Hvordan komme over et hekt?

[AnonymBruker]

Ja, jeg er hektet. Dessverre. Klarer ikke å legge fra meg håpet om hva som kunne blitt. Klarer ikke å akseptere sannheten, at han ikke vil ha meg. 
Det er ikke vits i å brette ut så veldig mye her, annet enn at det var et veldig intenst og kort forhold, hvor alt skjedde veldig fort. Han avsluttet, og vi forble «venner» ca ett års tid etterpå. Vi har møttes, dratt på besøk til hverandre, hatt sex med hverandre. Hele denne tiden har jeg gått rundt med et håp. Hvorfor ville han gjøre det slutt når vi har det så fint sammen?! Har han i grunn vært oppriktig med meg om hvorfor han gjorde det slutt?!

Det kom til et punkt hvor jeg sprakk, og sa i fra hva jeg tenkte om han og hele greia. Skrev at han like gjerne kunne forsvinne ut av livet mitt. Det har han gjort. Først blokket han meg en plass, så opphevet han den blokken og blokkerte meg en annen plass. Nå kjenner jeg bare på en enda større sorg i at han faktisk ikke brydde seg en dritt om meg. Virker som det bare var et spill fra hans side.. Det er nesten som at jeg opplever «bruddet» på nytt, og det er helt fælt. 
 

Jeg trenger konkrete råd til hva jeg kan gjøre for å komme meg ut av dette hodespinnet. For det er jo i hodet det sitter. Jeg går på jobb, har barn og livet går fremover, men denne mannen og dette har satt seg som en demon over meg rett og slett. Så fort det blir litt stilletid begynner jeg å tenke på «hva, hvorfor, og alt som kunne blitt anderledes».. 

Anonymkode: 7496c...6d7

[AnonymBruker]

Æsj, kjipe greier, og jeg føler veldig med deg! Jeg var selv i et skikkelig kjip hekt en gang i tiden, tok meg nesten fire år å komme over han, ganske drøyt for å være ærlig, og jeg er ikke den jeg en gang var. Nå skal det sies at jeg har en litt 'sårbar' personlighet og at det var nok det som gjorde at det tok så hinsides lang tid. Jeg var helt i kjelleren og måtte få hjelp, så kanskje det er noe du kan vurdere, få tak i en profesjonell du kan snakke med om du ikke allerede har en.
Ellers er det jo alltids trening, venner og bare forsøke å leve som normalt, blokk ham overalt, date nye menn. Men det er ikke bare-bare med hekt. Håper du kommer deg ut av det raskere enn det jeg gjorde! 

Anonymkode: af401...30f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Æsj, kjipe greier, og jeg føler veldig med deg! Jeg var selv i et skikkelig kjip hekt en gang i tiden, tok meg nesten fire år å komme over han, ganske drøyt for å være ærlig, og jeg er ikke den jeg en gang var. Nå skal det sies at jeg har en litt 'sårbar' personlighet og at det var nok det som gjorde at det tok så hinsides lang tid. Jeg var helt i kjelleren og måtte få hjelp, så kanskje det er noe du kan vurdere, få tak i en profesjonell du kan snakke med om du ikke allerede har en.
Ellers er det jo alltids trening, venner og bare forsøke å leve som normalt, blokk ham overalt, date nye menn. Men det er ikke bare-bare med hekt. Håper du kommer deg ut av det raskere enn det jeg gjorde! 

Anonymkode: af401...30f

Å herlighet.. 4 år er lenge! Stakkars deg.. nå fikk jeg vondt. Jeg er nok også sårbar, sånn sett, men jeg har høy selvtillit. Selvfølelsen min kan jeg derimot jobbe mer med. Har lest utallig mye om både tilknytningsstiler, hekt og diverse, men det er akkurat som om det blir vanskelig å internalisere det til praksis. Jeg vet at mye av årsaken til mine problemer bunner i dysfunksjonelle familiekår i oppveksten, samt dårlige erfaringer i voksen alder.

Jeg har prøvd det meste, og jeg lever ut det meste. Men denne mannen og dette hektet ligger som en irritasjon. Før har det hjulpet å «hoppe» videre til neste mann, men denne gang vil jeg bryte det mønsteret, og overvinne dette på «egenhånd» om du skjønner.. Har faktisk vurdert psykolog. Du er inne på noe der.. 

Hvordan har du det nå? Kom du deg inn i et nytt forhold? Hva gjorde at du klarte å komme over vedkommende? 
klem til deg ❤️

Anonymkode: 7496c...6d7

[AnonymBruker]

Vært der. ❤

Slett, blokk! Fjern alle (ja, alle!!!)spor og fyll tiden med positive ting og hobbyer. 

Jeg trodde jeg skulle klare å komme over hektet, men det var først nåe jeg virkelig bare blokkerte han fra alt og han ble usynlig for meg., at jeg klarte å glemme ham sakte men sikkert. 

Anonymkode: 15d35...ead

[AnonymBruker]

Det tar tid ❤️ Sånt går over med avstand.

