Vekttap for en drittlei slanker

[solsolsol]

AnonymBruker skrev (På 7.4.2024 den 0.13):

Jeg har også vært rett over normalvekt, slanket meg og gikk opp igjen, eller kom meg ikke ned overhodet. Jeg har nå gått ned og holdt meg der i flere år. Jeg tror noe av nøkkelen er at man må finne hva det er som gjør at man feiler. Litt sånn, well, duh, men hear me out.

Det var to hovedting som alltid sporet meg av; det krevde mye mental energi av meg å skulle veie og telle kalorier, og når jeg sluttet med det, så sluttet jeg også å veie meg. Jeg ville ikke møte konsekvensene rett og slett. Out of sight out of mind.

Så det første jeg gjorde var å etablere fast veiedag, ingen unntak, hver fredag. Skriver det opp i en notatbok på telefonen. Da MÅ jeg se på konsekvensene. Dette gjorde at jeg uten flere tiltak, klarte å holde vekta.

Det neste var å fjerne behovet for å telle kalorier siden det krevde så mye av meg. Jeg lagde en liste over frokost- og lunsjmåltider, med faste mengder, og en hvilken som helst kombinasjon ville gi passe med kalorier til at jeg A: ble mett, og B: kunne spise normal middag. Da trengte jeg kun å veie&telle én gang. Så nå trenger jeg ikke å tenke på det.

En annen ting var at jeg begynte med var prosjonskontroll. Dette gjorde/gjør jeg med å nesten alltid ha suppe som forrett. Fyller opp magen med mager suppe, så klarer jeg mindre av hovedretten. Linsesuppe er veldig digg:) Og selvsagt bare litt sunn fornuft.

 

Når det er sagt; å bare spise mindre og bevege seg mer-rådet er noe som fungerer best for de som ikke har en emosjonell tilknytning til mat. Alle jeg kjenner som sliter med vekt, har mat et emosjonelt aspekt ved seg, og så lenge den koblingen finnes, kommer man til å slite. Jeg har ikke fasiten på hvordan man skal fjerne den koblingen, jeg har ikke klart det, men jeg har funnet en måte å leve med det. Det kommer alltid til å være en kamp, da man jo ikke kan være avholds fra mat slik som med alkohol. Det jeg kan gjøre er å være mest mulig strategisk så jeg kan vie det minst mulig oppmerksomhet.

Håper dette er til noe help i alle fall:)

Anonymkode: 2d6e7...e91

SÅ enig i det her! Det er også så utrolig mye lettere å ta tak om man er ett kilo over enn om man venter til det er 20 kg å jobbe med. Jeg slet veldig da jeg gikk fra kontorjobb (med pene klær) til fysisk veldig aktiv jobb, men i mer løse daffeklær. Hadde trodd jeg skulle gå ned masse, men den beskjeden man får hver morgen om buksa er litt trang forsvant, og da hadde det plutselig gått veldig galt 😐

[AnonymBruker]

Mange likestiller "kos" med spising. Altså sier de til seg selv at "nå skal jeg igjennom en livsstilsendring og gp ked i vekt og aldri/sjeldent kose meg igjen". Da forstår jeg veldig godt  at folk mislykkes, for man lever bare én gang, og vitsen forsvinner jo hvis man aldri skal kunne kose seg.

Poenget mitt er, at det er mange ting man kan gjøre for å kose seg, uten at det innebærer å spise. Men hvis man tenker at kos=spising, krever dette en liten "omprogrammering" av hjernen. For egen del synes jeg det er kos å gå ut i naturen for meg selv med lydbok på øret, eller sammen med mannen. Eller å legge et puslespill og sitte i min egen, lille verden og få sortert tankene. En god bok er også kos for meg. Når jeg driver med disse tingene, og spesielt de mer fysiske aktivitetene, er kropp og sinn uansett ikke opphengt i spising. 

Nå vet ikke jeg om dette er aktuelt for deg, men jeg håper jo at du til slutt vil finne noe som fungerer for deg!

Anonymkode: f071a...2c6

[Lizard]

Du får mange veldig gode tips her, men du virker ikke interessert.

Hva vil du vi skal si da?

