer TS❤️

Jeg hverken markerer eller tenker særlig over hverken bursdager eller dødsdagen til de jeg har mistet. Av og til dukker de opp som en jøss, jeg glemte det tanke. Andre ganger husker jeg litt på hvordan det hadde vert om de var her. Hva jeg skulle fortalt de. Feller en tåre eller to og så går dagen videre. 

Så for meg så er ikke de dagene viktige, det er minnene som dukker opp litt spontant i hverdagen som betyr mest for meg.

Anonymkode: 4b5ec...47d

[AnonymBruker]

jeg nærmer meg årsdagen for min mors død, og merker at jeg er ukonsentrert, og går mye og tenker tilbake til i fjor på denne tiden. Idag er det ett år siden den siste samtalen, imorgen er det årsdagen for at legen sa at det ikke var håp, så kommer selve årsdagen for dødsfallet - den type grubling.  Jeg er ukonsentrert, samtidig som det er travelt på jobb, så det er en vanskelig uke. Jeg kommer nok til å gå på graven med et lys og en bukett på årsdagen. Det gjorde jeg på bursdagen, og det er nok sånn det blir fremover.

Anonymkode: e17f8...d53

[AnonymBruker]

Jeg gruet meg mest i tiden før selve bursdagen, men da dagen kom hadde jeg planer for å fylle dagen med ting og tang. Tok meg fri fra jobb da jeg ikke visste hvordan jeg ville reagere. 
vi møttes hele familien på grava og var ute å spiste etterpå. 
Det gikk bedre enn forventet. 
Men jula var ikke god. Julemiddagen var vanskelig. 

Anonymkode: 21dec...881