Jeg har litt samme problem, men vi driver med samme hobby og er venner. Jeg kommer aldri til å finne noen ny mann så lenge jeg har ham i livet, men jeg har begynt å akseptere det 🤷‍♀️

Anonymkode: 9bccb...a50

[hvalstad45]

Hvordan går det med deg nå? Jeg har hatt samme problem, og føler at det endelig begynner å slippe, etter et halvt år. Vi hadde en intens affær, han avsluttet, men sa sånn "kanksje senere". Og så har vi møttes innimellom med andre venner, super kontakt, jeg tenker så enormt på den fantastiske erotiske kontakten vi hadde og kan ikke fatte at han ikke vil ha mer av det.
Så går det fint en periode, men jeg blir svak og sender en melding. -Eller så sender plutselig han en melding, og da er jeg rett tilbake i analysen og håpet om at nå, kanskje nå skal han endelig innse at han jo egentlig vil ha meg!
Etter denne siste forrige uke, hvor han meldte meg flere ganger, innså jeg at jeg nå bare må si han ikke kan melde meg overhodet. At det bare gjør meg trist. Og at jeg overhodet ikke kan melde ham, eller ha kontakt! Jeg må kutte alt håp for å komme meg over dette, hvis ikke dukker det opp igjen og igjen. Og jeg tror egentlig ikke han er så bra for meg som partner en gang! Men kroppen min craver han så intenst og jeg har tenkt så latterlig mye på ham at jeg blir flau.
Aldri igjen, ass, det er så forferdelig slitsomt og vondt!

[AnonymBruker]

Jeg er en av de i tråden som var hekta her i en i over 5 år. Nå kan jeg endelig si at jeg ikke er så hekta lengre. Jeg tenker ikke på han hele tiden og forelskelsen er borte. Ja vi har fortsatt litt kontakt men jeg har ingen behov for å sende han meldinger i tide og utide lengre. Og jeg kan nå klare å ha kun sex med han uten å ønske noe mer. Selv om jeg bare har gjort det 1 gang da siden i vår. 

Men jeg har jo fått øynene opp for nye folk da. Som jeg har lyst til å møte eller bare ha det moro med. Er i prossessen og det er blitt mer spennende enn hektet så jeg føler at nå har det endelig løsna. Og det er befriende uten å måtte slette han som har betydd så mye i mitt liv og som jeg fortsatt ønsker å ha i mitt liv hvis jeg ikke finner meg noe nytt og spennede. Da vil jeg si fra at jeg har truffet noen. Jeg vet han vil ha forståelse for det. 

Mulig jeg er rar men det gikk over av seg selv tilslutt. 

 

Anonymkode: 42d49...8ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.4.2024 den 21.17):

Å herlighet.. 4 år er lenge! Stakkars deg.. nå fikk jeg vondt. Jeg er nok også sårbar, sånn sett, men jeg har høy selvtillit. Selvfølelsen min kan jeg derimot jobbe mer med. Har lest utallig mye om både tilknytningsstiler, hekt og diverse, men det er akkurat som om det blir vanskelig å internalisere det til praksis. Jeg vet at mye av årsaken til mine problemer bunner i dysfunksjonelle familiekår i oppveksten, samt dårlige erfaringer i voksen alder.

Jeg har prøvd det meste, og jeg lever ut det meste. Men denne mannen og dette hektet ligger som en irritasjon. Før har det hjulpet å «hoppe» videre til neste mann, men denne gang vil jeg bryte det mønsteret, og overvinne dette på «egenhånd» om du skjønner.. Har faktisk vurdert psykolog. Du er inne på noe der.. 

Hvordan har du det nå? Kom du deg inn i et nytt forhold? Hva gjorde at du klarte å komme over vedkommende? 
klem til deg ❤️

Anonymkode: 7496c...6d7

Du sier at det før har hjulpet å hoppe til neste fyr, men det har jo ikke hjulpet - det har kun distrahert deg. Nå sitter du med enda mer oppbygde følelser som må jobbes gjennom, du kan se for deg at du derfor nå må jobbe deg gjennom alle gangene du tidligere har gått videre for fort.

Du må finne ut hva som ligger i bunnen her, og det er kjempebra at du har innsett at det ikke nytter å hoppe videre inn i noe nytt. For alt dette forfølger deg fram til du tar tak i det, dessverre. Bedre nå, enn å utsette det!

Du sier at du har got selvtillit, men at du må jobbe mer med selvfølelsen. Dette er et veldig stort hint om hvor problemet ditt ligger. Du har god selvtillit når det gjelder utseendet, og med det vil jeg tørre å påstå at du baserer mye av din verdi i ekstern validering fra andre. Hvis det stemmer, så må du jobbe aktivt med å øke selvfølelsen først og fremst.

Føler du deg bra nok som du er?

Føler du at du fortjener å bli elsket?

Hvorfor/hvorfor ikke?

Hva gjør deg uverdig for ekte kjærlighet?

Har du følt deg hørt/sett som barn?

Hva skammer du deg mest over?

Anonymkode: 978de...8f0