Ja, du må stoppe med å spise så mye is og sjokolade, du må lære deg å like sunn, proteinrik mat og lære deg å like å trene styrke. Hvis du ikke er interessert i å gjøre innsatsen, kan du heller ikke klage. 

Beklager, men det er faktisk den harde realiteten. 

[AnonymBruker]

Lizard skrev (1 minutt siden):

Du får mange veldig gode tips her, men du virker ikke interessert.

Hva vil du vi skal si da?

Ja, du må stoppe med å spise så mye is og sjokolade, du må lære deg å like sunn, proteinrik mat og lære deg å like å trene styrke. Hvis du ikke er interessert i å gjøre innsatsen, kan du heller ikke klage. 

Beklager, men det er faktisk den harde realiteten. 

Altså, man MÅ ikke lære seg å like å trene styrke. Styrketrening er absolutt en fordel, men ikke et "must" for å gå ned i vekt. Viktigste er jo kostholdet, som du også nevner.

Anonymkode: 68f89...c6d

[AnonymBruker]

Anbefaler veldig boken Intuitive Eating av Evelyn Tribole og en til. 

Den reddet meg. Og mitt liv. Nå handler livet om noe annet enn mat, kropp og slanking. Du har ett liv. ❤️

Anonymkode: 0739a...42f

[AnonymBruker]

Jeg er ikke uinteressert i svarene deres, men det går i det samme som jeg har prøvd i årevis. Jeg er lei av periodisk fasting, loggføring, veiing, å forsøke å slutte å spise sjokolade og is og så videre. Det har ikke fungert for meg i lengden, og jeg vil slippe å bekymre meg for å gå opp alt jeg har gått ned bare jeg puster inn lukten av et bakverk. Jeg liker og spiser mye sunn mat også, og jeg trener det kroppen tillater meg, går turer og holder meg opptatt med andre ting, men ender alltid opp med å spise for mye likevel. Jeg vil så gjerne ned i vekt, men blir så utrolig nedfor av å tenke på hva det innebærer. Mat er min komfort, og den kortvarige lykken gjør mer enn å kanskje bli lykkelig i fremtiden. For ærlig, å gå ned i vekt gjør en ikke automatisk lykkeligere. Jeg var ikke lykkelig som tynn heller. Ja, det gjorde enkelte situasjoner lettere, men det er ingen mirakelkur. Så jeg sliter med å finne motivasjonen til å gå ned i vekt, men jeg sliter også med min nåværende kroppsfasong.

Anonymkode: b542d...0a9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg er ikke uinteressert i svarene deres, men det går i det samme som jeg har prøvd i årevis. Jeg er lei av periodisk fasting, loggføring, veiing, å forsøke å slutte å spise sjokolade og is og så videre. Det har ikke fungert for meg i lengden, og jeg vil slippe å bekymre meg for å gå opp alt jeg har gått ned bare jeg puster inn lukten av et bakverk. Jeg liker og spiser mye sunn mat også, og jeg trener det kroppen tillater meg, går turer og holder meg opptatt med andre ting, men ender alltid opp med å spise for mye likevel. Jeg vil så gjerne ned i vekt, men blir så utrolig nedfor av å tenke på hva det innebærer. Mat er min komfort, og den kortvarige lykken gjør mer enn å kanskje bli lykkelig i fremtiden. For ærlig, å gå ned i vekt gjør en ikke automatisk lykkeligere. Jeg var ikke lykkelig som tynn heller. Ja, det gjorde enkelte situasjoner lettere, men det er ingen mirakelkur. Så jeg sliter med å finne motivasjonen til å gå ned i vekt, men jeg sliter også med min nåværende kroppsfasong.

Anonymkode: b542d...0a9

Alle rådene er ikke det samme som tidligere. Jeg forslo Intuitive Eating. Livet er ikke verdt å begrense alt en liker og å være opphengt i kropp og mat. Livskvaliteten min har økt med 20-gangeren og vekta har stabilisert seg. 

