ADHD - egne diskusjonsforum for voksne kvinner med diagnosen?

[AnonymBruker]

Jeg fikk adhd-diagnose i fjor. Er i femtiårene. Savner å diskutere alle mulige ting knyttet til dette med andre kvinner i samme situasjon. Prøver på en måte å finne frem i jungelen av alt som kan knyttes opp mot diagnosen, og blir kjent med meg selv på nytt. Er det noen som kjenner til diskusjonsforum der man kan få vrenge sjela og snakke om medisiner og erfaringer med andre? Det er jo en del tråder om adhd her inne, men savner et eget forum uten begrensninger på hva vi kan ta opp.

Anonymkode: f5e48...f02

[luxifine]

Følger:)

 

[AnonymBruker]

Hvis du har facebook finnes det flere grupper der, blant annet "kvinner med adhd/add".

Anonymkode: 3938a...d4f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvis du har facebook finnes det flere grupper der, blant annet "kvinner med adhd/add".

Anonymkode: 3938a...d4f

Takk for tips. Blir umiddelbart flau over meg selv når min første tanke er #men der er jeg jo ikke anonym»….

Anonymkode: f5e48...f02

[AnonymBruker]

Du kan være anonym hvis du selv oppretter spørsmål og svarer i denne, bare huk av for "post anonymously", men hvis du svarer andre så er du ikke anonym. Gruppen er dog lukket, så ingen utenfor gruppa vil se hva du skriver.

Ellers vil jeg tro Reddit har mye, de har også norske underforum.

Anonymkode: 3938a...d4f

[AnonymBruker]

Anonymkode: 3938a...d4f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg fikk adhd-diagnose i fjor. Er i femtiårene. Savner å diskutere alle mulige ting knyttet til dette med andre kvinner i samme situasjon. Prøver på en måte å finne frem i jungelen av alt som kan knyttes opp mot diagnosen, og blir kjent med meg selv på nytt. Er det noen som kjenner til diskusjonsforum der man kan få vrenge sjela og snakke om medisiner og erfaringer med andre? Det er jo en del tråder om adhd her inne, men savner et eget forum uten begrensninger på hva vi kan ta opp.

Anonymkode: f5e48...f02

Bare lurer.  Hjalp det deg over hodet på noen måte å få dette på et papir?

Virker som at alle har ADHD, både spedbarn og demmente 90 åringer....

Anonymkode: 4d3d0...3b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Bare lurer.  Hjalp det deg over hodet på noen måte å få dette på et papir?

Virker som at alle har ADHD, både spedbarn og demmente 90 åringer....

Anonymkode: 4d3d0...3b7

Kan du vennligst pakke de gretne,ekle og forutinntatte meningene dine et visst sted 🙂

Anonymkode: 95724...cf7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Bare lurer.  Hjalp det deg over hodet på noen måte å få dette på et papir?

Virker som at alle har ADHD, både spedbarn og demmente 90 åringer....

Anonymkode: 4d3d0...3b7

Jeg skal svare deg seriøst.Det å få diagnosen på papiret hjelper meg selvsagt ikke i seg selv. Men hvis man leser en del av de mange intervjuene med kvinner som får diagnosen i voksen alder så er det ett sitat som går igjen i nesten alle.

«Jeg trodde jeg bare var lat og dum.»

så kan du jo tenke deg hva det gjør med selvfølelsen å finne ut at det har en konkret forklaring alle de uforklarlige problemene man har hatt gjennom livet. Det viktige fremover for meg er å finne ut hvordan jeg kan bruke denne nye kunnskapen til å faktisk klare å endre meg. Enten det er med medisiner eller bare bedre rutiner. Og da er det også god hjelp i å snakke med andre i samme situasjon tenker jeg….

Anonymkode: f5e48...f02

[AnonymBruker]

Jeg er med i noen Facebook grupper:

-ADHD, autisme, spørsmål og svar

- ADHD og PMDD norsk gruppe 

- Forum for nevromangfold

Finnes sikkert flere grupper også. Jeg poster anonymt dersom det er noe jeg ikke vil kjennes igjen på ☺️

Anonymkode: 01d8c...ee8

[svartkatt]

Søkte på AuDHD på Facebook i går eller dagen før.. var ganske mange grupper for adhd, autisme osv. 

