Alvorlig depresjon

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei, jeg er ikke psykolog, psykiater eller lege. Så det er ikke opp til meg å si hva slags diagnose du har eller hvilken bås du skal plasseres i. Det jeg prøvde å få frem med mitt innlegg er at alvorlig depresjon er en diagnose og det er visse kriterier som skal til for å oppfylle diagnosen. Det at man har vært på jobb samme dagen som man tar livet av seg er ikke et kriterium for alvorlig depresjon, det er mennesker som tar livet av seg som ikke er deprimerte. 

Som med mye annet er der mange nyanser til depresjon. Noen er "høytfungerende" til tross for store plager, men en person som står i arbeid, står opp hver morgen, dusjer, har hobbyer og generelt fungerer, vil ikke bli diagnosert med alvorlig depresjon, nettopp fordi tap av nødvendige funksjoner i hverdagen er et symptom på alvorlig depresjon. 

Helt greit at vi er uenige. Ingen intensjoner om å undergrave psykiske plager, jeg flisespikker bare litt og deler tanker og meninger. Ikke min plass å si hva som feiler folk. 

En tur til legen hadde ikke vært så dumt. Det har ingenting for seg å selvdiagnosere eller å tro man vet hva som feiler en, for det hjelper faktisk ikke så mye. Snakk med en profesjonell, lokaliser problemene, finn løsninger og se om det går. 

Anonymkode: 031bb...c80

En venninne av meg har prøvd å ta livet av seg flere ganger. Det hun var plaget av var traumer, ikke depresjon. 

Anonymkode: 97c36...078

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

En venninne av meg har prøvd å ta livet av seg flere ganger. Det hun var plaget av var traumer, ikke depresjon. 

Anonymkode: 97c36...078

Riktig. Det bekrefter poenget jeg prøvde å få frem.  

Anonymkode: 031bb...c80

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Kan man føle seg forvirret og fjern? Og redd?

Anonymkode: 94be2...54f

Det kan man sikkert. Jeg tror ikke det finnes noe fasitsvar, altså. Folk takler og reagerer på ting på forskjellige måter, med forskjellige utgangspunkt og forskjellig bagasje. Noen opplever dissosiering. Hjernen splitter opp inntrykkene, slik at man kanskje blir fjern eller sånt, ikke føler seg som seg selv. Er en form for forsvarsmekanisme. Men igjen, det er jo bare gjettebasert. Du må snakke med helsepersonell. 

Anonymkode: df38f...806

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Det kan man sikkert. Jeg tror ikke det finnes noe fasitsvar, altså. Folk takler og reagerer på ting på forskjellige måter, med forskjellige utgangspunkt og forskjellig bagasje. Noen opplever dissosiering. Hjernen splitter opp inntrykkene, slik at man kanskje blir fjern eller sånt, ikke føler seg som seg selv. Er en form for forsvarsmekanisme. Men igjen, det er jo bare gjettebasert. Du må snakke med helsepersonell. 

Anonymkode: df38f...806

Da er det vel heller det, forsvarsmekanisme eller angst eller traume- ikke depresjon…?

Anonymkode: 94be2...54f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Da er det vel heller det, forsvarsmekanisme eller angst eller traume- ikke depresjon…?

Anonymkode: 94be2...54f

Ikke usannsynlig at det er en blanding av flere ting. Men jeg er ikke helsepersonell innenfor psykiatri, så jeg kan dessverre ikke svare deg noe mer enn det jeg har gjort. Er dette hemmende i hverdagen, må du oppsøke lege. Lykke til.

Anonymkode: df38f...806

[Binar]

Vi reagerer ulikt på depresjon. Noen reagerer med å bli fjern, ikke føle noe eller ikke føle seg som seg selv. Andre blir overveldet av sorg og tungsinn og gråter. Er det ene verre enn det andre? Er opplevd grad av psykisk smerte et mål på depresjon? Eller skal man måle depresjonsgrad i funksjonsnivå? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.4.2024 den 10.47):

Jeg har liksom en intens følelse av å ikke være meg- har ikke noe kontskt med ro tilstedeværelse følelser bryr meg ikke interesserer meg ikke 

Og de vanlige tankene er ikke der

er bare helt uvirkelig og fjernt og panisk på en måte 

Anonymkode: 94be2...54f

Jeg har hatt det sånn, men ikke da jeg var alvorlig deprimert. Da var jeg minst panisk noen gang, angsten ga slipp og apatien tok over. Da jeg var alvorlig deprimert stirret jeg i veggen i dagesvis, ukesvis, jeg gikk sakte, ble forstoppet, hadde forsinket reaksjoner, tenkte bare på å ta selvmord. Var tvangsinnlagt og fikk ect.

Det du beskriver er jævlig nok. Det trenger ikke kalles alvorlig depresjon for å være ille. Depersonalisering kalles det. Det kan komme som symptom på angst, ocd eller depresjon eller traumer. Uansett håper jeg du får hjelpen du trenger. 

Anonymkode: 3ebdc...387

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Jeg har hatt det sånn, men ikke da jeg var alvorlig deprimert. Da var jeg minst panisk noen gang, angsten ga slipp og apatien tok over. Da jeg var alvorlig deprimert stirret jeg i veggen i dagesvis, ukesvis, jeg gikk sakte, ble forstoppet, hadde forsinket reaksjoner, tenkte bare på å ta selvmord. Var tvangsinnlagt og fikk ect.

Det du beskriver er jævlig nok. Det trenger ikke kalles alvorlig depresjon for å være ille. Depersonalisering kalles det. Det kan komme som symptom på angst, ocd eller depresjon eller traumer. Uansett håper jeg du får hjelpen du trenger. 

Anonymkode: 3ebdc...387

Ja er nok depersonalisering. Er i en veldig vanskelig situasjon.

Utbrent, stress, isolert, traumatisk, innslag av både angst og depressivitet, men føler det kommer litt som reaksjon på depersonaloseringa

har veldig hjernetåke også og inhen følelser for noe

hva hjalp deg ut? Vurderer teste seroquel  om det kan roe noe

Anonymkode: 94be2...54f