Anonymkode: 0739a...42f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er ikke uinteressert i svarene deres, men det går i det samme som jeg har prøvd i årevis. Jeg er lei av periodisk fasting, loggføring, veiing, å forsøke å slutte å spise sjokolade og is og så videre. Det har ikke fungert for meg i lengden, og jeg vil slippe å bekymre meg for å gå opp alt jeg har gått ned bare jeg puster inn lukten av et bakverk. Jeg liker og spiser mye sunn mat også, og jeg trener det kroppen tillater meg, går turer og holder meg opptatt med andre ting, men ender alltid opp med å spise for mye likevel. Jeg vil så gjerne ned i vekt, men blir så utrolig nedfor av å tenke på hva det innebærer. Mat er min komfort, og den kortvarige lykken gjør mer enn å kanskje bli lykkelig i fremtiden. For ærlig, å gå ned i vekt gjør en ikke automatisk lykkeligere. Jeg var ikke lykkelig som tynn heller. Ja, det gjorde enkelte situasjoner lettere, men det er ingen mirakelkur. Så jeg sliter med å finne motivasjonen til å gå ned i vekt, men jeg sliter også med min nåværende kroppsfasong.

Anonymkode: b542d...0a9

Hva er det du egentlig ønsket med denne tråden egentlig?

Oppretta du den bare for å avfeie alt  av forslag så du kan rettferdiggjøre for deg selv at du har jo tross alt prøvd alt, så da er det ikke mer å gjøre ?

Anonymkode: 5f3e9...487

[AnonymBruker]

Det er dessverre ikke noen mirakelkur, det må arbeid og innsats til. Jeg vet ikke om du har gått i terapi, kanskje du ilegger maten en komfort som gjør at du overspiser? Det første man da bør gjøre, er å fikse forholdet sitt til maten. Hvis ikke, er det nytteløst. Jeg snakker av erfaring. Har slitt med bulimi i årevis, og det var ikke før jeg fikk hjelp med dette, at mat ble enklere.

Anonymkode: f72ce...37a

[AnonymBruker]

Du vil ned i vekt, men er ikke villig til å ofre noe for å få det til, er det jeg leser. Det høres ikke ut som du er klar for det overhodet når du lister opp alt som er positivt med å fortsette å ha det kostholdet du har nå, og alt som er negativt med den innsatsen det krever å gå ned i vekt. 

Det er jo ikke krise om du bare holder deg der du er når du ikke er klar for noe annet. 

Jeg kom selv til et punkt etter flere slankekurer og påfølgende vektnedgang at jeg var pisslei av å feile (men også bare prøve halvhjertet) at jeg sa nok er nok. Dette gidder jeg ikke mer, nå skal jeg gå ned i vekt og holde meg der. Kjente der i kropp og sjel at nok er nok. Noe jeg har klart. Gikk ned 18 kg og har holdt vekten i 6 år. Klart jeg må jobbe for det og forsake mye av det jeg har lyst på, men for meg er det 100% verdt innsatsen. Jeg aksepterer ikke å være overvektig noen gang igjen. 

Så veier meg ukentlig, porsjonskontroll, begrenser godteri, i perioder hvor det sklir ut teller jeg kalorier, trener jevnlig. Det er mindre og mindre ork jo lenger tid det går, mer og mer en livsstil. 

Anonymkode: 564bf...89d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Du vil ned i vekt, men er ikke villig til å ofre noe for å få det til, er det jeg leser. Det høres ikke ut som du er klar for det overhodet når du lister opp alt som er positivt med å fortsette å ha det kostholdet du har nå, og alt som er negativt med den innsatsen det krever å gå ned i vekt. 

Det er jo ikke krise om du bare holder deg der du er når du ikke er klar for noe annet. 

Jeg kom selv til et punkt etter flere slankekurer og påfølgende vektnedgang at jeg var pisslei av å feile (men også bare prøve halvhjertet) at jeg sa nok er nok. Dette gidder jeg ikke mer, nå skal jeg gå ned i vekt og holde meg der. Kjente der i kropp og sjel at nok er nok. Noe jeg har klart. Gikk ned 18 kg og har holdt vekten i 6 år. Klart jeg må jobbe for det og forsake mye av det jeg har lyst på, men for meg er det 100% verdt innsatsen. Jeg aksepterer ikke å være overvektig noen gang igjen. 

