Jeg trenger hjelp

[AnonymBruker]

Jeg er alenemamma til 3, minste er tenåring og de to største 19 og 22. De to største bor fast hos meg, mens minste bor 50/50. 

«Problemet» er eldste. Han gjør forsåvidt ingenting galt, han sitter bare på rommet sitt og gamer. Men han har få venner, har ramlet ut av vgs to ganger, og er i ferd med å ramle ut for 3. gang. Han greier ikke engang fullføre første året. Han hadde en liten jobb i to år, men ble til slutt sparket fordi han forsov seg så mange ganger. I starten av denne jobben blomstret han, men så ble han demotivert og likegyldig etterhvert 

Han har ingen jobb ved siden av skole nå og lever kun på barnebidraget han får fra far, noe han kun vil få så lenge han går på skole. Han betaler ikke regningene sine, åpner ikke engang brevene han får, og regningene går derfor helt til namsmannen. Jeg hsr brukt en stor del av sparepengene mine og betalt en del av det, og pappaen har betalt en del. Men likevel fortsetter sønnen i samme spor. Så han skylder en del penger. Han hjelper ikke til her hjemme, og nekter til og med å slippe hunden ut så han får tisset hvis vi andre ikke er hjemme. Det er helt tydelig at han sliter, men jeg får ikke hjulpet han. Han er så lukket, vil ikke fortelle meg noe, og vi har kommet dit at han ikke engang vil snakke med meg. Han er kjempesur og ufin mot meg hele dagen. Mot meg. Og faren ønsker han iallefall ikke å snakke med. Jeg antar at mye her skyldes skam og følelse av lite verdi, for mens vi andre snakker om hvordan dagen har vært så har han bare sovet, og gamet om natta. Det skjer jo ingenting i hans liv. 

Han tenker ikke lenger enn til øyeblikket her og nå, virker helt likegyldig til det meste. Så fort jeg prøver å snakke fornuft med han så går han. Og han vil ikke fortelle meg noe om hans liv. Ingenting! Jeg har prøvd å hjelpe på alle måter føler jeg, jeg har snakket med fastlegen hans, min psykolog, jeg har tatt mange telefoner til skole og rådgiver, jeg har prøvd å få sønnen min til å oppsøke psykolog, tilbudt meg å betale timene hans, jeg har spurt om han vil være med til en terapeut så vi kan snakke sammen om hvordan vi to kan leve under samme tak uten å ha denne negative spiralen. Jeg har lett etter stillingsannonser for han, men han bryr seg ikke. 

Alt dette går så innpå meg, og tar så mye energi fra meg. Jeg er så trist og bekymret, og jeg får veldig dårlig start på dagen når han starter dagen med spydig og sarkastiskt tiltale til meg. Jeg står på pinne for han, prøver å vekke han om morgenen så han rekker skolen, men får bare masse kjeft for det, jeg kjører han ned til skolen og drar tidlig fra jobb så jeg kan kjøre han hjem igjen. Men nå de siste to dagene har han ikke kommet seg på skolen. Sovet hele dagen. I går ettermiddag skjedde det noe som virket positivt for han, han ordnet seg og skulle ta toget til en naboby…det er alt jeg vet. Enden på visa er at han i halv ett tiden i natt ringte søsteren sin og spurte om hun kunne hente han fordi han hadde mistet toget. Så hun kjørte og hentet og de var ikke hjemme før i 5 tiden i morges. Dette går jo ut over hele familien. Og min bekymring og følelse av hjelpesløshet og frustrasjon går ut over minstemann og jobben min. Jeg greier ikke mer. Jeg orker ikke. Jeg er selv syk, ufør,men prøver å jobbe likevel, men jeg har veldig lite energi. Så det handler om å få hverdagen til å gå rundt. Men dette velter meg helt, psyken min blir helt ødelagt. Jeg kommer dessuten til å ha en voksen sønn boende hjemme for alltid, og med den lille inntekten min så må jeg forsørge han også. 

Pappaen har meldt seg helt ut, han betaler bidrag og bryr seg ikke mer enn det. Jeg har tryglet pappaen om hjelp, jeg har grått i telefonen, men nei, han vil ikke. 

Og nå i dag rakner det helt for meg, jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre. Det går jo ikke å hjelpe en som ikke vil ha hjelp! Men hva gjør jeg? Jeg greier ikke mer! Har mest lyst til å pakke kofferten min å bare bli borte, reise fra alt. Det er alt for mye for meg nå. 

Anonymkode: c07e0...9bc

[Ebbeliten]

Sett den unge mannen på gaten. Overlat han til Nav. 

[AnonymBruker]

Ts her.
Den unge mannen er sønnen min… ikke så lett å sette han på gata når jeg er bekymret for han og bekymret for hva han vil finne på om jeg så gjorde. Menn og psykisk helse er et stort tema som du sikkert vet. 

Anonymkode: c07e0...9bc

[AnonymBruker]

Han må skaffe seg hjelp, dette kan ikke fortsette sånn ut og ut, dette er en voksen mann. Hva sier han selv, ønsker han å ta tak i livet sitt? Foreslå å være med han til lege for å starte der?

Anonymkode: 3a385...9a2

[AnonymBruker]

Høres ut som han sliter med noe å bør ha hjelp utenifra. 
Jeg var selv ett barn/ungdom som slet masse med mine ting å det med å ikke klare skole/jobb kan gjøre en deppa å føle på urettferdighet og følelsen av at hele verden er masete osv. 

Hadde jeg vært deg, ville jeg startet med å sette krav. Samtidig prøv å forklar han at det finnes ordninger hvor han kan tjene penger og at det er er mer på hans premisser. Ordninger med nav og ordninger innenfor dps dersom det er en diagnose eller en depresjon fks. Du må si det finnes hjelp som er for å hjelpe akkuatt han, du bør stille krav om at det må til for at han skal få bo hos deg. 
kan være han må få livet litt på stell før skole eller jobb skal være videre tema, dette virket vanskelig. Dersom han ikke ønsker å gjøre noe bør du få han ut på egne ben.
Hør med nav om egen leilighet/bostøtte. Si at han står uten bolig og jobb. Da «tvinges» han inn i systemet samt må kjøpe gulosten sin selv. Han kan søke om AAP når han står utenfor arb livet. Det er nesten garantert å få innvilget i denne situasjonen. Så får han inntekt på minst 16000 i mnd. Da tvinges han også inn i systemet for da utreder de jobb evnen hans. Kanskje det må til for å få noe til å skje ?
Tipper dette er mer enn bare latskap hos sønnen din… du trenger hjelp her 🩷

Anonymkode: 49b78...3ae

[AnonymBruker]

Tråden stenges snart pga manglende overskrift.

Anonymkode: 917a2...512

[Perelandra]

Hei trådstarter.

Da tittelen på tråden er mangelfull, stenges tråden. Viser til forumets retningslinjer:

* Trådtitler på forumet er begrenset til 140 tegn. Vi anbefaler våre brukere å benytte seg av gode titler for å beskrive trådens innhold og dermed treffe riktige mottakere. Tråder med tittelen "Hjelp?" og lignende ufullstendige titler vil stenges. Trådstarter kan velge mellom enten å sende PM til moderator med ønske om endring av tittel, eller selv starte en ny tråd med forbedret tittel.

Du kan enten sende moderator en PM med ønsket oppdatering av tittelen, så vil tråden åpnes igjen, eller starte en ny tråd med mer beskrivende tittel. 

Perelandra, mod.