Har ikke fått noe på papiret selv, men det er så mange brikker som faller på plass. Har tenkt autisme og undersøkt hva det er i noen år, og  først nå nylig tenkt mer seriøst på adhd også.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Bare lurer.  Hjalp det deg over hodet på noen måte å få dette på et papir?

Virker som at alle har ADHD, både spedbarn og demmente 90 åringer....

Anonymkode: 4d3d0...3b7

"Bare lurer". Lol.

Anonymkode: 99994...65b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Bare lurer.  Hjalp det deg over hodet på noen måte å få dette på et papir?

Virker som at alle har ADHD, både spedbarn og demmente 90 åringer....

Anonymkode: 4d3d0...3b7

Ikke meg du spør. Men ja absolutt hjulpet meg å få diagnosen. Plutselig finnes det plasser  å lese om hvorfor jeg er som jeg er. Jeg klarer å kjenne igjen at nå skjer ditt og datt da kan jeg hente meg inn å gjøre noe annet.  

Jeg kan skjønne at jeg er overload og kan trekke meg unna situasjoner , jeg ver jeg kan miste kontrollen  på feks mer bevisst på over charing. Og får da mindre skam følse og bedre selvfølse. Samt blir mindre slitsom for de rundt meg. 

Adhd blir jo ikke borte med diagnosen. Men lettere å håndtere.  Jeg venter på medisiner,  men pga mangel har jeg ikke fått lov å begynne ennå. Men håper det fungerer bra på meg og gir meg et litt lettere liv å leve 

Anonymkode: 07e25...16e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Kan du vennligst pakke de gretne,ekle og forutinntatte meningene dine et visst sted 🙂

Anonymkode: 95724...cf7

Kan du svare på et enkelt spørsmål? Har du også ADHD? 

Anonymkode: 4d3d0...3b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Ikke meg du spør. Men ja absolutt hjulpet meg å få diagnosen. Plutselig finnes det plasser  å lese om hvorfor jeg er som jeg er. Jeg klarer å kjenne igjen at nå skjer ditt og datt da kan jeg hente meg inn å gjøre noe annet.  

Jeg kan skjønne at jeg er overload og kan trekke meg unna situasjoner , jeg ver jeg kan miste kontrollen  på feks mer bevisst på over charing. Og får da mindre skam følse og bedre selvfølse. Samt blir mindre slitsom for de rundt meg. 

Adhd blir jo ikke borte med diagnosen. Men lettere å håndtere.  Jeg venter på medisiner,  men pga mangel har jeg ikke fått lov å begynne ennå. Men håper det fungerer bra på meg og gir meg et litt lettere liv å leve 

Anonymkode: 07e25...16e

Takk!

Hvordan gammel var du?

Men hvordan har du overlevd hittill?

Anonymkode: 4d3d0...3b7

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Takk!

Hvordan gammel var du?

Men hvordan har du overlevd hittill?

Anonymkode: 4d3d0...3b7

Hvorfor skal det bry deg om andre har ADHD, ME, stoffskiftesykdommer m.fl som tilsynelatende «fungerer bra» i andres øyner? Hvis du får høyt blodtrykk og må bruke blodtrykksmedisiner, skal jeg spørre deg om det samme? Nei, tenkte meg det. 

Du vet ingenting om andre mennesker og annet enn hva øyet ditt kan se. Tror du skal prise deg lykkelig for at du ikke har utfordringer i livet ditt.

Er veldig glad for at det kommer mer og mer frem hvor mange som har ADHD, og alle de rundt 90 % med ADHD som ikke var motorisk urolig på skolen som «ingen oppdaget» som barn. Ofte kvinner, men også mange menn. ADHD er ikke bare for de som typisk ble kalt for «problembarn» på skolen. Det vil komme mer og mer frem hvor mange som har denne medfødte hjerneforstyrrelsen (som D står for adh_D_). 