Så veier meg ukentlig, porsjonskontroll, begrenser godteri, i perioder hvor det sklir ut teller jeg kalorier, trener jevnlig. Det er mindre og mindre ork jo lenger tid det går, mer og mer en livsstil. 

Anonymkode: 564bf...89d

Jeg opplever det kun som et ork; blir aldri en livsstil for meg.

Anonymkode: b542d...0a9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.4.2024 den 15.36):

Jeg er litt motstander av å kutte ut usunne ting, for da sprekker man til slutt. Hva med å kutte ned på sjokoladen? Ikke kutte ut, altså. Men ned. Spiser du ellers mat som metter? 

Anonymkode: f72ce...37a

Jeg er tilhenger av å kutte ut alt usunt.

Etter ti års kamp var det nettopp det som fungerte for meg. For ti år siden. 

Kutte ned betydde bare nye smell, og at man aldri ble kvitt uvanen og suget. Å erstatte med sunne produkt betydde bare smell. 

Når man først venner seg helt av med det så er det ikke et savn lenger. Og det å holde vekten går av seg selv. 

Anonymkode: 1c52a...b93

[Mardina]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg er ikke uinteressert i svarene deres, men det går i det samme som jeg har prøvd i årevis. Jeg er lei av periodisk fasting, loggføring, veiing, å forsøke å slutte å spise sjokolade og is og så videre. Det har ikke fungert for meg i lengden, og jeg vil slippe å bekymre meg for å gå opp alt jeg har gått ned bare jeg puster inn lukten av et bakverk. Jeg liker og spiser mye sunn mat også, og jeg trener det kroppen tillater meg, går turer og holder meg opptatt med andre ting, men ender alltid opp med å spise for mye likevel. Jeg vil så gjerne ned i vekt, men blir så utrolig nedfor av å tenke på hva det innebærer. Mat er min komfort, og den kortvarige lykken gjør mer enn å kanskje bli lykkelig i fremtiden. For ærlig, å gå ned i vekt gjør en ikke automatisk lykkeligere. Jeg var ikke lykkelig som tynn heller. Ja, det gjorde enkelte situasjoner lettere, men det er ingen mirakelkur. Så jeg sliter med å finne motivasjonen til å gå ned i vekt, men jeg sliter også med min nåværende kroppsfasong.

Anonymkode: b542d...0a9

Men da har du rett og slett ikke gjort en god nok innsats over lenger tid. Jeg har hatt det som deg jeg. Jeg var (og fortsatt er) overvektig og overhodet ikke motivert for å slanke meg. Jeg visste at vekten min var et problem og at jeg måtte gjøre noe med det. 

Så jeg bestilte meg en legetime og fortalte fastlegen min at jeg ville ha resept på slankemedisin. Han ville ikke skrive ut det med det første, men heller sette meg på et slankeprogram på Bærum sykehus. Jeg var svært skeptisk, men tenkte at jeg ikke hadde noe å tape på å dra dit. Og når jeg hadde den første timen der, så møtte jeg hyggelige folk som bare ville mitt beste. Så det var bare å brette opp armene og begynne 😊 Folkene på sykehuset har heiet på meg hele veien, enten jeg har gått ned 1 kg eller 5 kg. Og det i seg selv er en motivasjon for meg 😊

Den første måneden var beintung, for jeg var som sagt ikke motivert. Men når neste mnd nærmet seg, så jeg til meg selv at NÅ skulle jeg skjerpe meg. Det er nå over 1 år siden og jeg har gått ned 12 kg på 1 år. 

Jeg begynte med å spise faste måltider (frokost, lunsj og middag). Jeg er også,som deg, veldig glad i sjokolade, men jeg har klart å kutte det ned til 1 dag i uken(lørdag). Det var kjempevanskelig det med sjokolade, men jeg måtte bare være superstreng med meg selv. 

Jeg var (og er) ute på tur hver eneste dag. Om så bare en 1/2 time. Uansett vær, så var jeg ute å gikk tur 😊 Det finnes nemlig ikke dårlig vær, bare dårlige klær 😄

Poenget mitt er at om du virkelig vil ned i vekt, så kan du ikke bare prøve i en uke og så gi opp. Det er en grunn til at det heter LIVSSTILSENDRING 😊 Du må rett og slett bare prøve enda hardere 😊 Klarer jeg det, så klarer du det også 😊 

Endret 8. april av Mardina

[aksase]

Jeg er en av de som har vært mer eller mindre overvektig hele livet. Ble veldig lei meg en gang som 7-8-åring da en slektning kalte meg tjukken. Sikkert ikke vondt ment, men det traff hardt. Et par år senere var det legeundersøkelse på barneskolen og legen mente jeg var for tung og at jeg burde gjøre noe med det. Gikk over til skummetmelk og sluttet med smør på brødskiva, men det hjalp jo ingenting, fordi sulten herjet i kroppen mellom måltidene og det ble ofte en stor porsjon havregryn med masse sukker og syltetøy etter skolen. Innimellom fant man ofte også litt kake i skapet eller annet å putte i munnen, eller jeg kunne styrte en liter melk.

Siden barndommen har jeg i grunnen alltid vært for tung. Ikke så ille fram til jeg var midt i 20-åra, men etter det har det tiltatt. Da jeg fylte 50 år passerte vekta 150 kg. Før det hadde jeg prøvd mange ulike tiltak og dietter. Har prøvd trening, men det fungerer ikke for en som helt siden gymtimene på skolen har HATET alle typer trening og idrett. Går heller til tannlegen enn på trening. Har prøvd lavkarbo, og det fungerte fint til jeg ble lei og ikke orket den dietten lenger. Har prøvd Nutrilett, og det fungerte, helt til jeg ikke orket disse suppene lenger og måtte tilbake til skikkelig mat. Har prøvd streng kaloritelling, og det også fungerer, men det røk etter noen uker fordi jeg ikke lenger orket å være sulten hvert sekund, hvert minutt og hver time hele døgnet. Konstant sult er ikke til å leve med i lengden. 

Alle slankekurer, dietter og treningsregimer fungerer, hvis man klarer å holde på med det, men i mitt tilfelle tar sulten og ulvehungeren totalt styringen. Jeg er ingen fakir og klarer ikke å plage meg selv i det uendelige, så alle slankeforsøk har røket etter kortere eller lengre tid og kiloene har kommet tilbake.

I vinter gikk jeg til fastlegen min og ba om hjelp. Med meg hjem fikk jeg slankemedisinen Wegovy. Nå har jeg gått på den i 10 uker og mistet nesten 10 kilo. Wegovy påvirker systemer i kroppen som har med metthet å gjøre. Jeg må si at det er veldig rart å oppleve at jeg nå kan bli stappmett av en helt normal porsjon mat der jeg før spiste dobbel og trippel porsjon før jeg kjente på noen metthet. Også rart å kjenne at jeg kan være mett i mer enn 40 minutter etter et måltid. Hvis det er et slikt forhold normalvektige har til matmengder og metthetsfølelse, da er det neimen ikke så rart at de klarer å holde seg slanke. De normalvektige og slanke har trolig "innebygget slankemedisin", mens jeg trenger å tilføre den utenfra. Det konstante matsuget er borte og det er helt slutt på å gå fra skap til skap og fra skuff til skuff på leting etter noe å putte i munnen, slik jeg ofte gjorde mellom måltidene tidligere. Jeg spiste ikke spesielt usunt, men jeg spiste alt for mye av den sunne maten. Søtsaker, sjokolade og godteri er det lenge siden jeg var noe særlig glad i, men jeg tok gjerne et ekstra middagsmåltid, eller 5-6 brødskiver med ost og skinke til kveldsmat slik at ikke sulten skulle holde meg våken når jeg skulle sove.

Medisinen har gjort en kjempeforskjell for meg. Jeg har ingen ambisjon om å bli normalvektig med en BMI under 25 for det er helt urealistisk, men hvis jeg bare kunne få av 40 små kiloer til, slik at jeg kom bittelitt under den magiske 100-kg-grensa, da hadde det vært fantastisk. Hvis effekten av Wegovy varer et år til, slik som nå, da er jeg kanskje der. Jeg er også forberedt på at jeg må gå på slik medisin i lang tid, kanskje resten av livet, for hvis jeg slutter med den, vil sult og ulvehunger komme tilbake, og i kjølvannet av det kommer helt sikkert også kiloene krypende på igjen.