Har ikke svart deg her i tråden før nå. Jeg er voksen kvinne på 30 år, som har fått diagnosen for noen måneder siden. I full prestisjefull jobb, barn, hus, bil og hele pakka. Høres det ut som jeg er normalt fungerende? Ja, kanskje 🤷🏼‍♀️ ingen ser all lidelsen jeg bærer, at jeg har utviklet angst og depresjon pga UBEHANDLET ADHD, og  av og på med sykemelding de seneste årene.

Hvorfor har jeg problemer med å fullføre en ting av gangen, hvorfor starter jeg på 10 prosjekter på en gang og hyperfokuserer på oppgaver til jeg nesten får et anfall? Hvorfor klarer jeg ikke å bare lage middagen? Jeg gjør også 10 ting på en gang og maten ender opp så som så?  Hvorfor klarer jeg ikke å fokusere lenge i samtaler? Eller får med meg viktige detaljer i et møte? Hvorfor får jeg sinneutbrudd over de minste ting, spesielt mot mannen? Eller at jeg er impulsiv og sier akkurat hva jeg mener, i situasjoner hvor mange kanskje hadde holdt kjeft? Hvorfor roter jeg bort ting hele tiden, og mister bilnøkler og finner telefonen i fryseren? Hvorfor roter jeg hjemme og ikke klarer å holde orden? Eller at jeg tilsynelatende har det ryddig kun når vi har besøk fordi da må vi akuttrydde? Hvorfor besto jeg ikke videregående skole? er det fordi jeg var dum og lat?

Vel listen over mine utfordringer er mye lengere enn dette. Nå vil mange si - alle har det sånn, og det er jo bare å skjerpe seg? NEI, man kan ikke bare skjerpe seg. Det er en faktisk en hjerneforstyrrelse/DISORDER. 

Hvorfor ville jeg finne ut om jeg har ADHD? Jeg har lurt på hva som feiler meg de siste 15 årene, surfet og lest så mye… hvorfor jeg har så store utfordringer mentalt. For at jeg skal kunne fungere i jobb, med familien min og hjemme. Alle tre går ikke uten medisiner. Ønsker ikke å ende opp ufør når jeg kan få hjelp, og for mitt vedkommende så hjelper medisiner ekstremt bra. Mannen synes det er fint å se store forandringer, noe jeg kanskje ikke legger merke til selv.

Jeg klarer til og med å gjøre jobben min på jobb. 

Anonymkode: a9765...491

[AnonymBruker]

TS:

Er medlem av gruppen «kvinner med add/adhd» på Facebook. Mye nyttig å lese der, og i tillegg kan du poste anonymt når du oppretter innlegg😊

Anonymkode: a9765...491

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg skal svare deg seriøst.Det å få diagnosen på papiret hjelper meg selvsagt ikke i seg selv. Men hvis man leser en del av de mange intervjuene med kvinner som får diagnosen i voksen alder så er det ett sitat som går igjen i nesten alle.

«Jeg trodde jeg bare var lat og dum.»

så kan du jo tenke deg hva det gjør med selvfølelsen å finne ut at det har en konkret forklaring alle de uforklarlige problemene man har hatt gjennom livet. Det viktige fremover for meg er å finne ut hvordan jeg kan bruke denne nye kunnskapen til å faktisk klare å endre meg. Enten det er med medisiner eller bare bedre rutiner. Og da er det også god hjelp i å snakke med andre i samme situasjon tenker jeg….

Anonymkode: f5e48...f02

Det er lat og dum jeg tror jeg er. Har fått høre av flere med adhd at jeg minner om de. Har selv sterk mistanke, men flau hvis jeg må oppsøke lege, for "alle andre" er ute etter diagnose også. Det vil jo ikke hjeloe meg så mye med diagnose på papiret, men selvfølelsen. I tillegg vil det jo være lettere å få evt tilrettelegging og forståelse på jobb, samt tilrettelegging som lengre tid på eksamen (utdanning er et stort hinder for meg grunnet konsentrasjonsproblemer). 