Og til dere som presterer å slenge ut av dere at vi som er alvorlig overvektige bare må skjerpe oss og ta fram viljestyrken, spise sunnere og mindre og trene mer, dere kan bare ta dere en bolle og ryke og reise langt herfra. Dere har over hodet ingen peiling på hvordan jeg opplever det å slite med fedme og den evigvarende og altoppslukende ulvehungeren som er årsaken til at jeg har blitt feit. Sykelig overvekt er en kronisk sykdom i følge FHI. Heldigvis er det nå kommet et par medisiner på markedet mot denne sykdommen, og flere er på vei, så nå er det håp også for oss.

Endret 8. april av aksase

[AnonymBruker]

aksase skrev (40 minutter siden):

Jeg er en av de som har vært mer eller mindre overvektig hele livet. Ble veldig lei meg en gang som 7-8-åring da en slektning kalte meg tjukken. Sikkert ikke vondt ment, men det traff hardt. Et par år senere var det legeundersøkelse på barneskolen og legen mente jeg var for tung og at jeg burde gjøre noe med det. Gikk over til skummetmelk og sluttet med smør på brødskiva, men det hjalp jo ingenting, fordi sulten herjet i kroppen mellom måltidene og det ble ofte en stor porsjon havregryn med masse sukker og syltetøy etter skolen. Innimellom fant man ofte også litt kake i skapet eller annet å putte i munnen, eller jeg kunne styrte en liter melk.

Siden barndommen har jeg i grunnen alltid vært for tung. Ikke så ille fram til jeg var midt i 20-åra, men etter det har det tiltatt. Da jeg fylte 50 år passerte vekta 150 kg. Før det hadde jeg prøvd mange ulike tiltak og dietter. Har prøvd trening, men det fungerer ikke for en som helt siden gymtimene på skolen har HATET alle typer trening og idrett. Går heller til tannlegen enn på trening. Har prøvd lavkarbo, og det fungerte fint til jeg ble lei og ikke orket den dietten lenger. Har prøvd Nutrilett, og det fungerte, helt til jeg ikke orket disse suppene lenger og måtte tilbake til skikkelig mat. Har prøvd streng kaloritelling, og det også fungerer, men det røk etter noen uker fordi jeg ikke lenger orket å være sulten hvert sekund, hvert minutt og hver time hele døgnet. Konstant sult er ikke til å leve med i lengden. 

Alle slankekurer, dietter og treningsregimer fungerer, hvis man klarer å holde på med det, men i mitt tilfelle tar sulten og ulvehungeren totalt styringen. Jeg er ingen fakir og klarer ikke å plage meg selv i det uendelige, så alle slankeforsøk har røket etter kortere eller lengre tid og kiloene har kommet tilbake.

I vinter gikk jeg til fastlegen min og ba om hjelp. Med meg hjem fikk jeg slankemedisinen Wegovy. Nå har jeg gått på den i 10 uker og mistet nesten 10 kilo. Wegovy påvirker systemer i kroppen som har med metthet å gjøre. Jeg må si at det er veldig rart å oppleve at jeg nå kan bli stappmett av en helt normal porsjon mat der jeg før spiste dobbel og trippel porsjon før jeg kjente på noen metthet. Også rart å kjenne at jeg kan være mett i mer enn 40 minutter etter et måltid. Hvis det er et slikt forhold normalvektige har til matmengder og metthetsfølelse, da er det neimen ikke så rart at de klarer å holde seg slanke. De normalvektige og slanke har trolig "innebygget slankemedisin", mens jeg trenger å tilføre den utenfra. Det konstante matsuget er borte og det er helt slutt på å gå fra skap til skap og fra skuff til skuff på leting etter noe å putte i munnen, slik jeg ofte gjorde mellom måltidene tidligere. Jeg spiste ikke spesielt usunt, men jeg spiste alt for mye av den sunne maten. Søtsaker, sjokolade og godteri er det lenge siden jeg var noe særlig glad i, men jeg tok gjerne et ekstra middagsmåltid, eller 5-6 brødskiver med ost og skinke til kveldsmat slik at ikke sulten skulle holde meg våken når jeg skulle sove.