På jobb føler jeg meg dum, treg, mister konsentrasjonen lett. Prøver å dekke over noe som krever svært mye av meg og min energi. I tillegg har jeg siste tiden slitt mye med sovn,noe jeg hører er vanlig. Har også hatt litt problemer i forholdet, og det er da spesielt dette med konsentrasjon, "latskap", uorganisert, utsetter, kort lunte...

Hvordan gikk du frem, ts? Jeg hører at man må ha uttalte fra foreldre/andre nære mtp på hvordan man var som barn/ungdom. Dette er ikke aktuelt for meg av ulike grunner. Må man i behandling utenom utredning? Gikk du privat eller offentlig? Føler du at du har fått god hjelp?

Anonymkode: eb466...c01

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Det er lat og dum jeg tror jeg er. Har fått høre av flere med adhd at jeg minner om de. Har selv sterk mistanke, men flau hvis jeg må oppsøke lege, for "alle andre" er ute etter diagnose også. Det vil jo ikke hjeloe meg så mye med diagnose på papiret, men selvfølelsen. I tillegg vil det jo være lettere å få evt tilrettelegging og forståelse på jobb, samt tilrettelegging som lengre tid på eksamen (utdanning er et stort hinder for meg grunnet konsentrasjonsproblemer). 

På jobb føler jeg meg dum, treg, mister konsentrasjonen lett. Prøver å dekke over noe som krever svært mye av meg og min energi. I tillegg har jeg siste tiden slitt mye med sovn,noe jeg hører er vanlig. Har også hatt litt problemer i forholdet, og det er da spesielt dette med konsentrasjon, "latskap", uorganisert, utsetter, kort lunte...

Hvordan gikk du frem, ts? Jeg hører at man må ha uttalte fra foreldre/andre nære mtp på hvordan man var som barn/ungdom. Dette er ikke aktuelt for meg av ulike grunner. Må man i behandling utenom utredning? Gikk du privat eller offentlig? Føler du at du har fått god hjelp?

Anonymkode: eb466...c01

Ikke meg du spør, men under en utredning er det vanlig å innhente komparentopplysninger ja, altså snakke med foreldre, søsken, besteforeldre eller andre som kan si noe om din fungering/adferd som barn.

For min del tok jeg utredning privat, og psykologen snakket med begge mine foreldre på telefon. Som barn var jeg skoleflink (lesing og skriving har vært min store interesse og «hyperfiksering» hele livet), jeg var også veldig stille og sjenert, og jeg brukte mye krefter på å fremstå «normal». Mine foreldre kunne dermed ikke bekrefte at jeg hadde symptomer på ADHD som barn, men min egen beskrivelse av barndommen, min nåværende fungering (eller manglende sådan), samt at flere i min nærmeste familie har diagnosen var nok til at jeg også fikk den.

Anonymkode: 01d8c...ee8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Ikke meg du spør, men under en utredning er det vanlig å innhente komparentopplysninger ja, altså snakke med foreldre, søsken, besteforeldre eller andre som kan si noe om din fungering/adferd som barn.

For min del tok jeg utredning privat, og psykologen snakket med begge mine foreldre på telefon. Som barn var jeg skoleflink (lesing og skriving har vært min store interesse og «hyperfiksering» hele livet), jeg var også veldig stille og sjenert, og jeg brukte mye krefter på å fremstå «normal». Mine foreldre kunne dermed ikke bekrefte at jeg hadde symptomer på ADHD som barn, men min egen beskrivelse av barndommen, min nåværende fungering (eller manglende sådan), samt at flere i min nærmeste familie har diagnosen var nok til at jeg også fikk den.

Anonymkode: 01d8c...ee8

Jeg har ikke hatt noe hyperfiksering, men har heller hatt store konsentrasjonsproblemer, glemmer veldig fort, er uorganisert, bruker lang tid / utsetter. På skolen var jeg stille og sjenert, gjorde ikke særlig ut av meg. Jeg gjorde det som var forventet av meg, men jeg ble veldig flink til å skjule at jeg ikke fikk ting til. Jeg tegnet på bøkene mens lærerne underviste. Jeg ba aldri om hjelp og skjulte at jeg ikke fikk til, ikke forstod, ikke klarte å følge med. 

Anonymkode: eb466...c01