Medisinen har gjort en kjempeforskjell for meg. Jeg har ingen ambisjon om å bli normalvektig med en BMI under 25 for det er helt urealistisk, men hvis jeg bare kunne få av 40 små kiloer til, slik at jeg kom bittelitt under den magiske 100-kg-grensa, da hadde det vært fantastisk. Hvis effekten av Wegovy varer et år til, slik som nå, da er jeg kanskje der. Jeg er også forberedt på at jeg må gå på slik medisin i lang tid, kanskje resten av livet, for hvis jeg slutter med den, vil sult og ulvehunger komme tilbake, og i kjølvannet av det kommer helt sikkert også kiloene krypende på igjen.

Og til dere som presterer å slenge ut av dere at vi som er alvorlig overvektige bare må skjerpe oss og ta fram viljestyrken, spise sunnere og mindre og trene mer, dere kan bare ta dere en bolle og ryke og reise langt herfra. Dere har over hodet ingen peiling på hvordan jeg opplever det å slite med fedme og den evigvarende og altoppslukende ulvehungeren som er årsaken til at jeg har blitt feit. Sykelig overvekt er en kronisk sykdom i følge FHI. Heldigvis er det nå kommet et par medisiner på markedet mot denne sykdommen, og flere er på vei, så nå er det håp også for oss.

Fint at du har funnet noe som fungerer for deg, men du skjønner vel at det forskjell å veie 150 kg som du gjorde, og TS som såvidt er overvektig. Det blir uetisk å pushe medisiner på alle med litt overvekt når løsningen er å faktisk ta litt tak selv. Jeg er veldig for medisiner i ditt tilfelle altså! Da blir det en kritisk nødvendighet å gå ned i vekt for å ikke bli syk og dø prematurt. 

Men TS er ikke sykelig overvektig, hun er knapt overvektig. 

Anonymkode: 564bf...89d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er tilhenger av å kutte ut alt usunt.

Etter ti års kamp var det nettopp det som fungerte for meg. For ti år siden. 

Kutte ned betydde bare nye smell, og at man aldri ble kvitt uvanen og suget. Å erstatte med sunne produkt betydde bare smell. 

Når man først venner seg helt av med det så er det ikke et savn lenger. Og det å holde vekten går av seg selv. 

Anonymkode: 1c52a...b93

Ja, altså, man må jo bare prøve og feile, finne ut hva som funker for nettopp en selv. Men TS skriver jo at hun ikke klarer å kutte ut det som er usunt, og da spiller det jo ingen rolle hvis viljestyrken ikke er der. Jeg, som har slitt med bulimi i masse år, kan ikke kutte ut det som er usunt. Da faller jeg tilbake i et dårlig spor. Bare ved å tillate meg selv å kunne spise usunt en dag hvis jeg vil, gjør at jeg automatisk ikke craver alt jeg ikke "får lov til" å spise. Det er lettere for meg å holde meg unna det usunne hvis presset ikke ligger der om å holde meg unna. Men som sagt, det må man jo bare kjenne på selv. 

Anonymkode: f72ce...37a

[aksase]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Fint at du har funnet noe som fungerer for deg, men du skjønner vel at det forskjell å veie 150 kg som du gjorde, og TS som såvidt er overvektig. Det blir uetisk å pushe medisiner på alle med litt overvekt når løsningen er å faktisk ta litt tak selv. Jeg er veldig for medisiner i ditt tilfelle altså! Da blir det en kritisk nødvendighet å gå ned i vekt for å ikke bli syk og dø prematurt. 

Men TS er ikke sykelig overvektig, hun er knapt overvektig. 

Anonymkode: 564bf...89d

Det er jeg enig i, og det er jo en grunn til at slankemedisinene ikke skal skrives ut til de som har BMI under 30. Medisiner er for oss hvor overvekten utgjør en alvorlig helserisiko. Noen kilo ekstra er sjelden farlig, og medisinsk behandling bør ikke brukes av rent kosmetiske årsaker.

[AnonymBruker]

Lysttil skrev (6 timer siden):

 

Jeg slet litt selv også, men så begynte jeg å ta et par spiseskjeer med tran hver gang jeg var sulten. Og så spiste jeg bare grønnsaker ellers, senere litt frukt også. Du kan prøve det, jeg innstilte meg også på å ikke nyte mat noe mer også da, bare kuttet ut gleden ved det. Fungerte fint, gikk ned mye på noen måneder

Hvordan skal tran hjelpe mot sult? Det hadde nok blitt veldig mye tran på meg hvis det stemte.

Anonymkode: b542d...0a9

[Gjest Tom.Krus]

Hvordan gå ned i vekt og holde vekten stabil?

Før du begynner å slanke deg, bør du tenke på og planlegge hva du skal gjøre etter du har nådd ønsket vekt. Det viktigste er at du ikke går tilbake til gamle vaner og spiser like mye som før. For å holde vekta er det viktig at du forsetter med de gode vanene du har etablert.

Daglig fysisk aktivitet har stor betydning for å lykkes med å holde vekta etter vektreduksjon. Du bruker energi, opprettholder eller øker muskelmassen, og oppnår den generelle helseeffekten fysisk aktivitet gir. Aktivitet har også effekt på overskudd og humør, gir bedre søvn og appetittkontroll og dermed et bedre spisemønster.

Her er noen råd som kan være gode både for å gå ned i vekt – og for å opprettholde vekta etter at du har gått ned.

1) Gjør deg kjent med vekta di og følg med på vektutviklingen. Du trenger ikke veie deg daglig, men regelmessig veiing over tid vil gi deg en god pekepinn på om du er i energibalanse.

2) Følg kostrådene. Mat med relativt få kalorier og mye fiber, som:

- grønnsaker

- frukt og bær

- grove kornprodukter

kan gi større metthetsfølelse enn mat med mye fett eller sukker. Slik kan det å spise mer «grovt og grønt» bidra til at du får i deg færre kalorier på samme mengde mat. Husk at lettprodukter fortsatt kan være kaloririke, selv om de defineres som «lette».

3) Vær bevisst på matvanene dine.

Planlegg måltider og hva du skal spise, så er det lettere å unngå småspising og fristelser.

Bruk tallerkenmodellen som inspirasjon for porsjonsstørrelser.

- Ta deg god tid når du spiser.

- Lær deg å kjenne etter når du er passe mett.

4) Velg mindre kaloriforbruk mat og drikke. Spiser du mye kaloririk mat som godteri, kjeks og snacks, og drikker mye brus, øl eller vin, kan du hindre vektøkning med enkle endringer:

Begrens snacks og godteri til en dag i uken. Alternativer til søt snacks kan være frukt og bær.

Erstatt brus og annen sukkerholdig drikke med vann, kaffe og te, eventuelt sukkerfri brus og drikke.

- Drikk mindre vin og øl.

- Bytt til alkoholfrie alternativer.

- Drikk vann som tørstedrikk.

- Velg lettmelk/skummet melk i kaffedrikker som kaffe latte, cappuchino mm.

5) Vær fysisk aktiv.

Fysisk aktivitet er viktig i vektregulering og opprettholdelse av god helse.

Regelmessig fysisk aktivitet med minst 30 minutter moderat intensitet per dag reduserer risikoen for overvekt og fedme, i tillegg til andre kroniske sykdommer. Aktivitet utover dette har ytterligere effekt. Regelmessig fysisk aktivitet bidrar også til å fremme og opprettholde god helse, bedre søvn, bedre appetittkontroll og bedre spisemønster.

Rask gange er en god aktivitet for mange. Det å gå i bratt oppoverbakke gir ekstra effekt. Se hvordan du kan komme i gang. Dersom du har gått ned i vekt og vil holde deg på denne vekten bør du være fysisk aktiv minst 60 minutter daglig med moderat eller høy intensitet for å forebygge vektøkning igjen.

[AnonymBruker]

Har du sjekket stoffskiftet? Din historie virker veldig lik min, og "alt" løsnet da jeg ble regulert riktig av legen. 

Anonymkode: 16a7e...5e2